Kulturutredningen 2014 Innspill fra Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Ungdom & Fritid - Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus representerer rundt 600 fritidsklubber og ungdomshus over hele landet, dette tilsvarer 90 % av landets kommunalt drevne fritidsklubber. Vi organiserer om lag 2500 ungdomsarbeidere og over 60 000 brukere av fritidsklubber og ungdomshus. Vi er en demokratisk ungdomsorganisasjon, vårt styre består av halvparten ungdom og halvparten ungdomsarbeidere. For å kunne bli medlem hos Ungdom & Fritid, må fritidsklubben være kommunal, den må være politisk og religiøst nøytral, og den må være åpen for all ungdom uavhengig av deres kompetanse og interesser. Mange unge kommer likevel til fritidsklubben for å drive med kulturaktiviteter. Ungdom & Fritid forvalter støtteordningen Frifond organisasjon, og delte i 2011 ut i underkant av 8 millioner kroner til ungdomsinitierte prosjekter, mange av dem kulturprosjekter i fritidsklubber. Fritidsklubber kalles ofte åpne møteplasser, og er en bred kulturarena for utøvelse av, og deltakelse i kulturaktiviteter. Fritidsklubber brukes av det brede lag av ungdom, men er også en unik arena for kulturelle uttrykk for minoritetsungdom. Dette er en kulturarena som kjennetegnes av at ungdom utvikler og skaper kulturuttrykk på egne premisser. Mange av dagens artister har startet sin karriere på et ungdomshus, og mange sterke kulturopplevelser foregår ukentlig i fritidsklubber over hele landet. Vi ønsker derfor å komme med innspill til utredningen for å synliggjøre åpne møteplassers rolle som kulturarena i norske lokalsamfunn, samt peke på hvilke utfordringer denne institusjonen står overfor som kulturaktør og foreslå noen tiltak. Vi har delt inn vårt innspill i disse temaene: Fritidsklubber og ungdomshus (åpne møteplasser) som kulturarena Kulturpolitikken og fritidsklubbene Forslag til tiltak for en ønsket utvikling Når det gjelder kulturutredningens mandat er våre innspill særlig relevante for disse punktene: Lokal / regional kontra sentral beslutningsmyndighet, herunder samspillet mellom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune Forholdet mellom kulturuttrykk med smalt nedslagsfelt og den brede kulturaktiviteten Kulturpolitikkens mangfoldsdimensjoner Samspillet mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområder, herunder helse og omsorg, utdanning, arbeidsliv, integrering og regional utvikling og næringsliv. Frivillig sektors rolle i kulturpolitikken 1 av 11
Fritidsklubber og ungdomshus som kulturarena Hva er en fritidsklubb i 2012? En fritidsklubb i Norge i dag kan være så mangt. Det er ingen nasjonale krav og standarder for fritidsklubber, da de ikke er lovpålagt eller det finnes retningslinjer for tilbudets innhold eller organisering. Det er store kommunale forskjeller i utforming og kvaliteten på tilbudet til ungdom. Fritidsklubber er åpne møteplasser som benyttes av ungdom fra alle sosioøkonomiske grupper. Tilbudet er enten gratis eller svært billig, og flere forskningsrapporter (Øia 2009, Gjertsen & Olsen 2011) peker på at klubbene rekrutterer alle typer ungdommer. Til forskjell fra mer organiserte fritidstilbud, benyttes fritidsklubbene også i stor grad av utsatt ungdom. Klubbene bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, og mange jobber aktivt med å motvirke marginalisering av barn og unge som er berørt av fattigdomsproblemer. Fritidsklubbene er ulike i organisering og innhold. Noen består av et klubblokale med biljardbord, noen har et musikkverksted, diskotek og andre aktivitetsrom, noen er skateparker, noen er kulturhus og kaféer. De ulike klubbene appellerer til sammen til bredden av norske ungdommer. Siden 2002 har det vært en nedgang i antall årsverk i sektoren på i underkant av 40 %, og nær 1 av 3 fritidsklubber har vært truet av nedleggelse i løpet av de tre siste årene. Økte overføringer til kommunene har ikke medført en satsing på fritidsklubber. Svak kommuneøkonomi har alltid vært en trussel mot fritidsklubbenes eksistens, ettersom de på lik linje med andre kulturtilbud ikke er lovpålagt, er de dermed truet når kommunene må kutte i budsjettene. Utforming av fritidsklubbtilbudet I Norge finnes det ingen spesifikk utdanning for ungdomsarbeidere, slik at de ansatte representerer et stort spekter når det gjelder utdanning, de jobber også etter ulik metodikk. Det er likevel noen tradisjoner som gjør seg gjeldende i fritidsklubber. Det er eksempelvis vanlig med et klubbstyre bestående av ungdom som bestemmer alt fra hva slags lørdagsarrangementer, turer eller konserter klubben skal gjennomføre, de kan bestemme over hva inngangspengene skal brukes til, eller de søker om midler gjennom eksempelvis Frifondsordningen, som de bruker på prosjekter, utstyr, instrumenter eller andre aktivitetsfremmende virkemidler. Utformingen av fritidsklubben gjøres i stor grad av de ansatte og ungdommene selv, og bidrar til et stort mangfold av ulike typer fritidsklubber. Fritidsklubbene kan også preges av en fleksibilitet og endringsvilje, og mange fritidsklubber fanger raskt opp trender i ungdomsmiljøene og tilpasser seg disse. Særlig fritidsklubber med sterke demokratiske tradisjoner og et velfungerende klubbstyre, vet å fange nye ungdomstrender. 62 % av fritidsklubbene tilbyr et åpent, generelt klubbtilbud, der det foregår en rekke ulike aktiviteter. Innen for disse klubbene foregår det en utstrakt gruppevirksomhet (36 %). Vanlige gruppeaktiviteter er band, mediegrupper og dansegrupper, mens et mindretall spesialiserer seg innenfor teater/revy eller motor. 2 av 11
Calypso ungdomshus. Blomstermannen. Foto: Melinda Melby (16 år) Fotogruppe på Calypso ungdomshus DJ. Castlemania. Foto: Ungdom & Fritid Frivillighet og samarbeid i fritidsklubb Ifølge en forskningsrapport fra Nordlandsforskning (Gjertsen og Olsen 2011) oppga 80 % av fritidsklubbene i undersøkelsen at de samarbeidet med frivillige aktører, dette gjelder både samarbeid med organisasjoner som Røde kors, men også med foreldre eller med ungdom. Når det gjelder i hvilken grad fritidsklubber anses som en relevant samarbeidspartner for frivillige organisasjoner, næringsliv eller andre kommunale instanser, avhenger også dette av de ansattes kompetanse og kapasitet. I mange kommuner inngår fritidsklubber i SLT nettverk og andre kriminalitetsforebyggende nettverk der ulike kommunale tjenester som retter seg mot ungdom samarbeider, mens den frivillige virksomheten ofte er relatert til kulturaktiviteter slik som konserter og andre kulturarrangementer i regi av fritidsklubben eller andre. Det eksisterer også ulike modeller for samarbeid med næringsliv, eksempelvis med kulturnæringer som er samlokalisert med fritidsklubben i kommunale lokaler og tilbyr kursvirksomhet, fasiliteter eller utstyr som en del av leieavtalen. Rusfrie arrangør og spillesteder Fritidsklubber i Norge opererer i dag både med en sosialpolitisk forankring, og en kulturpolitisk forankring. Noen er opprettet med et eksplisitt formål om å redusere rus og kriminalitet, og har følgelig en sosialpolitisk profil. Likevel bruker ofte disse fritidsklubbene kultur som metode og virkemiddel i forebyggingsarbeidet. Enkelte ungdomshus og fritidsklubber, kaller seg ofte ungdomskulturhus, musikkverksted og ungdomskafeer, har en tydelig kulturpolitisk profil. Disse ønsker å være attraktive overfor ungdom med musikk og kulturinteresse, og ønsker ikke å bli forbundet med å være en forebyggende tjeneste. Det er likevel ingen tvil om at også disse stedene har en forebyggende effekt, men de rekrutterer ungdommer som ønsker å benytte tilbudet med utgangspunkt i en interesse. 3 av 11
En hovedvekt av fritidsklubbene har en sosialpolitisk forankring (men bruker kulturaktiviteter som metode), og har lange tradisjoner for å jobbe med rusforebygging. Fritidsklubber i dag har rutiner for hvordan de skal håndtere rusbruk, og har regler for dette som ofte er utarbeidet av ungdommene selv. Mange fritidsklubber arrangerer større helgearrangementer, der ungdom selv opptrer og venner, kjente og andre er publikum. Slike arrangement er rusfrie, og klubbene har gode rutiner i å følge opp ungdom som likevel ruser seg. Ungdom har forventninger til at konsertene er rusfrie, og kjenner godt til konsekvensene av å bryte reglementet. Slik blir fritidsklubben en trygg, rusfri arena, der ungdom blir fulgt opp, og det etableres en kontakt med familien til ungdom dersom noe skulle skje. Å sette opp en plakat der det står rusfritt arrangement er ikke tilstrekkelig, de fleste fritidsklubbene følger opp dette med en rekke gode rutiner som klubbstyre, medlemmer, politi og nærmiljø er kjent med. Fritidsklubben er derfor et kompetent, rusfritt spillested. Parkour. Foto: Ungdom & Fritid Trial sykling, Osloungdommens Motorsenter Foto: Ungdom & Fritid Ungdom som utøvere og ungdommer som tilskuere Et viktig perspektiv er at ungdom har rett til et selvstendig kulturliv. De fleste kulturarenaene vi har er tilrettelagt for voksne, av voksne. Fritidsklubber tilbyr en arena for kultur som passer til ungdoms preferanser, og som er et alternativ til den kommersielle kulturen. Fritidsklubber har ofte mye musikkutstyr, fordi de ikke er avhengig av kommunal økonomi for å skaffe dette utstyret, men kan søke midler via eksempelvis Frifondsordningen som vi i Ungdom & Fritid forvalter. Slik kan fritidsklubber beskrives som kulturbinger, også fordi dette utstyret er tilgjengelig for all ungdom i området. Ofte ansettes personalet i fritidsklubber fordi de har kunnskap om dans eller musikk, og de kan tilby opplæring på et nybegynnernivå. Mange fritidsklubber leier også inn profesjonelle kursholdere. Mange 4 av 11
ungdommer som ikke har tilgang til kulturskoler eller annen klassisk skolering, får sine første erfaringer med musikkutøvelse, dans, kunst og teater gjennom fritidsklubben. Dancing Youth fra X-ray ungdomskulturhus, Foto: Hanna Fauske Rockekonsert på Spill & Grill festivalen i Halden i regi av Domino ungdomshus. Foto: Malene W Lavterskelkultur Mange fritidsklubber kjennetegnes av gruppevirksomhet, det vil si at en gruppe ungdommer på en fritidsklubb møtes for å drive med en aktivitet sammen, eksempelvis dansegrupper og band. De ansatte vil være til stede for å bistå faglig, med organisering og med formidling til ulike opptredener. Fritidsklubber i samme distrikt har tradisjon for å invitere grupper fra andre klubber, og de opptrer i samme kulturarrangement. Disse gruppene representerer en enorm bredde i sjangere, men et flertall representerer uttrykk som hip hop, street dance, parkour, ekstremakrobatikk, skating, animee, nysirkus eller uttrykk med utgangspunkt i en minoritetskultur, som bollywooddans, banhgra og magedans. Fritidsklubber er følgelig en arena der ungdom kan skape og utøve sine egne kulturuttrykk, på egne premisser, på det nivået de ønsker og med sine egne standarder for kvalitet. 5 av 11
Nysirkus Bjerke. Fra forestillingen Crossover. Foto: Jørgen Wiesner. Nysirkus Bjerke, Foto: Ungdom & Fritid Tabell over aktiviteter i fritidsklubb: For alle Egen gruppe Har ikke tilbud Mat, kjøkken, kiosk 83,7 % 13,4 % 2,9 % Form og farge (tekstil, tre, maling, leire) 48,5 % 8,9 % 42,7 % Spill (på blink, brett og bord) 97,7 % 0,9 % 1,4 % Idrett og lagspill (utendørs og i haller) 39,5 % 6,3 % 54,2 % Data, internett, hjemmeside, dataspill 86 % 1,5 % 12,5 % Film, foto, video, avis 40,2 % 19,6 % 40,2 % Dans, diskotek, dj 85 % 7 % 7,9 % Teater, revy, improvisasjon, miming 9,5 % 14,5 % 76 % Musikk, sang, band 43,3 % 24,5 % 32,2 % Motor, mekking, BMX 6,4 % 3 % 90,6 % BMX, terrengsykkel 3,4 % 1,1 % 95,4 % Skating, rollerblades, snowboard 20, 1% 4,2 % 75,7 % Villmarksliv 6,3 % 11,8 % 81,9 % Spesifikke aktiviteter utfra kjønn, etnisitet o.l. 7,8 % 13,7 % 78,5 % Ung-til-ung formidlingsgruppe 5,2 % 4,1 % 90,7 % Skum/sumo- popcornparty og lignende 45, 3 % 0,7 % 54 % Turer 62,3 % 9,8 % 27,9 % Annet 44,6 % 5,9 % 49,5 % Totalt antall svarende (N): 360 (For en oversikt over omfanget aktiviteter i fritidsklubb, se tabell i slutten av dokumentet. ) 6 av 11
Kulturpolitikken og fritidsklubbene At ungdom har krav på et kulturtilbud, også der de kan være utøvere innenfor den aktiviteten de selv ønsker, er forankret i FNs barnekonvensjon artikkel 31. Gjennom barnekonvensjonen som ble en del av norsk lov i 2003, forplikter norske myndigheter seg til å sikre et tilbud til barn og unge, der de kan ha tilgang til og utøve kulturaktiviteter. Alle som driver med kulturaktiviteter vet hvordan det påvirker livskvaliteten. Flere forskere har pekt på hvilken påvirkning kultur har på hjernens utvikling. Kultur er viktig som virkemiddel på flere områder, både på samfunnsnivå og for den enkelte. Vi er også opptatt av at kultur må anerkjennes for sin egenverdi, særlig fordi kulturtilbudene til ungdom ofte presenteres som en forebyggende tjeneste eller som et pedagogisk virkemiddel. Kulturkortet Vi ser at flere kommuner tilbyr kulturkortet, men disse tilbudene når ikke alle ungdommer, og er heller ikke relevant for alle ungdommer. Kulturkortet er dessuten kun et virkemiddel for ungdom som tilskuere. Vi ønsker å vektlegge betydningen av en arena der ungdom er kunstnere og utøvere. Fritidsklubber er nettopp en slik arena. Kulturskolene Kulturskolene gir et godt tilbud til barn og unge, og sikrer god skolering særlig innenfor de europeiske, klassiske kulturtradisjonene. Kulturskolene har også ofte talentprogram. Dekningen til kulturskolene er for lav, og mange kulturskoler har like mange på venteliste som de har plasser. Rekrutteringen til kulturskolene bærer preg av en overrepresentasjon av etnisk norske barn fra ressurssterke hjem. Det har vært hevdet at økonomi er en barriere til kulturskolen. Likevel er kulturskolen et rimeligere tilbud enn mange tilbud innen eksempelvis idretten. Fritidsklubber tilbyr et annet kulturtilbud enn det kulturskolene tilbyr. Kulturuttrykkene er andre, og det er ungdommene selv som utøver innen for den sjangeren de ønsker. Fritidsklubbene rekrutterer også bredt fra minoritetsmiljøene i de store byene. I fritidsklubb er det i utgangspunktet ikke fokus på å bli flinkest, men på å forsøke nye instrumenter, sjangere eller på annen måte prøve ut nye aktiviteter. I tillegg er fritidsklubber gratis, eller tilnærmet gratis å bruke for ungdom. Slik utfyller fritidsklubbene kulturskoletilbudet, og tilbyr noe ganske annet. Kulturløftet Vi har ingen tall eller kilder som tilsier at Kulturløftet har hatt noen innvirkning på fritidsklubbenes tilbud. I regjeringens politiske regnskap for Kulturløftet fra 2005 2009 nevnes heller ikke fritidsklubber. Dette er symptomatisk, heller ikke i partienes politiske programmer blir fritidsklubber vektlagt. Fritidsklubber er følgelig den glemte kulturarenaen. Fritidsklubber blir likevel trukket frem i festtaler og brukt i kommunale stedsutviklingsarrangementer. Likevel anerkjennes ikke fritidsklubber som en kulturaktør. Forslag til tiltak for en ønsket utvikling 7 av 11
Helhetlig barne- og ungdomspolitikk Ungdom & Fritid etterlyser en helhetlig politikk for barn og unge innenfor kulturfeltet, både på nasjonalt og lokalt nivå. Vi etterlyser en kulturpolitikk som tar ansvar for å tilby kultur som treffer ulike ungdomsmiljøer, der ulike nisjer, nivåer og sjangere er representert. Dette kan sikres gjennom gode medvirkningsordninger, slik at tilbudet blir skreddersydd etter behovet. Mange tjenester på lokalt nivå inngår i ulike tverrfaglige nettverk. Et slikt nettverk kan utnyttes for å få kunnskap om hva unge ønsker av kulturtilbud. Et samarbeid på fylkesplan kan være en annen løsning. Fritidsklubber bør inkluderes i en overordnet kulturpolitikk som inkluderer alle forvaltningsnivåer, etter modell fra UKM eller tilsvarende. Rammevilkår For å sikre et godt fritidsklubbtilbud, er det nødvendig med en trygg og stabil økonomi. Det er også nødvendig å sikre god kompetanse blant de ansatte i fritidsklubber. Det er dessverre mange kommuner som ikke har satset på dette tilbudet, og som verken har sikret fasiliteter, et helhetlig kvalitetstilbud eller kompetent personale i fritidsklubben. I likhet med andre, ønsker ikke ungdom å benytte seg av et dårlig tilbud. I kommuner der de har satset på ungdomstilbudet, ser vi derimot attraktive tilbud som er godt besøkt av ungdom. Fritidsklubbene har lange tradisjoner, og gode strukturer for å skape et godt kulturtilbud. Fritidsklubbene har både erfaring, rekrutteringsgrunnlag og i mange tilfeller utstyret som er nødvendig. Det handler om å trygge rammene rundt disse unike kulturtilbudene, det de trenger er bedre rammevilkår for å videreutvikle og opprettholde tilbudet. Et virkemiddel for å styrke fritidsklubbene er statlige stimuleringsmidler. De økte midlene til kultur som ble bevilget som en del av Kulturløftet, treffer i liten grad tilbudet som foregår i fritidsklubber. Et tilskudd som retter seg spesifikt mot åpne møteplasser, ville gitt denne sektoren et løft. Forskning og kompetanse I Ungdom & Fritid ser vi hver dag hvor stor betydning fritidsklubber har som kulturarena. Vi etterlyser likevel en kartlegging og økt dokumentasjon av kulturaktivitet innenfor slike åpne møteplasser. Forskningen på fritidsklubber har langt på vei fokusert på å beskrive subkulturer, og undersøke den forebyggende effekten. Det er et behov for mer kunnskap om åpne møteplasser som kulturarena. Det finnes ingen utdanning på høgskolenivå for ungdomsarbeidere i dag. Det er et stort behov for en relevant utdanning, med både en sosialfaglig og en kulturfaglig profil. Vi etterlyser en satsing på kompetanse, og ber Kulturdepartementet sikre det kulturfaglige innholdet en i slik tverrfaglig utdanning. Ungdom & Fritid ønsker å være en samarbeidspartner og referanse i utarbeidelsen av en kulturpolitikk. Vi ønsker en tettere dialog, og kan også hente inn data gjennom våre kanaler når det gjelder kulturvirksomhet for barn og ungdom. 8 av 11
Fritidsklubber bør være en naturlig del av debatten når det gjelder kultur, og bør anerkjennes som en viktig kulturarena for ungdom. Kilder Øia, Tormod (2008). Hvem bruker fritidsklubbene. (Oslo- Nova) Vestel, Viggo og Hydle, Ida (2009). Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging NOVA Rapport 15/09. (Oslo - Nova) Gjertsen, Hege og Olsen, Terje (2011). Mangfold og Engasjement i motvind. ( Nordlandsforskning) Hammerø, Ane ( 2008). Fakta om klubb. Klubbundersøkelsen 2008. Ungdom & Fritids tilstandsrapport over fritidsklubbene i Norge. Bjørnsen, Egil (2012). Inkluderende kulturskole. Utredning av kulturskoletilbudet i storbyene. Prosjektrapport nr. 5/ 2012. Agderforskning. Nettressurser www.ssb.no/ KOSTRA Tabell over kulturaktiviteter i fritidsklubb (hentet fra søknader til Frifond) Kunst og estetiske aktiviteter Foto Collage tegning smykkelaging, (Grafitti/spraykunst) Sjablongkunst Mote og Design Kostymer til teater Teatersminke Silketrykk Frisørstudio Keramikkurs Andre kulturelle utrykk Nysirkus (tissue/trapes sjonglering/trixing/ekstrem akrobatikk/ contorsion revy teater cabaret park our Dans street dance bollywood banhgra magedans popping break hiphop house jazzdance lyrisk jazz ballett cabaret riverdance Media og web Nærradiostudio Fotostudio Klubbavis Lokal tv produksjon Musikk Rock Hip hop Punk Singer songwrite RnB Beatboxing (klassisk sang) Film Animasjon Filmproduksjon Manus Redigering 9 av 11
skating DJ LAN (IT) Design og web Layout Grafisk design (plakater, avis osv) Web (Produksjon av hjemmesider, blogg) Fysiske aktiviteter Ulike typer ballspill Bowling Volleyball Basket ball Klatrevegg Paintball Mekkeverksted BMX Turer (Kano/ båt tusenfryd, badeland) bueskyting Gocart Musikk/lydproduksjon Øvingsrom for band Lydproduksjon (lydstudio) Diskotek/ DJ Vokal/ sanggruppe Karaoke Konsertcrew (PR,booking, lys, lyd) Lydtekniker/Lystekniker Opplæring og kurs Filmverksted, manusutvikling og produksjon av kortfilm eller musikkvideo Skriveverksted i musikktekster og tekstoppbygning Grafisk design (photoshop, illustrator osv) Fotostudio og mørkerom Web og programmering Workshop i dans (freestyle, hip hop, jazz, break, magedans, bahngra..) Skuespill/revy Scenografi Animasjon Bahngra Matlagingskurs -eller seminar Lydtekniker Lydproduksjon Mekkekurs Kurs i å tilrettelegge festivaler og større arrangmenet (crew, lys, rigging) Førstehjelp Konflikthåndtering Spill, turneringer og konkurranser Elektronisk dartspill Biljard Bordtennis Airhockey Innebandy Luft hockeybord Brettspill og sjakk Fotballspill Basketball Tv-spill 5kamp/rebusløp Quiz (musikk, film osv) Arrangement Kulturfestival Internasjonal matfestival Ulike temakvelder arrangert av ungdom: Bollywodkveld, Halloween, Arabisk aften, karaokekveld, konkurranse og rebus, filmkveld med visning på storskjerm Klubbmesterskap, battle eller workshops i dicodans, limbo, break, hip hop Besøk en annen fritidsklubb (overnattingstur) Studietur for styret Kurs og workshops i dans, musikk, lydproduksjon, Foto / kunstutstilling Åpen Scene (musikk/jam, dans, teater, dikt, cabaret og revy) Konsert eller festival Turnering i PlayStation, wii eller Xbox Lørdagsarrangementer UKM Dugnadsarbeid, solidaritetsarbeid m.m. Konserter, show, konkurranser og andre 10 av 11
Ung-til-Ung Yo-pro Prosjektarbeid og søknadskriving Tale og debatt teknikk Dj kurs og opplæring Sirkus og gjøgling Bølgesurfing Sminkekurs. Vokal/sang kurs Marionettekurs Grafikk kurs aktiviteter hvor huset/gruppene viser fram arbeidene sine Stort show en gang årlig som klubbene i bydelen samarbeider om, teater og hip hop Musikkfestival Fotokonkurranser Filmkonkurranser Kunstkonkurranser Designkonkurranser Moteoppvisning Bowlingtur Kino Sommeraktiviteter og turer (turaktivitet, hytte/skiturer) Workshop i dans og musikk, Go cart, badeland, villmarkstur, grilltur Turnering i biljard, bowling osv. 11 av 11