Pilotprosjekt, sommeren 2012 Energipatruljen Sluttrapport Deltakere: Anna Knutsen Anne Lise Torp Arne Øvrebø Lie Asta Rønning Fjærli Christian Fredric Poon Sundvor Emil Gjeset Jeanette Bøe Peder Sørås Sammendrag: Dette prosjektet har sitt utspring i Siemens-rapporten Kartlegging av ENØK-potensial i Trøndelag. Formålet har vært å bevisstgjøre og gi råd om energiøkonomisering til utvalgte 1
små og mellomstore bedrifter (SMB), samt å undersøke hvilken rolle fylkeskommunen kan fylle. Dette har blitt gjennomført ved å besøke bedrifter i Sør- og Nord-Trøndelag. Det er tydelig at det har blitt arbeidet lite mot SMB når det gjelder energiøkonomisering. Enova har til nå ikke satset på å nå ut til SMB-sektoren og denne sektoren har stort sett heller ikke benyttet seg av Enovas tilbud. Vi har erfart at de viktigste barrierene for investeringer i ENØK-tiltak hos de ulike bedriftene er økonomi, kompetanse angående ENØK og kapasitet. Av disse er kompetanse den faktoren fylkeskommunen lettest kan påvirke. Denne rapporten konkluderer med at fylkeskommunenes rolle bør være innen bevisstgjøring og rådgivning om ENØK. Bevisstgjøring vil føre energiøkonomisering inn på bedriftens agenda. Manglende bevissthet har gjort at energi i mange tilfeller har blitt nedprioritert. Rådgivning fra fylkeskommunen vil være med på å bryte kompetansebarrieren, men denne rådgivningen bør være spesifikk for hver enkelt bedrift, siden generelle råd angående ENØK ikke ser ut til å nå frem hos bedriftene. Fylkeskommunen kan også fungere som koordinator for ENØK. Et ENØK-prosjekt koordinert av fylkeskommunen kan gjøre det lettere for bedrifter og Enova å komme i kontakt. Her kan næringsforeningene også være et viktig mellomledd. Til slutt foreslår vi at energipatruljeprosjektet videreføres til neste år da det er et behov for kompetanse og bevisstgjøring om energiøkonomisering, samt at flere små- og mellomstore bedrifter etterspør en nøytral rådgivertjeneste. I forkant av ny runde bør dette prosjektet evalueres ved å kontakte årets besøkte bedrifter, slik at eventuelle resultater fra energipatruljeprosjektet kan måles. 2
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Metode 3. Potensiale 4. Barrierer 4.1 Økonomi 4.2 Kompetanse 4.3 Kapasitet/tid 4.4 Innsatsvilje 5. Barriererbryting - fylkeskommunens rolle 5.1 Bevisstgjøring 5.2 Rådgivning 5.3 Koordinering 6. Videre arbeid A. Appendiks A.1 Forslag til koordinering A.2 Besøkte bedrifter 3
1. Innledning I klima og energiplanene til både Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommune finner vi et mål om å redusere utslipp og energibruk. Samtidig er regionen interessert i å beholde en konkurransedyktig næringsvirksomhet. I tillegg til målet om å redusere forbruk har derfor også tidligere forsyningsmangel skapt problemer. For å oppnå disse målene bør det legges mer vekt på energieffektivisering i Midt-Norge fordi det kan hjelpe med å fase ut mindre miljøvennlige energityper samt frigjøre mangelfull energi. En rapport utført av Siemens [SIEMENS, rapport - Kartlegging av ENØK-potensial i Trøndelag ] avdekket et stort og utappet potensiale for energieffektivisering i sektoren for små og mellomstore bedrifter (SMB). Derfor har regionens arbeid mot energieffektivisering hatt et særlig fokus på denne sektoren. For å komme igang med energieffektivisering i SMB sektoren har Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommune etablert den midlertidige prosjektgruppen Energipatruljen. Arbeidsoppgaven er en videreføring av et prosjekt gjennomført sommeren 2011, som med bakgrunn i Siemens rapport oppdaget et behov for energirådgivning. Årets prosjektgruppe vil se videre på potensialet for slik rådgivning og på denne måten avdekke hva som kreves av Nord og Sør Trøndelag Fylkeskommune for å oppnå energiplanens mål om energieffektivisering. 4
2. Metode Første fase av prosjektet bestod av møter hos forskjellige bedrifter som ble besøkt året før, samt organisasjoner som fokuserer på energøkonomisering. Disse gav oss informasjon om deres arbeid, støtteordninger og ENØK-tiltak. Dette gav oss et kunnskapsgrunnlag å gå utifra i vårt videre arbeid. Det ble også etablert kontakter innen Enova og Sintef, og disse var behjelpelige gjennom hele prosjektet. Bedriftene gruppen besøkte ble valgt med et ønske om å nå ut til flest mulig bransjer og oppnå størst mulig geografisk spredning, innenfor kategorien små og mellomstore. Vanskeliggjørende faktorer var tidsbegrensninger, ferieavvikling, manglende kontaktinformasjon til bedrifter og fraværende interesse for å delta i prosjektet fra bedriftenes side. Disse faktorene sammen med det faktum at vi selv har valgt ut bedrifter, gjør at man kan sette spørsmålstegn ved hvor representativt utvalget er. Vi har besøkt i overkant av 60 forskjellige bedrifter fordelt på 2 fylker, 18 kommuner og 25 bransjer, slik at utvalget er så stort og variert som tidsbegrensningene tillot. Innsamlingen av informasjon har foregått gjennom besøk hos de enkelte bedriftene kombinert med en diskusjon/intervju. Et spørreskjema ble utarbeidet for å gi holdepunkter til samtalen og muliggjøre standardisering av informasjonen i etterkant. Gruppen delte seg inn i mindre team for å nå flest mulig bedrifter med størst mulig spredning i geografi og bransjetilknytning. Tilbakemelding til bedriftene ble gitt gjennom en skriftlig rapport som tok opp ENØK-tiltak den spesifikke bedriften kunne gjennomføre og henvisninger til aktuelle støtteprogram hos Enova. Rapportene ble diskutert i plenum og hver rapport er et resultat av gruppearbeid. Prosjektet avsluttes med en rapport som inneholder gruppens funn og konklusjoner. 5
6
3. Potensiale Dette prosjektet har som nevnt sitt utgangspunkt i Siemens rapport om ENØK potensiale i Trøndelag. Ifølge Siemens står små og mellomstore bedrifter alene for et potensiale på 0,25 TWh i Trøndelagsfylkene. I denne rapporten finner vi også en oppfordring til Enova om å senke sparingskravet sitt fra 0,5 GWh. Enova tok til seg anbefalingen og har senket kravet til 0,1 GWh for å favne om flere bedrifter enn før, som kommer i tillegg til nye forenklede støtteordninger for varmesentraler. Dette er en indikasjon på at Enova har innrettet seg mer mot SMB sektoren. ENØK tiltak som er aktuelle for større bedrifter er ofte uaktuelle for SMB sektoren. Derfor er anslaget fra SIEMENS rapporten kun oppnåelig om det finnes ENØK tiltak som faktisk er gjennomførbare for små- og mellomstore bedrifter. Derfor kreves det en ytterligere kartlegging, et arbeid fylkeskommunene kan bistå med. Gjennom vårt prosjekt fikk vi bekreftet at små- og mellomstore bedrifter generelt har lite fokus på energieffektivisering. I løpet av dette pilotprosjektet besøkte vi flere gode eksempler på bedrifter med ENØKpotensiale hvor enkle tiltak kunne være med på å realisere dette. Slike opplevelser forsterker inntrykket av at SMB sektoren har et energisparingspotensiale som det er på tide å utnytte. 7
4. Barrierer En sentral oppgave for oss var å avdekke de viktigste barrierene for energiøkonomisering i SMB-sektoren. Gjennom intervjuer ble bedriftene bedt om å vurdere hva de mente var de største hindringene for energiøkonomisering. Disse vurderingene ble i etterkant kategorisert under økonomi, tid/kapasitet, kompetanse, usikkerhet, mangel på krav fra det offentlige, bedriftens styre og egen innsatsvilje. Noen av bedriftene oppga mer enn ett svar. 4.1 Økonomi Omtrent 50 % av bedriftene oppga økonomi som hovedbarriere for energiøkonomisering. Økonomiske barrierer innebærer for lang tilbakebetalingstid, mangel på kapital, nedprioritering i forhold til andre investeringsbehov eller for store enkeltinvesteringer. Mange bedriftsledere mente at de tiltakene som ble diskutert ikke var lønnsomme nok til å forsvare investeringer. Et annet problem var frigjøring av kapital til lønnsomme ENØK-investeringer. En av Enovas funksjoner er å bryte denne barrieren 1. Likevel har 9 av 10 bedrifter aldri hatt kontakt med Enova. Flere var usikre på hva Enova kunne hjelpe dem med, eller om de oppfylte Enovas krav. Det virker som om ytterst få av bedriftene var klar over hvilke tiltak Enova kan støtte eller at Enova har senket sitt sparingskrav. Enkelte av bedriftene som har søkt støtte hos Enova fortalte om vanskeligheter rundt søknadsprosessen, og at det var vanskelig å navigere på hjemmesiden. Noen av intervjuobjektene etterlyste mer informasjon om Enova sitt arbeid, og energipatruljen ser også nytten av mer tilrettelagt informasjon om Enova til SMB-sektoren. 4.2 Kompetanse Rundt 20 % av bedriftene oppga mangel på kompetanse som en viktig barriere. Kompetansemangel innebærer at bedriften enten ikke vet hvilke ENØK-tiltak som er mulige, 1 Dette gjelder ikke i tilfeller der prosjekter er for lønnsomme (ca. 3 års tilbakebetaling ifølge Enova). Dette er et problem fordi hos flere bedrifter er det muligheter for mange lønnsomme prosjekter, men lite investeringsrom for ENØK. 8
ikke ser lønnsomheten i tiltak, eller ikke vet hvordan tiltak kan gjennomføres i deres bedrift. Flere bedrifter har nevnt at det er for vanskelig å finne nyttig, bransjespesifikk informasjon på nettet. Det ble etterspurt bedre distribuering av slik informasjon. Flere steder der bedriftene selv hevdet å ha kompetanse om ENØK, observerte vi tiltak som vi mente var gjennomførbare til tross for at bedriftene selv hevdet at de ikke hadde potensiale for energiøkonomisering. En kan dermed si at hos flere bedrifter er mangel på kompetanse et problem, uten at bedriften selv er klar over det. 4.3 Kapasitet/tid Tid og kapasitet var den tredje mest forekommende barrieren for energiøkonomisering. Bedrifter som oppga dette svaret skyldte ofte på travle hverdager, andre arbeidsoppgaver eller at de ikke hadde mulighet til å gjøre ENØK til en konkret arbeidsoppgave hverken til seg selv eller andre ansatte. 4.4 Innsatsvilje Mangel på innsatsvilje kombinert med bortprioriteringer og tidsmangel fører til at tilsynelatende lønnsomme energiøkonomiseringstiltak ikke blir realisert. For de fleste er dette en barriere vi har trukket fra våre observasjoner, selv om det ble diskutert med noen. Da vi møtte bedriftene viste de fleste en generell positiv interesse i prosjektets mål. Vi observerte også flere bedrifter med initiativrike enkeltpersoner som selv hadde tatt ansvar og funnet bra løsninger. Til tross for dette så vi et sprik mellom bedriftenes interesse for våre forslag og vilje til å gjennomføre tiltak. Derfor var inntrykket vårt at for de fleste bedrifter ble energieffektivisering nedprioritert. Dette ble fremtredende etter å ha besøkt Malvik fryselager for andre gang. Vi opplevde motvilje til å følge opp vår rådgivning, og det virket som om bedriften ønsket å holde ENØK på det teoretiske planet. Disse barrierene bør sees i sammenheng med hverandre. For eksempel vil mangel på kompetanse om energieffektivisering gjøre det vanskeligere for ledelsen i enhver bedrift å finne ut hvilke tiltak som kan tilbakebetales over kort tid, slik at de kan se fortjenesten i ENØK-tiltak. Det er også slik at mangel på kapital vil begrense bedriftens evne til å leie inn ekstern kompetanse. Hos enkelte bedrifter kan årsaken til manglende innsatsvilje være mangel på krav fra kunder. I intervjuet med en vindusprodusent ble vi fortalt at vinduer med god energikvalitet var etterspurt, men til tross for dette fantes det ingen energi- og/eller miljøkrav til hvordan disse vinduene ble produsert. I tillegg til barrierene bedriftene selv kom frem til, ser vi at mangel på kommunikasjon bedriftene seg i mellom kan være en hindring for ENØK innen lokalmiljø eller bransje. Det var svært sjelden ENØK var et tema innen bransjeeller næringsforeninger. 5. Barrierebryting - fylkeskommunens rolle 5.1 Bevisstgjøring - Bevisstgjøring vil føre energibevissthet inn på bedriftens agenda. Mangel på bevisstgjøring har gjort at energi i mange tilfeller har blitt nedprioritert. Det å bevisstgjøre bedrifter kan være alt fra å spørre om energiforbruk, eller å tilby informasjon om ENØK. En av oppgavene til energipatruljen har vært å informere SMB-sektoren om og mulighetene som finnes for lønnsom energieffektivisering. Vårt mål er at bedriftene peiler seg inn på et 9
tankesett og en handlemåte som frigjør energi i begge fylkene. Samtidig har det vært vesentlig for oss å presisere at energiledelse er et av de viktigste verktøyene i dette arbeidet. Den oppmuntrende tilbakemeldingen fra en organisasjon som ble besøkt er et eksempel på at arbeidet med bevisstgjøring kan gi resultater. Vi tar utfordringen med å se på hvordan vi kan få til varmegjenvinning i det gamle bygget og få systematisert dette gjennom en helhetlig energiledelse. Ser for meg at vi legger opp til en mer langsiktig plan som vi splitter opp i prioriterte delmål. Disse vil være konkrete slik at alle ansatte får en eierfølelse i prosessen. Vil også ta inn dette som et eget punkt i bedriftens årlige strategiseminar slik at energiøkonomisering blir et eget punkt i bedriftens strategidokument. Et annet eksempel er et oppdrettsanlegg som tidligere ikke har lagt vekt på energieffektvisering. Etter besøket fra fylkeskommunens energipatrulje så de nytten i å prioritere energibevissthet og bestemte seg for å dele opp strømmålingene sine for å bedre sin oversikt over energiflyten. Disse to bedriftene er begge gode eksempler på at det fins ENØK potensiale i enkle foretak slik som bevisstgjøring. Et gjennomgående fellestrekk for energieffektive bedrifter er at de har implementert en form for energiledelse, selv om de ikke nødvendigvis har hørt om dette begrepet på forhånd. Her så vi ofte at bedrifter som først har satt i gang energisparende tiltak ofte har lettere for å investere i ytterligere initiativer som sparer energi, fordi de allerede har sett resultatet av lignende tiltak på bunnlinja. Dette fellestrekket burde understreke at det er viktig å fortsette arbeidet med å spre informasjon, da spesielt om energiledelse. Til slutt bør det nevnes at gruppen ofte ble møtt av en avholdende og passiv kultur, noe som regel bedret seg utover intervjuet. Intervjuobjektene likte godt at dette var et gratis tilbud og at prosjektmålene også ville gagne deres bedrift. Vi fikk også inntrykk av at bedriftene så på det som positivt og mindre skremmende at Energipatruljen var studenter. 5.2 Rådgivning - Rådgivning vil være med på å bryte kompetansebarrieren. Denne rådgivningen bør være spesifikk og fokusert for hver enkelt bedrift. For de bedriftene hvor kompetanse eller usikkerhet er en avgjørende barriere mot energiøkonomisering (til sammen 25,4 % av bedriftene) kan rådgivere fra fylkeskommunen fylle en viktig funksjon. Ettersom prosjektet utviklet seg ble dette et større fokusområde for oss. Små og mellomstore bedrifter har ofte ikke anledning til å fokusere på energi, denne oppgaven kommer utenfor den daglige driften. Dette betyr at de ofte er uinformert om mulige tiltak selv om de har kartlagt energisløsing, noe som for eksempel kom frem ved et av vårt besøk, hvor en observerer at virksomheten som mangler ENØK kompetanse gjennom besøket fra vår gruppe fikk tilgjengelig og relevant informasjon. Vi kom samtidig over flere bedrifter der eksempelvis Enova tidligere hadde vært involvert som rådgiver. Bla oppdaget vi at rådgivning ikke alltid nødvendigvis oppleves som konstruktivt. Bedrifter kommenterte at rådgivningen ble for generell og teoretisk. Det virker som om tidligere forsøk har hatt mindre virkningsgrad på grunn av et mål om å nå flest mulig bedrifter. Dette gjaldt også til tider vårt eget prosjekt. Herfra trekker vi konklusjonen at det neppe blir effektivt å ha et mål om tilby rådgivning til et bredt spektrum av bedrifter, men heller å fokusere på noen få for å øke kvaliteten på tilbudet. 10
Det viser seg at rådgivning er et av de områdene hvor kontakt mellom SMB sektoren og Fylkeskommunen har størst potensiale. Gjennom korte møter med omvisning var det mulig for oss å identifisere individuelle tiltak for flere forskjellige bedrifter. I den forstand var dette pilotprosjektet vellykket og vi anbefaler at dette arbeidet fortsetter, da også med oppfølging av de bedriftene som ble besøkt i denne runden. 5.3 Koordinering - Koordinering kan gjøre det lettere for både bedrifter og Enova å oppnå kontakt og fullføre gode energieffektiviserende tiltak. Dette kan være en mulig måte å overkomme flere av barrierene. Flere av bedriftene har fortalt at de oppfatter det som et vanskelig og omfattende arbeid å ta kontakt med Enova. Det er også slik at mange bedrifter ikke ser muligheten til å spare 0.1 GWh slik at de oppnår Enovas minstekrav på tilskuddsordninger til andre tiltak enn varmesentraler. Bedriftene blir derimot mer positive når de hører om muligheten for å samarbeide med andre bedrifter. Det kan være aktuelt for fylkeskommunene å bistå i slike prosjekter som en muliggjører og koordinator. Det kan både være mulig å samarbeide med bedrifter i samme bransje og å samarbeide med bedrifter i geografisk nærhet om en felles søknad. Et verktøy for å få til slike fellessøknader er å ta i bruk næringsforeninger, industriparker og industriforeninger. I Midtre Namdal Samkommune ble det også startet opp et ENØK prosjekt for Namdal-regionen, men det var vanskelig å få mer informasjon om dette prosjektet på grunn av ferieavvikling. Fylkeskommunen kunne i denne sammenheng oppmuntret og opplyst foreningene om mulighetene for samarbeid om Enova-støtte (se appendiks 1. Forslag til koordinering for vårt forslag for hvordan dette kan gjøres) 6. Videre arbeid På grunn av et generelt kompetansebehov om energiøkonomisering i SMB sektoren, manglende bevissthet blant bedrifter og etterspørsel etter et nøytralt rådgivningstilbud ser vi et behov for fremtidige energipatruljeprosjekt. Samtidig bør effekten av energipatruljeprosjektet 2012 måles før man kan være sikker på at det har vært utslagsgivende. Nedenfor er noen forslag for hvilke arbeidsoppgaver et tilsvarende fremtidig prosjekt bør fokusere på: Bevisstgjøring / informasjonsspreder: Vår oppgave var å gi konkret rådgivning ang. ENØK tiltak tilpasset de forskjellige bedriftene vi besøkte. Som nevnt tidligere var en av de største hindringene i dette arbeidet mangel på informasjon hos bedriftene. Derfor jobbet vi for å få bedrifter til å tilegne seg bedre oversikt over eget energiforbruk. Det er nødvendig at dette arbeidet fortsetter slik at eventuelle videre runder kan møte bedrifter som er bedre forberedt til å motta konkret rådgivning. I tillegg er det at bedriften får oversikt over disse områdene et steg mot energiøkonomisering i seg selv. Oppfølgning av næringsforeninger: Gjennom prosjektet forsøkte vi å nå ut til næringsforeninger/næringsparker for å finne ut om disse kunne fungere som en koordinator for energiøkonomisering innen bedriftssektorer (enten innen en bransje eller et område). Flere bedrifter var interesserte i å utvikle den foreningen de selv var knyttet til for å kunne oppnå dette. Hittil har ikke ENØK vært et satsningsområde for 11
næringsforeninger på grunn av trange budsjetter og manglende interesse fra medlemsbedrifter. For å forandre dette anbefaler vi å se på muligheten for å bruke næringsforeninger til å koordinere porteføljesøknader til Enova. I Trondheimsregionen er for eksempel Næringsalliansen, en allianse mellom forskjellige næringsforeninger, en potensiell samarbeidspartner. Innovasjon Norges FRAM-prosjekt er et eksempel på hvordan et slikt koordinering/rådgivningsprosjekt kan fungere i praksis (diskutert nærmere i appendiks). Dialog med Enova: Slik vi har forstått det har Enova vansker med å nå ut til SMB sektoren. Vi har derfor konkludert denne rapporten med noen råd om hvordan dette kan forbedres (seksjon 5). Disse rådene burde utbedres av videre arbeid basert på bedre kartlegging. Det er viktig at Enova får informasjon om hvor tilgjengelige denne sektoren forventer at Enova skal være. Dialog med Sintef/NTNU: Vårt samarbeid med SINTEF var velfungerende og gav oss muligheten til å diskutere våre ideer med fagmiljøet. Vi diskuterte også muligheten for å etablere prosjektoppgaver hvor noen av de bedriftene med mest potensiale kunne benyttes av forskningsmiljøet til å gi studenter aktuelle oppgaver. Samtidig fikk vi inntrykk av at det var viktig å utvikle koblinger mellom dette miljøet og de forskjellige bedriftene vi besøkte. Slike koblinger kan være med på å forbedre kompetansen i SMB sektoren. Konkret rådgivning: Kommende energipatruljeprosjekter bør rette seg mot færre bedrifter for å kunne gi mer spesifikk og gjennomtenkt rådgivning. Som nevnt tidligere er det slik at bedrifter er ute etter rådgivning som er individuelt tilpasset. I løpet av vårt prosjekt møtte vi flere bedrifter som driver i en veldig innsnevret bransje, og som ikke kan sammenlignes med andre bedrifter. Disse savnet at folk som besøkte dem, f.eks. fra Enova, satte seg inn i deres situasjon og problemer. Rådgivning de hadde fått ble ofte veldig teoretisk, og omhandlet ting som egentlig ikke gjaldt dem. Istedenfor å føre til et bedre forhold mellom Enova og bedriftene skapte det heller mistillit. Samtidig som rådgivningen bør være konkret er det også viktig at fremtidige prosjekter bevisstgjør så mange bedrifter som mulig. Derfor kan man fortsette å møte mange bedrifter, men tilspisse arbeidet med tilbakemeldinger for å konsentrere seg om de bedriftene med mest potensiale. 12
A. Appendiks A.1 Forslag til koordinering Som et resultat av vårt prosjekt har vi kommet frem til en modell hvor fylkeskommunens rolle er mer fremtredende enn den er per dags dato. I denne modellen ser vi for oss et organ fra fylkeskommunen med et ansvar for å koordinere samarbeid innen SMB-sektoren. Vi har i denne rapporten sett på næringsforeninger som den beste muligheten for slikt samarbeid, men at det har vist seg å være vanskelig for disse å få energi på agendaen. Som nevnt er det her et fylkeskommunalt organ kan gi råd for hvordan energi kan bli et viktig samarbeidspunkt. Slike enheter vil også gagne Enova siden de når flere bedrifter gjennom en enkelt søknadsprosess. Når disse samarbeidsenhetene er igangsatt og velfungerende blir fylkeskommunens rolle mindre, noe som frigjør videre arbeid mot andre deler av sektoren. Fase 1 innebærer 2 samtidige prosesser, fase 1a og 1b. Fase 1a består av både rådgivning og koordinering. Målet med dette er å: i) kartlegge tiltak som kan gjøres i de forskjellige bedriftene og ii) se på muligheten for bedriftssamarbeid (se ovenfor for nærmere beskrivelse av våre observasjoner rundt rådgivning og koordinering). Samtidig bør den fylkeskommunale gruppen føre en dialog med Enova (Fase 1b) for å forberede kontakten mellom støtteapparatet og samarbeidsenheten. Fase 2 er beregnet på den delen av prosessen hvor både samarbeidsenheten og kontakten mellom den og Enova er velfungerende og selvstendig. Her ser vi for oss en mindre rolle for det fylkeskommunale organet. Som eksempel på tidligere koordingerings/rådgivningsprosjekter kan man se på FRAM prosjektet. Dette prosjektet har med støtte av Innovasjon Norge tilbudt rådgivning om bedriftsutvikling og ledelse. Prosjektet har blitt markedsført og koordinert gjennom næringsforeninger, et samarbeid som har ifølge Stjørdal Næringsforening vært svært velfungerende. 13
FRAM har fått gode resultater og tilbakemeldinger og bruker deltagerbedrifter som sannhetsvitner for å fortelle om gunstigheten av effektiv ledelse. Denne modellen er verdt å se på i forhold til energiøkonomisering. Les mer om FRAM på Innovasjon Norge sine sider. http://www.innovasjonnorge.no/fram/ A.2 Besøkte bedrifter Bedriftens Navn Produsentpakkeriet Viken Østre Gartneri Hitra Mat AS Dolmsundet Hotell Protex Haltdalen kurs og øvingssenter Tommen Gram LevaFro Idehytta Custom Speed Intra AS Malvik Fryselager Corex Group Storsand Gård Camping AS Nærøysund kraftbetong Kolvereid Familiecamping AS Langøren Gartneri Geo Drilling AS He-Plan AS (Påbyggerverkstedet) Siktedukfabrikken IMI Stølen Br. Bjørndalsæter treskjæreverksted Vekst Oppdal Oppdal Spekemat Oppdal Sten Orkla Grafiske Trykkeri Hiltula AS Orkanger Kjemiske Renseri (Br. Moe) Norgesfor Orkla PHARMAQ Overhalla Mekaniske Verksted Namdal Betong og plast Domus Røros Røros bruk Kjellmark AS Norbitech Selbusjøen Hotell og Gjestegård AS Roel Produkter Polyteknikk Hembre Gård Microplast Drivstua Gartneri Trondheim Eskefabrikk Kommune Frosta Frosta Hitra Hitra Holtålen Holtålen Levanger Levanger Malvik Malvik Malvik Malvik Malvik Malvik Nærøy Nærøy Namdalseid Namsos Namsos Namsos Oppdal Oppdal Oppdal Oppdal Oppdal Orkdal Orkdal Orkdal Orkdal Overhalla Overhalla Overhalla Røros Røros Røros Røros Selbu Steinkjer Stjørdal Stjørdal Stjørdal Trondheim Trondheim 14
Trondheim kjøle og fryselager Trondheim Stål Kløverbakeriet Kartonage AS Væktarstua Hotell Tydalsfisk Rørvik Fisk og Fiskematforretning AS AS Viplast Viknaslipen Ytre Namdal Vekst AS Kleiva Camping AS Kysthotellet Rørvik AS Emilsen fisk Trondheim Trondheim Trondheim Trondheim Tydal Tydal Vikna Vikna Vikna Vikna Vikna Vikna Vikna 15