I N S T I T U T T F O R L A N D S K A P S P L A N L E G G I N G STEND HOVEDGÅRD PLAN FOR FREMTIDIGE TILTAK

I N S T I T U T T F O R L A N D S K A P S P L A N L E G G I N G STEND HOVEDGÅRD PLAN FOR FREMTIDIGE TILTAK Stend 2013

Annegreth Dietze-Schirdewahn annegreth.dietze@nmbu.no Bjørn Anders Fredriksen bjorn.fredriksen@nmbu.no Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, NMBU Institutt for landskapsplanlegging Ås 2014 2

INNHOLD INNHOLD... 3 BAKGRUNN, OPPGAVE OG OMFANG... 4 FASE 1: UTVIKLING AV STEND SOM ATTRAKSJON... 5 FORBINDELSEN MELLOM STEND OG SJØEN... 6 GARTNERIOMRÅDET TIL DEN GAMLE JORDBRUKSSKOLEN... 6 DRIVHUS FRA 1908... 7 LANDSKAPSHAGE I SØR... 7 ANDRE ELEMENTER/HISTORIER SOM PÅ SIKT KAN INKLUDERES I FORMIDLINGEN PÅ STEND... 7 FASE 2: PLAN FOR FREMTIDIGE TILTAK FOR DEN ELDSTE HAGEN... 8 DAMMENE... 9 BUEGANGEN... 9 ORANGERIET... 9 FASE 3: GJENSKAPNINGSPLAN FOR FORMALHAGEN... 10 HOVEDSTRUKTUR... 11 FORDELING AV PRYD OG NYTTEKVARTERER, SAMT DETALJERING... 11 BUKSBOM ANTALL OG PLANTEAVSTAND... 12 LYSTHUSET/MATERIALHUS... 12 HOVEDHUSET... 12 VOGNSKJULET OG TEGLHUSET... 12 STATUER... 13 BENKER OG TILBEHØR... 13 AVGRENSING MOT HOVEDVEIEN... 13 AVGRENSING MOT KOLLEN I SØRØST... 13 GRUNNFORHOLDENE OG DRENERING... 13 AKTUELLE PLANTER (INTRODUSERT FØR 1816)... 14 BIBLIOGRAFI... 15 3

BAKGRUNN, OPPGAVE OG OMFANG Hordaland Fylkeskommune (HFK) har siden 2010 arbeidet med å dokumentere Stends hovedgårds hus- og hagehistorie. I samme år ble det igangsatt et forprosjekt som skulle belyse hagens historie på Stend. Det var et ønske om å undersøke og å dokumentere det som er kjent om hagen. Det ble opprettet en faglig koordineringsgruppe bestående av Hordaland Fykleskommune ved eigedomsseksjonen, seksjon for kulturminne- og museum og rektor ved Stend vidaregåande skole, en representant fra Institutt for landskapsplanlegging (ILP) og Arboretet Milde (UiB), som med jevnlig mellomrom diskuterte ulike funn og veien videre. Denne organiseringen ble gjort med bakgrunn i et politisk vedtak gjort av Fylkesutvalget i HFK den 27.10.2010. Arbeidet til koordineringsgruppen ble støttet med ulike faggrupper, for eksempel georadarundersøkelser, arkeologiske utgravinger og pollenanalyser. Forekomst av eksisterende hageplanter, trær, busker stauder og løkvekster i og omkring hagen er beskrevet av Skoglund (2013). De ulike rapportene og funn som har kommet frem er dokumentert og publisert på følgende webside: www.hordaland.no/stend. Rapporten Stend hovedgård sammendrag forprosjekt laget av ILP er en oppsummering av forprosjektet om Stends hagehistorie, der blant annet arkivundersøkelse, georadarundersøkelser, resultater fra arkeologiske utgravinger og pollenanlayse til sammen gir en bred oppsummering hva man i 2012/13 vet om Stends hagehistorie. Institutt for landskapsplanlegging har nå fått i oppdrag å lage en plan for fremtidige tiltak for hagen på Stend. Medarbeidere i prosjektet har vært førsteamanuensis Annegreth Dietze-Schirdewahn og postdoktor Bjørn Anders Fredriksen. Forprosjektet har gitt en noenlunde klar avgrensing til den eldste hagen på Stend fra ca. slutten av 1600-tallet til begynnelsen av 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet kom en ny hage som befinner seg nordvest for hovedhuset. Denne hagen har en direkte relasjon til Stend jordbruksskolens aktivitet. For å få fram Stend som helhet og for å inkludere skolens eierskap til anlegget er det nødvendig å diskutere overordnete tiltak for både den eldste hagen, den nye hagen og adkomst til hele anlegget. Vi har derfor valgt å dele prosjektet i tre faser: Overordnet mulighetsstudie av Stend med fokus på å løfte fram elementer og områder av kulturhistorisk verdi (fase 1). Definere og illustrere overordnede målsetninger for restaurering/utviklingen av den eldste hagen på lang sikt, med fokus på hele det tidligere anlegget (fase 2). Utarbeide gjenskapingsplan for formalhagen nærmest huset med basis i foreliggende materiale og analogier til liknende anlegg. Omfatter intensjonsbeskrivelse, illustrasjonsplan og planteplan (fase 3). Denne rapporten omfatter ikke anbudsbeskrivelse, kostnadsoverslag eller tekniske spesifikasjoner (drenering, oppbygging av lag). 4

FASE 1: UTVIKLING AV STEND SOM ATTRAKSJON Stend er et kulturmiljø som særlig retter fokus mot jordbruks- og hagekulturhistorie. Stend har stort potensial til å videreutvikles som et sted å reise til. Nærheten til Hordamuseet, samt de flotte natur og friluftsområdene støtter opp om dette. Det bør arbeides med hvordan museumsområdet og fornminner ved sjøen bedre kan bindes sammen med skoleområdet. Det er et stort potensial for økt formidling av Stends historie, samt lærestedets pågående pedagogiske og praktiske virksomhet. Gamlehagen er sentralt på Stend og vil bli behandlet i neste kapittel. I det følgende vil vi peke på andre særlig viktige historiske strukturer og deler i anlegget. 5

FORBINDELSEN MELLOM STEND OG SJØEN Hovedadkomst til Stend har lenge vært sjøveien med en brygge i sør. Som Christies kart fra 1776 antyder har antakelig en allé markert denne forbindelsen (ILP 2013). På slutten av 1960-tallet har man funnet rester av et landskipsnaust fra 200 e.kr. som i dag er en del av friluftsmuseet (HFK 2010). Ved å markere veien til sjøen igjen vil man kunne etablere en logisk forbindelse til Stends forhistorie. Dessuten kunne man inkludere Hordamuseet i prosjektet. Dermed får man anledning å trekke en linje fra jernalderen til dagens bruk av område. GARTNERIOMRÅDET TIL DEN GAMLE JORDBRUKSSKOLEN Jordbruksskolen etablert i 1866, og området ble i de følgende tiårene tatt i bruk på en ny måte. Et hagebruks eller gartneriområde ble etablert nordvest for hovedbygningen. Aktiviteten på Stend innen praktisk hagebruk og jordbruk gav ringvirkninger og hadde i sin tid stor betydning. Stend formidler dermed en del av landets jordbruks- og hagebrukshistorie. Utgangspunkt var Stend hovedgård med allerede lang tradisjon. Hagtornhekkene er bevart fra den gamle jordbruksskolens tid. Disse bør bevares og skjøttes fagmessig. Hekkene representerer en genetisk ressurs for plantemateriale fra 1800-tallets hagtornhekker. Det er få slike hekker bevart. Dyrkingsområdene innenfor hekken er en del endret gjennom 1900-tallet, blant annet med oppføring av store drivhus. Det er fortsatt dyrking på friland i liten skala, som har stor pedagogisk verdi. Eldre beplantning, murer mv. bør tas vare på. Gammel hagtornhekk øverst og dyrkingsområde nederst 6

DRIVHUS FRA 1908 I 1908 ble oppført et kaldhus for dyrking av tomater og agurk (Bergem 1916). Drivhuset er fortsatt bevart men er svært medtatt og mangler mye glass. Tilstanden er kritisk, men mange originaldeler er fortsatt inntakt. Store deler av trematerialer må trolig skiftes ut, men originale beslag med mer kan gjenbrukes. Ringmuren er relativt intakt, men med en del store sprekker. Et spesialdrivhus som er over 100 år, er svært sjeldent i norsk sammenheng. Det har nasjonal verdi som et gartnerihistorisk minnesmerke. Drivhuset bør snarlig restaureres etter antikvariske prinsipper. Drivhuset er avbildet i 50-årsberetningen fra 1916. Det har overlevd en gammel vinplante i drivhuset som bør tas vare på. Drivhuset fra 1908 har stor kulturhistorisk verdi og bør snarlig restaureres. LANDSKAPSHAGE I SØR OG ØST På høyden sør for formalhagen finnes en landskapshage med store løvtrær. Landskapshagen strekker seg også østover på andre siden av Fanavegen mot Stend stasjon. Georadarundersøkelsen antyder arkeologiske spor i dette område noe som gir rom for ytterlige undersøkelser øst for Fanavegen. På sikt bør dette område inkluderes i prosjektet. Det er uvisst når den ble anlagt, men trolig ble den opparbeidet allerede rundt 1800 og er siden videreutviklet i jordbruksskolens tid. Trærne bør få jevnlig pleie av arborist. Et høydeplatå ganske nær hovedbygningen har trolig vært et utsiktssted med overblikk over formalhagen. Schnitler (1916) beskriver et oppmurt platå hvor det har vært keiserkroner og porselensblomster, antagelig martagonliljer (Lilium martagon) og skyggesildre (Saxifraga umbrosa). Martagonliljene vokser fremdeles frodig i parken. Fra siste halvdel av 1800-tallet ble det opparbeidet hage rett sør for den søndre fløyen på hovedhuset. I den fløyen bodde det lærere, og det var deres hage. Den var utformet i 1800-tallets stilpreg med lysthus, plener, buskfelt og blomsterbed. Langs fasaden var det klatreplanter. Anlegget er i dag forvokst, og det bør gjøres tiltak for å gjøre anlegget mer lesbart. Dette defineres som et eget prosjekt. Det finnes eldre fotografier av anlegget (Fossbakk, 2011). ANDRE ELEMENTER/HISTORIER SOM PÅ SIKT KAN INKLUDERES I FORMIDLINGEN PÅ STEND Under georadarundersøkelsen i 2012 ble det funnet spor etter eldre bebyggelse nord for internatet noe utenfor gamlehagen på Stend. Dette område kunne vært gjenstand for ytterlige arkeologiske undersøkelser i område. Denne utgravingen kunne gå over lengre tid med inkludering av arkeologimiljøet ved universitetet i Bergen i samarbeid med Hordamuseet. Nordøst for Stend har Osbanen hatt en trasé. Banen eksisterte i området mellom 1894 til 1935 og er en del av historien på Stend. Det finnes en frivillig gruppe Osbanens venner som formidler denne historien. Dette er en egen fortelling fra lokalhistorien som kunne inkluderes på sikt. 7

FASE 2: PLAN FOR FREMTIDIGE TILTAK FOR DEN ELDSTE HAGEN Det er en langsiktig målsetning å gjenskape hele det formale anlegget på Stend. En gjenskaping vil kunne gi et langt mer helhetlig inntrykk av anleggets proporsjoner og utforming. Dette vil innebære flytting av parkeringsplass, riving av internatbygg og flytting av hovedveien. I dette prosjektet anser vi det som mest realistisk å fjerne parkeringsplassen. Allerede dette vil skape store muligheter for å formidle hagens historie på en bedre måte enn i dag. I tillegg bør man finne muligheter til å markere den gamlehagens utstrekning ved hjelp av vegetasjon og/eller gjerder. Det trenges en støyskjerm/et gjerde mot hovedveien i nordøst. Den kunne i deler gå langs den opprinnelige avgrensingen. Rett foran husets hovedakse vil den måtte flyttes inn i hagens område. Buegangen kan først plantes når støyskjerm er på plass og parkeringsplassen er fjernet. Buegangens nye plassering er avhengig av avstand til veien og eventuell støyskjerm. Et annet viktig overordnet tiltak er en diskusjon rundt hovedadkomsten til gamlehagen og hvordan man ønsker å lede besøkende, elever eller andre inn i området. I forvaltning av området er det viktig å betrakte hele det tidligere hagearealet som et bevaringsverdig område. De hagearkeologiske undersøkelsene samt georadarundersøkelsen har vist at det finnes en god del spor bevart i bakken. Særlig har funnet av muren som avgrenset hagen i øst (mot dagens hovedvei) vært av stor betydning for å definere utstrekningen. Hvor langt hagen strakte seg nordover er fremdeles ikke nøyaktig påvist, heller ikke plasseringen av oransjeriet. Dreiers prospekt fra 1816 danner grunnlag for restaureringsplanen, men er støttet opp med flere funn på arkiv, georadar og hagearkeologiske undersøkelser Illustrasjonsplanen utarbeidet for å vise hele hagens antatte utseende bygger på Dreiers prospekt fra 1816 (buegangen og oransjeri, til en viss grad inndeling), tolkning av georadarresultater (søndre L- formede dam) og tolking av historiske kart (Christie og Wilson). Hovedstrukturer i hagen nærmest huset er basert på hagearkeologiske funn. Inndeling og organisering av kvarterer og treplantinger er relativt fritt tolket, og må ses på som en illustrasjon, spesielt i den nordre delen av anlegget som ikke er planlagt gjenskapt i denne omgang. Om det skal foretas restaureringstiltak i fremtiden fordres ytterligere undersøkelser. I mellomtiden er det viktig at området skånes for inngrep i størst mulig grad. All graving må overvåkes av arkeolog. 8

DAMMENE Av dammene på illustrasjonsplanen er det kun den søndre L-formede dammen som er relativt eksakt plassert basert på georadarundersøkelse. Ytterligere hagearkeologiske undersøkelser er nødvendig om nøyaktige proporsjoner og materialbruk kan kartlegges både for denne og de andre dammene. Særlig er plasseringen og utstrekning av de mindre dammene usikker. Plasseringen av den nordre L-formede dammen er antatt ut fra en symmetrisk plassering i forhold til anleggets midtakse. Schnitler (1916) nevner at det skal ha vært en gulblomstrende slyngvekst på dammenes kanter. Et forslag er at dette kan ha dreid seg om krypfredløs Lysimachia nummularia, som trives i et slikt miljø. BUEGANGEN Buegangen var et viktig element i anlegget. Den var med på å bedre lokalklimaet i hagen ved å gi le, og buegangen var i seg selv hagens stolthet. Den var en sentral forbindelseslinje mellom lysthuset og oransjeriet. Buegangen var ifølge Schnitler (1916) plantet av lind og ask. Buegangens bredde og forholdet til kanalene er ikke klarlagt i detalj, men plasseringen og retningen er kjent ettersom muren i nord er lokalisert ved utgravingen i 2013. Buegangens bredde kan trolig gjenfinnes ved å sjakte mot internatet fra stedet der muren ble påvist. Dette vil også kunne avdekke avslutning på dammene. ORANGERIET Nøyaktig plassering er ikke klarlagt, det er ved georadarundersøkelsen påvist en anomalie rett nord for internatet som ennå ikke er undersøkt arkeologisk. LYSTHUSET I MIDTAKSEN Christies kart fra 1776 viser et lysthus som avslutning av midtaksen i formalhagen. Dette område ble senere utviklet til en del av landskapshage. Georadarundersøkelsen antyder arkeologiske spor i dette område noe som gir rom for ytterlige undersøkelser øst for Fanavegen. 9

FASE 3: GJENSKAPNINGSPLAN FOR FORMALHAGEN En målsetning i prosjektet er å gjenskape deler av den tidligere formalhagen på Stend til jordbruksskolens jubileum i 2016. Hagen ble anlagt sist på 1600-tallet og besto som en formalhage til begynnelsen av 1800-tallet. Dreier laget et perspektiv av Stend i 1816, da hagen fremdeles var godt holdt, men forfallet satte inn med nedgangstidene som fulgte. Området ble senere på 1800-tallet benyttet som beitemark og etter hvert planteskoleareal for Stend jordbruksskole. I dag er hagen først og fremst et plenområde. Året 1816 da Dreier dokumenterte anlegget er valgt som tilbakeføringsår. Dette for å favne utviklingen av anlegget fra sist på 1600-tallet til tidlig 1800-tall. På denne måten illustreres flere faser i hagens historie. Kildematerialet gir ikke nok belegg for en rekonstruksjon av anlegget i alle detaljer. Det er kun hovedstrukturen i anlegget som lar seg rekonstruere i betydningen tilbakeføring til en bestemt dokumentert tilstand. Videre detaljering er å regne som en fornyelse av anlegget med mål om å skape en helhetlig opplevelse av hagen. Det er søkt å benytte kunnskap om andre anlegg i omegnen av Bergen for å trekke kvalifiserte slutninger om hvordan Stendhagen kan ha sett ut. 10

HOVEDSTRUKTUR Den hagearkeologiske undersøkelsen i 2013 avdekket at grusplassen foran hovedbygningen hadde om lag samme størrelse som tidligere i den gamle formalhagen. Bærelaget for plassen er godt og kan gjenbrukes. Det er viktig at toppnivå ikke heves. Grus må tas bort og erstattes med nytt topplag. Det skal være ett trinn ned fra altanen. Utgravingen i 2013 avdekket at hovedgangen ut i hagen var 3,20m bred (5 alen), mens en parallell gang fra husets nordvestre hjørne var 1,20m (ca 2 alen). Avstanden mellom disse to gangene var 10m, kvarterene har vært altså vært 10m brede. Sjakten som krysset tverraksen gav ikke helt entydig svar på plassering, men det ble funnet et utjevningslag med stein, som kan ha vært fundament for gangen. Av spor etter mindre veier inne i hvert kvarter ble funnet et tynt sjikt med elvegrus i det nordøstre kvarteret (ca 1,20 bredde, vanskelig definerbart). Hovedgangen i tverraksen har i forslaget fått samme bredde som hovedaksen. Hagens ytre avgrensing mot nord ble påvist ved funn av fundamentet for hagemuren nordøst for internatet. Ut fra de overnevnte funnene kan det sluttes at hagen med stor sannsynlighet vært inndelt i åtte kvadratiske kvarterer eller fire rektangulære. Kvadratoppdelingen var det sedvanlige mønsteret på slutten av 1600-tallet da hagen ble anlagt, og er blant annet beskrevet i Christian Gartners Horticultura fra 1694. Antallet kvarterer og bredden på gangveiene stemmer med de målene Gartner anbefalte for et anlegg av denne størrelsen. Dreiers prospekter fra Bergenstrakten rundt 1800, viser at renessansemessige anlegg som Gartner foreskrev fremdeles var på mote. Det er dermed mulig at hagen på Stend fikk kvadratiske kvarterer rundt 1680, og at denne grunnstrukturen ble videreført lenge i anlegget, antagelig et stykke inn på 1800-tallet. I tillegg til de antatt åtte sentrale kvarterene langs hovedgangen, var det i tilslutning mot nord også sannsynligvis fire kvarterer. Avslutning av disse mot nord antydes med et gjerde på Dreiers stikk fra 1816. Materialhuset som omtales på 1700-tallet og er med på Dreiers stikk, lå sannsynligvis i det nordøstre kvarteret (lengst vekk fra bygningen). Det kan også ha ligget nærmere buegangen i akse fra kanalen. Det er mulig tuften etter materialhuset kan påvises arkeologisk. FORDELING AV PRYD OG NYTTEKVARTERER, SAMT DETALJERING Planen legger opp til fire prydkvarter og seks nyttekvarterer. Prydkvarterene organiseres i hver ende av midtaksen, og nyttekvarterene i tilknytning til tverraksen. Det er ikke kjent hvordan den opprinnelige fordelingen var mellom pryd og nytte, eller om det var mer blandet. Muligens var nyttekvarterene i stor grad lagt i den lavereliggende del av hagen i nord, der parkeringsplassen nå ligger. Dreiers stikk indikerer nyttekvarterer der. Christian Gartner anbefalte i Horticultura (1694) omramming av kvarterene med treaktige vekster, roser, bærbusker mv. Dette var en tradisjon som holdt lenge stand. Imidlertid viser Dreiers mange stikk fra rundt 1800 inntrykk av stor variasjon, der de omsluttende bedene i kvarterene ikke nødvendigvis rommet hekker, men vel så ofte hadde en åpnere karakter, som blomsterbed. Prydkvarterene i planforslaget har fått utforming som bed, og innrammet av buksbomhekker. Indre bed er tenkt kantet med gresstorver, slik som på Rosendal. 1 Inndelingen av prydkvarterene er basert på den vanlige renessansehageformen med en sirkel innplassert i et korsdelt kvadrat. Dreiers prospekt antyder at denne formen benyttet i anlegget, men lenger nord (formalhagen foran fasaden er ikke vist på prospektet). Nyttekvarterene er anlagt etter mønster fra Rosendal med kombinasjon av gresskanter og buksbom. De ytre bedene i kvarteret er kantet med gresstorv på innsiden og utsiden, bortsett fra mot hovedgangene hvor det plantes buksbom. Bruk av buksbom i ytterkant av kvarterene er kjent fra Milde og Rosendal i Norge, og var svært utbredt i tilsvarende, mer eller mindre samtidige anlegg i hele Nordvest-Europa. Nyttekvarterne opparbeides med dyrkingsbed og jordganger som en tradisjonell kjøkkenhage. 1 Den eldste hagen på Rosendal (1666) ble etablert om lag samtidig med Stend (1682). 11

BUKSBOM ANTALL OG PLANTEAVSTAND Prydkvarterenes ytterbed innrammes av buksbom, det er 71 løpemeter pr kvarter, med fire prydkvarterer blir det da 284 løpemeter. I tillegg er det planlagt 100 løpemeter buksbom langs hovedgangene ytterst i nyttekvarterene. For planting av 7 buksbom pr meter (for lave og tette hekker), blir det totalt 384x7= 2688 stykk. Det anbefales en ekstra buffer for å erstatte dårlige planter. Plantene forøkes fra materiale på Milde. Dersom hekken skal være mellom 30 og 60 cm høy, anbefales 'Yellow' (Salvesen pers. komm.). Yellow er foreløpig kun kjent fra Baroniet i Rosendal og Gamlehagen på Store Milde (Moe & Salvesen 2005, Salvesen & Kanz 2009). LYSTHUSET/MATERIALHUS Flere lysthus er nevnt i arkivmaterialet. Lysthuset i midtaksen lå trolig på andre siden av hovedveien. Gjenoppbygging av dette synes ikke aktuelt nå, men det er viktig å ta vare på sporene i grunnen. I kildene er det også nevnt et materialhus som antakelig har ligget som et eget kvarter i anlegget. Lignende arealbruk for lysthus/gartnerens hus kan man finne i anlegget på Rosendal. Vi anbefaler å la dette kvarteret stå med enkel gressplen foreløpig. Muligens kan huset (etter antydningene fra Dreiers prospekt) gjenskapes på sikt. HOVEDHUSET Dreiers prospekt antyder at det fremspringende midtpartiet hadde tynne lekter i fiskebeinsmønster mellom søylene, antagelig som et espalier for klatreplanter. Det er mulig å gjenskape dette elementet. Huset hadde i 1816 også påbygg i hvert hjørne, små kabinetter. Disse er dårlig dokumentert og det er trolig ikke realistisk å tilbakeføre disse. VOGNSKJULET OG DET GAMLE MEIERIET Området ved vognskjulet og det gamle meieriet kan bli den nye adkomst til gamlehagen. Vognskjulet ligger i nær tilknytning til hovedhuset og formalhagen, og kan med fordel knyttes til hageanlegget. Det lille teglhuset det gamle meieriet kan muligens benyttes til å formidle jordbruksskolens historie. Disse to byggenes historie om muligheter bør utredes nærmere. Teglehuset i 2013. Her kunne adkomsten til formalhagen samles. 12

STATUER Anlegget hadde i Wollert-Krohnfamiliens tid en del figurer, noen malt som illusjon av tre dimensjoner på plater av tre. Disse ble tatt inn i regnvær. Å vise slike elementer i hagen kunne være en særlig attraksjon på Stend, ettersom slike ikke er benyttet i andre historiske anlegg. Ettersom Hordateateret holder hus i hovedbygningens sidefløy, passer det ekstra godt med et tilsnitt fra teatermalernes produksjon historisk sett. BENKER OG TILBEHØR I første omgang ville det vært nyttig å undersøke om skolen eller andre naboer eier eldre typer benk og annet interiør slik at man kan diskutere kopier. Eldre fotografier viser en type benk som var brukt på Stend tidelig 1900-tallet (ILP 2013, s. 23). AVGRENSING MOT HOVEDVEIEN Det legges opp til en støyskjerm mot hovedveien. Denne bør utformes slik at den glir inn i det historiske miljøet. Avstand mellom vei og støyskjerm må utredes da dette har stor betydning for restaureringstiltak. Planforslaget legger opp til 0.75m avstand fra fortau til støyskjerm. Det er fortau fra nord og fram til midtaksen i dag. Fortau kan ev. fjernes ettersom det ikke legges opp til inngang i midtaksen og ettersom fortauet ikke fortsetter sørover. AVGRENSING MOT KOLLEN I SØRØST Rhododendron ved foten av kollen fjernes eller flyttes, den er i konflikt med gjenskaping av formalhagen. Trebestanden på kollen gir en del skygge til den planlagte formalhagen. En relativt stor ask med liten vitalitet bør felles for å gi mer lys. Den står nær formalhagen. GRUNNFORHOLDENE OG DRENERING Det er særlig viktig å forbedre grunnforholdene i dette området. Det mangler særlig drenering i formalhagen. Vi anbefaler å legge dreneringen i et rutemønster med 10m avstand, fortrinnsvis i stiene/veien. Vi vil påpeke at en slik drenering vil ytterlig ødelegge historiske spor i grunnen, men er helt nødvendig hvis man ønsker å etablere nye planter i hagen. 13

AKTUELLE PLANTER (INTRODUSERT FØR 1816) Busker Ribes rubum Ribes uva-crispa (en del sykdommer knyttet til bruk av stikkelsbær) Ribes nigrum Rosa alba Maxima Stauder Aconitum, ulike sorter Aquilegia Flore Pleno Astrantia major Chrysantemum Maxima Delphinium Dianthus plumarius / caryophyllus Erythronium dens-canis, vanlig hundetann (knoll) Inula helenium, alantrot Iris germanica Iris sibirica Lilium (løk), ulike arter og sorter Lychnis calcedonica, brennende kjærlighet Paeonia officinalis Phlox paniculata Polemonium caeruleum Polygonatum multiflorum Primula x pubescens Viola odorata Toårige Dianthus barbata Digitalis purpurea Hesperis matronalis Malva hortensis Tanacetum parthenium Ettårige Anthirrinum Calendula Helianthus annuus Reseda odorata Tropaeolum Tagetes Løker Galanthus nivalis Lecojum vernum Muscari botryoides Narcissus Tulipa Det bør skaffes til veie lokalt historisk plantemateriale, særlig av flerårige vekster. Formidling av ulike historiske arter og sorter av hvert planteslag kan gi anlegget særpreg. Rapporten om planter som finnes mer eller mindre forvillet i anlegget utarbeidet for prosjektet av Siri Skoglund (2013) bør tas som grunnlag for valg av sortiment. 14

BIBLIOGRAFI Bergem, (1917). Havebruket. I: Søndre Bergenhus Amts landbruksskole. Søndre Bergenhus Amts landbruksskole: særlig skolen på Stend 1866-1916. Bergen 1917, s. 107-119. DGGL e.v. (2000). Historische Gärten in Deutschland, Aufgaben, Themen und Instrumente. Berlin, 2000. Dietze, A. (2000a). Gartendenkmalpflegerische Behandlung des Küchengartens der Baronie Rosendal, ein Beispiel norwegischer Gartenkunst. Diplomarbeid Universitet Hannover 2000. Dietze, A. (2000b). 1600-talls kjøkkenhagetradisjon på Baroniet Rosendal, Kvinnherad, Norge. I: Moe, D., Salvesen, P. H. & Øvstedal, D. O. (red.) Historiske hager. Bergen Museums skrifter nr.5. Alma mater forlag. S. 40-45. Fossbakk, Karin (2011). Krohns hage på Stend 1771-1834. Masterarbeid UMB Ås 2011. Halvorsen, Lene (2011a). Pollenanalyser av prøver fra sjakt 1b. De naturhistoriske samlinger. UIB 2011. Halvorsen, Lene (2011b). Pollenanalyser av prøver fra sjakt 2. De naturhistoriske samlinger. UIB 2011. Harris, Christopher (1991). Bergen i Kart fra 1646 til vårt århundre. Eide forlag 1991 Hennebo, Dieter (1985). Gartendenkmalpflege, Grundlagen der Erhaltung historischer Gärten. Stuttgart, 1985 Hordaland Fylkeskommune, HFK (2010). Stend frå høvdingsete til representasjonsstad. Dokumentasjonsheftet av Hordaland Fylkekommune 2010. Hordaland Fylkeskommune, HFK (2011). Stend hovedgård. Hagearkeologisk registrering i samband med reetablering av renessansehagen på Stend. Rapport 72/2011. Hvinden-Haug, Lars (2008). Den eldste barokken in Norge. Doktoravhandling AHO 2008. Institutt for landskapsplanlegging, ILP (2012). Stend hovedgård. Sammendrag arkivsøk. Ås 2012. Institutt for landskapsplanlegging, ILP (2013). Stend hovedgård. Sammendrag forprosjekt. Ås 2013. Johansen, Lise-Marie Bye og Biwall, Anders (2011). Georadarundersøkelser av hageanlegget på Stend. NIKU og RAÄ 2011. Lambert, David (1995). Researching a Garden s History, A Guide to Documentary and Published Sources. York, 1995. Moe, Dagfinn (1988). De Besche Haven Ole Bulls plass: havehistorie i Bergens sentrum. I: Årbok (Gamle Bergen museum). 1988. s. 3-34. Myking, John Ragnar (1990). Fana Bygdebok - Bønder nær byen. Bergen, Fana bygdeboknemd 1990. Schnitler, C.W. (1916). Norske Haver i gammel og ny tid. Bind 1. Kristiania 1916. 15

Skjold, Sveinung (2011). Den forsvunne hagen på Stend. Forprosjekt. Ås 2011. Skoglund, Siri E. Brunstad (2013). Botanisk kartlegging av dagens hage ved Stend Hovedgård. Bergen 2013. Søndre Bergenhus Amts landbruksskole (1917). Søndre Bergenhus Amts landbruksskole: særlig skolen på Stend 1866-1916. Bergen 1917. Winroth, Lars og Andreasson, Anna (2012). Stend hovedgård - Trädgårdsarkeologisk georadarundersökning 2012. Archaeogarden 2012. Øye, Asbjørn (1966). Stend jordbruksskole 100 år 1866-1966. Bergen 1966. Upublisert: MS 438, side 278 til 289, Manusskriptsamling UiB. MS 466c Gårdsregnskaper fra Stend, Manusskriptsamling UiB. Østgård, Arne. Stend Jordbruksskole. Upublisert manuskript. Tilsendt på mail 2013. Internet: ICOMOS, Chartret av Firenze, http://www.international.icomos.org. ICOMOS, Chartret av Venezia, http://www.international.icomos.org. Wikipedia, http://no.wikipedia.org/wiki/norges_flagg. 16