Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 23-27 Utvalg: Formannskap Møtested: Nore og Uvdal Næringspark, Uvdal Dato: 19.05.2014 Tidspunkt: 13:00 OBS: Møtet starter med lunsj kl. 12.30. Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 23/14 Arbeidstøy hjemmetjenesten. Omdisponering av investeringsmidler PS 24/14 Klage på vedtak om tilskudd til spredt boligbygging PS 25/14 Opprettelse av kommunekomite for TV-aksjonen 2014 - Kirkens Nødhjelp PS 26/14 Klage på betalingskrav knyttet til sfo-ordninga ved Rødberg skole PS 27/14 Klage på betalingskrav knyttet til oppsigelse av sfo-plass ved Rødberg skole Lukket/åpent X X Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sak 26 og 27/14 er unntatt offentlighet ifølge Off. lova 13, jf. Fvl. 13 1. ledd og vil bli lagt fram i møtet, da for lukkede dører. Rådmannen vil legge fram meldingssaker etter saksbehandlingen. Nore og Uvdal kommune 12.05.14, Unni Wetlesen politisk sekretær

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 08.05.2014 Arkiv : 642 Saksmappe : 2014/435 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Arbeidstøy hjemmetjenesten. Omdisponering av investeringsmidler MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 19.05.2014 23/14 Saken gjelder: Arbeidstøy / garderobeforhold i hjemmetjenesten Fakta: Endret risikobilde De siste årene har vi på verdensbasis fått en oppblomstring av multiresistente bakterier. Denne problemstillingen er økende også i Nore og Uvdal kommune. Arbeidstakere både på sykehjem og i hjemmesykepleien kan komme i kontakt med sykere pasienter enn tidligere. Dels på grunn av økt levealder med økt forekomst av sammensatte og kroniske sykdommer, og også på grunn av et endret behandlingstilbud utenom sykehus. I mange yrker er arbeidstøyet en del av verneutstyret for å beskytte seg mot påvirkning fra kjemikalier, smitte og annet. Arbeidstakere i helsevesenet kan komme i kontakt med mange ulike kjemikalier, og er også i kontakt med pasienter som kan være smittebærere. Forskrift om utførelse av arbeid 6-7 sier: «Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.» Risikoen for å bli smittet via arbeidstøy er liten, men den er til stede, og det er ikke mulig å fjerne eller unngå helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid i hjemmesykepleie eller på sykehjem. Ved kjent smitte må man i tillegg bruke annet verneutstyr, som for eksempel smittefrakk. Når man ikke kan utelukke smitte og de alvorlige konsekvenser smitte kan medføre, er det viktig å forebygge. Jfr Fagavdelingens infeksjonskontrollprogram generelt, og vedlegg 1 og 2 spesielt. Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere hvilke arbeidstakere som risikerer å bli utsatt for smitte. Arbeidsgiver vurderer med råd fra Arbeidstilsynet, som et minimum, å inkludere ansatte i hjemmetjenesten og ved sykehjem som aktuelle risikogrupper. Ansatte i hjemmetjenesten har i dag en godtgjørelse til arbeidsklær og sko. Godtgjørelsen er pr år: kr. 3.600 fra 50-100% stilling. Under 50% stilling kr.1.800. Innkjøp og vask av arbeidstøy i hjemmetjenesten gjøres av den enkelte ansatte. Vaskemaskiner til hjemmebruk går fort opp til 90 ⁰C 1

og fort ned igjen slik at termisk desinfeksjon ikke oppnås. Ved vasking hjemme har ikke arbeidsgiver kontroll på desinfeksjonsprosessen. For retningslinjer om vask av tøy, vises til bransjestandarden «Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner», laget etter dialog med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Arbeidsgiver vurderer ordningen arbeidstøy i hjemmetjenesten som en kjent risiko i forhold til smitte, og tilrår endringer fra 01.10.2014. Arbeidstakere som kan bli utsatt for smitte, må derfor få utlevert, og pålegges å bruke arbeidstøy. Renhold av arbeidstøy gjøres ved Bergtun omsorgssenter. Skifte av tøy gjøres i tråd med retningslinjer i garderobe ved Bergtun omsorgssenter. Arbeidsgiver har avholdt formelle drøftinger med organisasjonene i saken 17.02.2014 og 07.05.2014. Vaskeriet ved Bergtun har pr. i dag kapasitetsproblemer. Ved å øke vask av arbeidsantrekk til hjemmetjenesten vil en måtte utvide kapasiteten med ca. 2 timer alle hverdager. Garderobeforholdene ved Bergtun omsorgssenter tilfredsstiller kravene til funksjonalitet. Det må gjøres visse utbedringer av garderobe og innkjøp av garderobeskap med tilbehør. Kostnadsoversikt Investering arbeidstøy og garderobeforhold: Investeringskostnad totalt eks. mva. kr. 275.000.- Investeringskostnad inkl. mva. kr. 343.750.- En ser det ikke forsvarlig å finansiere investeringskostnadene innenfor fagavdelingens driftsbudsjett. Investeringskostnaden foreslås finansiert fra investeringsregnskapet ved omdisponering av konto 8307 Felles server Numedalskommunene og 8314 Bergtun omsorgssenter. Saksbehandlers vurdering: Investeringskostnad til arbeidstøy hjemmetjenesten og utbedring av garderobeforhold ved Bergtun omsorgssenter foreslås finansiert fra investeringsregnskapet ved omdisponering av konto 8307 Felles server Numedalskommunene og 8314 Bergtun omsorgssenter. Rådmannens forslag til vedtak: Investeringskostnad kr. 343.750.- til arbeidstøy hjemmetjenesten og utbedring av garderobeforhold ved Bergtun omsorgssenter finansieres fra investeringsregnskapet ved omdisponering av konto 8307 Felles server Numedalskommunene og 8314 Bergtun omsorgssenter. Vedlegg: 1. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (Fagavdelingens infeksjonskontrollprogram) 2. Arbeidsantrekk/personlig hygiene (Fagavdelingens infeksjonskontrollprogram) 2

Infeksjonskontrollprogram Side 1 av 6 Dokument nr: 0601 Kapittel: 06 Tittel: BASALE SMITTEVERNRUTINER I HELSETJENESTEN (BASALE RUTINER) Gjelder fra dato: Rev.dato: Utarbeidet av: Elektronisk godkjent av: Stilling: Hygienesykepleier Sign: Wenche Olsen Stilling: Sign: Hensikt: Sikre at alle ansatte er kjent med begrepet basale smittevernrutiner (basale rutiner) og hvilke tiltak det innebærer. Gjelder for: Alle ansatte ved institusjonen. Ansvar: Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at prosedyren gjøres kjent, og at forholdene legges tilrette slik at basale smittevernrutiner kan følges. Det er den enkelte arbeidstakers eget ansvar å sørge for at prosedyren overholdes. Generelt: Basale smittevernrutiner er generelle forholdsregler som gjelder direkte pasientkontakt, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Dette er tiltak som skal iverksettes overfor alle pasienter. Basale rutiner skal både beskytte helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Basale rutiner er utarbeidet for arbeid i helseinstitusjoner, men har også gyldighet i resten av helsetjenesten. Basale rutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer. Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten. Basale rutiner ivaretar også forebygging av blodsmitte. Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner omfatter: Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Beskyttelse av hendene Beskyttelse av munn og nese Beskyttelse av øyne

Infeksjonskontrollprogram Side 2 av 6 Dokument nr: 0601 Kapittel: 06 Tittel: BASALE SMITTEVERNRUTINER I HELSETJENESTEN (BASALE RUTINER) Beskyttelse av arbeidstøy og hud Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader Flere av de basale smittevernrutinene er utførlig beskrevet i egne prosedyrer. Her gjengis noen hovedpunkter: Håndhygiene Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten. Forutsetningen for å kunne utføre korrekt håndhygiene er at neglene er kortklipte (< 2 mm ut fra fingertuppen), uten kunstige negler, og at smykker som ringer, armbånd, armbåndsur ikke bæres. Hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg som metode. Unntaket er når hendene er synlig tilskitnet; da benyttes håndvask. Bruk håndvask med vanlig såpe og vann når hendene er synlig tilskitnet og tørk deretter med engangshåndklær Håndhygiene utføres før rene og etter urene arbeidssituasjoner/prosedyrer, slik som: Før og etter fysisk kontakt med pasienter Mellom uren og ren kontakt hos samme pasient Mellom forskjellige prosedyrer på samme pasient Etter kontakt med forurensede gjenstander og utstyr Før håndtering av rent utstyr Før legemiddelhåndtering Før håndtering og servering av mat Etter at hansker er tatt av Hostehygiene Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig for personalet, men også for pasienter og pårørende, å utvise forsiktighet for å hindre smitte. Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som kastes umiddelbart. Vurder om den som hoster og nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner. Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter.

Infeksjonskontrollprogram Side 3 av 6 Dokument nr: 0601 Kapittel: 06 Tittel: BASALE SMITTEVERNRUTINER I HELSETJENESTEN (BASALE RUTINER) Pasientplassering Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene, plasseres på enerom. Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten. Isolering omtales i egne prosedyrer for isolering. Personlig beskyttelsesutstyr Beskyttelse av hendene Hvorfor bruke hansker? Hindrer smitte fra pasienten til helsearbeideren. Hindrer smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten. Hindrer smitte mellom pasienter. Fungerer som en ekstra barriere. Når brukes hansker? Ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud, forurensede gjenstander, utstyr og overflater. Ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster. Riktig bruk av hansker Ha rene hender før hansker tas på. Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt. Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset. Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes. Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av. Arbeid fra rent til skittent. Husk at hansker blir forurenset ved bruk. Pass på hvor du tar med hansker på. Beskyttelse av munn og nese Beskyttelse av munn og nese skal vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer. Kirurgisk munnbind

Infeksjonskontrollprogram Side 4 av 6 Dokument nr: 0601 Kapittel: 06 Tittel: BASALE SMITTEVERNRUTINER I HELSETJENESTEN (BASALE RUTINER) Bruk kirurgisk munnbind for å beskytte nese og munn, for eksempel ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser. Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene. Et munnbind blir forurenset under bruk av smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg. Bruk det bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Ikke la det henge rundt halsen. Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt, straks munnbindet er tatt av. Kirurgisk munnbind brukes også for å forhindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet, for eksempel ved operasjoner, først og fremst ved å hindre spredning av større dråper fra nese og munn. Åndedrettsvern Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men brukes ved isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft. Dette omtales i egne prosedyrer for isolering. Beskyttelse av øyne Visir og annen øyebeskyttelse Ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir for å beskytte slimhinnene i øynene. Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender. Beskyttelse av arbeidstøy og hud Beskyttelsesfrakk Ved fare for sprut, eller der annen forurensning av arbeidstøyet/huden kan forventes, brukes beskyttelsesfrakk, i tillegg til arbeidstøyet, for å beskytte arbeidstøyet og huden. Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk. Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Er arbeidsdrakten blitt fuktig, skiftes også den. Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient (pasientbundet). Ved bruk av flergangs beskyttelsesfrakk byttes denne hvis den blir synlig tilsølt, og minst én gang pr døgn. Håndtering av pasientnært utstyr Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr. Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter.

Infeksjonskontrollprogram Side 5 av 6 Dokument nr: 0601 Kapittel: 06 Tittel: BASALE SMITTEVERNRUTINER I HELSETJENESTEN (BASALE RUTINER) Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner. Renhold og desinfeksjon Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan. Avfallshåndtering Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte. Virksomheten skal i sitt internkontrollsystem ha rutiner for håndtering av avfall, inkludert rutiner for håndtering av smittefarlig avfall. Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare. Emballasje og merking skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer. Håndtering av sengetøy og tekstiler Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy, og på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy. Synlig tilskitnet arbeidstøy byttes straks. Trygg injeksjonspraksis Bruk aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr. Bruk ny sprøyte for hver pasient, selv om spissen skiftes. Bruk sterilt infusjonssett. Infusjonssett benyttet til klare væsker uten medikamenttilsetninger kan henge inntil 96 timer uten å skiftes. Dersom flere infusjonsposer skal benyttes, skal frakoblingen skje mellom intravenøssett og -pose, og ikke ved kobling til kanyle. Infusjonssett benyttet til blod, blodprodukter, væsker med medikamenttilsetninger, parenteral ernæring, lipidstoffer og liknende skal skiftes for hver infusjon. Sprøyte og spiss er kontaminert når de har vært benyttet på en pasients infusjonssett eller intravenøspose. Bruk engangsampuller eller -hetteglass fremfor flerdosehetteglass. Ikke bruk samme engangsampulle eller -hetteglass til flere pasienter og ikke spar på rester til senere bruk. Alle membraner på hetteglass desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Dersom flerdosehetteglass benyttes, bruk steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres. Ikke ta flerdosehetteglass ut av medisinrommet og oppbevar det ikke i nærheten av pasientbehandlingsområdet. Desinfeksjon av hud

Infeksjonskontrollprogram Side 6 av 6 Dokument nr: 0601 Kapittel: 06 Tittel: BASALE SMITTEVERNRUTINER I HELSETJENESTEN (BASALE RUTINER) Ved venepunksjon og før intradermale, subkutane eller intramuskulære injeksjoner er det ikke dokumentert at desinfeksjon før prosedyrene reduserer infeksjonsrisikoen. Ut fra et føre-var prinsipp anbefales likevel desinfeksjon av huden før man utfører prosedyrene i helseinstitusjoner. Korttidsvirkende huddesinfeksjonsmiddel (alkoholer) er tilstrekkelig. Huddesinfeksjon er nødvendig før penetrasjon av huden med intravaskulære katetre som ikke skal fjernes umiddelbart. Jo lengre tid fremmedlegemet skal ligge under huden, jo grundigere desinfiseres det. Huddesinfeksjonsmiddel med både korttids- og langtidseffekt (f.eks. klorheksidinsprit) benyttes. Preoperativt og før invasive radiologiske prosedyrer desinfiseres huden grundig etter virksomhetens retningslinjer. Huddesinfeksjonsmiddel med både korttids- og langtidseffekt (f.eks. klorheksidinsprit) benyttes. Hud som er synlig tilskitnet vaskes alltid først og desinfiseres deretter før penetrasjon. Beskyttelse mot stikkskader Håndter skjærende og stikkende utstyr slik at du unngår skader: Ikke sett beskyttelseshetter tilbake på brukte kanyler. Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter. Ikke bryt og bøy kanyler. Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser som deretter lukkes forsvarlig. Bruk emballasje som sikrer mot gjennombrudd, brekkasje og lekkasje. Ha boksene så nær brukerstedet som mulig. Fyll boksene bare ¾ fulle og forsegl dem før transport. Referanser: Folkehelseinstituttet. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten, 2009.

Infeksjonskontrollprogram Side 1 av 2 Dokument nr: 0701 Kapittel: 07 Tittel: ARBEIDSANTREKK / PERSONLIG HYGIENE Gjelder fra dato: Rev.dato: Utarbeidet av: Elektronisk godkjent av: 1.8.2013 Stilling: Hygienesykepleier Sign: Wenche Olsen Stilling: Sign: Hensikt: Sikre at ansatte er kjent med de krav som institusjonen stiller når det gjelder arbeidsantrekk og personlig hygiene for derved å beskytte pasienter og personale mot smitte. Gjelder for: Alle ansatte i institusjonen som pleier eller behandler pasienter, som håndterer matvarer, medisiner, rent og forurenset utstyr, tekstiler, avfall og utfører renhold. Ansvar: Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte har tilgang på rent arbeidstøy. Avdelingsleder har ansvar for at personalet har nødvendig kjennskap til kravene, og skal påse at kravene følges. Det er den enkelte ansattes ansvar å overholde prosedyren. Generelt: Arbeidstøyet blir forurenset dels innenfra av bakterier fra personens hud, dels utenfra i løpet av dagens arbeid. Det kan være stor forurensning uten at det synes på tøyet. Fremgangsmåte: Arbeidstøy skal erstatte eget tøy på arbeidsplassen, og skal ikke benyttes andre steder enn på arbeidsplassen. Alle arbeidstakere som kommer i kontakt med pasienter skal skifte arbeidstøy daglig. Arbeidstøy skal også skiftes ved synlig tilsøling. Tøyet skal leveres til vask hver dag og ikke tas med hjem til vask. Tekstilene i arbeidstøyet må være av en kvalitet som tåler gjentatte vaskeprosesser ved 85 C i minst 10 minutter. Arbeidstøy skal vaskes på det vaskeri som er knyttet til institusjonen. Tøyet vaskes i vaskemaskin som holder temperatur på 85 C i minst 10 minutter. Vaskeprosedyren skal kunne desinfisere tøyet. Hodeplagg som f.eks. turban og hodetørkle, skal vaskes hver dag eller ved tilsøling. Personalet skal ha egne sko som kun brukes på institusjonen. Det bør brukes sokker dersom ikke sko dekker hæl og tå. Under stell av pasienter, ved andre oppgaver som involverer langvarig tett kontakt med pasienter, og ved urent arbeid i desinfeksjonsrom skal personalet benytte stellefrakk utenpå arbeidstøy. Ved kontakt med pasienter med smittsomme sykdommer skal arbeidstøyet beskyttes av

Infeksjonskontrollprogram Side 2 av 2 Dokument nr: 0701 Kapittel: 07 Tittel: ARBEIDSANTREKK / PERSONLIG HYGIENE smittefrakk. Personlig hygiene Alle som har direkte pasientkontakt eller som arbeider med biologisk materiale, håndterer mat, sterilt og/eller desinfisert utstyr, skal overholde regler for håndhygiene. Det er ikke anledning til å bruke ringer, armbånd og armbåndsur. Smykker og synlig piercing er ikke tillatt. Huden holdes ren og hel. Rifter og sprekker på hender og underarmer skal dekkes med vann - og bakterietett plaster. Negler skal være korte, rene og uten neglelakk. Kunstige negler er ikke tillatt. Hår og skjegg skal være rent, langt hår settes eller bindes opp. Unngå bruk av parfyme og etterbarberingsvann når du er i direkte pasientkontakt. Unngå å røyke i arbeidstøy. Referanser: FOR 2005-06-17 nr 610. Forskrift av 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helse og omsorgstjenesten. Helse og omsorgsdepartementet. http://www.lovdata.no/ FOR 1997-11-12 nr 1239. Forskrift av 12. nov. 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene http://www.lovdata.no/ IK-1941. Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner. Statens Helsetilsyn, 1994. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten, Folkehelseinstituttet. 2009. Nasjonal veileder for håndhygiene, Folkehelseinstituttet 2004.

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 24.04.2014 Arkiv : 161/17 Saksmappe : 2014/31 Avd. : Servicekontor Saksbehandler : Kate Iren Hovdegård Klage på vedtak om tilskudd til spredt boligbygging MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 19.05.2014 24/14 Saken gjelder: Klage på innvilget tilskudd til spredt boligbygging. Fakta: Stein Bergstøl søkte om tilskudd til spredt boligbygging 11.1.2014. Vedtak med innvilgelse ble fattet i delegert vedtak 64/14 den 4.3.2014, etter gamle tilskuddssatser, i henhold til vedtatt regelverk. Vedtaket ble påklaget 21.3.2014. Klager finner det urimelig at innvilget beløp ikke er det samme som står oppgitt på kommunens nettside. Klager mener også at dato for ferdigstillelse som bør være tellende for hvilke tilskuddssatser som gjelder, ikke dato for byggetillatelse. Byggetillatelse ble gitt den 10.6.2010 i delegert vedtak sak 191/10. Ferdigstillelsesattest ble utstedt den 8.11.2012. Saksbehandlers vurdering: I henhold til gjeldende regler for tilskudd til spredt boligbygging, skal nye satser gjelde for boliger med byggetillatelse gitt etter 1.9.2012. (se vedlegg nr.3) I denne saken er byggetillatelse gitt 10.6.2010. Ferdigstillelsesattest skal foreligge før tilskuddet kan utbetales, som en dokumentasjon på at prosjektet er ferdigstilt, og har ingen innvirkning på stønadsbeløpet.

Rådmannens forslag til vedtak: Klagen imøtekommes ikke. Delegert vedtak nr. 64/14 opprettholdes. Vedlegg 1 Klage på vedtak - tilskudd til oppføring av bolighus i spredtbygde områder 2 Svar på søknad om kommunalt tilskudd til oppføring av bolighus i spredtbygde områder 3 Regler for tilskudd til spredt boligbygging

Nore og Uvdal kommune Mout. 24 MARS 2014 Teknisk etat Oddbjørn Fønnebø A-kivkDde,: Sksnr.:LL _Saksbeh.:±<L// 21.03.2014 Klage på vedtak ved søknad på tilskudd til spredt boligbygging I tildeles Stein Bergstøl grunntilskudd og tilleggstilskudd, etter ved byggestart (som var 10.06.2010). vedtaket både satsen På kommunens nettside under info om søknad for kommunalt tilskudd til oppføring av bolighus utenfor kommunalt boligfelt, for tildeling skal ut ifra. beregnes står det ikke nevnt noe om hva!når satsen Det fremstår for meg feil fra byggestart, når tilskuddet at man må ha brukstillatelse eller ferdigattest. er at man skal bruke satser et krav for å få Jeg mener det burde bevilges den summen som står oppført på kommunens nettsider eller ut i fra ferdigstillingsdatoen. Et argument er kommunens ønske om å få ungdom tilbake til bygda. Da må kommunen for de økonomiske tilskuddene tilbyr. de annet stå Stein Bergstøl

G NORE OG UVDAL KOMMUNE Servicekontor Delegert vedtak Nr. 64/14 Stein Bergstøl 3629 NORE Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/31-0 KIH,31024030 161/17 0403.2014 Svar på søknadöm kömmunalt tilskudd til oppforingav bolighus i spredtbygde områdër Fakta: Søknad om tilskudd til spredt boligbygging datert 11.01.2014. Søker har bygget ny bolig på fradelt tomt gnr. 161, bnr. 17. Byggetillatelse gitt 10.06.2010 i delegert sak 191/10. Ferdigattest datert 08.11.2012. S aksbehandlers vurdering: Saken har vært opp til vurdering i møte med fagsj ef for NMK, og det er funnet grunnlag for å innvilge søknaden for både grunntilskudd og tilleggstilskudd, uten avkortning, da tomten er fradelt. Gjeldende satser på det tidspunktet byggetillatelse ble gitt, 10.6.2010, var kr. 45 000,-. Vedtak: Stein Bergstøl tildeles tilskudd til spredt boligbygging ny bolig på fradelt tomt gnr. 161, bnr. 17. Tilskuddet utgjør kr. 45 00 0,- Før tilskuddet kan utbetales må det foreligge en undertegnet erklæring på tilbakebetaling av tilskuddet, dersom boligen ikke benytes som helårsbolig i 10 år etter utbetaling av tilskuddet. Slik erklæring akan undertegnes på Servicekontoret på kommunehuset, Rødberg. Postadresse: Telefon: Telefax: E-post adresse 3630 RØDBERG 31 02 40 00 31 02 40 01 postmottaknore-og-uvdalkommune.no

Delegasj onshjemmel: Vedtaket er fattet av fagsjefen etter delegert myndighet, jfr. kommunestyresak pr 34/95 med endringer jfr. konununestyresak 2/98 og 4/98 og rådmannens skriv av 20.07.1999. Klageadgang: Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kommer frem. Kate Iren Hovd gård Seksj onsleder servicekontor Rødberg, 3 4/2Jjg OddbjøriFønnçbø Fagsjeffor NMK

NORE OG UVDAL KOMMUNNoreOgUVdaIkOmmUne, Tilskudd til spredt boligbygging. 2 4 APR 2014 ikrvk / /// :v/aj Saksbeh:K/// Reglene er revidert i kommunestyremøte 14.05.2007, sak nr. 32/07. Sist revidert av kommunestyret den 03.09.2012, K-sak nr. 80/1 2. Tilskudd Underforutsetning av tilstrekkelige bevilgninger og etter søknad yter kommunen følgende tilskudd pr. bolig: Grunntilskudd kr. 40.000,- Tilleggstilskudd kr. 50.000,- Tilskuddene indeksreguleres hvert år etter Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks, første gang 01.01.2013. Ordningen skal evalueres og tas opp til vurdering første år i hver valgperiode. For dem som ikke trenger fradeling og tinglysing av boligtomten, reduseres tilskuddet med 20 %. Vilkår Den som mottar tilskudd skal være bosatt i kommunen og registrert i folkeregisteret. Tilskuddet blir bare gitt til privatpersoner og ikke til bedrifter, organisasjoner ei. Det må bygges en ny selvstendig helårsbolig eller tilbygg (generasjonsbolig) på minst 70m2, for enslige minst 55m2. Boligen må nyttes som helårsbolig og ikke som fritidshus. Det skal undertegnes erklæring som kan tinglyses på at tilskuddet skal tilbakebetales i sin helhet med tillegg av 4 % rente p.a. fra utbetaling, dersom boligen ikke benyttes som helårsbolig, eller i tråd med dette regelverket. Dette vilkår faller bort etter 10 år fra utbetaling. Utbetaling mot midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligen. Grunntilskudd: Tomten må ligge utenfor kommunalt boligfelt. Tilleçiastilskudd: Tomten må ligge utenfor tettstedene Rødberg, Uvdal og Norefjord, alternativt ligge utenfor områder med mulighet for tilknytting til offentlig vann eller avløpsledning, jfr. pbl. 65 og 66. Det gis ikke tilskudd til gjenoppbygning etter brann eller ved skader som dekkes helt/delvis av forsikring. I spesielle tilfeller kan kommunestyret dispensere fra vilkårene. Kostnadene til prosjektet må minst utgjøre 6 x tilskuddsbeløpet.

Søknad på tilskudd sendes på fastsatt skjema til kommunen v/servicekontoret Kommunen skal: Søknad gjelder ikke for vanlig/nødvendig vedlikehold. Kommunen kan endre eller oppheve disse reglene med øyeblikkelig virkning. For tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning betales til enhver tid gjeldende Nye tilskuddsbeløp gjelder for boliger med byggetillatelse gitt etter 01.09.2012. tariffer. Andre bestemmelser overgangsordninger regler og ùndertegnet erklæring dette fyller vilkårene gir kommunen skriftelig tilbakemelding til vedkommende om Undertegnet erklæring oppbevares i kommunens arkiv. o kontrollere at alle opplysninger foreligger og at disse er riktige o påse at søkeren fyller vilkårene for å få tilskudd. Dersom søkeren ikke o ordne med utbetalingsanmodning/anvisning fra anvisende myndighet o føre register over utbetalte tilskudd o føre nødvendig kontroll med at boligen benyttes som forutsatt i gjeldende Det gis ikke forhåndstilsagn om tilskudd. hus som har stått ubebodd og som tas i bruk som helårsbolig. Tilskuddordningen Tilskuddordningen omfatter også oppgradering og istandsetting av eldre hus, samt

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 07.05.2014 Arkiv : X03 Saksmappe : 2011/777 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Opprettelse av kommunekomitè for TV-aksjonen 2014 - Kirkens Nødhjelp MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 19.05.2014 25/14 Saken gjelder: Opprettelse av kommunekomitè i Nore og Uvdal i forbindelse med TV-aksjonen 2014. Fakta: NRK s årlige innsamlingsaksjon, TV-aksjonen, er i år tildelt Kirkens Nødhjelp, og vil gå av stabelen søndag 19. oktober. Årets TV-aksjon går til Kirkens Nødhjelp og deres arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann til over en million mennesker i åtte land. Årets aksjon har fått tittelen: Vann forandrer alt. Ved forrige TV-aksjon hadde komitèen følgende medlemmer: Ordfører Eli Hovd Prestegården som leder av komitèen Sofie Skarpås og Unni Wetlesen. Bøssebærere har hovedsakelig vært elever fra 7. trinn med foreldre som sjåfører. Saksbehandlers vurdering: TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon i sitt slag og er også blitt landets største nasjonale dugnad. Kommunekomitèene er innsamlingsaksjonens organisatoriske ryggrad, bl. a. ved å sørge for rekruttering av bøssebærere som skal rundt til alle husstander.

Ordføreren forslag til vedtak: Nore og Uvdals kommunekomitè til TV-aksjonen for 2014 velges med følgende medlemmer: Ordfører Sofie Skarpås Unni Wetlesen Saksdokument: Anmodning om å opprette kommunekomite for TV-aksjonen NRK 2014 Bestillingsskjema av bøsser og bøssemateriell Registreringsskjema for bydels-/kommunekomiteer 2014