Apropos soningskøer. Hva har man i et fengsel å gjøre hvis man kan vente på soning? Jan Nordstrøm Kleppestø

Apropos soningskøer Hva har man i et fengsel å gjøre hvis man kan vente på soning? Kleppestø

En lønn å leve med en jobb å dø av! Prisen for effektivitet og produktivitet- både for enkeltmennesket og samfunnet Mer for pengene et enkelt, men farlig slagord. Det forutsetter at vi i dag ikke får valuta for pengene, at alle kan yte mer slik at vi får mer gjort uten å betale mer. Slagordet kan muligens være godt for en butikk-kjede, men neppe som politisk budskap. Det er faktisk et negativt ladet uttrykk. Det forutsetter at vi i dag ikke får valuta for pengene. Vi kan bruke en rekke metaforer som kan vise at vi tenker feil i forhold til de mål vi ønsker å nå. Alle som kjører bil vet at i motbakke må vi gi gass. Vi vet at da bruker bilen også mye bensin, men vi vil komme over toppen. Velger vi å være forsiktige med bensinforbruket fordi noen har fortalt oss at hvis vi bruker for mye bensin, så stiger bensinprisen, så stopper bilen opp. Er det bra for samfunnsøkonomien, at mest mulig står i ro? Jeg har påstått før og påstår nok engang at de gjeldende økonomiske modeller er feile. Og den alvorligste feilen er i hva vi regner som verdiskaping. Når noen mennesker i stillehavet kunne bruke skjell som betalingsmiddel, når vi har brukt gull som betalingsmiddel, så sier det seg selv at det er vi som bestemmer om for eksempel omsorg og undervisning skal være en verdi på lik linje med en stridsvogn eller en bil. Det er vi som har bestemt at offentlige tjenester ikke er verdiskaping, men en utgift for samfunnet. Om jeg lager og selger et fuglebur eller jeg underviser en time, så har jeg produsert en verdi. Kommer det ikke snart en økonomisk Messias som kan lage en modell som gir menneskets arbeid verdiskapende effekt uansett hva vi gjør? Prisen på en vare må knyttes til det det koster av arbeidskraft å produsere og formidle varen. Vårt økonomiske system er ikke bygget på logikk. Det er basert på tro på lik linje med verdens øvrige religioner. Det viser bildene fra børsen i New York. Den dagen vi får gjennomslagskraft for at vår svette er en verdsatt verdi, så vil det gi oss muligheter til å skape en bedre verden- og i mindre grad drive rovdrift på våre ressurser. Men det betyr også at India og Kina vil få de største bruttonasjonalproduktene siden det der bor flest arbeidsføre mennesker. Kanskje energi burde vært måleenhet i økonomien og ikke US Dollars. Der er en grense for menneskets yteevne, men den settes i et tidsperspektiv. Over et kortere tidsrom kan vi gjøre de utroligste ting, men vi kan ikke holde like høyt tempo over lengre tid. Det gjelder å finne den rette balansen mellom ytelse og forbruk/slitasje. Jeg kan løfte en stein på 100 kilo, men da ødelegger jeg ryggen. Det blir som å skyte med kanon, sikter du høyt, faller granaten nær, siktere du lavere, havner granaten lengre borte. Alle som har vært mer på dugnad har sett at når vi jobber sammen får vi gjort mye uten at vi opplever arbeidsbelastningen for stor. Dessverre er det flere og flere som jobber alene eller de blir sittende med et ansvar alene. Dette sliter på helsen. Ytelsen kan være høy i starten, men den dabber for av. Alle idretts folk vet at går du for hardt ut, så bruker du opp kreftene tidlig. Eventyret om skilpadden og haren burde vært standardlesing for alle bedriftseiere, politikere og rådmenn. Når SV opp gjennom årene er blitt forbundet med Ole Brumm, så la oss bruke

eventyrene kreativt også i andre sammenhenger. Vi må ikke glemme at mye gammel livsvisdom fortsatt har sin gyldighet. Stress er ingen privatsak. Stress er et samfunnsproblem. Talemåter kan også være farlige. Før hadde vi problemer, i dag har vi bare utfordringer. Før bare gjorde vi en god jobb, nå skal alt kvalitetssikres. Vi lager oss en virkelighet som blir mer og mer uvirkelig, der ordene tåkelegger det vi egentlig mener. Vi må sette grenser for oss selv og samfunnet må sette grenser for oss! At det finnes arbeidsledighet i et land der ikke alle oppgaver er løst, er etter min mening en selvmotsigelse eller et resultat av dårlig organisering. Vi har i dag et samfunn som krever for mye av enkeltmennesket. Et samfunn med lavere tempo hadde sannsynligvis gitt færre trafikkofre, færre rusproblemer, færre voldshandlinger, færre oppløste hjem, kort sagt et mer harmonisk samfunn.

Flere folk på dekk Askøy kommune er en av de kommunene i landet som har størst befolkningsøkning for tiden. Det betyr at folk oppfatter Askøy som et attraktivt sted å bo, men det øker også behovet for alle kommunale tjenester. Her ligger den politiske utfordringen som velgerne må ta stilling til ved høstens valg. På høyresiden i det politiske landskapet har man sterk tro på at alle tjenester blir bedre og billigere dersom private får jobben. De er samtidig opptatt av at skattebetalerne ikke skal få svi, altså ikke betale mer av skatter og avgifter. De tar alltid utgangspunkt i økonomien, de snakker direkte til lommeboken. Dette preger også deres valg av slagord. Et av partiene vil ha mer for pengene. De henvender seg til velgerne som de store lavpriskjedene gjør til kundene. Men følger disse partiene dynamikken som ligger i markedet? I næringslivet er det slik at når etterspørselen øker, så økes produksjonen og det tilsettes flere medarbeidere. Hvis det begynner å brenne, så vil brannvesenet sett inn flest mulig folk for å slukke brannen, og hvis det ikke lykkes, så setter de inn enda flere mannskaper. Hadde vi overført de samme strategiene til det offentlige, så hadde vi unngått mange av de krisene vi opplever. Den trenden som høyresiden styrer samfunnet mot i dag, at færrest mulige skal gjøre mest mulig, er ødeleggende fordi den sliter ut folk og fører til stort sykefravær og førtidspensjoneringer. Økte krav til effektivitet fører til at flere havner utenfor arbeidslivet og dermed økte kostnader for samfunnet. Det er nemlig en grense for hvor god man kan bli. Fra idrettens verden ser vi tydelig hva som skjer når kravet til ytelser overstiger våre medfødte forutsetninger. Det blir flere dopingtilfeller. Vi ser fra amerikansk samfunnsliv at de umenneskelige kravene til effektivitet fører til mer kriminalitet og rusmisbruk. Vi har ingenting å vinne, men mye å tape på å skvise arbeidskraften. Hvis vi ser rundt oss, så ser vi at den private økonomien blomstrer. Alle kan med selvsyn se at skattetrykket ikke er dramatisk høyt. Mange av oss kan tåle å betale mer, særlig hvis vi vet at vi får gode tjenester tilbake. SV vil ikke kunne bruke mer penger enn det som til en hver tid er tilgjengelig. Vi er avhengige av de overføringer som stortingsflertallet er villige til å gi kommunene. Men mens vi venter på en regjering som forstår at det er ute i kommunene at folk bor, så kan vi gjøre noe selv. Vi kan innføre skatt på næringslivets verker og bruk og vi kan ansette flere egne folk. I dag kjøper kommunen dyre plasser på institusjoner. Hadde vi hatt flere folk til å jobbe innenfor for eksempel barnevernet, så kunne vi gitt hjelp før krisene topper seg. Familiene kunne vært fulgt opp i hjemmene - og vi kunne fått til bedre avlastning og et barnevern utover vanlig kontortid. I og med at behovene følger svingninger, kunne mange av de nye stillingene vært tidsavgrensede engasjementer. Det blir uansett billigere enn kjøp av konsulenthjelp. Kommunen driver ikke forretning, men det gjør de private firmaene som vi må kjøpe tjenester hos når vi ikke har nok egne folk. Jo færre ansatte det er i en kommune, jo mer hjelp må vi kjøpe i et marked som vet å ta seg betalt! Svaret på de fleste utfordringene kommunen står overfor blir enkelt og greitt å få flere folk på dekk! Askøy SV

Forventninger Vi nærmer oss jul og selv om næringslivet savner den store kjøpefesten, så er det mye penger i omløp. Folk flest har god råd, men de har også sterke ønsker om at offentlige tjenester skal være billige. Landet har en regjering som setter sin ære i å bruke minst mulig penger på kommunene. Redsel for inflasjon og svekket konkuranseevne er hovedargumentene, men hvis det er det offentlige alene som skal ta belastningen mens den private og den svarte økonomien blomstrer, så er vi inne i en skikkelig ond sirkel som skal bli vanskelig å komme ut av! Samtidig som man reduserer antallet offentlig tilsatte, så lurer noen på hvorfor sykefraværet er så høyt! For å øke effektiviteten, så vil høyresiden satse på mer konkurranse. Og mange tror fortsatt at konkurranse er sunt. Ja, jeg tror også at konkurranse er bra hvis det dreier seg om lek mellom likeverdige parter, men vi ser tydelig på idrettsfronten hva som skjer når utøvernes ambisjoner overstiger egen yteevne. Da kommer dopingen, da kommer skadene og utbrentheten. Disse skyggesidene ser vi også innen offentlig virksomhet der det stadig stilles tøffere krav til effektivitet. Dette er til å bli dårlig av! De partiene som sier de er mest bekymret for det høye sykefraværet ( 9,7 % i Askøy kommune ), er også de samme som har størst problemer med å ansatte flere folk. I stedet vil de ha konsulenter til å utrede årsakene til fraværet og konkurranseutsetting for å få mer igjen for pengene. De sår tvil om offentlig ansatte har god nok arbeidsmoral. SV støtter ikke denne filosofien. Vi vet hva som gjør folk syke. Vi tror at folk skaper mest når de jobber i et oppmuntrende fellesskap der det er samsvar mellom oppgaver og antall utøvere. Derfor er vi svært glade for at vi i Askøy har fått satt en stopper for konkurranseutsetting de neste fire årene. Vår kommune har fått et samarbeidende politisk flertall av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Vi vil skape forutsigbarhet. Men forutsigbarhet skaper også forventninger. Mottakerne kan bli skuffet fordi de ikke får alt de ønsker seg denne julen. Vi har budsjettert med penger vi har, ikke de vi skulle ønske vi hadde. Selv om vittige tunger påstår noe annet, så satser vi ikke på julenissen, men vi er ikke like sikker når det gjelder opposisjonen: Frp vil ikke bygge idrettshaller, men de vil gjerne selge dem! De vet at dette ikke ville blitt godkjent av kulturdepartementet som har bidratt med tippemidler. Her er det ikke engang snakk om å selge skinnet før bjørnen er skutt. Det finnes rett og slett ingen bjørn å skyte! Høyre og Venstre ville gjerne gi mer til skolen. De ville gi omtrent det samme som de mente at skolen skulle tvinges til å effektivisere. Gjennom konkurranse skulle alt bli så mye bedre selv om sitronen allerede var presset til det ytterste. Skal man vinne en krig trenger man mange soldater.! Da har man egentlig ikke så mange valg. Enten må man tilsette flere profesjonelle, eller så må man samle elevene etter andre kriterier enn i dag. 2004 kommer til å bli et år med store forandringer, særlig innen skoleverket. Dette vil kreve mye av oss alle. Jeg ønsker både politiske venner og motstandere en riktig god jul og et godt nyttår.

Forventninger Vi nærmer oss jul og selv om næringslivet savner den store kjøpefesten, så er det mye penger i omløp. Folk flest har god råd, men de har også sterke ønsker om at offentlige tjenester skal være billige. Landet har en regjering som setter sin ære i å bruke minst mulig penger på kommunene. Redsel for inflasjon og svekket konkuranseevne er hovedargumentene, men hvis det er det offentlige alene som skal ta belastningen mens den private og den svarte økonomien blomstrer, så er vi inne i en skikkelig ond sirkel som skal bli vanskelig å komme ut av! Samtidig som man reduserer antallet offentlig tilsatte, så lurer noen på hvorfor sykefraværet er så høyt! For å øke effektiviteten, så vil høyresiden satse på mer konkurranse. Og mange tror fortsatt at konkurranse er sunt. Ja, jeg tror også at konkurranse er bra hvis det dreier seg om lek mellom likeverdige parter, men vi ser tydelig på idrettsfronten hva som skjer når utøvernes ambisjoner overstiger egen yteevne. Da kommer dopingen, da kommer skadene og utbrentheten. Disse skyggesidene ser vi også innen offentlig virksomhet der det stadig stilles tøffere krav til effektivitet. Dette er til å bli dårlig av! De partiene som sier de er mest bekymret for det høye sykefraværet ( 9,7 % i Askøy kommune ), er også de samme som har størst problemer med å ansatte flere folk. I stedet vil de ha konsulenter til å utrede årsakene til fraværet og konkurranseutsetting for å få mer igjen for pengene. De sår tvil om offentlig ansatte har god nok arbeidsmoral. SV støtter ikke denne filosofien. Vi vet hva som gjør folk syke. Vi tror at folk skaper mest når de jobber i et oppmuntrende fellesskap der det er samsvar mellom oppgaver og antall utøvere. Derfor er vi svært glade for at vi i Askøy har fått satt en stopper for konkurranseutsetting de neste fire årene. Vår kommune har fått et samarbeidende politisk flertall av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Vi vil skape forutsigbarhet. Men forutsigbarhet skaper også forventninger. Mottakerne kan bli skuffet fordi de ikke får alt de ønsker seg denne julen. Vi har budsjettert med penger vi har, ikke de vi skulle ønske vi hadde. Selv om vittige tunger påstår noe annet, så satser vi ikke på julenissen, men vi er ikke like sikker når det gjelder opposisjonen: Frp vil ikke bygge idrettshaller, men de vil gjerne selge dem! De vet at dette ikke ville blitt godkjent av kulturdepartementet som har bidratt med tippemidler. Her er det ikke engang snakk om å selge skinnet før bjørnen er skutt. Det finnes rett og slett ingen bjørn å skyte! Høyre og Venstre ville gjerne gi mer til skolen. De ville gi omtrent det samme som de mente at skolen skulle tvinges til å effektivisere. Gjennom konkurranse skulle alt bli så mye bedre selv om sitronen allerede var presset til det ytterste. Skal man vinne en krig trenger man mange soldater.! Da har man egentlig ikke så mange valg. Enten må man tilsette flere profesjonelle, eller så må man samle elevene etter andre kriterier enn i dag. 2004 kommer til å bli et år med store forandringer, særlig innen skoleverket. Dette vil kreve mye av oss alle. Jeg ønsker både politiske venner og motstandere en riktig god jul og et godt nyttår.

FREMMEDFRYKT PÅ ASKØY? Jan Ove Fromreide er en heldig mann. Han kan skifte parti uten å måtte skifte meninger. Han kan som leder av Kystpartiet fortsatt dyrke fremmedfrykten. Det siste utspillet var imidlertid usedvanlig sterkt selv fra det holdet: Kystpartiet vil ha garanti for at det ikke går mordere blant oss. Jeg regner med at man først og fremst har mørkhudete i tankene, ikke innfødte, hvite nordmenn. Uansett må man lure på hvem som besitter slike gudommelige evner. Det kan verken være ordfører, rådmann eller andre av kommunens saksbehandlere. Alle som følger med på nyhetene, må ha lagt merke til at asylsøkere er overrepresentert i det vi får presentert av grov kriminalitet. Det er nesten slik at vi blir glade hver gang det er vanlige nordmenn som står bak slik at vi kan beklage oss over kriminaliteten, ikke hudfargen til utøverne. Hadde vi bare fått utryddet kriminaliteten blant de som alltid har bodd her, så ville vi være kommet langt. Dessverre så skal vi ikke lete lenge før vi finner mennesker med kriminelt sinnelag også blant oss fastboende. Det er med andre ord nok å ta fatt i uten rasistiske baktanker. Jeg er faktisk redd for at fremmedfrykten er med på skape ny kriminalitet. Det blir sagt at lediggang er roten til alt ondt. Jeg regner med at også Fromreide vet at det er vanskelig for innvandrere og asylsøkere å komme ut i lønnet arbeid. Rundt seg ser de en materiell overflod, men den er utenfor deres rekkevidde. Med litt fantasi kan man forstå de utfordringer utlendinger kan komme oppi. Når vi vet at mange kommer fra kulturer med helt andre menneskesyn og verdier enn vi sier vi står for, så går det an å forstå at mye kan gå galt. Skal vi få bukt med kriminaliteten, som jeg tror også Kystpartiet ønsker, så må vi se bakom hudfargen eller religionen. Det finnes mange løsninger, men vi kan ikke gjøre som kriminalsjef Huuse og politiker Fromreide ønsker: Enten sende alle asylsøkere ut av landet eller å hindre dem i å komme inn. Vi har et ansvar i verden. Det kan vi ikke frasi oss selv om noen flyktninger ikke har et reelt behov for beskyttelse. Det blir sagt at vi har for få fengselsceller her i landet. Jeg har den oppfatning at vi har for få behandlingstilbud for både nordmenn og utlendinger som sliter med store psykiske vansker. Hvis vi tenker mer i retning av hjelp og ikke straff, så er det stor sannsynligvis for at vi vil få mindre kriminalitet på sikt. I stedet for å stigmatisere alle som er mørkere i huden enn en gjennomsnitts sydenturist, så burde Kystpartiet legge seg i selen for å få brukt den store arbeidskraftsressursen som flyktningene representerer. Et menneske som blir møtt med positive forventninger, vil anstrenge seg for å oppfylle disse forventningene. Dessverre er det slik at også negative forventninger kan gå i oppfyllelse, så la oss ikke gjøre Kystpartiets store kardinalfeil: Å sette likhetstegn mellom asylsøker og kriminell. Frykten er kriminalitetens beste forsterker. Det er frykten som fremkaller vold og bevæpning. Jo mer vi kan redusere frykten for det ukjente ved å bli kjent med dem vi frykter, jo lettere blir det å bekjempe all kriminalitet. Askøy SV

GOD OG GRATIS SKOLE TIL ALLE? I AV fredag 6. juni hadde Berland fra Høyre et innlegg med tittelen God og gratis skole til alle. Høyremannen begynte leserbrevet med å hevde at mer penger er SVs løsning på alle problemer, men noen setninger senere ble SV kritisert for å ville bruke for lite penger. Berland svingte seg helt opp i de store høyder da han ga oss skylden for manglende vikarer, stengte svømmehaller og slett vedlikehold. Alle vet også Berland, at SV kun har hatt medansvar for budsjettet i et halvt år: Alle vet at Høyre både i ordfører Nilsens tid og senere under Fluge verken prioriterte svømming eller vedlikehold. Det er nok ikke Askøy kommune som er utgangspunktet i OECD- rapporten om norsk skolesatsning. Askøy har ikke vært en foregangskommune i skolesammenheng, men dette ønsker SV å gjøre noe med. En del kan vi gjøre uten at det koster penger, mye vil kreve økte ressurser til skolen, men det har vi råd til. Det finnes mer høyteknologi i de fleste norske hjem enn i et vanlig klasserom. SV har prioritert utbygging av skolene. Nå er Erdal ungdomsskole snart på plass, tett fulgt av Hetlevik, Hanøy og Tveit. Vi skal med felles krefter sørge for at Erdal, Kleppe, Hop, Davanger og Fauskanger også får tjenlige skoler - og vi vil også se litt lengre inn i fremtiden. Med den befolkningsøkningen vi nå opplever, må vi også tilrettelegge for nye skoler, f. eks i Stongafjells-området. Høyre mener at undervisningsminister Clemet har gode løsninger for norsk skole. Jeg påstår at hun stiller feil diagnose og gir gal medisin. Høyre vil måle resultater for dermed oppnå forbedring. Først må man vite hva man skal måle, så må en analysere resultatene og til slutt velge metoder som forbedrer undervisningen. Clemet tar ikke hensyn til at elevene er forskjellige og har ulike måter å lære på. Høyre har gjenoppdaget realskolen, men de har glemt at dagens elever er annerledes enn for 30 år siden. De er mer krevende både pga mediepåvirkning, kosthold og den allmenne livsstil, men til gjengjeld er de gjennomsnittlig mer intelligente enn sine foreldre! SV er ikke fornøyd med dagens skole. Vi mener den offentlige skolen er god, og vi har tro på den, i motsetning til Høyre som gjerne ser flere private skoler på markedet. Høyre i regjering har vært med på å gi oss en dårligere skole fordi de mener at kvalitet og konkurranse er to sider av samme sak. Høyre går ut i denne valgkampen og lover mer for pengene. I god kremmerstil vil partiet konkurrere med Rimi og andre lavpriskjeder. Jeg tror vi kan si det slik: Vi får den skolen vi er villige til å betale for: Lavkost-skolen til Høyre vil føre til større forskjeller. Fortvilte foreldre med god økonomi vil velge private skoler- der man ikke spinker og sparer- mens den offentlige blir mer og mer utarmet, kort sagt: Ond sirkel! SV vil bruke større offentlige midler på skolen. Vi vil ha dyktige lærere som underviser i en atmosfære der man slipper å sikte undervisningen kun mot lett målbare faktakunnskaper. Hvorfor nevner ikke Høyrefolk at norsk skole er best på demokrati? Hvorfor nevner man ikke at norsk skole tar imot alle uansett etnisk og sosial tilhørighet, kjønn eller funksjonsnivå? Hadde man valgt å basere OECD-rapportene på de 50 % beste elevene, så hadde man sett et helt annet resultat. Jeg tror at det går an å gjøre mange ting bedre enn i dag, men jeg tror ikke Høyre vet hvordan!, Askøy SV

Hva med litt redelighet, Høyre? Høyres gruppeleder Agnar Berland har to ganger påstått i "AV" at midlene til barnevern er blitt drastisk kuttet fra 2002 til 2003. Fakta forteller noe helt annet: Går vi inn i tallene, som er offentlig tilgjengelige, finner vi følgende som har betydning for barnevernsarbeidet i kommunen: Kapittel Budsjett 2002 Budsjett 2003 Sosialavdelingen 3 388 400 2 825 400 Flyktningeavdelingen 2 062 400 2 317 700 Sosialhjelp 15 732 000 18 947 400 Barnevernsavdelingen 3 652 500 4 030 800 Barnevern 5 095 100 6 565 800 Sum 29 930 400 34 687 100 Går vi litt dypere inn i tallene, så vil vi finne at administrasjonen av barnevernet har blitt redusert fra 1 746 900 til 1 683 500 kr, altså 63 400 kr, men dette må da være positivt sett med høyreblikk. Høyre har jo lenge ment at det brukes for mye på ren administrasjon. Tallene viser en økning på 4,75 millioner kroner. Dette gir en vekst på rundt 16 % på hele sosial- og barneverntjenesten. Ser vi på barnevernstjenesten isolert, har den en vekst fra i fjor på 21%. Aldri før har barnevernet i Askøy opplevd en større økning når det gjelder tilførsel av midler! Få andre områder opplever tilsvarende vekst fra 2002 til 2003! I tillegg kommer kr 600 000 som er avsatt til gjenopprettelse av oppsøkende avdeling. Denne viktige tjenesten lot de samarbeidende partier Høyre, Krf og Venstre stille forsvinne i 1998, applaudert av Frp som aldri har hatt sansen for slike tjenester. SV tror det er lurt å satse forebyggende. Å unngå at problemer oppstår er bedre enn å slite med tunge barnevernssaker i ettertid. Nå kan blant annet SV sikkert kritiseres for at barnevernet ikke fikk enda mer penger. Vi vet jo at etter mange års forsømmelser på feltet, er det store problemer. Men veksten er altså betydelig og det man kunne klare innenfor de trange rammene for kommunens økonomi. Vi tror ikke det blir bedre med Høyres politikk. Som kjent mener Høyre at kommunene har for mye penger. I tillegg vil Høyre privatisere barnevernet. Vi tror ikke dyre barnevernskonsulenter og institusjoner er løsningen. I SV synes vi det flott at Høyre er opptatt av barnevern. Men da må vi kunne forlange ærlighet og at Berland gir folk riktig informasjon. I tillegg bør Høyre sende et brev til finansministeren for å kreve mer penger til velferd og tjenester i norske kommuner. Da kan vi få handlingsrom til å gjøre mer. Trond Egill Moe Mary T. Solli SVs medlem i K-HS SVs varamedlem i K-HS SVs varamedlem i K-HS

HVORDAN FORHOLDE SEG TIL RUSBRUSEN? Jeg synes det er prisverdig av ordfører Helland å rette søkelyset mot rusbrusen, men han lyser i feil retning. Så lenge vi lever i et ruspositivt samfunn, så må vi regne med et bredt utvalg både av lovlige og ulovlige rusmidler. Det er ingen prinsipiell forskjell på rusbrus og øl med samme alkoholprosent. At rusbrus smaker bedre og er lettere å drikke enn pils, spiller ingen rolle i en politisk sammenheng. Ingen ville finne på å forby mat som smaker godt selv om folk blir feite av den. Det er våre egne holdninger Helland bør rette oppmerksomheten mot. Det vi kan jobbe for at det skal bli ulovlig å drikke alkohol for mindreårige. Ordføreren kan hjelpe folk til å tro på seg selv slik at de lar både rusbrus og annet dop være der det er. Rusbrusen er helt ufarlig så lenge den er på flaske. Har man et godt selvbilde med tilsvarende selvtillit, så kaster man ikke bort pengene sine på rusmidler. Kleppestø

HØYRE OG SKOLEDEBATTEN Jeg lar meg stadig forbause over Høyres argumentasjon i skoledebatten. Hvis partiet virkelig ønsker en bedre skole, så bør de starte med å vurdere sin egen debattstil. Innlegget Høyres skolepolitikk som stod på trykk i AV 30. juli, står til Ng. Mer skulle det ikke være nødvendig å si, siden karakterer i følge Høyre gir god nok informasjon. Jeg tror vi må starte å se på elevenes læringsprosess som en stykke arbeid. Hvis vi skal gjøre skolen bedre, så må vi vise respekt for elevene. Dette forstår ikke Høyre. For oss som jobber i skolen er det en selvfølge at hver elev er et unikt individ som ikke skal behandles likt, men likeverdig. Dette er også utgangpunktet for SVs skolepolitikk. Det verste vi kan gjøre mot elevene er å behandle dem likt, noe faktisk karakterer er med på å gjøre fordi de ikke tar hensyn til elevenes ulikhet. Det er faktisk Høyres politikk som bygger på illusjonen om at alle elever er like, har like forutsetninger og kan yte likt til en hver tid. Standardiserte prøver er vel ikke akkurat beste middel til å fremme individualitet? En av grunnene til at særlig elever i ungdomsskolen mistrives og stagnerer i faglig utvikling, skyldes nettopp for mye karakterstyring i skolen. Under trussel om dårlige karakterer vil man tvinge elevene til god oppførsel og god læring. Høyre gjorde en tabbe da de valgte Kristin Clemet som undervisningsminister. Det tar lang tid å få et godt innblikk i hvordan skolen fungerer. Statsråd Clemet mangler denne innsikten - og hun har heller ikke utstyrt seg med forstandige rådgivere. Hvis hun får forsette med sin offentlige misbruk av karakterene og dele opp klasser etter evnenivå, så setter hun skolen mange år tilbake i en tid der nytenkning kreves. I dag vet vi mye mer enn for 250 år siden om hvordan læring foregår, men norsk skole er fortsatt styrt av mye av det samme tankegodset som skolen hadde i sin spede fødsel. Vi kan gjøre skolen mye bedre enn den er i dag, men da må vi velge andre veier enn Høyres tilbake til fortiden. Norsk skole har en stor positiv innflytelse med tanke på samfunnsbygging. Det er at den er åpen for alle og at den tar hensyn til individet. Den norske fellesskolen er den beste garanti for nasjonal identitet og velferd. Et to-delt skolesystem med stort innslag av private løsninger, vil på sikt være en trussel mot det forholdsvis harmoniske norske samfunn. SVs skole bygger på samarbeid og undervisning tilpasset hver enkelt elev - ikke på konkurranse og beinhard disiplin. Fremtidens arbeidsliv trenger selvstendige og skapende medarbeidere, ikke folk som kun er flinke til å pugge. Mens Høyre vil ha flere standardiserte prøver, vil SV gi skolene frihet og ressurser til å prøve ut nye former for læring. Vi kjenner ikke den askøyskolen som Berland beskriver. Vi tror at Askøy kan bli best på skole ved å satse mer på det gode engasjementet som finnes i rikt monn blant elever, foreldre og lærere i Askøyskolen. Askøy SV

HØYRE VIL HA MER IGJEN FOR PENGENE Høyre vil stoppe sløsingen med skattepengene våre. Jeg kan ikke tenke meg at det finnes et eneste parti som ikke ønsker det samme. Men en slik holdning stiller også flere spørsmål: Hvor mener Høyre at det sløses med penger? Jeg kan godt hjelpe Høyre i denne leteaksjonen. Jeg mener at vi bruker altfor mye penger på barnevern. Det var derfor overraskende å bli kritisert fordi vi ikke bare ville fortsette å øke bevilgningene. En av de viktigste grunnene til at barnevern koster så mye er at man kjøper dyre private løsninger fordi det offentlige ikke har egne folk som kan gjøre jobben. Det betales for mye ut i uførepensjon og trygd fordi vi har organisert samfunnet slik at hvis ikke du fungerer 100% så har du store problemer i arbeidslivet. Jeg synes at sosialhjelpssatsene er for lave, men samtidig mener jeg at det er for mange som er blitt avhengige av støtte fra det offentlige. Vi har et høyt gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge, men jeg tror ikke den gjennomsnittlige høyrevelger er den som trekker dette ned. Slik jeg oppfatter Høyre skal man beholde mer av det de kaller egne penger for å kunne forbruke mer. Jeg forstår godt at mange Høyrefolk synes at miljøvernminister Børge Brende går for langt. De fleste miljøproblemer er knyttet til vekst. Det er vanskelig å kombinere øket vekst og miljøvern. Dessverre er det slik at jo flere ting vi bare må ha, jo større blir ressursuttaket. La oss håpe at det blir lenge til alle kinesere og indere stiller de samme materielle krav som vi gjør. Jeg har nylig hørt Høyre sin ordførerkandidat i Bergen Herman Friele, fortelle at næringslivet må våge å ta seg betalt for varene sine. Nå vet vi alle at Høyre er sterk i troen på at private gjør en bedre og mer effektiv jobb enn offentlig ansatte. Jeg vet at endel private firma stimulerer sine ansatte til øket innsats ved diverse gratialer, bonuslønn, reiser mm. Jeg regner med det hadde blitt ramaskrik hvis kommunen gjorde noe lignende. Da hadde det vært sløsing med skattepengene, men å hyre inn private firma som gjør slikt derimot, det er helt iorden?

JA PÅ BEKOSTNING AV ANDRE Frp ynder å kalle seg selv et ja-parti, men er det positive nikk de vil gi til folket? Vi lever i et samfunn fordi fellesskap gir trygghet. For tusen år siden satt folket samlet rundt leirbålet. Hadde Carl Ivar og hans stamme fått bestemme den gangen, hadde de alle sittet rundt vært sitt bål. Jeg har alltid lurt på hvorfor Frp sier de vil satse på skolen. Kunnskap er Frps største trussel.

Ja til en leksefri skole Hva er eventyr uten hekser, hva er skolen uten lekser? Så lenge vi har hatt skole, har det vært en naturlig del av elevens arbeid å måtte gjøre lekser. Store mengder bøker har blitt fraktet til og fra skolen. Tunge ransler har skadet mang en barnerygg. Og så selve leksearbeidet: Noen elever bruker 10 minutter, andre bruker timer og kvaliteten på arbeidet er svært varierende. Noen hjem gir ikke verken arbeidsro eller støtte, andre forlanger prikkfritt arbeid før barnet får noe som ligner på fritid. På skolen skal leksene sjekkes, glemming skal registreres, glemte bøker og ustyr skal erstattes før man kommer igang med skolearbeidet. Alt dette er sløsing med tid! Jeg hevder at vi vil få en mye bedre skole ved at hele det organiserte læringsarbeidet skal skje på skolen. Da blir elevene mer motivert, det blir mindre slitasje både på elever og utstyr, og foreldrene kan ha et mer positivt samvær med sine barn enn ved å være vakthunder for at de skal gjøre leksene sine. Mange vil helt sikkert riste på hodet å si at det er så mye som må læres at det er ikke tid nok til å gjøre det på skolen. Hadde vi brukt mesteparten av tiden på skolen til undervisning og mindre til oppdragelse, så ville elevene fått med seg det de kan evne å lære. Undersøkelser ( Buzan ) viser at dagens unge er 25 % mer intelligente enn sine foreldre. Vi vet også at svært mye av det elevene lærer, lærer de på andre måter enn gjennom skolearbeid. Hvorfor er norske barn så gode i engelsk? Jeg har stor tro på at det går an å få til en leksefri skole. Det vil øke elevenes respekt for læring samtidig som det ville gitt et klarere skille mellom arbeid og fritid. Jeg ser for meg en fremtidig skole der elevene kommer på skolen uten annen bagasje enn matpakken sin. I klasserommet har de hver sin kurv med arbeidsredskaper. Alle bøkene er på skolen, det går ikke an å glemme dem verken hjemme, hos helgepappa eller hytta på Kvamskogen. All tiden brukes til jobbing med fagene. Hvis noen får konsentrasjonsproblemer så kan de gå til Pusterommet for å ta seg inn igjen. I dette rommet er det ansatte som kan ta seg av elever som har problemer med seg selv og omgivelsene. Istedet for at læreren skal bruke timen på å ordne opp i alle mulige konflikter, så er det profesjonell hjelp å få på skolen. Det er en forutsetning for en vellykket leksefri undervisning at arbeidstiden blir brukt til læring. I ganske mange år har jeg spurt mine elever hvorfor de er på skolen. Alle har det samme svaret: For å lære! Da synes jeg vi at vi skal bruke skoletiden til det, så kan de bruke fritiden sin til alt det andre! Kleppestø

ER HØYRESIDEN I STAND TIL Å DRIVE SAMFUNNSBYGGING? Høyre har helt rett i at det finnes ikke en eneste kommunal tjeneste som ikke kan settes ut på anbud. Men det må være tillatt til å spørre: Hva skal vi vinne på det? Hvis Høyre har rett i at folk jobber bedre og er mer effektivt hvis de jobber privat, så vil det jo føre til øket arbeidsledighet, med all den misnøye, mistrivsel og økte utgifter det fører med seg. Et godt samfunn trenger trygge arbeidsplasser. Trygge arbeidsplasser skapes best når fellesskapet er arbeidsgiver. Høyre vil bygge ned det velferdssamfunnet som generasjoner møysommelig har bygget opp. Høyre har en tese som sier at de private kan gjøre jobben bedre enn det offentlige fordi Jeg tror Høyre kan tenke seg en minimal kommuneadministrasjon hvis hovedoppgave blir å hente inn og kontrollregne på anbud. Konkurranse er sunt, hevder Høyre både når det gjelder skolegang og næringsliv. Ikke for taperne, ikke når det blir alvor, når leken er borte. Det er ikke mye sunnhet knyttet til konkurser og arbeidsledighet. Det er ingenting som tyder på at private ledere er dyktigere enn offentlige, men de kan ta raskere avgjørelser, uten at det nødvendigvis betyr gevinst for samfunnet. Vi har sett hva pengeflytting fører med seg. Konkurranse kan også øke faren for korrupsjon. Det blir så viktig å vinne at uhederlige metoder blir tatt i bruk. Vi ser det i toppidretten og vi ser det i samfunn vi helst ikke vil ligne. Jeg mener ikke at offentlige skal få leve sin egen beskyttede verden. Her er det politikerne kommer inn for å holde et kritisk søkelys på offentlig virksomhet. Dette er en del av demokratiet. Hvis vi ikke har et offentlig tjenesteapparat lenger hva skal vi da med politikere? Å drive et samfunn er noe helt annet enn å drive butikk. Derfor påstår jeg at politikere fra Høyre ikke har gode forutsetningene for å kunne skape levedyktige samfunn, hovedsaklig fordi de setter likhetstrekk mellom politikk og butikk Hvis politikken har noen betydning for utviklingen, så må regjeringspartiene ta ansvar. for de problemer vi i dag står ovenfor, problemer som må finne sin løsning ved nytenkning, ikke ved å gjøre gårsdagens feil om igjen. Hvis de tanker som i dag dominerer høyresiden hadde fått gjennomslag rett etter andre verdenskrig, så hadde vi ikke fått bygget opp igjen landet. Vi hadde ikke hadde hatt råd, sett med dagens høyre-øyne.

Kan vi ta Høyre på alvor? I Askøyværingen forrige onsdag, ble mitt innlegg Flere folk på dekk, kommentert av Høyres ordførerkandidat Agnar Berland. Jeg siterer: Vi har nettopp fått forelagt oss tall som viser at dersom SV hadde styrt Norge, ville vi hatt 50 milliarder mindre i inntekter til staten! Dette er et faktum. Berland burde fortalt oss hvem som har gjort denne beregningen, men han kan jo ikke helt tro på den selv heller. På slutten av innlegget hevder han at vi vil øke skatte- og avgiftstrykket for alle. Nytt sitat: Det er et faktum at dersom SV hadde fått styre hadde de kommunale tjenestene blitt atskillig redusert. Vi ville hatt mindre både til skole og helse. Hvor tar han det i fra? SV er jo kjent for å foreslå økninger på begge disse viktige samfunnsområdene. Og nok engang misbruker Berland ordet faktum, litt overraskende når vi kjenner hans solide erfaringsbakgrunn fra politiet. Berland skryter av Høyre-regjeringens stramme politikk som har gitt rentekutt. Det er bra, men strømprisene har økt mer, så da blir det et skritt frem og to tilbake. Neste klipp: Det virker som om SV ønsker at alle kunne vært offentlig ansatte. Da ville alle problemer vært løst. Slik er det heldigvis ikke. Er han glad for at ikke alle problemer er løst eller er han glad for at ikke alle er offentlig ansatte? Jeg regner med at det er det siste han mener, men da må jeg enda engang spørre: Hvor tar han det fra? SV mener at pleie, omsorg og undervisning i sin natur er så personalkrevende at det ikke er de rette områdene å drive forretning på. Vi har ingenting imot at det private næringsliv bygger hus og veier, produserer og selger varer og tekniske tjenester, men det er synd at Berland ikke ser at også kommunen driver verdiskaping. I teorien er det fullt mulig å legge alt ut på anbud. Høyre vil bruke minst mulig penger for at velgerne skal ha mest mulig igjen til privat forbruk. Problemet er at vi ikke har ressurser til både kunne gi gode tjenester og skattelette. Høyre mener at privat drift er mer effektiv og bedre enn kommunal. Jeg anbefaler folk å stille spørsmål om det går an å kombinere høyrepolitikk og velferdssamfunn. Høyrefolk viser med sin klippetro på privat drift at de ikke synes offentlig ansatte gjør en god nok jobb. Hvis det hadde vært tilfellet, så var det politikerne, inkludert dem fra Høyre, som hadde sviktet sine velgere. I det private næringsliv er det slik at når etterspørselen øker, så ansetter man flere folk eller investerer i nye maskiner. Høyre foreslår det motsatte for det offentlige. Berland skriver at SV er mest opptatt av at tjenestene skal utføres av kommunalt ansatte. Skal vi snu på flisa og spørre: Hvorfor er det så viktig for ham og hans meningsfeller at private skal gjøre jobben? Private firma er ute etter fortjeneste, er det riktig å bruke skattebetalernes penger til det? Berland avslutter innlegget med en kraftsalve: Det er viktig at baksiden av SV-medaljen kommer til syne. Folk flest er dessverre ikke klar over det SV står for - mer statlig og kommunal styring, og ikke minst, øket skatte- og avgiftsnivå for alle. Her forteller Berland at han vet mer enn folk flest, men jeg lurer på om han har lest begynnelsen på sitt eget innlegg. Askøy SV

KULTUR Å VOKSE PÅ Både politikerne og næringslivet på Askøy er stadig på jakt etter nye arbeidsplasser. Jobbskapingen har hittil gitt magre resultater, men vet vi hva vi skal lete etter? En reklameguru som holdt et foredrag her på øyen for et par år siden, fortalte at vi i dag lever i drømmesamfunnet. Folket er på jakt etter spenning og opplevelser. Studerer vi trender i samfunnsutviklingen, så ser vi at dette stemmer og at folk flest har økonomi til bruke mer på kultur og reiseliv. Også lokale begivenheter som Lost Weekend og Askøyfestivalen, viser at her er et potensiale for å skape nye arbeidsplasser. Markedet er absolutt tilstede, her er entusiasme og dugnadsånd i rikt monn. Det er bare til å smi mens jernet er varmt. Kommunen kan tilrettelegge for fornuftige prosjekter, men næringslivet må også kjenne sin besøkelsestid. Sammen kan vi skape nytt som både setter Askøy på kulturkartet og som kan gi drahjelp til overnattings- og serveringsbedrifter. Vi har en bygningsmasse i Strusshamn som oser av kultur og som kan utvikles i et samarbeid mellom det offentlige, lag og organisasjoner og private interesser. Askøyhallene gir oss også nye muligheter til større kulturarrangementer, ikke bare for idrett, men også innen musikk, teater og kommers. Herdla Museum er blitt det fyrtårnet det var ment å være. Herdla har vokst seg inn i bevisstheten til et stort publikum. Folk kommer langveisfra for å besøke museet, spille golf eller vandre i natur og historie. Det er få steder forunt å ha så mye på så liten plass. Hvis viljen til satsing er tilstede kan Herdla bli mye mer enn det er i dag. Museet bør bli større for å kunne betjene både dagens publikum og den økningen som naturlig vil komme etter hvert som gjetordene om det lille museet med det store innholdet blir enda mer kjent, også blant askøyværingene. Askøy kan bli Museumskommunen. Ikke fordi vi er spesielt gammeldagse, men fordi vi har så mye historie vi kan vise fram. Vi har ervervet Bergen Kringkaster på Erdal. Der kan vi skape et unikt museum og opplevelsesenter. Ved å bruke teknologi fra dataspillenes verden kan vi gjenskape dramatiske historiske hendelser som f.eks sjøslaget i Florvåg, flyangrep på Herdla og kanonene på Ramsøy. Kanskje vil vi få en naturpark på Davanger? Vi har et nydelig turterreng i kommunen. Etter hvert som flere turstier merkes og gjøres kjent vil de også kunne benyttes av tilreisende turgåere. Kan merking av turstier og kloppebygging bli en arbeidsplass eller tre? Vi må vise verden hva vi har. Vi har en av Nord-Europas lengste broer, men vi har ingen skrytetavler som forteller dens historie. Vi har begynt å sette opp en del opplysningsskilt for ulike kommunale virksomheter. Dette burde bli en selvsagt sak ved alle offentlige bygg og anlegg. Vi har mye å være stolte av. Vi har mange dyktige utøvere innen alle kulturområder. Hvis vi gir dem arenaer å utfolde seg på, så vil det trekke tilskuere. Slikt blir det arbeidsplasser av. Kultur er til å vokse på. kommunestyrerepresentant for SV leder for komite for oppvekst og kultur. Trykket i AV 071103

Tre historiske spørsmål Kan noen forklare meg forskjellen på hva israelerne gjør mot palestinerne på Vestbredden og Gaza og det tyskerne gjorde mot befolkningen i Tælavåg? Kan noen fortelle meg hvorfor selvmordsbombere er terrorister, mens helikopterpiloter som skyter raketter inn i palestinske hjem ikke er det? Kan noen overbevise meg om at Ariel Sharon har et mer positivt syn på palestinere enn Adolf Hitler hadde på jøder? Kleppestø

SELVMORD FRA HØYE BROER Jeg synes det er prisverdig at man prøver å gjøre noe for å hindre mennesker i å begå selvmord. Når vi ser hvilke ressurser som blir brukt for å redusere trafikkdøden i landet, så er det lite som blir gjort for å hjelpe folk med selvmordstanker. Og det er flere som dør for egen hånd enn i trafikken. Mitt spørsmål er om det er fornuftig bruk av midler å bygge høye gjerder på broene våre. I løpet av de 11 årene vi har hatt Askøybroen, har under 10 personer hoppet, mens det er ganske mange som har tatt livet sitt på annet vis. Hvert selvmord er en tragedie som burde vært unngått, men er høyere gjerder løsningen? Det vil koste mange millioner å høyne gjerdene på broene, man må jo også stenge adkomsten til kablene. Dette vil også gjøre det tungvint og dyrere - å utføre vedlikehold. Høyere gjerder kan vel også gjøre broene mer utsatt for vindkreftene. Jeg forstår at det må være tøft å se folk hoppe, men hvis man virkelig vil hjelpe mennesker i slike livskriser, så bør vi heller bruke pengene på å skape et samfunn med lavere gjerder. I første omgang kan man gi midler til en krisetelefon, helst lokalt med operatører som kjenner forholdene på stedet. På Askøy er det ungdommer som er villig til å betjene en slik telefon. Kleppestø

SØPPEL-PROBLEMATIKKEN Jeg leser at Bergen kommune vil sette i gang en holdningskampanje mot bosskasting i det offentlige rom. ( Personlig har jeg liten tro på holdningskampanjer. De er først og fremst lukrative for reklamebyråene ) Jeg tror ikke det er mangel på kunnskap som gjør at folk kaster fra seg avfallet sitt. Jeg tror det er en kombinasjon av tankeløshet, likegyldighet- også kombinert med rus. ( Nattmat ) Vi må satse på dugnadsånden: Det vi vil ha vekk må vi fjerne! - Vi er nødt til å plukke andres boss fordi andre ikke kommer tilbake og plukker det opp. - Folk som plukker boss er det beste forbildet. Kanskje det gikk an å utfordre politikerne og andre kjendiser til å være gode eksempler når de er på byen? - Det må sette ut flere bosskurver på buss-stoppene - Skoleelever kan brukes til bossplukking. De kan få et vederlag for innsatsen. Dette er bedre bruk av pengene - det skaper både motivasjon og læring. Så noe i samme gate. Det vi er vant til, blir vi blind for: I dag vokser ugresset vilt i rennesteinene. ( Selv på midtrabatten på Nye Puddefjordsbro vokser ugresset fritt ) Dette samler boss og bryter ned både betong og asfalt, men det er få som bryr seg. Før var det folk som både luket og plukket boss. Her ligger det også arbeidsplasser!! Malingtilgrisingen er også et søppelproblem. Det hadde vært en smal sak å få fjernet all tilgrising hvis mange tok et lite tak. Det skal bare en pensel og litt maling til eller godt rengjøringsmiddel eller stålull på glass/metalflater. Fjerning av tilgrising i venteskur er en fin jobb for ungdomsskoleelever. Som motytelse får de 500 kr til klassen pr rengjorte venteskur. Her kan kommune og vegvesen samarbeide. Vi gjorde et lite forsøk på Askøy. Det var stor interesse, men vi hadde ikke så mye penger og noen må ta initiativ. Det skjer ingenting før vi begynner!!! Det at folk blir aktive i plukking og vedlikehold av sine omgivelser, både ansvarliggjør og skaper gode holdninger. Vi kan ikke lese oss til holdninger. De må jobbes inn gjennom aktive handlinger. Mvh Sendt byen@bt.no 310703

Trafikkens største paradoks Det er på de beste veiene at de verste ulykkene skjer. Derfor kan vi ikke snakke om trafikksikring når vi bygger bredere veier. Gode veier øker bare fremkommeligheten. De gode veistrekningene innbyr til fart- fart krever mer av bilistene- og det går oftere galt, skikkelig galt. Uansett hvor mange fotobokser og hvor mange politikontroller som settes opp, så vil de alvorlige ulykken skje. Nøkkelen til trafikksikkerhet ligger et helt annet sted. Det er bare en holdningsendring som kan endre på dette faktum, og det er at det blir flaut å kjøre fort. Man skulle egentlig tro at å bryte lovene i full offentlighet var fornuftsstridig, man kjører jo rundt med nummer på bilen, men svaret er så enkelt som at det er sosialt akseptert å kjøre for fort! Hvis en kar løper naken over veien, så vil vi ringe til politiet. Det samme bør vi gjøre hvis han kjører for fort, for det er mye farligere! Kleppestø

Skal private fritas for kritikk? Askøy SV stilte to enkle og konkrete spørsmål til ordføreren: Kjenner Askøy kommune til at det ved Ravnanger Sykehjem kreves en "lojalitetserklæring" av de ansatte? Hvilke ordninger har Askøy kommune etablert for å sikre en forsvarlig drift ved det nye sykehjemmet på Ravnanger? Bakgrunnen for spørsmålene er selvsagt omsorgsskandalen ved Risenga Sykehjem i Asker. Dette sykehjemmet drives av Norlandia AS, samme selskap som vant anbudet på Ravnanger ved å spare på bemanningen. Nå skulle man tro at alle ville være opptatt av å sikre en forsvarlig drift og ha en åpenhet rundt forholdene som gjør innsyn mulig. I SV våger vi å ta opp slike spørsmål både når det gjelder kommunale virksomheter og private privat selskap som i dette tilfellet. Men hva opplever vi i Askøy? I stedet for å drøfte saken, går en samlet høyreside til frontalangrep på den som våger å stille spørsmål! Spørsmålene var knapt levert, før Steinseide, Høgtun og Fromreide hentet fram mitraljøsene. I SV er vi opptatt av omsorgen som gis til beboerne og de ansattes arbeidsforhold. Det tror vi at det nevnte trekløveret også er. Men i denne saken glemmer de nettopp disse viktige aspektene ved saken. I stedet springer man ærend for et aksjeselskap som har sviktet i Asker. Nordlandia sitt styre må ha det greit for tiden når Høyre og Frp tar seg av forsvaret av konsernet. Reaksjonene fra høyrepolitikerne er usedvanlige i sin form. At Fromreide tar mannen i stedet for ballen, er mer regelen enn unntaket. Mer overraskende er det at Høgtun går så bombastisk ut: I kommunestyret bedyret hun høyt og kraftfullt at omsorgsskandalen ved Risenga kun var et engangstilfelle. Det var hun sikker helt på, sa hun og ville ha seg frabedt kritiske spørsmål. Særlig merkverdig blir dette når vi samtidig vet at Nordlandia Omsorg AS selv har skrevet brev til kommunen hvor det varsles flere avsløringer. Hvordan kan Høgtun garantere for noe som forsvarsobjektet hennes selv sier kan bli gjenstand for flere ubehagelige oppslag i tiden som kommer? Nå klarer verken Høyre og Frp å få SV til å holde munn. Vi kommer til sette søkelys på alle negative utslag av privatisering og konkurranseutsetting. Private sykehjem skal ikke behandles som hellige kuer som er hevet over kritikk og oppmerksomhet. Vi håper og tror at Ravnanger Sykehjem blir en god institusjon. Men da må man tåle kritiske venner. SVs spørsmål til ordføreren bør bli et viktig bidrag til at vi unngår Asker-tilstander i Askøy. medlem Komité for Helse og Sosial Mary T. Solli formannskapsmedlem

Levende Ord AS Levende Ord har et produkt de ønsker å selge. Mer tydelig enn annonse-bilaget i lørdags-bt kan det ikke sies. 700 skal ha sin lønn og da må man ut på et større marked for å reklamere for frelse og evig liv. I motsetning til de fleste andre produkter kan man ikke kontrollere kvaliteten og holdbarheten rett og slett fordi varen ikke er tilgjengelig. Det går da heller ikke an å klage til Forbrukerombudet fordi han ikke vil ha noe konkret å vurdere. Det jeg gjerne vil utfordre Flåten og hans folk på, er å fortelle oss litt mer om hva dette evige livet betyr i praksis. Hva skal vi gjøre på i så ufattelig lang tid når alt er bare fred og fordragelighet, når selv løvene er gått over til plantekost? Er det for mye forlangt å få litt mer informasjon om innholdet? Alle kan love evig liv, men kan noen fortelle hva tilbudet går ut på? Kleppestø

JA TIL ALT? Forrige torsdag vedtok kommunestyret Kommuneplan for Askøy for perioden 2002-2014. Planen ble vedtatt med stemmene til SV, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, 27 stemte for og sikret et solid flertall for planen. Forut for avstemmingen var det en lang debatt med 61 innlegg og replikker fra 19 politikere. Prosessen har vært lang og krevende. Administrasjonen og politikerne har måtte forholde seg til nærmere 400 innspill. De aller fleste ønskene har kommet fra grunneiere som vil bygge på areal som i dag er avsatt til annet formål. Askøy er 100 kvadratkilometer stor. Vi er ingen stor kommune i flatemål, men fortsatt har vi urørte områder med muligheter til naturopplevelser. Det er disse arealene som gir Askøy spesielle kvaliteter sammenlignet med omegnskommunene, men problemet er at over 90 % av disse områdene i dag er eid av private. De partiene som utgjorde mindretallet i kommunestyret, mener at alle skal få bygge på sin fars grunn. Det ble fra sagt fra talerstolen at det var urimelig at de som kunne få en tomt skulle være nødt til å kjøpe seg dyre tomter på Søre Askøy. Det er i dag tomtereserver spredt over hele Askøy, så det er absolutt mulig å skaffe seg tomt i de fleste bygder. Det er avsatt 4000 mål til boligfelt og 6 000 mål ligger i sone 1 hvor det er mulig å få byggetillatelse. Ingen trenger å bosette seg i sør hvis de ikke ønsker det. Jeg forstår poenget at det er hyggeligere med en billig tomt enn en dyr, men hvis alle skulle få bygge på fedrenes jord, så ville det ikke blitt mye natur igjen etter noen generasjoner, for prinsippet måtte vel i såfall også gjelde for barnebarna og deres barn? SV ble forresten kritisert fordi vi ikke foreslo at Stongafjellet skulle tas ut som boligområde. Og kritikken kom sterkest fra Høyre som ved forrige behandling av kommuneplanen gikk inn for at nettopp dette området skulle brukes til boligformål. SV gikk dengang imot, men nå respekterer vi at det slaget er tapt, og vi vet at grunneierne har satt igang reguleringsarbeid. Nå er det heldigvis kommet med i planen at ingen utbygging kan skje før nødvendig skole- og barnehagekapasitet er tilstede. Vi har ikke råd til flere tabber a la Krokås-feltet. Politikerne må ta styringen, men det er det Høyre og mindretallet vegrer seg mot. I sine forslag sa de ja til alt, men uten å gjøre det de da burde gjort, nemlig å bruke mer gul farge på kartet ( gul betyr boligområde ). 80 prosent av Askøy ligger i LNF sone 2 ( Landbruk, natur og friluftsliv ), men 20 prosent av kommunen er vann og nedslagsfelt. Det betyr at rundt 60 prosent er ren LNF sone 2. Skal vi sikre Askøy en fremtidig natur for både mennesker, dyr og planter, så må vi ha såpass store arealer som er beskyttet mot utbygging. En annen sak som taperne burde jobbet aktivt for, er at det offentlige burde kjøpe opp større arealer. Det eneste arealet i Askøy som er blitt flyttet fra boligformål til LNF sone 2, er Sørmarka i Kleppestø. Grunnen til at det var mulig, er at området er eiet av kommunen. Med håp og tro på et fortsatt grønt Askøy! Askøy SV Avsluttet kl 1200