NR. 10-18. MA 1978 64. ARGANG 284 Havforskerne tirår streng reguering av oddefisket. 286 Kjøp/ sag av fiskefartøyer over 100 BRT januar-apri 78. 290 Nedgang i kvantum, men rekordverdi for USA's fiske i 1977. 292/ 297 Lover og forskrifter. Utgis hver 14. dag Fors1defoto: Knut Andreas Skogstad. Atantoskandisk sid - odde Den 1 O. og 11. mai hoder Regueringsutvaget møte for å arbeide seg frem ti forsag ti regueringer av viktige norske fiskerier i 1978 og devis i 1979. Det er fisket etter torsk, sid, odde og makre som mest samer interessen, sik som i grunnen disse fiskesagene har gjort det siden Regueringsutvaget be opprettet i 1973. Akkurat nå er det ve sannsynig at forhodene omkring den atantoskandiske sidebestanden og oddebestanden samer den største interessen. Så angt ti'bake som de historiske kider kan berette har den atantoskandiske siden vært av ivsviktig betydning for kystbefokningen. Det skue ikke være for svakt å si at denne sidestamme har dannet grunnaget for bosettingen angs kysten, som en meget viktig de av matseddeen for befokningen og som næringskide for større og også viktige matfisker, som f.eks. torsk og sei. Den atantoskandiske sid har gjennom tidene presentert seg som mussa, som småsid, feitsid, vintersid, forfangstsid og isandssid, og bruken av siden har mye rettet seg etter sidens ader og kvaitet. Sidestammen hadde overfodens og uuttømmeighetens preg over seg. Men så so fangst-, tivirknings- og omsetningsteknikkens fremgang inn med styrke. Spesiet gjorde fangstteknikkens utviking at bestanden skrumpet inn så sterkt at fiskeriadministrasjonen måtte sørge for totaforbud mot fangst av atantoskandisk sid fra og med året 1973 med dispensasjonsrett for fiskeridirektøren. 6 år har nå sike totaforbud vært i kraft. Fremdees er imidertid bestanden så iten at våre havforskere går inn for totaforbud mot fiske av denne sidebestand. Det er riktignok tegn ti at bestanden bygger seg opp igjen, men disse er så sva<e at det ska ite ti før veksten i bestanden bir ødeagt. Med den utbredese atantoskandisk sid nå har er situasjonen bitt den at det het og hodent er Norges ansvar å bringe bestanden opp i tifredsstiende vekst. Senere hen vi' så sidestammen igjen bi gjenstand for internasjonat fiske, og dermed også for regueringsbestemmeser på internasjona basis. Forståeig nok er fiskerne utåmodige. De vi gjerne ha ov ti å ta ut større fangstkvanta av de gode sideforekomster som synes å være ti stede på enkete okaiteter angs kysten. Disse meningsbrytningene gjør det ikke ett for Regueringsutvaget å age tirådinger. Fisket etter odde førte før krigen en nærmest anonym tiværese. Heer ikke i de første etterkrigsårene vakte dette fiske noen videre oppmerksomhet. Bortsett fra et baff i 1961 var det først i 1965 at fisket skapte fangstkvanta som virkeig gjorde utsag i fangststatistikken. Fremover i 1970- årene har fisket vært dominerende rent kvantumsmessig, ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren 282 Nye fiskefartøyer. med en rekord i 1977 på over 2,1 mi. tonn iandbrakt mengde. Men forskere og fiskeriadministrasjon har hee tiden vært på vakt for å verne om oddeforekomstene. Vi har dyrekjøpt erfaring fra skjebnen ti den atantoskandiske sid, og når vi dessuten tar i betraktning de spesiee forho'd som odden ever under er det høyst naturig at vi føger addens bestandsstørrese med særig oppmerksomhet. Resutatet av oddefisket vinteren 1978 be ikke het etter oppskriften. Det ga et heer skuffende resutat. Vi bygger nå på ai de kommende sommer- og høstundersøkeser ska gi grunnag for et godt regu'eringsoppegg i 1978. Forskerne vi sevsagt også ha et våkent øye på det kommende vinterinnsig. Dessuten vi innsatsen av forskningsmaterie bi bedre enn hva tifeet var for vinteren 1978. mange år har Norge vært mere og mindre aene om å fiske odde. Men nå er russerne kommet sterkt inn i bidet. sutten av apri måned i år be det hodt ett fe'esmøte i Bergen meom norske og russiske forskere for å finne ut hviken største totamengde det er tirådeig å beaste oddebestanden med under sommerfisket 1978 og vinterfisket i 1979. Møtet fant ut at totakvantumet ikke bør overstige 1,5 mi. tonn. Fordeingen av dette kvantum bir det den norsksovjetiske fiskerikommisjons sak å avgjøre på et møte i juni måned i år. Det ska' bi interessant å se resutatet av kommisjonens forsag ti fordeing av totakvoten. Men hviken fordeing som enn måtte bi fastagt må det regnes med at den kvoten de norske fiskere får ti fordeing vi bi mindre enn de kvanta de har tatt ut av havet i de senere årene. Det går kart frem av det foresåtte totakvantum på 1,5 mi. tonn. Disse to fiskerier fisket etter atantoskandisk sid og oddefisket, reiser forskjeigartede bestandsprobemer. Det førstnevnte fiske viser probemene ved oppbyggingen av en bestand som angt på veg er utfisket. Når og hvis den gjennom den norske innsatsen kommer opp i sik størrese at den gjenopptar sitt game vandringsmønster vi den etter a sannsynighet komme inn under et internasjonat regueringsmønster. Loddefisket har vi hitti hatt nærmest for oss sev. Det har foregått på en rik bestand og med nasjonae og få regueringsbestemmeser. Ti forskje fra probemene ved regueringene av det atantoskandiske sidefiske kan forhodsreger mot desimering av oddebestanden settes inn på et forhåpentig riktig tidspunkt. Men det vi bi forhodsreger som et resutat fra et direkte internasjonat samarbeid, og som settes inn mens oddefisket ennå gir rik avkastning. H.A. Side: INNHOLD: 278 Atanto-skandisk sid - odde. 279 Ikke bioogisk grunnag for fiske av atanto-skandisk sid i 1978. 280 Størsteparten av Norges hjep ti Vietnam går ti fiske og sjøtransport. 283 Norske fiskere kan ikke akseptere 50/ 50 fordeing av odda.
Fra 1977 ti 1978 kan det ikke påvises noen vekst i gytebestanden av på bordet for Regueringsutvaget het det at det er grunn ti å vente Denne kurva viser utvikingen av gytebestanden av atanto-skandisk sid i årene 1950-1978 (miioner tonn). L---------:<---+--4--->---+--'-t---1- -~=:-r-----=: -. -,., 19~0 51 5~ ~6 ~~~ &O 62 64 6G GO 70 72 7< 75 11 YEAR. O atanto-skandisk sid. En redusert gytebestand i 1978 sammenignet med 1977 er også muig, da ingen vet hvor mye sid som døde på grunn av fisket i 1977. Fra et bioogisk synspunkt er det såedes ikke grunnag for å anbefae fangst av atanto-skandisk sid i 1978, het det i en rapport fra Havforskningsinstituttet som be agt fram for Regueringsutvaget på forrige møte. Havforskningsinstituttet har tidigere fremhevet at det måtte fore'igge kare beviser for at gytebestanden var i vekst, for at det skue være bioogisk grunnag for å tirå et sidefiske. På tross av disse oppysningene kunne ikke Regueringsutvaget komme ti enighet om et totaforbud. Et mindreta bestående av Norges Fiskarags representanter Oddvar Majaa, Arnod Reinhotsen, Reidar Johansen og Leiduv Grønnevet, gikk inn for å tiate et fiske på 200 000 h i år. Fertaet gikk inn for totaforbud. ressursoversikten som be agt betydeig økning av gytebestanden i 1979 på bakgrunn av O-gruppe undersøkesene i 1975 (O-gruppe sid vi si sid under ett år). Dersom O-gruppe beregningene er riktige og 50 prosent av 1975-årskassen modnes som 4-åringer, vi gytebestanden uten fiske øke med 75 prosent fra 1978 ti 1979. Omtrent ike stort fiske i 1978 som i 1977 vi kunne forsinke gjenoppbyggingen av bestanden betydeig, men vi neppe føre ti fu stagnasjon i bestandens vekst, heter det. H~vforskernes beregninger viser at fra 1973 ti og med 1976 har bestanden av gytende sid hodt seg på omag samme nivå, ca. 100 000 tonn. Fra 1976 ti 1977 vokste gytebestanden ti omtrent det dobbete. Den vesentige årsaken ti denne veksten var rekruttering fra årskassene 1973 og 197 4. Siden 1975-årskassen ikke be moden i 1978, er gytebestanden gått tibake i anta, men i vekt er den omag det samme som i 1977, dvs. omag 200 000 tonn. Havforskernes ressursoversikt viser: F. G. nr. 10, 18. mai 1978 279 Merkeforsøkene tyder også på at sidebestanden har to uike konsentrasjoner, en som gyter ved Sunnmøre og en som gyter meom Buagrunnen og Lofoten. Gjenfangstene av merker tyder på at den nordige konsentrasjon er den kart største. Den sørige konsentrasjonen ser ut ti å være bare en femtendede av den nordige. To konsentrasjoner av sid. februar-mars i 1977 og 1978 be det hvert år fisket ca. 5 000 h sid. Dette var et prøvefiske for å måe gjenfangsten av merker i den voksne sidebestanden. fjor be det gjenfanget 17 merker og i år 43 merker. Det viser seg at a gytefisk tatt ved Møre og Trøndeag er merket nord for gjenfangststedet. Det har atså vært en gytevandring mot sør. En sid som be merket i Eidsfjorden i Vesteråen i mai 1977 be gjenfanget som gytefisk ved Sua i februar i år, en gytevandring på ca. 350 natutiske mi. Gytevandring mot sør. Det er ikke bioogisk grunnag for å fiske atanto-skandisk sid i år, mener forskningsjef Johannes Hamre. <<e bioogis< grunnag for fis<e av atantos<and is < sid 1978
Størsteparten av Norges hjep ti Vietnam gå r ti fis<e og sjøtransport stant i de siste 15 årene uten store forskjeer me'om nord og sør. Hovedmå for andets økonomiske og sosiae poitikk er å heve evestandarden for det brede ag av foket og å dekke befokningens grunneggende behov for mat, kær, hus, hesetjeneste og utdanning. På bakgrunn av at Norges bistand ti Vietnam for det meste dreier seg om støtte ti utbygging av fiskeriene bringer «Fiskets Gang» nedenfor en tat. bistand ti Vietnam går ti fiske- og sjøtransportsektoren. tat nedenfor. Fiskeme-fabrikk i Rach Gia. kroner. ti kr. 607 000. vietnamesisk persone. Fiskerisentret Ha Long. Under forhandingene i 1976 anmodet myndighetene i Vietnam om norsk bistand ti utbygging av et større fiskerisenter i Haiphong. Det er panagt som et kompett, integrert fiskerisenter og vi bestå av diater fugt byggingen i Fekkefjord. havnebyen Haiphong. Foredingsanegget inngår nå som en de av 1974 inngikk Norge en avtae med Vietnam om evering av et vietnamesisk persone i øpet av 1976-77. Anegget be overevert ti de vietnamesiske myndighetene i mars 1977. 280 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 artikke, utarbeidd av NORAD, der de viktigste titakene b'ir nærmere om Fiskeforedingsanegg i Haiphong. Den økonomiske situasjonen i Vietnam vi fortsatt i ang tid framover bi preget av gjenreisingsarbeidet i nord, av stor arbeidsøshet og andre sosiae probemer i sør - og av arbeidet med å samordne de to andsdeenes økonomi. Landet siter med føgene av 30 års sammenhengende krigshandinger, og dette bremser den økonomiske og sosiae utvikingen. Nasjonainntekten pr. innbygger er av og har stort sett hodt seg kon Vietnam 17,55 mi. kroner. Dette tisvarte om ag 2 prosent av Norges tosidige bistand. Størstedeen av Norges fiskerisentret Ha Long, som er om Anegget, som har en kapasitet på 20 tonn pr. døgn, består av pro sprut-produkter. Anegget er utstyrt med ismaskin, tunnefryser, to patefrysere, kjøeager og fryse ager. firma. Teknisk persone fra det norske firmaet utførte montasje- og På bakgrunn av den vanskeige matvaresituasjonen i Vietnam og 4.9 mi. kroner. 1977 be det utbetat kr. 860.000. barn og mødre - tok myndighetene i 1975 opp spørsmået om evering av en fiskeme-fabrikk fra duksjonsinjer for reker, fieter og kompett fiskeforedingsanegg ti innkjøringsarbeidet sammen med søyet fisk, fiskefarse og bekk proteinmangeen - særig bant 1977 utgjorde Norges bistand ti Anegget be evert av et norsk Totakostnadene beøper seg ti menneskeføde. Avtae om evering av et anegg med en kapasitet på fiskeprotein-konsentrat (FPC) ti 20 tonn råstoff i døgnet be inngått i begynnesen av 1975. Fabrikken be evert fra Norge i 1976 og var opprinneig tenkt passert i havnebyen Haiphong som en de av et større fiskerisenter. På passeres i sør - der også råstofftigangen er bedre. Anegget vi bi Norge. Fabrikken skue produsere ner for fiskerinæringen etter frigjøringen i 1975, ska fabrikken første kvarta av 1978. Ferdig montert vi fabrikken koste ca. 4 mi. grunn av endringer i Vietnams pa montert i havnebyen Rach Gia i mars i f~or. Norske havforskere og teknikere har vært om bord for å ære opp Dette er forskningsskipet «Bien Dong» som har vært i virksomhet i Vietnam siden Utbetaingene i 1977 beøp seg fiskefåten. Den ska øke fangstene og dermed ette den vanskeige matvaresituasjonen. Vietnam vi byggingen og oppæringen bi edet av norske fagfok. At utstyret for bygging av den første serien på 5 fartøyer vi bi evert fra Norge. Det vi også bi ovenfor som eget prosjekt. Det viktigste og høyest prioriterte behovet er utvidese og modernisering av foredingsaneggene er omtat som er bygget i Fekkefjord, vi kombinerte tråeren og snurperen fiskefåte, havn med service-anegg for fåten, verksted, fytedokk og fere fiskeforedingsanegg. Ett av bistanden bir konsentrert om bygging av en serie tråere ved fiskerisentrets eget verft etter mønster av den 32-meters tråeren som er bygget i Norge og nyig evert. Den tjene som oppæringsfartøy for vietnamesisk persone. Fra høsten 1977 har fem vietnamesiske stipen En vesentig de av den norske
i 1978-79. Utgiftene kr. 86 000. 1977 beøp ~.eg ti Norge yter også bistand ti industri og anegg, uten at vi her ska komme inn på dette. F. G. nr. 10, 18. mai 1978 281 Disse fem vietnamesiske ingeniørene har fu'gt byggingen av «Ha Long» ved verftet i Fekkefjord. evert en de utstyr og materie fra Norge ti kai-anegg, mottaksstasjon, verft og reparasjonsverksted. Totat er utbyggingen av sentret med tihørende båtbyggingsprogram kostnadsberegnet ti 58 mi. kroner for perioden 1977-80. 1977 er det utbetat 8,75 mi. kroner. tiegg kommer konsuentutgifter med 1,4 mi. kroner. Forskningsfartøy 1975 inngikk Norge avtae med Vietnam om evering av et fiskeriforskningsfartøy ti kartegging av fiskeforekomster og utviking av fiskeriene i Vietnam. Fartøyet, «Bien Dong», be evert fra norsk verft i november 1976 og kom ti Vietnam i mars 1977. Havforskningsinstituttet i Bergen, som førte tisyn med byggingen av fartøyet, har også ansvaret for rekruttering av et mindre anta norske sjøfok og de forskerne som arbeider som rådgivere om bord. Det er et nært samarbeid meom de to havforsknin!=)sinstituttene i Bergen og Haiphong om forskningsprogrammet for fartøyet. Avtaen om bistand ti drift av «Bien Dong» gjeder ti sutten av 1979. 1977 er det utbetat 4,7 mi. kroner. Utbygging av kjøe- og frysekjede for fiskeriene Etter anmodning fra de vietnamesiske myndighetene foretok norske konsuenter i 1977 en forundersøkese for å kartegge behovet for kjøe- og fryseutstyr ti mottak, agring og transport av fisk. Størsteparten av den fisken som nå tas i and, bir spist av befokningen nær kysten. Transport over engre avstander er ikke muig fordi det er mange på is og transportmider. Det vi også være nødvendig å transportere deer av de store fiskefangst me sør i andet ti befokningskonsentrasjonene i nord. På noe engre sikt ønsker Vietnam også å satse på eksport av ska:- Peder F us u n d m. f. får gå inn som eigarar av M-129-AV «Oddhom» Fiskeridepartementet har gitt Peder Fusund m.f., Leinøy, øyve ti å gå inn som eigarar av M-129- AV «Oddhom». Søknaden var tirådd av Konsesjonsutvaet. «Gerdhamar» inn merkeregisteret Fiskeridepartementet har gitt Vega Kyst- og Havfiskeseskap A/S, Gadstad, øyve ti å føra «Gerdhamar» inn i merkeregisteret. Båten ska kjøpast frå eigarar på Færøyane. Konsesjonsutvaet tirådde søknaden. A/S NOFI. ET SAMLENDE BEGREP FOR FISKEREDSKAP OG ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. Vi vet hvor viktig det er å være tistede typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er b it utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå-, not-, garn- og tauproduksjon - og spesiaister på redskapssag ti fiskere og andre. redskaper. Av uike sag ti bruk i ae drevet med produksjon og sag av fiskeredskaper. Gjennom hundre år har våre bedrifter ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. Nofi-gruppens fok fra Egersund i syd angs hee kysten. Derfor finner du NOFI Damsgårdsvei 77 / 79 Po stboks 870 5001 Bergen Teefon (05) 26 29 00 dyr for å skaffe andet utenandsk vauta. Det utstyret som foresås evert, omfatter fryse- og kjøeanegg, isanegg, fryse- og kjøe-containere for veg- og jernbanetransport, og fiskekasser ti transport av iset fisk. Utstyret er kostnadsregnet ti ca. 35 mi. kroner og vi bi evert
kerisenter i Haiphong. Fartøyet ska Lengde over at Bredde Dybde i riss nevnte ugarer også passert bysse, messe, vaskerom/toaetter, proviantkjøe og fryserom. norske verft 32,0 m 8,0 m 4,0 m er det montert sondevinsj. «Magnus Kvamme» meombes innførd merkeregisteret driva prøvefiske etter størje. Fem vietnamesiske stipendiater har fugt byggingen av fartøyet i Fekkefjord. De fem var ingeniører på hver sine fagområder, og de ska ede arbeidet i Vietnam med formå, og det fortees at begeistringen var stor da de gikk ti innkjøp av syker og kjøeskap! Men tibake ti båten «Ha Lang». Fartøyets hoveddimensjoner er: Størresen på mannskapet skydes at fartøyet også ska brukes som oppæringsfartøy. A mannskapsbekvemmeighet, og styrehus, er passert forut. På Styrehuset gir god pass for instrumenter, og det er også god sikt fra styrehuset og akterover. Over og SB side. På dette sheterdekk er det montert tråvinsjer og snurpevinsjer. Akterfor er det montert det vi forstår har de fem gjort et særdees godt inntrykk i Fekkefjord. Opphodet be bant annet bygging av fem nye fartøyer. Etter Sigbj. Iversen Mek. Verksted- Skipsbyggeri har nyig overevert en 32 meters kombinert tråer og snurper ti Vietnam. Fartøyet har fått navnet «Ha Long» som også er navnet på et 1is brukt ti å spare penger ti spesiee Ankerøkken Marine i Bergen og er nyttes ti oppæringsformå og dette er nærmere omtat i en artikke om Vietnam i dette nr. av «FG». for 6 mann i hver. På dekk er det innredet for ti sammen 24 mann. hoveddekket er det montert sheterdekk som er åpent i akterende ugarer for offiserer og kaptein. hoveddekket er det foruten de 282 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 Fartøyet er konstruert av firmaet Under dekk forut er det 3 ugarer To fiskefartøy ti Vietnam evert fra Et annet fartøy, som er bygget ved Langsten Sip & Båtbyggeri i i den nordige deen av Vietnam. Den norske bistanden ti dette sentret er fastsatt ti 58 mi. kroner for DeHe er «Ha Long», oppæringsfartøy ti Vietnam bygd ved Sigbj. Iversen Me<. Verk., Fekkefjord. notvinsj. Het akter, over tråsippen, er det trågage og på denne Hovedmaskinen er en Apha Diese type 406-26VO på 600 HK. Lasterommet er utstyrt for føring av fisk i kasser, og det er utstyrt med kjøeanegg. Lasterommet er kedd med stågarnering og er isoert med innsprøytet poyurethanskum. Tomrefjord ved Mode er en ren tråer og ska være prototyp for Tråer fra Langsten Sip & Båtbyggeri. perioden 1977-80. Sentret omfat- bygging av fem tisvarende fartøyer i Vietnam. Hvert av fartøyene som everes i Norge, vi koste ca. 7,5 mi. kroner. Begge fartøyene inngår som en de av den norske bistanden ti fiskerisentret Ha Lang ved Haiphong S/L Hordafisk øyve ti å føra «Magnus Kvamme», eit nybygg på 84.1 fot, inn i merkeregisteret for tidsrommet 1. jui-31. oktober 1978. Søknaden var agd fram for Konsesjonsutvaet, som rådde ti at båten kunne førast inn i merkeregisteret for den tida det er aktuet å ter fiskefåte, havn med serviceanegg for fåten, verksted, fytedokk og fere fiskeforedingsanegg. Ett av foredingsaneggene regnes som et eget bistandsprosjekt. Fiskefåten ska utvides og moderniseres, og de økte fiskefangstene ska ette den vanskeige matvaresituasjonen i andet. Fiskeridepartementet har gitt
Norske fiskere kan ikke akseptere 50(50 fordeing av odda! Det trengst fere eitefartøy! Det var ekstreme forhod under oddefisket i vinter, sier reder Ytterstad. Han egger ti at mange av de game skipperne har uttat at de ikke kan huske noe år med så mye frost og uvær i sesongen. Nettopp under sike forhod vie større Hard hodning fra russisk side i vinter. De russiske tråerne var beinharde på oddefeta i vinter, sier Ytterstad. Han forteer at en russisk tråer eksempevis taua rett gjennom nota ti «Trønderhav». Tråeren hadde ikke hatt probemer med å taue utenom, og nota Fornøyd med vinteroddesesongen. Magnus Ytterstad er fornøyd med oddesesongen for sin de. ccm. Ytterstad» gikk ut på oddefiske i midten av januar, og nybåt og redskap fungerte stort sett fint. at greide båten ca. 54 000 h vinterodde. Men det hadde bitt mer med djupere not. Tendensen går i retning av djupere oddenøter. Det var kasseforskje på nordnorske og vestnorske snurpere under vinterens oddefiske, sier han. Vestendingene gjorde det skarpest, og det mener han må komme av at de feste båtene fra Nord Norge brukte for grunne og veike nøter. Det er forstemmende å ese i norsk presse at norske fiskere må regne med 50/50 fordeing av odda i Barentshavet, sier fiskebåtreder Magnus Ytterstad ti Fiskets Gang. Når man går ut på den måten fra norsk side, er saget tapt på forhånd! Russerne må oppfatte densags skriverier som et signa om at vi vi nøye oss med ha vparten av odda, noe som er kart for ite både etter historisk fordeing og etter den norske fiskefåtens behov. Det er på tide med en mer aktiv forhandingshodning fra norsk side, hevder Ytterstad. «Det er på tide med en mer aktiv forhandingshodning fra norsk side», sier fiskebåtreder Magnus Ytterstad. Fiskebåtreder Magnus Ytterstad: F. G. nr. 10, 18. mai 1978 283 Det er uvanig god pass på brua på ccm. Ytterstad», og båten har fungert stort sett fint ti nå, sier rederen. eitekapasitet ha vært ti uvurderig hjep. Det er en «Utgift ti inntekts erhvervese» som samfunnet vi tjene stort på. Ojen er dyr. Fåten har ikke råd ti å stime rundt og eite. Det er heer ikke rasjonet. Utvida eitekapasitet er noe av den... beste hjep fiskefåten kan få, sår han fast. Poartorsken bør ofres større oppmerksomhet! Vi medte «M. Ytterstad» på ti fiske etter poartorsk i russisk sone i vinter, men vi bei visst ikke tatt avorig, sier Magnus Ytterstad. Han mener det bør ofres større oppmerksomhet på denne ressursen fra norsk side. Utbredesesmessig er det best å fiske poartorsken i november-desember, og det passer fint inn med sesongene for andre fiskesag. Han peiker på at russerne fisker meom 2 og 3 miioner hektoiter poartorsk hvert år. var godt oppyst, så ingen må påstå at de ikke så hva de gjorde. Men det er tydeigvis «deres hav», og nordmennene må bare vike, hevder han. Ytterstad viser også ti at da de norske fiskerne måtte forate oddefetet på grunn av for mye småodde, å det ca. 50 russiske fabrikkskip igjen i samme området. Ingen kan komme og påstå at russerne fikk større odde enn oss. Men enkete havforskere synes atid viig ti å tro det, sier Ytterstad. «Skårunge» på komuefisket! «M. Ytterstad» er nå på komuefisket. Vi var en snartur om bord da båten var innom Bergen. Skipper Kåre Seevo og de vi snakka med av mannskapet var meget godt fornøyd med båten, som er ve et havt år gamme. På oddesnurping hadde det vært 12 mann om bord. Nå var det 10. Men reder Magnus Ytterstad sier at de kunne
ha vært færre vurdert etter behovet på tråfiske. «M. Ytterstad» er foreøpig den eneste norske båten med to tromer, og dette regner både skipper og reder med at de vi ha forde av på komuefiske. Med to tromer kan det straks kjøres en ny trå dersom den tråen som er ute, sprenges. Dermed kan man unngå avbrekk i fisket ettersom den sprengte tråen forhåpentigvis kan reparares, mens båten fisker med trå nummer to. - Og sprenging av trå er jo ikke uvanig på komuefiske. Ingen om bord i «M. Ytterstad» har vært på komuefiske før. Vi er innkjøringstid. Men med ykka med seg, håper han at «M. Ytterstad» ska greie 30 000 h komue. Om det sår ti, får vi ikke vite før sesongen er over! Den totae fangsten i sommeroddefisket i år og vinteroddefisket i 1979 bør samet ikke overstige 1,5 mi. tonn, og sommeroddefisket i år bør ikke starte før mot sutten av august. Dette er de konkusjoner som norske og russiske havforskere kom fram ti på feesmøtet i Bergen nyig. Fordeingen av den anbefate totakvote meom Norge og Sovjet ska det forhandes om på et møte i den bandede norsksovjetiske fiskerikommisjon 12.-17. juni. Havforskerne understreker at tirådingen om en totafangst på 1,5 mi. tonn er foreøpig, og det er fere usikre momenter i det materiaet som igger ti grunn for tirådingen. Nye data om odda vi en særig få etter de norsk-russiske feesundersøkesene i september/ oktober. 1976 og 1977 var oddebestan ---den meget høy, og de årige fangstene var store. 1977 totat ca. 2,9 oddefisket mi. tonn, hvorav Sovjetunionen tok ca. 0,8 mi. tonn og Norge 2,1 mi. tonn. Redusert rekruttering har ført ti at gytebestanden nå er angt avere. En foreøpig beregning tyder på at gytebestanden av odde i 1979 vi bi redusert med 50 prosent sammenignet med de siste årene. Imidertid ser 1976-årskassen ut ti å være større enn gjennomsnittet, og havforskerne venter derfor at nedgangen i bestanden ska bi midertidig og foreøpig begrenset ti perioden sommeren 1978- vinteren 1979. For å forhindre en nedfisking av den modnende deen av bestanden, tirår havforskerne å innføre en kvotebegrensning både for sommer- og høstfisket 1978 og vinterfisket i 1979. rapporten som de norske og russiske havforskerne nå har agt fram, bir det også agt vekt på betydningen av når fisket skjer. Tidsrommet for fisket er av stor betydning for hvor stort det tiatte fangstkvantum kan være, heter det. Årsaken ti dette. er at odde har en kort, men meget hurtig vekstperiode som stort sett er begrenset ti perioden juni-august. Det vi derfor være fornuftig å tipasse oddefisket ti denne vekstperioden, og tirådingen på 1,5 mi. tonn er basert på at fisket bør starte så sent som muig i august. Ti sagn om satfis ktråarøyve ti Oe Edvardsen, Åesund Fiskeridepartementet har gitt Oe Edvardsen, Åesund, tisagn om tråøyve ti ein satfisktråar. Tråaren ska koma i staden for inebåten M-61-A «Sua», og det er ein føresetnad for trå øyve at inebåten bir seid. Satfisktråaren må ikkje vera engre enn ca. 170 fot. 284 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 Havforskerne tirår streng reguering av «Skårunger» på dette fetet, sier Vi er «skårungen> på ko'muefiske, be det sagt, men karene om bord i «M. Ytterrederen, og regner med en viss stad>) var ikeve optimister. Vi ser noen av dem på fotoet.
B&W Apha Diese AS Marine Propusion Systems DK-9900 FREDERIKSHAVN DANMARK TELEFON: (08) 42 10 00 TELEX: 67115 BURMEISTER & WAIN NORSK A/S Fr. Nansens Pass 8 OSLO 1 Tf.: (02) 11 33 85 Teex: 16612 ERLING WAAGE & CO. Moksheim N-5501 HAUGESUND Tf. : (047) 3 03 16, 3 02 91 Teex: 42220 A/S SUNDE & LARSEN Strandkaien 18-20 N-5001 BERGEN Tf.: (05) 21 45 67, 21 87 55 Teex: 42829 H. J. STARHEIM & SØNN Einarvikgaten 8 N-6000 ÅLESUND Tf.: (071) '253 05 Teex: 42422 JOH. HAGER JOHANSSEN Grønnegate 38 N-9000 TROMSØ Tf.: (083) 8 35 52, 8 35 10 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 285
Kjøpjsag av fiskefartøyer over 100 BRT. januar-apri 1978 Nybygg Januar 1978: ST-38-F «Suahom» 82,2/75,7 fot, 129 brt, LGHI, 565 bhk Caterpiar motor. Byggenr. 108 ved Aas Skipsbyggeri AS, Vestnes (skrog bygd ved AS Båtbygg, Raudeberg) for Jens Adofsen, Sua i Fosna. Kombinert seinotsnurpertråergarn- og i nefartøy. Levert 1111. R-10-H «Oddstein» 131,01122,3 fot, 299 brt, LGGZ, 1 800 bhk \f\!ichmann motor. Byggenr. 5 ved Kopervik Sip AS, Kopervik (skrog bygd ved Stoznia Remontowa, Gdynia) for KIS Oddvar Vea & Co, Haugesund. ndustritråer. Levert 2711. Februar 1978: R-144-K «Snorre» 89,9183,9 fot, 249 brt, LGLJ, 850 bhk Caterpiar motor. Byggenr. 6 ved Øen Skipsindustri o/a1s, Øensvåg (skrog bygd ved FEAB-Karstadverken, Karstad) for Håkon Vea PIR, Vedavågen. ndustritråer. Levert 212. M-8-AV «Øyasund» 80,8/74,0 fot, 121 brt, LGLX, 440 bhk Kevin motor. Byggenr. 258 ved Bosønes Verft, Mode (skrog bygd ved Herfjord Sip & Verksted AS, Revsnes) for PIR Jan og Oddvar Gustad, Kjønnøy. Seinotsnurper. Levert 912. M-35-HØ «Torbas» 183,9117 4,0 fot, 844 brt, LGLI, 3 300 bhk Deutz motor. Byggenr. 154 ved Ustein Hatø bas & Co. (Ståe Remøy), Leinøy. Ringnotsnurper. Levert 912. H-75-F «Libas» 233,91217,1 fot, 1 348 brt, LGLN, 3 600 bhk Wichmann motor. Byggenr. 106 ved Georg Eides Sønner AS, Høyandsbygd for PIR Oe P. Lie, Bratthomen. Ringnotsnurper. Levert 20/2. H-166-B «Bømmefisk» 110,01102,6 fot, 250 brt, LGMS, 690 bhk Gaesen motor. Byggenr. 97 ved Th. Heesøy Skipsbyggeri, Løfastrand ved Thor B. Mehus decket bankinefartøy med Mustad Autoine system. Levert 2812. Mars 1978: SF-100-V «Oe Sætremyr» 204,31 192,9 fot, 498 brt, LGFE, 3 400 bhk MaK motor. Byggenr. 91 ved Søviknes Verft AS, Syvikgrend for Brødrene Sætremyr, Måøy. Fabrikkhekktråer. SF-50-V «Fernando» 106,5198,0 fot, 209 brt, LMGL, 660 bhk Apha motor. Byggenr. 32 ved Fiskerstrand Verft AS, Fiskerstrand for PIR Ottar Siden, Sida. Sheterdecket bankinefartøy. Levert 313. M-175-SØ «Uksnøy» 189,81178,2 fot, 963 brt, LGNW, 2 400 bhk Nohab Poar motor. Byggenr. 35 ved Brattvåg Skipsinnredning AS og J. Johansen AS, Brattvåg (skrog bygd ved AS Horten Verft, Horten) for PIR Uksnøy & Kjø (Lars L. Uksnøy), Mykebust i Harøy. Ringnotsnurper. Levert 413. H-22-0 «Strønøy» 162,01148,7 fot, 680 brt, LGEY, 2 030 bhk Apha motor. Byggenr. 4 ved Fitjar Mek. Verksted, Fitjar (skrog bygd ved Karmsund Sip & Mek. Verksted AS, Avadsnes) for Hans H. Skorpen, Nordstrøno. Ringnotsnurper. Levert 813. M-22-VD «Ny-Dosøy» 170,71158,4 fot, 805 brt, LGPL, 2 400 bhk Nohab Poar motor. Byggenr. 155 ved Ustein Hatø AS, Usteinvik for AS Dosøy (Aage Arseth), Vartda. Ringnotsnurper. Levert 1013. SF-7-B «Haugefisk» 106,3199,0 fot, 236 brt, LGNG, 660 bhk Apha motor. Byggenr. 70 ved H. & E. Nordtveit Skipsbyggeri, Nordtveitgrend for Arne Hauge PIR, Bremanger. Sheterdecket bankinefartøy med Mustad Autoine system. Levert 1413. Apri 1978: Sf-50-S «Vestkapp» 110,01102,6 fot, 248 brt, LGRD, 690 bhk Caesen motor. Byggenr. 37 ved AS Eidsvik Skipsbyggeri, Uskeda for Per Aarvik PIR, Stadandet. Sheterdecket bankinefartøy. M-25-HØ «Nordsjøbas» 170,71158,3 fot, 814 brt, LGSP, 2 400 bhk MaK motor. Byggenr. 59 ved Smedvik Mek. Verksted, Tjørvåg for Per J. 286 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 AS, Usteinvik for KIS AS Stå for PIR Bømmefisk (Harry Ytrøy), «Ligrunn», opprinneig bygd som hvabåt i 1932, er nå sogt ti Age J. Majaa, Hav- Urangsvåg på Bømo. Sheter- øysund, og er omdøpt ti ccosvadson». (Foto: Th. B. M.)
M-96-HØ «Ligrunn» 141,91133,7 fot, 478 brt, LDEP, 1 050 bhk Wichmann motor fra 1968. Byggenr. 942 ved Smith's Dock Co. Ltd., Middesborough. Levert 6.1932 som O/hvabåt «KOS 11» ti AS Kosmos (Anders Jahre), Sandefjord. Sogt 1958 ti PIR Oe P. Lie, Bratthomen og ombygd ti fiskefartøy. Omdøpt ti «Ligrunn». Forenget 1969. Sheterdeck 1973. Sogt 1977 ti P/R Einar Nerand & Co., Fosnavåg. Sogt 1978 ti Age J. Majaa, Havøysund og omdøpt ti «Osvadson». Regi-. strert som F-496-M. Ringnotsnurper. Ringnotsnurperen «Radek» be i januar i år sogt ti Lodve Gjendemsjø, Enesvågen, og be samtidig omdøpt ti «Inger Hidur». «Radek» be bygd i 1965. (Foto: Th. B. M.). M-175-SØ «Uksnøy» 179,0/166,9 fot, 627 brt, LLXH, 1 400 bhk MWM motor. Byggenr. 27 ved Brattvåg Skipsinnredning A/S og J. Johansen Sveiseverksted, Brattvåg. Levert 7.1967 ti Lars L. Uksnøy P/R, Mykebust på Harøy. Forenget 1971. Sheterdeck 1973. Sogt 1978 ti Nis Snekvik & Sønner A/S, Magerøy og omdøpt ti «Anna Lo - vise». Registrert som ST-20-HE. Ringnotsnurper. Remøy PIR, Leinøy. Ringnotsnurper. Levert 714. T-2-T «Kapp Linne» 149,5 139,0 fot, 298 brt, LGSD, 1 700 bhk Normo motor. Byggenr. 85 ved Kaarbøs Mek. Verksted, Harstad for Harad A. Hansen, Tromsø. Hekktråer. Levert 814. M-64-HØ «Smaragd» 142,71132,5 fot, 494 brt, LGSE, 1 700 bhk Normo motor. Byggenr. 91 ved Vaagand Båtbyggeri, Vågand for Per Småda PIR, Fosnavåg. Ringnotsnurper. M-3-HØ «Leinebjørn» 126,4/119,8 fot, 247 brt, LDOH, 900 bhk Wichmann motor. Byggenr. 208 ved Skaaurens Skipsbyggeri, Rosen- _da. Levert 11.1965 ti Anton Leine P/R, Leinøy. Sogt 1978 ti PIR Svein Johan Frantzen, Hamnvik og omdøpt ti «Hege Skog» og registrert som T-3-1. Ringnotsnurper. H-12-A «Radek» 148,71138,1 fot, 410 brt, LDXX, 1155 bhk Wichmann motor. Byggenr. 6 ved Smedvik Mek. Verksted A/S, Tjørvåg. Levert 12.1965 ti Bertin Torgersen, Haugandshea på Askøy. Forenget 1967 og 1970. Sheterdeck 1973. Sogt 1978 ti Lodve Gjendemsjø, Enesvågen og omdøpt ti «Inger Hidur». Registrert som M-1-F. Ringnotsnurper. Februar 1978: M-114-G «Skjongnes» 97,7189,6 fot, 276 brt, LNEM, 1 125 bhk Gater- Sag innenands: Januar 1978: T-6-G «Myregga» 107,01100,3 fot, 137 brt, LLJL, 320 bhk Wichmann motor fra 1957. Bygd 1945 ved E. M. Hansen Sip & Båtbyggeri, Grovfjord for Darre Nisen P/R, Gratangsbotn. Senere overtatt av Astrup Nisen. Sogt 1978 ti Thoreif Hansen PIR, Gratangsbotn. ST-20-HE «Anna Lovise» 164,4/ 155,0 fot, 451 brt, LGIP, 1 200 bhk Wichmann motor. Byggenr. 10 ved Smedvik mek. Verksted A/S, Tjørvåg. Levert 7.1966 ti Nis Snekvik & Sønner A/S, Magerøy. Forenget 1969 og 1971. Sheterdeck 1975. Sogt 1978 ti Bertin Torgersen, Haugandshea på Askøy og omdøpt ti «Radek». Registrert som H-12-A. Ringnotsnurper. Den fire år game «Skjongnes» be i februar i år sogt ti P/R Magnus og Arne Nøstvod, Honningsvåg. Båtens nye navn er «Finnmarkværing». (Foto: Th. B. M.} F. G. nr. '10, 18. mai 1978 287
tråer. Mars 1978: T-42-T «Sagøy» 107,9/100,9 fot, 195 brt, JWNV, 750 bhk Deutz motor. Byggenr. 363 ved Johan Drage A/S, Rognan. Levert 1968 ti Bjarne Johansen, Tromsø. Sogt 1978 ti Asmund Nordgård, Tromsø. Reketråer. M-72-HØ «Geitung» 136,8/127,6 fot, 298 brt, LDQB, 1 100 bhk Atas MaK motor fra 1967. Byggenr. 87 Fitjar Mek. Verksted. Ringnotsnurper. Apri 1978: Honningsvåg og omdøpt ti «Finnmarkværing». Ommåt ti 174 brt. Sveis, Leirvik. Levert 1955 som «Vaderøy» for Joh. J. Vaderhaug P/R, Vaderøy. Forenget 1964. ndustritråeren «Lepsøy» er sogt ti PIR Trygve Håbet, Midsund. «Lepsøy» be Kjerstad. Senere overtatt av Knut Kjerstad P/R, Åesund. Sogt 1978 sten Sip & Båtbyggeri A/S, Tomrefjorden. Levert 2.1974 ti Martin ti PIR Magnus og Arne Nøstvod, Skjong P/R, Vaderøy. Sogt 1978 piar motor. Byggenr. 67 ved Lang fra 1961. Byggenr. 10 ved Leirvik ti P/R Trygve Håbet, Midsund og Sogt 1973 ti Eias Kjerstad P/R, 288 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 bygd i 1961. (Foto: Th. B. M.) 206 brt, LCTI, 800 bhk Apha motor M-3-H «Lepsøy» 115,6/11 O, 1 fot, våg. «Ny-Eros» er 8 år gammel (Foto: kas). ' «Stormy». Ringnotsnurperen «Ny-Eros» be i apri i år sogt ti PIR Arthur Frantzen Fosna- O. Remøy P/R, Herøy. Omdøpt ti 1953 ti fiskefartøy ved Bosønes Verft, Mode. Seskapet senere overtatt av Urik Osen A/S, Kristiansund. Seskapet gikk konkurs 1977. Sogt 1978 ti Sigv. Haaas AS, Kristiansund og utgår som fiskefartøy. M-181-K «Tromstrå» 137,7/130,2 fot, 296 brt, LDPK, 850 bhk MaK A/S Akers Mek. Verksted, Oso. Levert 7.1930 som O/hvabåt «Ørnen Sandefjord. Sogt 1953 ti 1/S Tromstrå (Brødrene Brunvo) Tromsø og omregistrert ti M-38-MD. nustri 3» ti A/S Ørnen (A/S Thor Dah). motor fra 1967. Byggenr. 457 ved omdøpt ti «Tromstrå 1». Ombygd Sævik), Leinøy. Sogt 1978 ti Age Amundsen, Havøysund. Ombygd og påbygd sheterdeck 1973 ved motor. Byggenr. 21 ved Smedvik Mek. Verksted A/S, Tjørvåg. Levert 3.1970 ti Johannes Bj. Eggesbø PIR, Eggesbønes. Forenget 1971. Januar: M-40-H «Niweco» 109,0/100,9 fot, 178 brt, JXHX, bygd 1964. Lauritz Søviknes P/R, Syvikgrend. Omdøpt ti «Nornes». R-272-K «Snorre» -/86,8 fot, 119 brt, LLGN, bygd 1945. Håkon Vea, Vedavågen. Omdøpt ti «Signe Heen». Mars: M-25-HØ «Nordsjøbas» 154,6/145,3 fot, 419 brt, LMJO, bygd 1967. Kje Arthur K. Sævik PIR, Rimøyandet. ved Kadnes Mek. Verksted A/S, Tønsberg. Levert 9.1930 som D/ hvabåt «Hektar 8» ti Hektar Whaing Co., Tønsberg. Sogt 1935 ti Hvafangerseskapet Skytteren, Tønsberg og omdøpt ti «Skudd 6». Sogt 1948 ti Hvafanger-AS Aasshavet, Sandefjord og omdøpt ti «Star XXV». Sogt 1954 ti M/S Geitungs Rederi (Håkon Håkonsen), Skudeneshavn og ombygd ti fiskefartøy ved Skudenes Notbarkeri & Sip, Skudeneshavn. Omdøpt ti «Geitung». Sogt 1970 ti Sogt 1977 ti PIR Geitung (Arne 441 brt, LLXJ, 1 200 bhk Wichmann Arthur Frantzen, Fosnavåg. Sheterdeck 1974. Sogt 1978 ti P/R M-65-HØ «Ny-Eros» 154,4/144,6 fot, Navneendringer 1978:
F-200-SV «Bugøyfisk» 134,61124,3 fot, 298 brt, LCXD, 1 800 bhk Wichmann motor. Byggenr. 25 ved Ejnar S. Niesen Mek. Verksted, Harstad. Levert 6.1976 ti AS Bugøyfisk, Bugøynes. Forist etter grunnstøtting ved Makkaur 511-1978. Innkjøpt fra utandet 1978: Januar: R-30-HA «Marianne Keven» 116,51 107,6 fot, 201 brt, LGHH, 900 bhk Apha motor. Byggenr. 41 ved Søby WISNESS & CO. LTD. Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjøeager Teegr. : samtige steder Agnforsyning Frysebå t e r for transport av frosne var e r Tiitsmann i fiskeværene Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR- TORG NES, ABELVÆR, DYRVIK S/L FISKERNES AGNFORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord 81 OH Teex 6-4110 Apri: R-7-HA «Søvi Karin» 115,01- fot, 202 brt, LGTS, 900 bhk Apha motor. Byggenr. 34 ved Søby Motorfabrikk & Staaskibsværft, Søby. Levert 7.1968 som «Een Pedersen» ti Frederik Andersen Rasmussen PIR, Hirtshas. Sogt 1978 ti Tor Mifred Nygård PIR, Sirevåg. ndustritråer. Motorfabrikk & Staaskibsværft, Søby. Levert 4.1972 som «Sonja Pedersen» ti Pou O. G. Pedersen PIR, Høng pr. Hirtshas. Sogt 1978 ti Jens Keven PIR, Sirevåg. Ommåt ti 198 brt. industritråer. Foris 1978: Fiskeridepartementet har gitt Per Audun Ytrøy m.f. øyve ti å fiska med trå med R-80-HA «Merceno». Løyvet gjed ikkje tråing etter torsk, hyse, sei og uer innanfor 12 nautiske mi av grunninjene nord for 67 20' n.br. nd ustritråøyve ti R-80HA «Merceno» at jan.-mars 1977 8 872 at 8 814 Sefangstprodukter: Seoje.............. 8 Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss 8 806 at jan.-mars 1977 4535 Hvakjøtt........ Hvaoje............ Sperm- og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt...... Kjøttmjø............ 54 Andre hvafangstprodukter.. 394 ----- 1 at 448 Hvafangstprodukter: at jan.-mars 1977 958 811 at 996 257 1978 Fisk og fiskeprodukter: kr. 1 000 Fisk, krepsdyr og bøtdyr.. 537 523 Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. 119 288 Sidoje og annen fiskeoje.. 55 379 Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje).............. 12 709 Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr)............ 46 562 Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. 217 234 Tang- og taremjø.. 1 460 Andre fiskeprodukter 6102 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst- og hvafangstprodukter jan.-mars F. G. nr. 10, 18. mai 1978 289. Nis Nisen, Krokevdaen, har søkt om øyve ti å drive t råfiske etter reker og odde med ms «Bentin». Søknaden gjed overføring av reketråøyve som var bestemt for Rogaand fyke. Fiskeridepartementet avsår søknaden, og peikar på at det vie føre ti ei uhedig distriktsvis omfordeing dersom reketråøyvet vart overført ti TrGms fyke. kkje overføring av reketrå øyve Fiskeridepartementet har gitt Age Eidkjosen, Kvaøysetta, øyve ti å drive fiske med ringnot med ms «Kongsøy» med ein astekapasitet på 2 600 h. Sejaren av fartøyet, Viktor Lorentsen, kan ikkje rekne med å få ringnotøyve for eit anna fartøy ti erstatning for «Kongsøy». Departementet har avsått ein søknad frå Age Andersen om også å få drive reketråfiske med fartøyet. «Kongsøy» får fiske med ringnot, men ikkje reketrå T'gr. Norewis Teex 5311 2 Te. North Shieds 71 416 Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 &EA
Nedgang kvantum, men rekordverdi for USA's fiske i 1977 Landingene fra amerikanske fiskere var i 1977 5.198 mi. pund, som er 3 prosent mindre enn i 1976. Hovedårsaken ti nedgangen var dårigere fiske av «menhaden» som går ti me og oje. 335,6 mi. pund. musinger og østers. Kraftig nedgang i størjefisket. andingene. Kraftig nedgang i andre ands fiske ved USA. Norge er verdens største fiskeeksportør, hevder USA. mer. Det verdimessig sett viktigste fisket var i 1977 rekefisket, med en førstehåndsverdi på 355,2 mi. doar. Kvantumet var 476,7 mi. pund og ny rekord. Det viktigste rekefisket fant sted i Mexico-gufen, hvor 265,9 mi. pund av kvantumet be tatt. Laksefisket kommer på en god annenpass. 1977 innbragte det 1977. Det kom opp i 398,5 mi. pund. Førstehåndsverdien var 202,5 mi. doar. pund ti en førstehåndsverdi av 67,3 mi. doar. Det var en svak økning i hummerfangsten fra 1976. middeet «kepone» er hovedårsakene ti fangstnedgangen. «Scaop» (kamskje)-andingene var gode. Landingene var i 1977 på Verdien var i overkant av 1 500 mi. doar, som er 12 prosent over verdien av 1976 fangsten, og rekordverdi for de ameri kanske fiskeriene. Sev om det va r en svak nedgang i fa ngstmengden var 1977 det første året siden 1966 at amerikansk fa ngst var større enn den samede utenandske fangst i amerikanske farvann, går det fram av årsrapporten fra Nationa Marine Fisheries Service. Rekefisket viktigst i verdi. forhod ti året før, og kom opp mi. doar. Kvantumet økte også i rekordverdi ti fiskerne på 221,9 Middes år for fisket etter skje, Fisket av skje, musinger og østers var middes. Østersfangstene var på 46 mi. pund ti en verdi av 52,2 mi. doar. Det er en nedgang fra 1976 på 15 prosent i mengde og 1 prosent i verdi. Dårige værforhod med mye is i 290 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 Chesapeake Bay samt stenging av enkete områder på grunn av forurensning med insektsutryddings Hummerfisket var på 37,2 mi. Krabbefisket var også godt i Engand-kysten. Fangstene av fyndre var i 1977 på 169,9 mi. pund ti en verdi av 59,5 mi. pund. Fangstmengden var pund og hysefangsten fra 12,8 mi. pund ti 28,4 mi. pund. Kvotene Kvantumsmessig er «menhaden» fisket det største av de amerikanske fiskeriene. 1977 var fangsten 1 796 mi. pund, som utgjorde ca. 35 prosent av det samede amerikanske fisket. Verdien var omtrent som året før, mens verdien var ca. 15 prosent over fangstverdien i 1976. på fangst av begge arter i 1978. Fiske etter torsk og hyse er nå kun 345, 2 mi. pund. Hovedårsaken ti nedgangen i fangstene var fiskestopp første de av året på grunn av tifedige bifangster av definer. 27,8 mi. pund ti en rekordhøy førstehåndsverdi på 46 mi. doar. Det er en økning fra 1976 på 15 prosent i mengde og 11 prosent i verdi. før. Fangstene av torsk gikk opp Det var en markert nedgang i fangstene av tunfisk. Fangstene var i 1977 på 468,9 mi. pund (inkudert andinger på Puerto Rico og Amerikansk Samoa), hviket er hee 29 prosent under fangstene året før. Verdien var 181,6 mi. doar. Landingene i USA, ekskusive Samoa og Puerto Rico var på fra 67,8 mi. pund ti 86,5 mi. Kvotene av torsk og hyse overfisket. for begge artene be overfisket, og godt i 1977 sammenignet med året tiatt som bifangstfiske på New det har ført ti strenge restriksjoner 68,1 mi. doar. Menhaden går t i Menhaden-fisket størst i kvantum. oppmaing, agn og «petfood». Landingene var 12 prosent under 1976 Torskefisket og hysefisket var isten over de fiskeeksporterende and med en eksport på 654,6 mi. doar, fugt av Japan 649,4 mi. doar, Canada 598,8 mi. doar, Danmark 586,3 mi. doar, USA 371,9 mi. doar og Isand 290,7 mi. doar. Med unntak av Japan er ae de største fiskerieksporterende and beiggende i Nord-Atanter-regionen. and var i 1976: USA 1 890,9 mi. doar, Japan 1 783,9 mi. doar, ve 10 prosent ti 371,4 mi. pund. Kvantumet gikk noe ned. Importverdien kom opp i 2 621,4 mi. doar som er knapt 12,5 prosent over 1976-verdien. Importen av ferske og fryste fieter gikk ned fra 413,3 mi. pund i 1976 ti 398,1 mi. pund i 1977. Importen av fiskeprodukter ti USA i 1977 nådde rekordverdi. rapporten er det også inntatt en oversikt over verdens viktigste eksportør- og importørand av fiskeprodukter i 1976. Norge topper Tyskand 535,6 mi. doar og Storbritannia 511,9 mi. doar. Det samede utenandske fisket i USA's 200 n.mis fiskerisone var 1,7 mi. tonn i 1977. Det var 414 000 tonn mindre enn den tidete kvote, og 27 prosent mindre enn fangstene i de samme farvann i 1976. 12 utenandske nasjoner hadde Frankrike 540,9 mi, doar, Vest USA importerte mindre, men betate fangst i USA's fiskerisone i 1977. Japan var den største utenandske fiskerinasjonen, med en fangstande på 66 prosent av det utenandske fisket. Deretter fugte Sovjetunionen med 22 prosent og Sør Korea med 5 prosent. Måt i verdi var det en økning på De største fiskeimporterende
mi. pund. Verdien av importen var 291,7 mi. doar. Tunfiskimporten gikk opp fra 607,4 mi. pund ti 633,3 mi. pund. Rekeimporten var på 225,2 mi. pund i 1977, som er omtrent som året før. Verdimessig var det en økning ti 488,3 mi. doar. Importen av sardiner gikk ned fra 53,9 mi. pund ti 50,1 mi. pund i 1977. Importverdien i 1977 var på 37,5 mi. doar som er 1,7 prosent over verdien året før. De viktigste eksportørandene av Eksporten av fiskeprodukter fra USA økte fra 384,7 mi. doar i 1976 ti 520,5 mi. doar i 1977. Av dette var eksporten av fersk og frossen he aks 117,5 mi. doar, reker 60,7 mi. doar, hermetisk aks 34 mi. doar, king crab 29 mi. doar og hermetiske reker 18,1 mi. doar. For kuriositetens skyd kan nevnes at eksporten av seskinn utgjorde 2,8 mi. doar. Kraftig økning i USA's eksport av fiskeprodukt. fiskeprodukter ti USA var i 1977; Canada 417,8 mi. doar, Mexico 236,3 mi. doar, Japan 185,7 mi. doar, Isand 148,5 mi. doar, Norge 88,1 mi. doar, Danmark 86,8 mi. doar og India 84,1 mi. doar. Importen av bokker økte svakt fra 378,7 mi. pund i 1976 ti 385,1 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 291 Gjennomsnittsamerikaneren spiste mindre fisk. Gjennomsnittsforbruket av fisk pr. person (edibe weight) gikk ned fra 13,0 pund i 1976 ti 12,8 pund i 1977. Nedgangen i forbruket av fersk og frossen fisk var fra 8,2 ti 7,8 pund. Hermetiske produkter økte i forbruket fra 4,3 ti 4,6 pund pr. person. Det skydes økt forbruk av hermetiske skadyr. Forbruket av hermetisk aks var 0,4 pund, hermetiske sardiner 0,3 pund og hermetisk tunfisk 2,9 pund. Det var ingen forandringer i forbruket av disse varene fra 1976 ti 1977. Verdimessig er rekefisket det viktigste for amerikanske fiskere. Fotoet viser en typisk amerikansk reketråer. Båter av denne typen bir bygget i store serier.
EKSTRAORDINÆRE LAN TIL FERSKFISKTRALERE SOM ER KOMMET LIKVIDITETSVANSKER. Fiskeridepartementet har 14. februar 1978 fastsatt føgende forskrifter for ekstraordinære ån ti ferskfisktråere som er kommet i ikviditetsvansker. 1. Statens Fiskarbank kan ti utgangen av 1978 gi ån ti fartøyeiere som driftsmåten. 8. Låntakeren betaer de med ånet FORSKRIFTER OM FORBUD MOT FISKE MED NOTREDSKAPER LOFOTEN OG VESTERALEN. 1. 1. 2. 3. ti andre hummerparker. 4. 5. kredittverdig, kan ån gis ti innøsing av kortsiktig gjed (øsgjed) som er 2. Når fartøyeieren har påviseig behov for det og muighetene for fortsatt bitt stående udekket hos utrustningsfirmaer, mekaniske verksteder, redskapseverandører, ojeseskaper m.v. som føge av redusert ønnsomhet. 3. Søknad om ån skrives på spesiet skjema og sendes Statens Fiskarbank med nødvendige oppysninger, b.a. spesifisert oppgave over søkerens gjed samt regnskap for de to siste årene. er kommet i ikviditetsvansker. 4. Lånenes størrese og tibakebetaingstid fastsettes av Fiskarbanken i hvert enket tifee. Tibakebetaingstiden er normat 4 år. drift er sik at ånesøkeren finnes 5. Lånene ska være avdragsfrie år fra utbetaingen. året. Eventue forengese av rentefritaket vi det måtte beviges mider ti over fremtidige fiskeriavtaer. Deretter forrentes ånene med en prosentsats som departementet fastsetter. eer i samband med omegging av gis ti utrustning for å fortsette driften Under samme forutsetning kan ån også 292 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 7. For ånene ska Fiskarbanken ha pant i søkerens fartøy etter påhviende ån. Banken kan fastsette nærmere vikår for det enkete ån, b.a. at det også gis pant i redskaper. 6. Lånene er rentefrie det første medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 3. mai 1978 bestemt: Det er forbudt å drive fiske med notredskaper etter torsk og skrei i Lofoten oppsynsområde uten hensyn ti om oppsynet er i virksomhet og på yttersiden av Lofoten og Vesteråen. Snurrevad er unntatt fra dette forbud. Not kan brukes ti vitenskapeige undersøkeser og praktiske fiskeforsøk etter godkjening av Fiskeridepartementet. Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 4. januar 1966 om notforbud i Lofoten og av 11. apn medhod av 2, punkt 2, jfr. 1 i ov av 28. mai 1959 om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer o.a. og kg.res. av 8. apri 1960, endret 9. mai 1962, har Fiskeridepartementet den 28. apri 1978 bestemt: FORSKRIFTER OM IMPORT OG KARANTENE AV HUMMER. Det er forbudt å innføre fra utandet evende hummer med mindre det ved 1972 om forbud mot snurpenotfiske etter skrei i Lofoten og Vesteråen. forbundne kostnader som påføres bankan under varetakese av dens tarv, som f.eks. utgifter ved eventue inndriving av tigodehavende. fordringshaver eer direkte ti åntakeren. 9. Lånet utbeta es ti vedkommende 2.. 10. For søknadsbehandingen for øvrig og for ånets utbetaing, innkreving m.m. gjeder Fiskarbankens ov, forskrifter og vanige reger så angt de passer. Så enge sykdommen gaffkemi kan påvises i en hummerpark er det fra parken ikke tiatt å omsette evende hummer. Hummer som ikke viser tegn på sykdom og som ikke innehoder rester av eventue medikamente behanding, kan kokes og omsettes. Fiskeridirektøren kan i særige tifee dispensere fra forbudet i første edd. 3. Ytterigere hummer må ikke tiføres 2. Død hummer destrueres ved koking Disse forskrifter trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves Fiskeridepartementets forskrift av 31. mai 1977 om FORSKRIFTER OM FISKE SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN. medhod av 4 i ov av 17. juni 1925 om Svabard og kongeig resousjon av Disse forskrifter gjeder for fiske i Svabards territoriafarvann og indre farvann med fartøy av ethvert sag som driver fiske i ervervsøyemed eer som bistår fiskefåten, herunder ete- og forsøksfartøy. Forskriftene gjør ingen endring i fast- import av hummer. 28. apri 1978 har Fiskeridepartementet den 28. apri 1978 bestemt: parken før parken er tømt for vann, rengjort og desinfisert. Dersom dette ikke er muig, må parken ikke nyttes ti oppbevaring av hummer i en periode på minst 6 måneder. 1/2 time og graves ned. innførseen foreegges for Tovesenet skriftig erkæring fra myndighetene i vedkommende and om at hummersykdommen gaffkemi ikke er påvist i hummeren og erkæring fra Fiskeridirektøren om samtykke ti innførseen. Død hummer eer hummer som viser unorma oppførse ved import eer opphod i hummerparker må undersøkes nærmere. Sike forhod ska medes ti Fiskeridirektoratet. 1. Påvises sykdommen gaffkemi i en hummerpark må: 1. Hummer fra parken ikke overføres
satte naturvernbestemmeser for Svabardområdet. 2. Ved fiske etter torsk, hyse og annen bunnfisk, er det forbudt å bruke eer ha om bord i fiskefartøyer snurrevad, trå eer annen not som sepes gjennom sjøen (bunntrå og fytetrå) hvis det i noen de av noten er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor: a) 120 mm i trå av hamp, bomu, poyester og poyamid. b) 130 mm i trå av annet materiae enn nevnt under a) c) 110 mm i snurrevad. Minste maskevidde ska være sik at når masken er strukket diagonat i notens engderetning, ska et fatt må som er 2 mm tykt og som har den bredde som er nevnt ovenfor, ett kunne føres gjennom masken når noten er våt. Det er forbudt å bruke noen som hest innretning som snører sammen eer på annen måte innsnevrer maskene. Det er dog adgang ti å feste ti undersiden av fiskeposen seiduk, nett eer annet materiae for å hindre sitasje. Denne seiduk m.v. ska være festet bare i forkant og angs sidene. Videre er det tiatt å feste et stykke not ti fiskeposen for å hindre sitasje når: a) dette notstykke, som ska være av samme materiae som fiskeposen, har en maskevidde som har det dobbete av trånotens maskevidde. b) dette notstykke er festet ti fiskeposen rundt ae fire sider på en sik måte at hver maske i notstykket faer sammen med 4 masker i fiskeposen. 3. Det er forbudt å fange eer behode om bord fisk av føgende arter hvis ikke fisken minst har den engde som er nevnt nedenfor:. Torsk.... 2. Hyse (koje) 3. Sei............ 34.:: m 31 cm 35 cm De må som er nevnt under punkt 1-3 gjeder fiskens engde måt fra snutespissen ti ende av haens (sparens) ytterste stråer. 4. føgende områder av territoriafarvannet utenfor grunninjene er at annet fiske enn rekefiske forbudt:. Rundt Bjørnøya. 2. På vestsiden av Spitsbergen fra Sørkapp ti 80 n.br. og vest for 14 østig engde. 5. og 4 trer i kraft 15. mai 1978. 2 og 3 trer i kraft. jui 1978. KVOTEAVTALEN FOR 1978 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. 1. KVOTER: Iføge kvoteavtaen meom Norge og EF om gjensidige fiskerirettigheter for 1978 (midertidig trådt i kraft) kan norske fiskere ta føgende kvantum av fiskebestander som forekommer i begge parters soner eer er rene EFbestander: Torsk: 30 000 tonn i ICES statistikkområde IV hvorav innti 6 000 tonn i EF-sonen. Hyse: 18 000 tonn i ICES statistikkområde IV hvorav innti 5 000 tonn i EF-sonen. Sei: 100 000 tonn i ICES statistikkområdene IV og ia hvorav innti 14 000 tonn i EF-sonen. Hvitting: 22 000 tonn i ICES statistikkområde IV hvorav innti 8 000 tonn i EF-sonen. Rødspette: 2 000 tonn i ICES statistikkområde IV hvorav innti 000 tonn i EF-sonen. Sid i Nordsjøen: Både EF og Norge har fastsatt forbud mot direkte fiske etter sid i ICES statistikkområde IV og de deer av statistikkområde a som igger vest av en inje trukket meom Lindesnes og Hansthomen. Sid vest av 4 v..: 6 900 tonn i ICES statistikkområde VIa nord for 56 30'. (Hvis EF, på bakgrunn av ytterigere vitenskapeige anbefainger bestemmer seg for å redusere EF's fiskeres totafangster av sid vest for Skottand ti mindre enn 54 600 tonn, ska den norske kvoten reduseres proporsjonat. En reduksjon i den norske kvote ska ikke utgjøre mer enn 500 tonn). Makref i Nordsjøen: 144 000 tonn i ICES statistikkområdene IV og ia hvorav innti 50 000 tonn i EF-sonen. Innti 9 000 tonn kan tas øst for en inje fra Lindesnes fyr ti Hansthomen fyr iføge avtaen meom Danmark, Norge og Sverige av 29.9.1977. Makre vest av 4 v..: 30 000 tonn i ICES statistikkområdene VI og VI (Fisket ska bare finne sted i områdene VIa nord for 56 30', og Vd + Ve). Hestmakre: Ikke kvotereguert. Tiates fisket i ICES statistikkområdene IV, VI og VI. Direkte fiske etter makre og hestmakre i ICES statistikkområdene IV i EF-farvann ska ikke begynne før i midten av jui i området nord for 60 n.br. og ikke før i midten av august sør for 60 n.br. Datoene vi bi bestemt senere. Det er forbudt å fiske hestmaue EF-sonen etter at makrekvoten denne sonen er _oppfisket. Øyepå, tobis og komue: ' den de av ICES statistikkområde IV som omfattes av EF-sonen kan norske fiskere ta '35 000 tonn øyepå (ink. komue} og 35 000 tonn tobis. Innenfor den samede kvote for øyepå (ink. komue) og tobis i EF-sonen (ti sammen 70 000 tonn) kan den enkete kvote overfiskes med innti 20 000 tonn. Norsk fiske etter komue ; ICES statistikkområdene 11, VI, VI og XIV er fritt. Lange, båange og brosme: Ti sammen 20 000 tonn ange, båange og brosme i EF-farvann som omfattes av ICES statistikkområdene IV, VI og VI. Pigghå: Innti 12 500 tonn pigghå i EF-farvann som omfattes av ICES statistikkområ- F. G. nr. 10, 18 mai 1978 293
dene IV, VI og VI. Fangst tatt meom 6 og 12 n.mi ved Storbritannia kommer ikke ti fratrekk i kvantumet på 12 500 tonn. Brising: 80 000 tonn i EF-farvann som omfattes av ICES statistikkområde IV. Reker: 10 300 tonn i ICNAF-underområdene O og 1 etter føgende fordeingsnøkke : 824 tonn i kvotesone 1 som tisvarer ICNAF's underområde 1A nord for 69 30' N. * 773 tonn i kvotesone 2 som tisvarer ICNAF's underområde 1A sør for 69 30' N og 1 B nord for 68 N. ICNAF's underområde 1 B sør for 68 N og 1 C. ICNAF's underområde 1 D, E og F. 1 390 tonn i Kanadisk sone. * Øst for midtinjen. gjør det nødvendig. a) 10% sid i hrisingfiske b) 5% sid i annet fiske 3. LISENSIERING. gitt isenspikt. Annet norsk fiske i EFsonene kan innti videre foregå uten isens. 4. RAPPORTERINGSPLIKTER OG kunngjort i nær fremtid. EF har bebudet reger om at a!e 5. FISKET SKAGERRAK. sitt fiske. c:mdre redskaper. 77. besetning. besetning. besetning. LISENSIERING AV FISKE SOVJETISK SONE. 1. Fartøytype............ 2. Redskapstype.......... 3. Viktigste fiskesag...... 4. Tidsrom............. 5. Fartøyets navn.......... 6. Registreringsnummer.... 9. Eiers navn og adr... 10. Kapteinens navn... 11. Mannskapets størrese 12. Maskinens anta 15. Fartøyets hastighet.... ombygningsår.... 2. BIFANGSTREGULERINGER. Iføge nye bifangstbestemmeser som vi bi innført for fiske i EF's sone tiates maksimat føgende innbandinger: c) 10% bifangst av beskyttede arter i industrifiske. Disse prosenter ska omfatte den totae bifangsten ved hver enket anding, også den deen som anvendes ti menneskeføde. Nærmere oppysninger om disse regueringer vi bi gitt når de trer i kraft. Torske-bifangster i båkveitefis<'.et i ICNAF underområdene O og 1 ska ikke overskride 3 prosent, og i uerfiske i områdene XIV, O og 1 ska disse ikke overskride 1 O prosent. * 1 133 tonn i kvotesone 4 som tisvarer fiskerier, såfremt utvikingen i fisket Avtaen gir adgang ti å starte kommersiet prøvefiske etter reker i ICES XIV. Kveite, båkveite og uer ved Øst- og Vestgrønand: Ti sammen 4 000 tonn ICES XIV og ICNAF O og 1 (maksimat 3 000 tonn kan tas enten ved Vest-Grønand eer ved Øst-Grønand). Fangst av brugde og håbrann er fritt i ae EF-farvann. Norske fiskere kan ta i at 5 000 tonn andre fiskesag enn de som er nevnt i avtaen i EF-sonen i ICES IV. Fiskeridirektøren vi overveie å reguere et eer fere av de ovennevnte * 6 180 tonn i kvotesone 3 som tisvarer 294 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 snarest. Den kan fås utevert eer tisendt ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, eer fiskerisjefens kontor. Norsk fiske i Skagerrak kan fortsette som tidigere. Jfr. J-meding 140, 141 og 147/77. vest av de britiske øyer og på Færøybankene, ska Fiskeridirektøren henede fiskernes oppmerksomhet på bestemmeser om ordensreger for utøvesen av fiske, jfr. ov om satvannsfiskeriene av 17. juni 1955 og ov av 20. apri 1951 om fiske med trå. Iføge disse bestemmeser ska både fiskere med faststående redskaper og tråere ta hensyn ti hverandre. Ingen må på fiskefetet passere fartøy, båt MELDING TIL KOLMULETRALERE OG LINEFISKERE VEST AV DE BRITISKE ØYER OG PA FÆRØYBANKENE. REGLER FOR UTØVELSE AV FISKE. skader eer unødig kommer i veien for fiskere som aerede har tatt ti med Norsk fiske ved Grønand er under norske fartøy som fisker i EF-sonen i 1978 ska sende meding ti EF ved ankomst sonen og når sonen for:ates (aktiv/passiv), og sende ukentige fangstrapporter. Fiskeridirektøren vi når sike reger er fastsatt orientere nærmere om deres innhod og om når de trer i kraft. Påbud kan også ventes fra EF om at ae fartøyer som fisker i EF-sonen ska føre fangstdagbok. En sik bestemmese kan komme ti å tre i kraft på kort varse. De fartøy som fisker i EF-sonen og som ikke aerede fører fangstdagbok bør derfor skaffe seg sik bok På grunn av muigheter for konfikter meom inefiskere og komuetråere eer redskaper på en sik måte at de FØRING AV FANGSTDAGBOK. Rapportering fra norske fartøy som fisker ved Grønand kan innti videre foregå iføge rapporteringsregene fra 1977. Nye rapporteringsforskrifter er imidertid under utarbeidese og vi bi bruksmengdereguering som fant sted ved kg.res. 25. mars 1977. Det tiatte garnanta er ved vedtaket øket ti : besetning eer fer. Disse bestemmesene trer i kraft straks. Fra 1. jui d.å. vi at fiske i sovjetisk sone i Barentshavet bi underagt isenspikt. Fartøyer som ønsker å deta må gi meding om dette ti Fiskeridirektøren snarest og hest innen 10. juni. medingen må føgende oppysninger gis : hestekrefter........ 13. Fartøyets engde........ 14. Fartøyets bruttotonnasje.... 16. Fartøye~ byggeå~ 17. Lossested...... Jfr. Fiskeridirektørens meding J. 50/ 50 garn (1 900 m) fra båt med 2 manns 25 garn (950 m) fra båt med 1 manns 60 garn (2 280 m) fra båt med 3 manns 70 garn (2 660 m) fra båt med 4 manns 7. Radiokaesigna.......... Fiskeridirektøren ska henstie ti både fiskere med faststående redskaper og tråere som ankommer et fiskefet å sette seg godt inn i forhodene og bringe på det rene om fiskefetet er opptatt av andre fiskere b.a. ved å søke oppysninger fra andre fartøyer i området. Ae fiskere må treffe ae nødvendige forhodsreger for å unngå REGULERING AV DRIVGARN- OG SETTEGARNFISKET ETTER LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE SJØEN INNENFOR FISKERIGRENSEN. 8. Registreringshavn.......... Ved kg. res. 17. juni 1977 har Regjenngen fastsatt endringer i den
F. G. nr. 10, 18. mai 1978 295 Tf. (082) 64 560- Teex 64230 esn n - Mobiteef. 58888 Tf. etter kontortid: Vakt - - - - - - (082) 64 561 Dir. H. Niesen (082) 64 219 (082) 64 566 Driftsing. E. Osen - (082) 64 567 (082) 63 640 EJNAR S. NIELSEN ME(. VERI(STEØ A/s Harstad * 3 sipper for fartøyer opp ti 320 fot Sippene er konstruert for ett adkomst ti asdic bunnmontasje. * 400 hk sepebåt utstyrt for berging og dykking. * 230 ansatte Skipsreparasjon - Ombygginger - Nybygg IK E MINST NÅR TIDEN TELLER!
Færøyingane får berre fiska eigen rekekvote ved Grønand Færøyane har ein rekekvote på 8 000 har færøyingane også fått fiska på Grønand sin kvote. Grønand har nemeg ein kvote på 18 000 tonn, og dette greier dei ikkje å ta. Men nå har atså for sei. keritidende. Badet oppyser eers at rekefisket ved Grønand har vore sterkt hindra av is hitti i år. Færøyane har Sidegyting ved Færøyane? Det er sett sid for første gongen på mange år i eit område aust for Færøyane. Sida vart observert på Sandøbanken, skriv Dansk Fiskeritidende. Badet viser ti færøyiske kjeder som nærer et forsigtigt håb om at siden atter gyder i Nordatanteren >>. Dansk Fiskeritidende skriv at det er er såkaa norsk sid >> - atanto/skandisk sid? - som er observert. Subsidiert industrifisk frå Shetand ti Danmark Saet av færøyiske fiskeprodukt går stråande, og det er snart ikkje meir Færøyane har snart tømt agra av fisk tonn ved Grønand. Men før om åra Grønands Landsråd avgjort at færøyingane ikkje ska få fiska enger ved Vestgrønand på overskotet av denne kvoten. Dette har ført ti sterke reaksjonar på Færøyane, skriv Dansk Fis- Men Færøyane eksporterer og fiskeavfa ti dyrefor. fjor gjekk det meom 7 000 og 8 000 tonn frose fiskeavfa ti Danmark, og færøyingane reknar med å eksportera det dobe i år. Dette kjem av god etterspurnad og frosen sei i Tyskand og Frankrike, og seier det er stor etterspurnad etter på ager, oppyser direktøren i Føroya prisane er bra. Prisen på seiprodukt Fiskasøa ti Dansk Fiskeritidende. Han torskeprisar har skapt auka interesse har gått opp i det siste, fordi høge sjonen for det nordaustege Atanterhavet, NEAFC, hevdar den svenske fiskeristyresen. Grunnen er at EF og då reknar svenskane med at det kan bi probem med å få i stand avtaar om fisket i Skagerrak og Kattegat, dersom dei bir att i organisasjonen, skriv Svensk Fiskhande >>. Sverige bør gå ut av Fiskerikommi Sverige ut av NEAFC? auka produksjonskapasitet ved foredingsanegga på Færøyane. Noreg har sagt frå at dei vi gå ut, og 296 F. G. nr. 10, 18. mai 1978 vi at andre and som fiskar aks i Austersjøen ska skjera ned fisket med 25 prosent. Utanom Sverige er det stort sett berre Danmark som driv dette fisket. Dansk Fiskeritidende skriv at miionar kroner, mot 19.5 miionar eksporterte Færøyane reker for 23.5 kroner i -77. spørsmået, ikeve ser auka utsetting som ein måte å øysa probemet på. av aksefisket i Austersjøen Sverige krev nedskjæring Svenske havforskarar meiner aksefisket i Austersjøen må reduserast dersom aksestammen ikkje ska gå ned, auka eksporten av reker. Eksporten i første kvarta i år var 21 prosent høgre, rekna i verdi, enn i same tidsrommet i fjor. Dei tre første månadene i år skriv Dansk Fiskeritidende. Svenskane Det vart ført i and 8 960 tonn torsk på Grønand de i tre første månadane i år, oppyser Dansk Fiskeritidende. same tidsrommet i 1977 vart det anda 4 516 tonn. Det vi seia at fangstane å hada oppe og eventuet auka utsettinga av settefisk, men at danske probemet er å skafta stamaks nok ti fiskeriorganisasjonar som har drøfta Torskefangstane meir enn tonn, mot 946 tonn dei tre første månadane i år. Oppysningane kjem frå Handesinspektoratet, Den kongeige doba på Grønand 49 prosent. fjor vart det fanga 1933 har auka med 102 prosent! grønandske Hande. Men rekefangstane har gått ned med The Scottish Fishermens Organisation vi gi eit føringstiskot på f 7 pr. tonn industrifisk ti fire båtar frå Shetand som nå ska evera fisken i Danmark. Dersom dette prøveprosjektet fe hedig ut, kan det bi tae om å senda transportfartøy ti Shetand sik at fiskebåtane sepp å ta turen ti Danmark, skriv Fishing News. Den skotske fiskarorganisasjonen har skipa eit eige har måtta fiska på kvote i engre tid. det siste har kvoten vore 40 tonn for veka. på Shetand. Dessutan kan denne fabrikken berre ta imot 1 200 tonn for veka, seskap i samarbeid med eit dansk konsern som at importerer industrifisk frå Storbritannia. Dersom ordninga med eigne transportfartøy bir satt i verk, vi fiskarane tobis dei everer ti fiskemjøfabrikken bir det sagt. Nå får dei f 28 pr. tonn på Shetand få over f 45 pr. tonn tobis, 1 miion tonn komue pr. år sik at industrifiskarane på Shetand trygt kan fiskast 1 miion tonn komue pr. år i området vest av Hebridane, skriv Fish Trader>>. Det er Dr. kor mykje av komuen som ska fangast vest for Hebridane og kor mykje som ska fiskast i norske farvatn. Direktøren for aboratoriet, Basi Parrish, seier at det snart må avgjerast R. S. Baiey frå Marine Laboratory i Aberdeen som seier dette, og han egg ti at forskarane reknar med at der er meom 10 og 15 miionar tonn komue i området. Britiske havforskarar meiner det