Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg
Kvalitet og struktur - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Avstand/Skolevei/skyss - Læringsresultater - Læringsmiljø - Gjennomføring Ingen entydig sammenheng Ingen kausalitet Dette betyr selvsagt ikke at det ikke kan finnes sammenhenger på individ- eller gruppenivå, men da ikke knyttet til strukturen i seg selv.
200000 Netto driftsutgifter per elev Grunnskolepoeng Lineær (Grunnskolepoeng) 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0
Økonomi og kvalitet Kvalitetsarbeid/ forbedring Kostnadsreduksjon Kostnadsreduksjon Kvalitetsarbeid/ forbedring Forutsigbare rammevilkår (økonomi, struktur) er en forutsetning for kvalitetsutvikling. - Struktur må avklares først. - Undervisningskvalitet og kapasitet må utvikles innenfor en avklart struktur - Derfor må vi gå den tunge veien; forklare og argumentere for våre nødvendige strukturelle grep gjennom økonomiske begrunnelser.
(Realistisk,) økonomisk ambisjon Hvor mye ønsker vi å redusere budsjettet for grunnskolen? Hvor mye er det realistisk å kunne klare? Hvor mye er det vilje til å ta ned? Hvor mye er det mulig å ta ned? Man kan ikke sammenligne seg til penger, men til realist; - Finne ut hva som reelt er mulig - Finne ut hva som må til
Sammenligning av kommunenes faktiske prioritering av grunnskolen i forhold til beregnet utgiftsnivå Måsøy Karasjok Sør-Varanger Bodø 200,00 180,00 160,00 Alstahaug Leirfjord Vefsn Alta 140,00 120,00 Hemnes Hammerfest Vadsø Balsfjord 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 - Rana Gildeskål Sørfold Lenvik Tjeldsund Berg Værøy Tranøy Bø Sørreisa Sortland Målselv Ibestad Skånland Tromsø Harstad Landsgjennomsnitt Beregnet utgiftsbehov (delkostnadsnøkkel) i prosnet av landssnitt Nto dr.utg. pr innb. 6-15 år, i prosent av landssnitt
Andel av kommunale utgifter til grunnskolesektor EAK Landet 30 25 24 20 18,8 EKG11 Kostragruppe 11 25,1 15 24,3 1813 Brønnøy 20,2 10 19,8 5 0 19 23,9 22,1 EKA18 Nordland 26,8 1820 Alstahaug 17,4 22,6 1824 Vefsn Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) i prosent av sa Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), i prosent av s
Alstahaug - innsparingspotesiale sammenlignet (2012) 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 EKG11 Nordland Vefsn Brønnøy Landet Hva er realistisk ambisjon? 1) Ambisjon 2) Mulige løsninger 3) Lufte og lodde 4) Beslutte 2 000 000 - -2 000 000-4 000 000-6 000 000-8 000 000 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbyg Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år
Mulige løsninger Det finnes egentlig bare en måte å får ned kostnadene på: Utnytte kapasiteten bedre Hvis det føret til færre enheter, forsterker det effekten Hva kan vi gjøre uten å gjøre noe?
Et eksempel Trinn Skole A Skole B Skole C Skole D Skole E Skole F Skole G Trinn 1 0 39 25 0 8 4 16 Trinn 2 2 30 20 0 1 4 16 Trinn 3 2 46 24 0 4 2 28 Trinn 4 3 43 15 0 6 1 17 Trinn 5 2 33 25 0 8 8 24 Trinn 6 2 30 28 0 8 1 15 Trinn 7 3 42 17 0 9 3 20 Trinn 8 3 0 0 98 8 5 0 Trinn 9 3 0 0 80 10 5 0 Trinn 10 3 0 0 82 8 9 0 SUM 23 263 154 260 70 42 136 S U S Kan man gjøre noe uten å gjøre noe?
200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 Lærerkostnader per elev i fådelte skoler BYGDEBERGING ER BYGDEBERGING! ta bosetnings-debatten som det. Er et av virkemidlene å beholde skolen, så er ikke det noe mer å diskutere! 100 000 80 000 60 000 40 000 Udelt 2-delt 3-delt 4-delt 20 000-5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79 81 83
80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 210 220 230 240 250 260 270 280 290 300 310 320 330 340 350 360 370 380 390 400 410 420 430 440 450 460 470 480 490 500 510 520 530 540 550 560 570 Lærerkostnad fulldelte skoler 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 85 100 000 80 000 286 60 000 572 40 000 20 000 1-parallell 2-parallell -
Et eksempel (fra virkeligheten) I dag Flytting for optimalisering Nye elevtall Nye klassetall Skole B Skole C Skole G Skole B Skole C Skole G Skole B Skole C Skole G Skole B Skole C Skole G Trinn 1 39 25 16 15-25 10 54 0 26 2 0 1 Trinn 2 30 20 16 12-20 8 42 0 24 2 0 1 Trinn 3 46 24 28 24-24 0 70 0 28 3 0 1 Trinn 4 43 15 17 7-15 8 50 0 25 2 0 1 Trinn 5 33 25 24 22-25 3 55 0 27 2 0 1 Trinn 6 30 28 15 18-28 10 48 0 25 2 0 1 Trinn 7 42 17 20 12-17 5 54 0 25 2 0 1 SUM 263 154 136 110-154 44 373 0 180 15 0 7
80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 210 220 230 240 250 260 270 280 290 300 310 320 330 340 350 360 370 380 390 400 410 420 430 440 450 460 470 480 490 500 510 520 530 540 550 560 570 Lærerkostnad fulldelte skoler 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 85 100 000 80 000 286 60 000 572 40 000 20 000 1-parallell 2-parallell -
Konklusjoner 1) Skolestruktur behandles som et økonomisk spørsmål, med økonomiske argumenter! 2) Hva er den økonomiske ambisjonen? Er den realistisk? 3) Det enkleste først hva kan vi gjøre uten å gjøre noe? 4) Holde fokus avklare bærekraftig struktur først 5) Vedlikeholds- og investeringsplan tilpasses denne strukturen Bygge prosesser som øker kvaliteten 6) Bygge kapasitet for den nye strukturen 7) Profesjonsutviklingsstrategi 8) Dialog
Noe om gode prosesser når det skal diskuteres skolestruktur Budsjettvedtak