1
Innhold Innledning... 2 Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag... 4 Kap. 2 Barnehagens formål og innhold:... 5 Kap. 3 Barns medvirkning:... 8 Kap 4 Samarbeid mellom hjem og barnehage... 8 Kap. 5 Overganger... 9 Kap. 6 Kommunalt satsingsområde 2018:... 10 Innledning Årsplan 2018 har blitt et helt nytt dokument. Den skal fra nå av være et arbeidsredskap for personalet og dokumentere barnehagens valg og begrunnelser. Det har vært en krevende prosess å tilpasse en ny Rammeplan inn i en helt ny mal for Årsplan. Vi tenker at «så langt kom vi nå», og så skal vi gjøre oss erfaringer i løpet av året og tilpasse og endre når ny plan skal lages. Vi må benytte 2018 til fortsatt å tilpasse vår praksis til kravene i den nye planen. I tillegg til rammeplanen må vi jobbe i henhold til sektorplan og økonomiplan, som er politisk vedtatt. Disse planene beskriver hva som skal være hovedfokus i neste 4-års periode. I denne årsplanen har vi beskrevet hvordan vi vil jobbe med områdene i Rammeplanen og satsningsområdene i økonomiplanen. Vi er i gang med det siste året i prosjektet «KOMPIS» kompetanse i sosialt samspill, der det overordnede målet er at barna i våre barnehager har god sosial kompetanse og at de ansatte benytter elementer av Kari Lamers utviklingsmodell i sitt arbeid med å stimulere barns sosiale kompetanse. Mål og tiltak beskrives i kapittel 6, i tabellform. 2
Andre steder du kan finne informasjon Beskrivelse av barnehagens rammer Lov om barnehager med forskrift av den 010613 Rammeplan for barnehager Kommunens hjemmeside www.ahk.no Kommunale vedtekter for barnehagen Barnehagens hjemmeside minbarnehage.no/flatbyjordet Faste aktiviteter, månedsplaner osv legges ut på barnehagens hjemmeside, sendes på e-post til alle foreldre Er det noe du ikke finner så spør! ANTALL PLASSER: 86 plasser ANTALL ANSATTE: 6 pedagoger 10,8 årsverk fagarbeidere / assistenter Spesialpedagog og styrer ANTALL AVDELINGER: 4 avdelinger inndelt etter alder Eiketreet og Stabburet 0-3 år Bjørnehiet og Harestua 3-5(6) år PLANDAGER I 2018: 2.januar, 11.mai, 13.august og 1-2 november. Disse dagene er barnehagen stengt. 3
Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag RAUS er kommunens verdigrunnlag og er noe vi jobber for at skal prege vårt daglige arbeid. Dette verdigrunnlaget henger godt sammen med rammeplanens verdigrunnlag. R for respekt. Vi viser respekt for hverandre og vi tar ønsker og behov på alvor. Vi har et positivt menneskesyn og møter hverandre med anerkjennelse. Barn gis mulighet til å påvirke sin egen hverdag og oppleve gode relasjoner med andre barn og voksne. A for ansvar. Vi tar ansvar og er til å stole på. Hverdagen er preget av trygghet, ærlighet, glede og humor, og barn får oppmerksomhet og omsorg fra de voksne hver dag. U for utvikling. Vi er i stadig utvikling, ser muligheter og gjør noe med dem. Vi jobber systematisk med de sju fagområdene fra rammeplanen, og vurderer dette arbeidet regelmessig. Barn lærer hele tiden, i samspill med andre, i lek og hverdagsaktiviteter, gjennom ulike opplevelser, erfaringer og god omsorg. S for service. Vi yter service, noe som betyr at vi er fleksible og opptrer åpent, ærlig og tydelig, samtidig som vi setter nødvendige grenser. Alle skal bli møtt av en blid og oppmerksom voksen hver dag, og vi vil så langt det lar seg gjøre fortelle litt om hvordan hvert enkelt barn har hatt det i løpet av dagen. I Flatbyjordet barnehage respekterer vi mangfoldet og ulikhetene i barnegruppene. De voksne i barnehagen må være bevisst sin rolle som en god voksen i møte med barna. Vi legger til rette for at alle skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntret til å delta i fellesskapet. Voksne reflekterer over egen praksis, og vurderer og evaluerer på hvilken måte vi legger til rette for at barn får medvirke i sin egen hverdag. Voksne er til stede for barna, slik at de får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Vi er et Miljøfyrtårn, og jobber for å ivareta et godt arbeidsmiljø, et godt læringsmiljø og øke miljøbevisstheten blant barn, ansatte og foresatte. Vi jobber for å redusere mengden avfall, øke andel økologisk mat og gi barn opplevelser og læring knyttet til gapahuken i «100-meterskogen» vår, og å undre seg over det som skjer i naturen. Vi jobber med bærekraftig utvikling, for å lære barn å ta vare på jorda vår og alle menneskene som bor der. 4
Alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til god helse. Vi legger til rette for at barn får utfolde seg fysisk, både ute og inne. Vi sørger for at barn har en god balanse mellom aktivitet og hvile i løpet av dagen. Arbeidet med helse omfatter også psykisk helse. Her har kommunen et felles tre-årig prosjekt med fokus på sosial kompetanse KOMPIS. Voksne legger til rette for at barn får erfaringer og kompetanse på å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Vi snakker om følelser, oppmerksomhet, ulike måter å bli med i lek, hvordan utsette egne ønsker, vente på tur og løse konflikter. De voksne passer på at alle har noen å leke med, og at ingen blir holdt utenfor. Barnehagen skal forebygge krenkelser og mobbing, og har utarbeidet egne retningslinjer for hva vi skal gjøre. I arbeidet med å forankre og synliggjøre verdigrunnlaget i alle deler av virksomheten, må vi jobbe med de ulike begrepene, etablere felles forståelse og reflektere over hva dette betyr i vårt daglige arbeid. Vi må arbeide videre med «tegn på god praksis», som sier at vi skal ha voksne i barnehagen som: følger barns initiativ, og undrer seg og utforsker sammen med barna. bekrefter og setter ord på barnas følelser og opplevelser, og speiler hvordan følelser påvirker samspillet med omgivelsene. er tilgjengelig for barn i lek, og avpasser sin støtte og involvering etter behov Kap. 2 Barnehagens formål og innhold Barnehagens formålsbestemmelse gir sammen med innholdsbestemmelsen i barnehageloven 2 nærmere regler for hva et barnehagetilbud skal inneholde. Videre fastsetter formålsbestemmelsen nærmere regler for barnehagens samfunnsmandat, barnets og barnehagens rolle og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Leken er barnas viktigste aktivitet og den viktigste læringsarenaen for barn i førskolealder. Vi gir barna tid og rom til den frie leken. Voksne er tilgjengelige i barns lek på deres premisser og bidrar til at alle barn får oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom leken alene og sammen med andre. I tillegg tilrettelegger vi voksne for læring i formelle situasjoner og for at læring skal skje i alle daglige rutinesituasjoner. 5
Et av de viktigste områdene barnehagen må jobbe med er barns språklige utvikling. Språket er grunnleggende for å forstå andre, gjøre seg forstått og kunne delta i lek og sosialt samspill. Flatbyjordet bruker «Plan for forebyggende lese- og skriveopplæring i barnehage og 1.klasse» som utgangspunkt for arbeidet med å stimulere og fremme barns kommunikasjon og språk. Det er de voksnes ansvar å veilede barn til en akseptabel væremåte i samvær med andre. Vi må være gode og trygge rollemodeller, som gir omsorg og nærhet. Vi voksne viser at vi er interessert i å høre hva barna har å si og stiller gode spørsmål, for å fremme barnas nysgjerrighet til omverdenen. De voksne er engasjerte og gir barna trygghet og en forutsigbar hverdag i barnehagen. Barnehagens voksne ser hvert enkelt barn og dets individuelle behov. Fagområdene: I vår barnehage bruker vi alle fagområdene gjennom året. Vi tar med barna på planlegging av aktiviteter. De voksne legger til rette for en hverdag som er meningsfull og morsom for barna. Gjennom arbeid med de ulike fagområdene skal barna utvikle sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger og ha gode opplevelser. Vi skal undre oss sammen med barna, utforske og ha skapende aktiviteter. De voksne sørger for at barn får oppleve ulike materialer og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med de ulike fagområdene. Vi bruker også miljøet og naturen rundt oss. Vi følger årstidene og har fokus på endringene i naturen, hvilke kjennetegn kan vi se etter for å fastslå hvilken årstid vi er i. De voksne skal undre seg sammen med barna slik at de utvikler kunnskap om temaet. 6
Vi benytter skoggruppemetoden når vi skal på tur i naturen. Barna finner ut sammen med de voksne, hva vi må pakke med oss og hva vi skal ha på oss under de ulike årstidene. Vi bruker naturmaterialer sammen med barna i formingsaktiviteter. Her er barna delaktige i hva vi skal lage. Rammeplan for barnehage pålegger barnehagen å sørge for progresjon i innholdet i barnehagen. I Flatbyjordet barnehage samarbeider vi om å lage overordnende mål for hele barnehagen. Avdelingene jobber ut fra disse, sammen om å sette delmål og planlegge tiltak og gjennomføring av aktiviteter og prosjekter. Vi bruker didaktiske planer i dette planleggingsarbeidet. De tar utgangspunkt i barnas alder og modning og tilpasser opplegget etter det. Ansatte på avdelingene med de eldste barna samarbeider og likedan for de to avdelingene med småbarn. I tillegg samarbeider avdelingene på tvers og har egne opplegg knyttet til en aldersgruppe, for eksempel skolestarterne (Revegjengen). Det er det pedagogiske personalets ansvar å sørge for at det er en progresjon i innholdet, med utgangspunkt i deres kompetanse om barns utvikling og observasjoner av enkeltbarn og barnegruppene. Personalet legger til rette for at alle barn opplever mestring og utfordringer, får mulighet til fordypning og gjentagelser og nye opplevelser og erfaringer. Dette kommer til syne i avdelingenes planer. Tilknytning: Trygghetssirkelen (COS) beskriver barns tilknytning, og den voksnes rolle i dette arbeidet. Forskning har vist at barn som har en trygg og god tilknytning til sine nære voksne, lettere kan knytte seg til andre voksne, hvis dette foregår i gode samspillsituasjoner. Tilknytning er en affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid (Brandzægmfl, 2011). Tilknytning er en prosess som resulterer i et psykologisk bånd mellom barn og omsorgsperson. Denne prosessen er nødvendig for å sikre sin egen trygghet og overlevelse fysisk og psykisk. Barnet lærer «hvem er jeg, hvilken verdi har jeg og hvordan kan jeg være sammen med andre?» 7
Trygg tilknytning kjennetegnes ved barnets evne til å ta imot trøst, bli rolig og bruke tiden sin på lek og utforskning og tilknytningspersonens evne til å roe og trøste barnet (Broberg, Hagström, Broberg) Foreldrene er de aller viktigste personene i et barns liv, men vi har verdens mest høyt hengende andre plass! Kap. 3 Barns medvirkning Barns rett til medvirkning er nedfelt i FN s barnekonvensjon artikkel 12 nr.1, og prinsippet er nedfelt i Lov om barnehager. Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Barn skal ikke bestemme, med bli hørt. Det er de voksne som har ansvaret. Barns medvirkning handler mye om hvordan ansatte ser på barn og det handler om å være tett på og følge opp barns verbale og non-verbale uttrykk. Vi tar med barn i planlegging og vurdering av ulike aktiviteter. Skoggruppemetoden benyttes, da vi opplever at metoden er god i fht å ta med barna på planlegging, gjennomføring og gjenkalling. Voksne i barnehagen er imøtekommende og lydhøre for barns ønsker når det gjelder aktiviteter og ønsker om ulike temadager. De voksne lar også barna få delta i avgjørelser om organisering av dagen og slik at de får ta del i daglige praktiske gjøremål. Kap 4 Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagens samfunnsmandat er i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig vekst. Lek, omsorg, læring og danning skal sees i sammenheng. Vi prøver så godt vi kan alltid å ha barnets beste som mål i vårt samarbeid med hjemmet. Det kan være i det daglige samarbeidet ved levering og henting, der informasjon utveksles om hvordan dagen har vært i barnehagen og hjemme. Alle foreldre innkalles til samtale minst to ganger pr år, med fokus på barnets helse, utvikling, erfaringer, trivsel og læring. Barnehagen strekker seg langt i å ta hensyn til foreldres synspunkter, så lenge det kan forsvares mht barnehagens samfunnsmandat og hensynet til resten av barnegruppa. Alle foreldre / foresatte utgjør barnehagens foreldreråd. Blant disse velges representanter til samarbeidsutvalget, som er det formelle samarbeidsorganet for hjem, barnehage og eier. Samarbeidsutvalget (SU) skal bli forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. SU skal fastsette barnehagens årsplan. 8
Kap. 5 Overganger Det er mange overganger i et barns liv og det blir viktig å gjøre disse så gode og forutsigbare som mulig. Den første overgangen for det lille barnet kommer når det skal tilvennes til barnehage. Flatbyjordet barnehage har rutiner for en foreldreaktiv tilvenning, der foresatte er mye til stede i barnehagen sammen med barnet under tilvenningen. Vi forventer at foreldrene er aktive og deltar på avdelingen den tiden de er til stede. Det er ikke bare barnet som skal tilvennes, men foreldrene skal også trygges på at barnet vil få det bra i barnehagen. Vi har også egne rutiner for overgang til stor avdeling. Foreldrene er ikke så aktivt delaktige i denne prosessen, men kan hvis vi mener det er viktig for barnet. Aurskog-Høland kommune har utarbeidet en felles plan for overgangen fra barnehage til skole, som vi følger. Denne er under revisjon, men vil legges på vår hjemmeside når den er ferdig. 9
Kap. 6 Kommunalt satsingsområde 2018 : MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FLATBYJORDET BARNEHAGE MÅL OG TILTAK FRA ØKONOMIPLAN 2018 (lik for alle kommunale barnehager) MÅL TILTAK TID ANSVAR RAPPORTERING- VURDERING Barnehagene i Aurskog-Høland har barn med god sosial kompetanse. Kompetanseutvikling i den enkelte personalgruppe Barnehagen har tatt i bruk elementer av Kari Lamers utviklingsmodell i sitt planverk og i sin praksis Vi involverer foreldrene i arbeidet med utviklingsmodellen Foreldre møter Styrer Pedagoger Pedagoger Rapporteres i tertialrapport Barnehagene drives i tråd med Rammeplanen Implementering av ny Rammeplan (lagt fram i mai 2017)i barnehagen Mal for ny årsplan til bruk i barnehagene Årsplan 2018 Styrer Alle Rapporteres i tertialrapport 10
MÅL OG TILTAK FOR FLATBYJORDET 2018 MÅL TILTAK TID ANSVAR RAPPORTERING- VURDERING DE VOKSNE Verner rolleleken; gir barn gode I HHT KJENNETEGN UTARBEIDET I opplevelser / erfaringer og PERSONALET skaper et GODT LEKEMILJØ! Hele personalet BARNA Vi har barn som bryr seg om hverandre og sier hyggelige ting til hverandre.( er omtenksomme) Dramatiserer episoder fra hverdagen; speiling av positive episoder. ER GODE ROLLEMODELLER Vurderes fortløpende i avdelingsmøter og team-møter Barn får erfaringer, opplevelser og kunnskap fra alle fagområdene Vi planlegger for å sikre at vi er igjennom alle fagområdene i løpet av året. Vi tilpasser aktiviteter til hvert enkelt fagområde Voksne setter hovedmål ut fra Rammeplanen. Barna velger aktiviteter ut i fra det. Flest mulig fagområder i alle aktiviteter Voksne er lydhøre og fleksible for barns ønsker Alle ansatte Vi benytter didaktisk plan (link) til planlegging og vurdering av aktiviteter og tiltak. 11
Barna har økt miljøbevissthet og gode erfaringer med lek og aktivitet ute. Resertifisering av Miljøfyrtårn (Hovedkontormodellen)og pedagogisk opplegg Vi kildesorterer Turdager, aktivitets -dager, boot-camp, ute hver dag Aktive voksne Gode rollemodeller Bruke gapahuken så mye som mulig- «100-meter skogen» Våren 2018 Ressurspersoner Alle ansatte Rapport til stiftelsen hver vår Fortløpende vurdering Barna har en god språkutvikling Plan for forbyggende lese- og skriveopplæring Sang, rim og regler Snakke mye, benevne alt vi gjør Konkreter Språkleker Skoggruppemetoden Voksen som gode språkmodeller Gjenta uten å rette på Fokus på ord og begreper Vi leser Legge til rette for rollelek Alle ansatte Fortløpende Bruk av TRAS 12
FORELDRE- SAMARBEID Vi tar resultater fra bruker - undersøkelsen på alvor Foreldrerådsmøte Samarbeide med SU Utarbeide en plan for tiltak Våren 2018 Styrer og foreldre -representanter Vurderes høsten 2018 Vår og høst Vi har gode rutiner for samarbeid om tilvenning, overgang til stor avdeling og til skolestart. Foreldreaktiv tilvenning Min. tre dager tilvenning Samtale med foresatte under tilvenning Foreldremøte for nye barn, også for de som skal over på stor og nye på stor Eget foreldremøte for skolestartere både i bhge. og på skolen Foreldresamtaler Juni Høst Pedagoger Vurderes fortløpende PERSONALET Vi har økt kunnskap om systematisk arbeid med sosial kompetanse Tema på avdelingsmøter, plandager, personalmøter og team-møter Praksisfortellinger med refleksjon Kollegaveiledning Styrer og pedagoger Vurderes fortløpende 13
Vi har tatt i bruk deler av Kari Lamers rammeprogram Kurs og samlinger med Kari Lamer Alle har lest Håndboka. Temasamlinger Samtaler Årshjul for arbeidet med sosial kompetanse Observasjonsskjema Styrer og pedagoger Vurderes fortløpende Vi gjennomfører veiledning I team-møter Kollegaveiledning fag- arbeidere og assistenter Her og nå, Praksisfortellinger Styrer og pedagoger Vurderes fortløpende HMS Vi øker nærværet Fokus på ansattes fysiske helse for å forebygge Bruker BHT og IA s rutiner for inkludering og tilrettelegging Fokus på ergonomi bruke tilgjengelige hjelpemidler Sosiale tiltak for å styrke arbeidsmiljøet Styrer Vurderes fortløpende 14
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Rammeplan for barnehagen pålegger personalet jevnlig å vurdere det pedagogiske arbeidet. Det skal beskrives, analyseres og fortolkes for å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Ekstern barnehagevurdering er et verktøy i vurderingsarbeidet. En vurderergruppe bestående av 4 styrere og en koordinator hjelper barnehagene i vurderingsarbeidet ved å gjennomføre en ekstern vurdering. Vurdererne er i barnehagen tre til fire dager og snakker med barn, foresatte, ansatte og ledelsen og i tillegg observerer aktiviteten i barnehagen. Tema for vurderingen velger barnehagen selv. Flatbyjordet barnehage var den første barnehagen i kommunen som fikk være med på ekstern vurdering. Tema for vurdering: Vi vurderer vårt pedagogiske arbeid. Barnehagen valgte følgende to områder til forbedring: A) Barn deltar aktivt i vurdering i avslutningen av en aktivitet. B) Systematisk vurdering og dokumentasjon Kvalitetsmål/ tegn: A) Barns opplevelser etterspørres etter aktiviteter. Alle avdelinger bruker skoggruppemetodikken B) Vi er enige om hva vi legger i begrepet vurdering og dokumentasjon. Vi vet hva som skal vurderes, av hvem, når, hvordan og hvorfor. Vi laget oss en tidsplan for gjennomføring, men ser at vi ikke helt er i mål. Vi har fortsatt en utfordring i fht å avklare begreper og å prøve ut ulike metoder/ modeller og rutiner for effektiv og nyttig evaluering. 15