INNKALLING TIL MØTE I PROGRAMUTVALGET FOR DOKTORGRADSUTDANNINGEN Møte 1/12, 13.03.2012 kl 12:15 i Kollegierommet 1. etg., NHH Innkalling er sendt til: Veronica Araoz MEDL STUD Carmen Cardamine Olsen MEDL STUD Helge Thorbjørnsen DEKAN Frøystein Gjesdal MEDL FV Sunniva Whittaker MEDL FV Gernot Doppelhofer MEDL FV Trond Olsen MEDL FV Sven Arne Haugland MEDL FV Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Bergen, 27.04.2012 leder/dekan Espen Dahle Utvalgsekretær
SAKSLISTE Vedtakssaker 1/12 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste PDU 2/12 Dekan orienterer i møtet 3/12 Deciding on the evaluation committee's report 312.65 4/12 Høringsforslag til PDU -Nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen 5/12 Forslag til ny prosedyre for å innhente forslag til 011.5 studentrepresentanter til PDU 6/12 Prosedyre for revidering av ph.d.-avtale Referatsaker 1/12 Budsjett 2012 -PDU 116.4 2/12 Undervisningsrapporter 2011 3/12 Saker tatt på leders fullmakt i perioden 02.12.2011-16.02.2011 Vedtakssaker 7/12 Eventuelt PDU
2/12 Dekan orienterer i møtet /-
Høringsforslag til PDU -Nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen Saksbehandler: Espen Dahle Arkivreferanse: 2012/185 / Utvalg Møtedato Utvalgsnr Programutvalget for 13.03.2012 doktorgradsutdanningen Saksutredning: NOKUT vil høsten 2012 evaluere høyskolens kvalitetssikringssystem for utdanningen. I den forbindelse ønsker høyskolen nå å revidere kvalitetssikringssystemet og har utarbeidet et utkast til nytt kvalitetssikringssystem. Styringsgruppen for dette arbeidet har sendt utkastet på høring og ønsker at PDU gir tilbakemelding på rammeverket i sin helhet, og om elementene i rammeverket er tjenelig for videre kvalitetsutvikling av utdanningstilbudet. PDU blir også bedt om at man nå starter planleggingen av hvordan man skal arbeide videre med kvalitetsutvikling i utdanningen etter at det overordnete rammeverket er ferdig. Forslag til vedtak: Vedtak utarbeides i møte.
Til: Institutt for foretaksøkonomi Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for strategi og ledelse Programutvalget for bachelorutdanningen Programutvalget for masterutdanningen Programutvalget for doktorgradsutdanningen Programutvalget for NHH Executive NHHS Internasjonalt utvalg Læringsmiljøutvalget Forsknings- og formidlingsutvalget Administrativ og teknisk driftsavdeling Biblioteket NHH Executive Informasjonsavdelingen Internasjonalt kontor IT-avdelingen HR-avdelingen Studieadministrasjonen Økonomiavdelingen Arkivreferanse: Vår dato: 2011/728 24.02.2012 HØRING - FORSLAG TIL JUSTERT RAMMEVERK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED NHH Bakgrunn Vedlagt følger forslag til justert rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH. Høyskolens kvalitetssystem for utdanningen ble utviklet i 2003-2004 iht. krav i Universitets- og høyskoleloven. Systemet ble første gang evaluert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i 2006. Høsten 2012 vil NOKUT igjen evaluere høyskolens system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har informert høyskolen om at den sakkyndige komiteen kommer på sitt innledende besøk torsdag 6.sept. Hovedbesøket er lagt til tirsdag 30.okt, onsdag 31.okt. og torsdag 1.nov. Høyskolens kvalitetssystem har siden 2006 blitt gradvis justert, men det har ikke blitt foretatt en helhetlig revisjon av systemet. Administrasjonen har i samråd med rektoratet initiert en gjennomgang av systemet. Målet for denne revisjonsprosessen er å oppdatere eksisterende kvalitetssystem og å forankre systemet ennå bedre i organisasjonen. Det er opprettet en styringsgruppe for revisjonen og for prosessen fram mot NOKUT-evalueringen. Gruppen består av Jan I Haaland, Jorun Gunnerud, Lars Mathiesen, Kenneth Fjell, Frode Sættem, Inger Stensaker og fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Caroline Faannessen Kleiven. Videre er det etablert en prosjektgruppe med ansvar for bl.a. planlegging og praktisk tilrettelegging av NOKUTbesøket. Prosjektgruppen består av Eivind Drange og Inger Marie Milde (STU), Tone Reistad (NHH Executive), Trude Gudmundset (SAM), Astrid Foldal (Int kont) og Frank Mortensen (leder). Høringsutkastet Prosjektgruppen har gjennomgått det eksisterende kvalitetssystemet og utarbeidet dokumentet KS Utdanning rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH. Rammeverket og forslag til videre prosess for revisjonen og NOKUT-evalueringen har vært behandlet i styringsgruppen og i styret.
Etter innspill fra styret har rammeverket blitt noe justert. Rammeverket angir hovedelementene og hovedprosessene i høyskolens kvalitetssystem for utdanningen, og det beskriver de ulike rolle- og ansvarsfordeling, rapporteringsrutiner, evalueringer, intern rapportering og andre prosesser og elementer som har betydning for studiekvaliteten - fra informasjon overfor mulige søkere til avslutningen av studiet. Det er ønskelig at enhetene og utvalgene vurderer om rammeverket i sin helhet og elementene i rammeverket er tjenlige som verktøy i videre kvalitetsutvikling av høyskolens utdanningstilbud. Det er videre ønskelig at enhetene og utvalgene allerede nå begynner planleggingen av hvordan man på lokalt nivå skal jobbe videre med kvalitetsutvikling i utdanningen etter at arbeidet med det overordnede rammeverket ferdig. Vurderingene, evt. forslag til endringer i rammeverket og planer for videre arbeid på programnivå, utvalgs- eller avdelingsnivå oversendes styringsgruppen v/frank Mortensen innen fredag 23.mars. Videre prosess etter høringsrunden Rammeverket med evt justeringer som følge av innspill fra organisasjonen vil bli lagt frem for behandling i styrets aprilmøte. Rammeverket vil deretter måtte kompletteres med bl.a. følgende elementer: Konkretisering av de generelle hovedlinjene i rammeverket Prosess- og rutinebeskrivelser Dokumenter som genereres i forbindelse med kvalitetssikring av utdanningen. Dette inkluderer bl.a. årlige rapporter fra instituttene, programutvalgene og LMU, programevalueringer, studentevalueringer og andre undersøkelser som blir gjennomført med NHH-studentene som målgruppe Målet er at dette arbeidet ferdigstilles senest i juni 2012. Med vennlig hilsen Jan I Haaland Rektor Frank Mortensen Rådgiver Vedlegg: Høringsutkast - KS Utdanning rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH
KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH Høringsutkast NHH 24.februar 2012
Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. KS Utdanning... 4 3. Kvalitetsaspekter i KS Utdanning... 5 3.1. Styringskvalitet... 5 3.2. Rammekvalitet... 5 3.3. Inntakskvalitet... 6 3.4. Program- og undervisningskvalitet... 6 3.5. Resultatkvalitet... 7 3.6. Relevanskvalitet... 7 4. Organisering - KS Utdanning... 8 4.1. Høyskolens organisering... 8 4.2. Roller og deltagelse i KS Utdanning... 8 5. Spørreundersøkelser/evalueringer og innhenting av data... 13 5.1. Inntakskvalitet - evalueringer... 13 5.2. Rammekvalitet- evalueringer... 13 5.3. Program- og undervisningskvalitet - evalueringer... 13 5.4. Resultatkvalitet - evalueringer... 14 5.5. Relevanskvalitet - evalueringer... 14 5.6. Andre undersøkelser... 15 6. Intern rapportering... 16 6.1. Kursrapport fra foreleserne... 16 6.2. Instituttenes årlige undervisningsrapport... 17 6.3. Programutvalgenes bidrag til Rapport og planer... 17 6.4. Rapport og planer... 17 6.5. Risikoanalyser... 18 6.6. Styrebehandling... 18 6.7. Kobling til budsjettprosess... 19 7. Eksterne evalueringer av NHH... 20 Vedlegg 1: Eksterne føringer... 22 Vedlegg 2: Rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av nye studieprogrammer (inkludert nye masterprofiler).... 25 Vedlegg 3: Retningslinjer for programevalueringer... 26 2
1. Innledning Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for utdanningen er å sikre at høyskolens studieprogrammer holder høy kvalitet og er i en positiv utvikling. Systemet skal sikre kontinuerlige forbedringer, avdekke sviktende kvalitet, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet med kvalitet i utdanningen og bidra til å følge opp NHHs strategiske målsettinger. Eksterne føringer Kvalitetssystemet er basert på føringer i Universitets- og høgskoleloven, forskrift fra Kunnskapsdepartementet om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. 3
2. KS Utdanning Dette dokumentet, KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH, angir hovedelementene og hovedprosessene i høyskolens kvalitetssikring av utdanningen. Rammeverket omfatter rolle- og ansvarsfordeling, rapporteringsrutiner og prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutningen av studiet. I tillegg til dette dokumentet består kvalitetssystemet i sin helhet (heretter benevnt som KS Utdanning ) av følgende elementer Konkretisering av de generelle hovedlinjene på programnivå Jfr. NHHs nettsider om kvalitetssikring. Prosess- og rutinebeskrivelser Dokumenter som genereres i forbindelse med kvalitetssikring av utdanningen. Dette inkluderer årlige rapporter fra instituttene, programutvalgene og LMU, programevalueringer, studentevalueringer og andre undersøkelser som blir gjennomført med NHH-studentene som målgruppe. NHHs system for kvalitetssikring av utdanningen ble første gang godkjent av NOKUT i 2006. 4
3. Kvalitetsaspekter i KS Utdanning Ved NHH struktureres de ulike prosessene og aktivitetene innenfor følgende hovedområder: Styringskvalitet Inntakskvalitet Program- og undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Rammekvalitet 3.1. Styringskvalitet Styringskvalitet er institusjonens evne til å styre og administrere kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht styringskvalitet: Instituttene er ansvarlig for å initiere nye kurs og planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre eksisterende kurs Programutvalgene er ansvarlig for å initiere, bestille, godkjenne og kvalitetssikre kurs innenfor det enkelte program Instituttene skriver årlig en undervisingsrapport, mens programutvalgene skriver sine vurderinger om undervisningen i Rapport og planer Rapportering om studiekvalitet, forskning og formidling blir aggregert og vurdert i den årlige Rapport og planer. Rapporten blir behandlet i styret og oversendt Kunnskapsdepartementet. Dokumentet blir lagt ut på nettsiden Rapportering Det avholdes semestervise dialogmøter mellom den enkelte dekan og det enkelte institutt Styret er ansvarlig for opprettelse og evt nedleggelse av nye studieprogrammer 3.2. Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter læringsmiljøet - alle ressurs- og trivselsmessige faktorer som er viktige for å skape en god studiesituasjon (rom og fasiliteter, bibliotek, IT-tilgang, studentkafeene etc.). Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht rammekvalitet: Læringsmiljøet blir ivaretatt av Læringsmiljøutvalget (LMU), studentforeningen (NHHS), Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og administrasjonen i fellesskap. LMU har et særskilt ansvar for å overvåke og videreutvikle læringsmiljøet. LMU skriver en årsrapport om læringsmiljøet som oversendes styret NHH skal legge forholdene til rette for at studenter med særskilt behov kan studere på lik linje med andre studenter Studentsamskipnaden i Bergen og NHH samarbeider for å utvikle det helhetlige læringsmiljøet for studenter. Studentsamskipnaden tilbyr velferdsordninger og aktiviteter mht helse, rådgiving, barnehager, bolig, idrett og karrieretjenester NHH har en særskilt en kontaktperson for studenter med funksjonshemming. Klagenemda ved NHH behandler klager i studentsaker Evalueringer 5
Det gjennomføres jevnlig tilfredshetsundersøkelse blant fulltidsstudentene NHHs bibliotek blir jevnlig evaluert ved hjelp av internasjonale brukerundersøkelsen LibQUAL. Undersøkelsen måler servicekvalitet og gir biblioteket tilbakemeldinger om bl.a. grunnlag for vurdering, sammenlikning og fastsetting av gode standarder for tilbud og tjenester 3.3. Inntakskvalitet Inntakskvalitet dreier seg om studentenes forutsetninger og forkunnskaper før oppstart av studiet, antall søkere, kjønnsfordeling, geografisk fordeling m.m. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht inntakskvalitet: Opptaksnemnder blir oppnevnt for de ulike studieprogrammene Rekrutteringsprosessene har særskilt fokus på kvinner, minoritetsstudenter og geografisk spredning Opptaket til bachelorstudiet organiseres gjennom Samordna opptak. NHH er selv ansvarlig for opptak til masterstudiene, PhD-studiet, etter- og videreutdanningstilbudet og for utvekslingsopphold, CEMS og doble Nye studenter får oppfølging med bl.a. informasjon i posten, pr e-post, på informasjonsmøter og på nettsiden Ny student Evalueringer Årlige revisjoner av rekrutteringsplaner for studieprogrammene Opptaks- og mottaksprosessene evalueres årlig 3.4. Program- og undervisningskvalitet Programkvalitet omfatter blant annet kvalitet i studieplaner og i organiseringen av læringsarbeidet, innhold og mål for studiet, undervisnings-/ arbeids-/ og vurderingsformer. Undervisningskvalitet omfatter kvalitet på selve læringsarbeidet, det vitenskapelige personalets faglige og pedagogiske formidlingskvalitet osv. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht program- og undervisningskvalitet: Informasjon om studieveiledning, kursebeskrivelser osv. er tilgjengelig for studentene på NHHs nettsider. Ansvaret for pedagogisk utviklingsarbeid ligger hos de kursansvarlige, instituttene og programutvalgene. Alle nyansatte i vitenskapelig stab må dokumentere tilfredsstillende pedagogisk kompetanse eller gjennomføre kurs i pedagogikk etter ansettelse. Studentassistentene gjennomfører introduksjonskurs i pedagogikk. NHH arrangerer jevnlig pedagogisk dag, kurs i pedagogiske metoder samt andre aktiviteter for pedagogisk utvikling. NHH har tilsatt en Professor II i pedagogikk som støtter den øvrige fagstaben mht pedagogisk utvikling. Kursansvarlig rapporterer om gjennomføringen av undervisningen til institutt eller tilsvarende nivå på NHH Executive. Studentevalueringene, forelesernes kursrapporter og kommentarer og instituttenes årsrapporter blir oversendt til og behandlet av programutvalgene. Programutvalgene etterspør kurs undervist på engelsk, slik at tilbudet til studenter på utvekslingsopphold ved NHH og studenter i engelskspråklige masterprofiler blir best mulig. All undervisning i PhD-programmet blir gitt på engelsk. Studenter på bachelor- og masternivå har tilbud om et semester på utveksling ved et utenlandsk universitet. Også PhD-studentene har muligheter for opphold ved en utenlandsk 6
utdanningsinstitusjon. NHH Executive arrangerer studieturer for sine MBA studenter til en utenlandsk samarbeidsinstitusjon. NHH vurderer og kvalitetssikrer utvekslingsavtaler og studietilbudet studentene får under sine utvekslingsopphold ved utenlandske institusjoner. Programutvalgene er ansvarlig for at studentene får tilbakemeldinger om resultater fra evalueringer om undervisningen NHHs studentforening (NHHS) har eget fagutvalg for bachelor- og masterstudiene. NHHS er representert i Programutvalgene og I de respektive instituttstyrene. Evalueringer Studieprogrammene blir jevnlig vurdert gjennom helhetlige programevalueringer. Alle kurs på NHH blir evaluert av studentene Kursevalueringer i regi av CEMS på kurs som inngår i CEMS-samarbeidet Studentevalueringer av utvekslingsopphold ved NHH og ved utenlandske samarbeidsinstitusjoner 3.5. Resultatkvalitet Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. resultatkvalitet: Instituttene og den enkelte foreleser er ansvarlige for at eksamensoppgavene er kvalitetssikret Det benyttes ekstern sensor ved alle skoleeksamener. Eksamenskontoret er behjelpelig mht. tilrettelegging av eksamen for studenter med særskilte behov. Studenter i fulltidsstudiene med lav progresjon får særskilt oppfølging. Tilpasning til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, hvilket bl.a. betyr klargjøring av studentenes forventede læringsutbytte. Evalueringer Karakterrapporter i regi av Nasjonalt råd for økonomisk-adminstativ utdanning (NRØA), UHR 3.6. Relevanskvalitet Relevanskvalitet dreier seg om hvorvidt institusjonen utdanner kandidater som samfunnet har behov for. Relevanskvalitet omfatter blant annet relasjoner mellom utdanning og anvendelse av kunnskaper. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. relevanskvalitet: NHH Alumni som et sosialt og faglig nettverk hvor tidligere studenter holder kontakt med dagens NHH-miljø og andre som også har studert ved NHH Studentsamskipnaden i Bergen og NHH samarbeider om karriereveiledning for NHH-studentene Bred kontakt med næringslivet ved bl.a. gjesteforelesere eller case fra næringslivet, masterutredninger i samarbeid med næringslivet og internships for studenter i bedrifter og organisasjoner Evalueringer Interne og eksterne arbeids- og relevansundersøkelser gjennomføres hvert år. 7
4. Organisering - KS Utdanning Kvalitetsarbeidet ved NHH er forankret i hele organisasjonen - på ledelsesnivåer, blant ansatte og blant studentene. 4.1. Høyskolens organisering Styret er høyskolens øverste styringsorgan, rektor er høyskolens faglige leder og leder av styret. Administrerende direktør har det daglige ansvaret for høyskolens administrative virksomhet. Direktøren er sekretær for styret, og skal forberede og tilrå i saker som skal behandles i styret. Faglig er høyskolen organisert etter en matrisemodell. Fem institutter er leverandører av kurs, mens programutvalgene for de enkelte studienivåene ivaretar etterspørselssiden. For høyskolens etter- og videreutdanningstilbud har man et eget programutvalg. I tillegg har høyskolen en rekke råd og utvalg. 4.2. Roller og deltagelse i KS Utdanning Høyskolens styre og rektorat Høyskolens styre og rektorat har det overordnede ansvaret for utforming og oppfølging av høyskolens strategi, ressursstyring og prioritering, behandling av det årlige Rapport og planer etc. 8
Videre har styret og høyskolens ledelse ansvaret for kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Dette innebærer bl.a. ansvar for: å vedta endringer i kvalitetssystemet ressursmessig oppfølging av kvalitetsarbeidet oppfølging av strategiske målsettinger ved å fastsette styringsparametre for utdanning og ambisjonsnivå for høyskolen vedta høyskolens årlige Rapport og planer Instituttene Høyskolen har fem institutter som alle er aktivt involvert i både forskning, formidling og undervisning. Instituttene ledes av en valgt instituttleder og et valgt instituttstyre. Institutt for foretaksøkonomi (FOR) Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (FSK) Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap (RRR) Institutt for samfunnsøkonomi (SAM) Institutt for strategi og ledelse (SOL) Instituttene er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Dette innebærer bl.a. å følge opp resultater av studentevalueringene, i dialog med de kursansvarlige og dekanene. Hovedansvarsområder for instituttene mht. kvalitetssikring: Utarbeidelse av kursbeskrivelser Planlegging og gjennomføring av undervisningen Utarbeidelse og kvalitetssikring av eksamensoppgaver samt sensurering Veiledning og oppfølging av master- og doktorgradsstudenter Utarbeidelse av milepælsplaner for PhD-kandidatene Årlig fremdriftsrapportering om PhD-kandidatene Årlig Undervisningsrapport med data og vurderinger om kursporteføljen Medarbeidersamtaler på bakgrunn av kursrapporter fra foreleserne og resultater fra studentenes kursevalueringer Dialogmøter med dekanene Deltakelse i opptakskomiteer, programutvalg og øvrige faglige utvalg Deltakelse i bedømmelseskomiteer og disputaser Programutvalgene NHHs styre har delegert det faglige ansvaret for høyskolens studieprogrammer til programutvalgene. NHH har følgende fire programutvalg: Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) Programutvalget for masterutdanningen (PMU) Programutvalget for doktorgradsutdanningen(pdu) Programutvalget for NHH Executive Programutvalgene blir ledet av oppnevnte dekaner og har det overordnede ansvaret for kvalitetssikringen av utdanningen og oppsyn med høyskolens studietilbud. De skal sørge for at studieprogrammene blir gjennomført etter de føringer, mål og resultatkrav som styret har satt. Videre skal de påse at programmene til enhver tid er faglig, pedagogisk og ressursmessig best mulig tilpasset NHHs stategi. 9
Programutvalget for masterutdanningen utnevner profilkoordinatorer med ansvar for de ulike masterprofilene. Hovedansvarsområder for programutvalgene: Utforming av målsettinger for studiet og overordnede læringsmål Godkjenning og koordinering av kurstilbudet Oppfølging av kursevalueringer og instituttenes årsrapporter om undervisningen Jevnlige dialogmøter med rektoratet og instituttene Implementering av kvalifikasjonsrammeverket Gjennomføring og oppfølging av programevalueringer Årlig rapportering om mål, oppnådde resultater og kvalitetsarbeidet i utdanningen gjennom bidrag til Rapport og planer Læringsmiljøutvalget (LMU) LMUs arbeid er regulert i 4-3 i Lov om universitet og høgskoler. LMU skal være et rådgivende organ for styret mht. studentenes læringsmiljø. Utvalget består av like mange studenter som tilsatte. Hvert kalenderår velges en ny leder, vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Hovedansvarsområder for LMU: Delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø Følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes trygghet og velferd. Bidra med å legge til rette for studenter med særskilte behov Gjennomføring og oppfølging av tilfredshetsundersøkelser LMU rapporterer årlig om mål og oppnådde resultater innenfor læringsmiljørelaterte saker, gjennom bidrag til Rapport og planer. I tillegg legger LMU hvert år frem årsrapport for styret. Studentenes deltagelse i kvalitetsarbeidet Studentene ved høyskolen tar aktivt del i kvalitetsarbeidet på individuell basis og gjennom representasjon. På denne måten sikres studentenes kontroll og medbestemmelse i saker som angår kvalitetsarbeidet ved høyskolen. I følge Universitets- og høyskoleloven skal studentene ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med taleog forslagsrett. Det individuelt baserte kvalitetsarbeidet omfatter deltakelse i ulike studentevalueringer, bl.a. evaluering av undervisningen, programevalueringer osv. Ved representasjon tar studentene del i kvalitetsarbeidet gjennom deltakelse i høyskolens styre samt ulike råd og utvalg. Studentene er bl.a. representert i Plan- og strategiutvalget, programutvalgene, Læringsmiljøutvalget, Klagenemnda og opptaksnemnder. Rektoratet og administrerende direktør har jevnlig møter med representanter fra Kjernestyret og studentmedlemmene i NHHs styre. Her utveksler man generell informasjon og diskuterer saker som studentene er opptatt av. På denne måten kan man på et tidlig tidspunkt gripe fatt i potensielle problemområder, samt finne frem til hvilke beslutningsorganer som vil være mest hensiktsmessige å bringe saker videre til. Også studieadministrasjonen har regelmessige møter med representanter fra Kjernestyret. Man tar opp generelle temaer, sørger for oppdatering, innsyn og et godt samarbeid mellom studentene og administrasjonen. 10
Fagutvalget ledes av fagpolitisk ansvarlig i styret for studentforeningen (Kjernestyret). Utvalget arrangerer bl.a. semestervise Studentpanel med representanter fra hvert kull for å evaluere undervisningen. Fagutvalget har representanter i programutvalgene og i instituttstyrene og sørger for at studentenes stemme blir hørt i alle saker. Underutvalget for masterstudiet i regnskap og revisjon (UMRR) Underutvalget har ansvar for at masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR) gjennomføres i tråd med de føringer, planer, fastsatte mål og resultatkrav som er vedtatt av styret og Programutvalget for masterutdanningen (PMU). Underutvalget er underlagt PMU, og studieplan og endringer i denne skal legges frem for PMU til godkjenning. Underutvalget har delegert myndighet til å godkjenne kursplaner innenfor studieplan. Underutvalget har et ansvar for å kvalitetssikre studiet, og å ta initiativ til videreutvikling, slik at det til enhver tid er faglig og ressursmessig best mulig tilpasset nåværende og fremtidige behov i arbeidsmarked og samfunn. Faglig lederforum (FLF) Møteplass for faglige ledere ved høyskolen. FLF ledes av rektor og møtes vanligvis i forkant av styremøtene. FLF drøfter aktuelle styresaker og andre felles problemstillinger på tvers av instituttene og programutvalgene. Forsknings- og formidlingsutvalget (FFU) Forsknings- og formidlingsutvalget er et rådgivende organ for styret og alle enheter ved institusjonen når det gjelder saker av forskningspolitisk/-strategisk karakter. Utvalget ledes av viserektor og består i tillegg av en representant fra hvert institutt. FFU rapporterer årlig om mål og oppnådde resultater i forsknings- og formidlingsvirksomheten, gjennom bidrag til Rapport og planer. I tillegg legger FFU hvert år frem årsrapport for styret. Internasjonalt utvalg (IU) Internasjonalt utvalg er et rådgivende organ for ledelsen og styret i strategiske spørsmål vedrørende NHHs institusjonelle, internasjonale relasjoner. Utvalget har særlig ansvar for utvikling og oppfølging av NHHs studentutvekslings- og samarbeidsprogrammer med utenlandske læresteder, herunder kvalitetssikring av samarbeidsavtaler, kursgodkjenning og innpassing av studieopphold i utlandet som del av utdanningen ved NHH. Utvalget har også ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av NHHs deltakelse i internasjonale akkrediteringer og rangeringer. Utvalget ledes av prorektor og består i tillegg av tre representanter fra fagstaben og en student. Utvalget rapporterer årlig om mål og oppnådde resultater innenfor internasjonalisering gjennom bidrag til Rapport og planer. Tilsettingsutvalget (TU) Tilsettingsorgan for undervisnings- og forskerstillinger. Ledet av prorektor. Klagenemnda Klagenemndas oppgave er å behandle: 11
Klage over enkeltvedtak jfr. universitets og høyskoleloven 5-1.1 Vedtak om annullering av eksamen eller prøve og utestenging eller bortvisning jfr. universitetsog høyskoleloven 4-7.2 og 4-8.3 Klage over formelle feil ved eksamen jfr. universitets og høyskoleloven 5-2 Andre klagesaker som gjelder studentene og som ikke er enkeltvedtak Klagenemnda består av fem medlemmer to vitenskapelig ansatte, to studenter og en lagdommer som leder. Administrasjonen Det er i første rekke Studieadministrasjonen, Internasjonalt kontor og NHH Executive som er ansvarlig for støtte til forelesere, studenter og faglige utvalg med ansvar for undervisning. Blant oppgavene er: Planlegging og gjennomføring av markedsføringstiltak (brosjyremateriell, annonsering, messe- og skolebesøk etc.) Praktisk gjennomføring av lokale opptak og deler av samordna opptak Informasjon og veiledning av studenter Undervisnings- og timeplanlegging Administrasjon av studentutveksling Ansvarlig for gjennomføring av eksamen Ansvarlig for utforming og vedlikehold av KS-systemet, inkludert praktisk gjennomføring av ulike studentevalueringer 12
5. Spørreundersøkelser/evalueringer og innhenting av data For å kunne gi en tilfredsstillende vurdering av kvaliteten i høyskolens ulike studieprogrammer, skal NHH innhente informasjon gjennom ulike spørreundersøkelser. 5.1. Inntakskvalitet - evalueringer Rekrutteringsundersøkelser Høyskolen gjennomfører jevnlig rekrutteringsundersøkelse blant nye studenter. Hensikten med undersøkelsene er å avdekke hva som på generell basis ligger til grunn for studievalg og mer spesifikt hva som leder til at de velger NHH som studiested. NO-show-undersøkelser NHH gjennomføres med jevne mellomrom undersøkelser blant dem som takker nei til studieplass ved NHH for å avdekke hva som ligger til grunn for deres valg. Målgruppene for denne typen undersøkelser kan variere. Evaluering av Jentedagen ved NHH I kjølvannet av Jentedagen (rekrutteringstiltak) gjennomfører NHH en evaluering hvor man ber deltakerne vurdere alle aspekter ved arrangementet, herunder både organisatorisk, faglig og sosialt. NHH Selection Criteria for Graduate Studies Annet hvert år gjennomfører NHH en fokusgruppe-undersøkelse blant nye MSc-studenter. 5.2. Rammekvalitet- evalueringer Studenttilfredshetsundersøkelse Høyskolen gjennomfører tilfredshetsundersøkelser relatert til læringsmiljø ca. hvert tredje år. Forrige undersøkelse ble gjennomført våren 2008, og LMU vil i 2011 starte arbeidet med en ny tilfredshetsundersøkelse blant studentene. Undersøkelsen tar opp temaer som studentservice, studiesosiale forhold og strukturelle forhold. LibQUAL LibQUAL måler servicekvalitet og gir bibliotekene grunnlag for vurdering og sammenlikning og fastsetting av gode standarder for tilbud og tjenester. NHH deltar jevnlig i undersøkelsen. 5.3. Program- og undervisningskvalitet - evalueringer Kursevalueringer bachelor- og masterprogrammene Alle kurs på bachelor- og masternivå evalueres elektronisk i itslearning hvert semester av studentene. Studentevalueringen av undervisningen bidrar til å videreutvikle kvaliteten på undervisningen og studietilbudet. Evalueringen skal skape grunnlag for en konstruktiv dialog mellom foreleser og student om undervisningens form og innhold. I kursevalueringen benyttes ett standardskjema for bachelorkurs og ett skjema for masterkurs. De kursansvarlige kan be om at skjemaet legges ut på et annet tidspunkt og kan legge til ekstra spørsmål. Studieadministrasjonen legger ut de elektroniske spørreskjemaene på itslearning i slutten av hvert semester. Når kursevalueringene er gjennomført blir aggregerte data, rådata og automatisk 13
genererte rapporter fra itslearning oversendt til kursansvarlige, instituttledelsen, dekanene og profilkoordinatorene Underveisevaluering i form av systematiske tilbakemeldinger fra studenter til foreleser i løpet av kurset er obligatorisk. Kursansvarlige kan selv velge metode. Underveisevaluering skal skje i alle kurs på NHH på bachelor- og masternivå. Kursevalueringer i PhD-programmet All undervisning på PhD-nivå blir evaluert av studentene. Det vil i 2012 arbeides med å forbedre evalueringen av kursdelen av programmet, samt se mer helhetlig på hvordan vi kan fange opp studentenes vurderinger av kurs, programmet som helhet, samt egen fremdrift. Kursevalueringer - Etter- og videreutdanningen For etter- og videreutdanningsaktivitetene gjennomføres studentevalueringer på alle enkeltemner og kurs. For Executive MBA-programmene gjennomføres i tillegg elektroniske sluttevaluering etter fullført program. Programdirektører eller emneansvarlige utarbeider semesterrapporter med en oppsummering av sterke og svake sider ved undervisningen og forslag til forbedringer. Dekanen legger fram en oppsummering av semesterrapportene for Programutvalget for etter- og videreutdanningen. Programevalueringer Høyskolen gjennomfører jevnlige programevalueringer av høyskolens fulltidsprogrammer og Executive MBA-programmer. Det er utviklet felles retningslinjer for evaluering av studieprogrammer ved NHH. Retningslinjene gir føringer for innhold og frekvens for gjennomføring. Det skal maksimalt gå 6 år mellom to evalueringer. Evalueringene tar blant annet for seg kursporteføljen, arbeids- og læringsmiljø og studieprogrammets relevans. Utvekslingsstudenter Det gjennomføres spørreundersøkelse av ut- og innvekslingsstudenter om kvaliteten på NHHs utdanning i forhold til den de møter på utveksling. 5.4. Resultatkvalitet - evalueringer Karakterpanel i regi av NRØA, UHR Karakterpanelet opprettet av NRØA evaluerer med jevne mellomrom. Formålet er å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivå. Rapportene fra karakterpanelet blir fulgt opp internt på NHH 5.5. Relevanskvalitet - evalueringer Arbeidsmarkedsundersøkelse - nyutdannede siviløkonomer Arbeidsmarkedsundersøkelsen rettes mot nylig uteksaminerte studenter og ble gjennomført i desember. Deltakerne bes blant annet om å vurdere studiets kvalitet og dele sine erfaringer med 14
arbeidsmarkedet i tiden etter endt studium. Både norske og utenlandske studenter blir invitert til å delta i undersøkelsen. Kandidatundersøkelsen Fra studier til jobb i Bergensregionen" Undersøkelsen som gjennomføres hvert annet år, er et samarbeid mellom SiB, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og NHH. Målgruppen er kandidater fra de tre institusjonene, og undersøkelsen avdekker deres situasjon på arbeidsmarkedet 18 måneder etter uteksaminering. NHHs kandidater kommer godt ut av disse undersøkelsene, både hva angår sysselsettingsgrad og lønnsforhold. Trendence Graduate Barometer 2011 (tidligere European Student Barometer) Undersøkelsen gjennomføres årlig med deltakere fra over 1000 utdanningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning i Europa. Studentene bes om å evaluere egen utdanningsinstitusjon, samt dele sine forventninger til første jobb, blant annet lønn, arbeidstid og interesse for jobb i utlandet. Studentundersøkelse Universum Studenter fra NHH deltar i Universums undersøkelse som omhandler karrierepreferanser, spørsmål om universitetet/høyskolen hvor man studerer, karrieremål og ideell arbeidsgiver. Kandidatundersøkelsen for Executive MBA NHH gjennomfører en spørreundersøkelse blant tidligere studenter 3 år etter endt studium. 5.6. Andre undersøkelser NHH deltar jevnlig i andre typer undersøkelser om studiekvaliteten. Disse undersøkelsene gjennomføres ofte én gang, i regi av NHH eller av eksterne aktører. NHH bistår studentforeningen med undersøkelser de gjennomfører. I hovedsak gjelder dette annonsering av undersøkelsene, samt å gjøre tilgjengelig kontaktinformasjon, fortrinnsvis e- postadresser til utvalgte deler av studentmassen. Videre får studenter også tilbud om tilgang til undersøkelsesverktøyet QualTrics, samt opplæring i bruk av dette. Enkelte PhD-studenter fra NHH får bistand med gjennomføring av spørreundersøkelser i forbindelse med doktorgradsavhandlinger. 15
6. Intern rapportering En stor del av ansvaret for oppfølging av resultatene fra studentenes kursevalueringer er tillagt fagmiljøet ved instituttene. Instituttene er, som kurstilbydere og personalansvar for de kursansvarlige, de viktigste aktørene i arbeidet med å sikre høy kvalitet i utdanningen, mens programutvalgene har ansvar for kvalitet og helhet i de ulike studieprogrammene. KD & NOKUT Rapport og planer &P Styret Rapport og planer / Årsrapporter Styrevedtak PSU Bidrag til Rapport og planer / Årsrapporter Programutvalg LMU, FFU, IU Adm. enheter Undervisningsrapport Institutt Kursrapport Kursansvarlig rapport Resultater fra kursevaluering Nøkkeltall (fra FS, Agresso, DBH mm.) Resultater fra ulike spørreundersøkelser rapport Studenter 6.1. Kursrapport fra foreleserne Resultatene fra kursevalueringene går direkte til foreleser, som utarbeider kursrapport. I rapporten kommenterer foreleseren resultatene fra studentevalueringen og gjør sine egne vurderinger om 16
gjennomføringen av kurset. Kursrapporten er hoveddokumentet i den videre kvalitetssikringen av kursene. I kursrapporten skal foreleser gi en beskrivelse av følgende: Form for underveisevaluering (tilbakemeldinger fra studentene om undervisningsopplegget) Hovedtendenser i henhold til studentevaluering av kurset (sluttevaluering og underveisevaluering) I hvilken grad er itslearning anvendt i dette kurset? Hvordan og hvor godt er etikk integrert i undervisningen? (Kun bachelorkurs) Kursansvarliges vurdering av kurset Endringer/videre planer for kurset 6.2. Instituttenes årlige undervisningsrapport Foreleser videresender resultatene fra kursevalueringene sammen med sin kursrapport til instituttleder. I tillegg oversender studieadministrasjonen en rekke relevante nøkkeltall til instituttet. Instituttleder benytter dette materiellet som grunnlag for instituttets årsrapport. På instituttnivå behandles kursevalueringene av instituttledelsen i samråd med eksamens- og undervisningsansvarlige. Ved avvik fra det som ansees som akseptable variasjoner tas responsen av evalueringene opp med den aktuelle kursansvarlige, og tiltak iverksettes dersom dette ansees som nødvendig. Kursevalueringene er også et tema i instituttledelsens medarbeidersamtaler med de faglig ansatte. Eksempler på tiltak kan være justeringer av pensum, tilbud om pedagogisk opplæring, bytte av kursansvarlige og lignende. Resultater fra evalueringene, kursrapportene og instituttenes årlige undervisningsrapport blir ikke offentliggjort. 6.3. Programutvalgenes bidrag til Rapport og planer Instituttenes årsrapporter oversendes til dekanene, sammen med resultatene fra kursevalueringene og forelesernes kursrapporter. I tillegg oversender studieadministrasjonen en rekke relevante nøkkeltall til programutvalgene. Dette materiellet blir benyttet som grunnlag for programutvalgenes årlige rapportering om studiekvalitet til Rapport og planer. Kurs- og instituttrapportene følges opp i semestervise samtaler mellom lederne for programutvalgene (dekanene) og instituttledelsen. En oppsummering av kursevalueringene på aggregert nivå blir sendt ut til bachelor- og masterstudentene. I denne blir hovedfunnene i evalueringen presentert. Høyskolen anser denne matrisemodellen som svært sentral mht. å sikre kvaliteten i utdanningen. 6.4. Rapport og planer Rapport og planer er en årlig aggregert tilstandsrapport om høyskolens virksomhet, og anses som et av høyskolens viktigste styringsdokumenter. 17
I Rapport og planer rapporteres det om høyskolens kjernevirksomhet Utdanning, Forskning og Formidling. I tillegg rapporteres det om Internasjonalisering og Organisasjon og ressurser. Rapporteringen er basert på en rekke nøkkeltall og resultater fra ulike evalueringer. Når det gjelder nøkkeltall presenteres data for de fem siste årene. Oppnådde resultater og måloppnåelse blir analysert, og nye resultatmål blir fastsatt. I tillegg blir tidligere og kommende tiltak vurdert. Høyskolen er pålagt fra KD å årlig utarbeide dokumentet Rapport og planer. Innholdet i Rapport og planer er strukturert ihht. rapporteringsmal fra KD. Innholdet er også dekkende i forhold til NOKUT sitt krav om at vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. I tillegg blir innholdet i Rapport og planer fastsatt ut fra en del andre kriterier. Nedenfor følger en oversikt over hovedkriteriene som bestemmer innholdet i Rapport og planer: Oppfølging av NHHs strategi Hvilken styringsinformasjon har ledelsen og styret behov for? KDs krav til rapportering - gjennom Tildelingsbrev og Etatsstyringsmøte NOKUTs krav til rapportering om studiekvalitet Oppfølging av Risikoanalyser Diverse interne og eksterne rapporteringskrav En rekke enheter og utvalg har ansvar for bidrag til Rapport og planer se rapporteringsfiguren over. Bidragene blir oversendt ledelsen, som har det overordnede ansvaret for innholdet i Rapport og planer. Ledelsen fullfører arbeidet med Rapport og planer gjennom dialog med og tilbakemeldinger til de rapporteringsansvarlige. Noen utvalg leverer egen årsrapport, i tillegg til bidrag til Rapport og planer. 6.5. Risikoanalyser Økonomiregelverket for staten og KD pålegger høyskolen å gjennomføre risikoanalyser. Risikoanalyser omfatter en kartlegging av kritiske suksessfaktorer for å nå høyskolens prioriterte mål, vurdering av sannsynlighet for, og konsekvenser av at målene ikke nås, og forslag til tiltak som bør iverksettes for å sikre måloppnåelse. Med utgangspunkt i høyskolens strategi blir det valgt ut områder det skal gjennomføres risikoanalyser for. Kriterier for utvelgelse er at det er knyttet usikkerhet til måloppnåelse på området, og at området anses som viktig for høyskolen. Områder som berører studiekvalitet blir jevnlig valgt ut som risikoområder. Risikoanalysene blir lagt frem for styret i september, og styrets prioriteringer følges opp i høstens budsjettprosess. En nærmere beskrivelse av risikoanalysene legges frem i Rapport og planer. 6.6. Styrebehandling Rapport og planer behandles i styret før oversendelse til KD 1. mars. På styrets strategiseminar i april blir Utdanningsdelen i Rapport og planer gjennomgått av dekanene. Det blir fokusert på måloppnåelse, utfordringer og videre planer. 18
6.7. Kobling til budsjettprosess Høyskolens prosedyrer for intern ressurstildeling har blitt videreutviklet de senere årene, bl.a. med en målsetting om en bedre kobling til utdanningskvalitet. Ressursfordelingen baserer seg på at instituttene som basisenheter for undervisning, forskning og formidling får en grunntildeling. I tillegg blir stillingsressurser til instituttene vurdert ut fra en ressursfordelingsmodell der undervisningen spiller en helt sentral rolle. Modellen skal bidra til at ressurser fordeles til fagområder det undervisningsbelastningen er spesielt stor. Programutvalgene får tildelt midler som bl.a. blir benyttet som insentivmidler til kvalitetsfremmende tiltak i forbindelse med utvikling av nye kurs, endring i undervisnings- og vurderingsformer, særskilte behov osv. NHH ser betydningen av å følge med på studentenes oppfatninger av kvaliteten i studiet. Det blir derfor hvert år avsatt betydelige økonomiske og personellmessige ressurser til dette formålet. I det årlige dokumentet Rapport og planer til KD og i forbindelse med årlige risikoanalyser skisserer de rapporteringsansvarlige planlagte tiltak for året som kommer. Eventuelle behov for ekstra midler for å kunne gjennomføre tiltakene blir inkludert i budsjettprosessen. 19
7. Eksterne evalueringer av NHH NHH blir på jevnlig basis evaluert av eksterne aktører. Evalueringene kan ha ulikt utgangspunkt og fokus, men er viktige signaler høyskolens interne kvalitetsprosesser. EQUIS EQUIS (European Quality Improvement System) er det ledende internasjonale systemet for kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og akkreditering av handelshøyskoler og lignende. Formålet med EQUIS er å bidra til kvalitetsutvikling av utdanning og forskning innenfor de økonomiskadministrative fagfeltene. EQUIS er utviklet og styrt av EFMD (The European Foundation for Management Development), en europeisk organisasjon med medlemmer fra næringsliv, offentlig forvaltning, akademia. Med bakgrunn i en europeisk universitetstradisjon forholder EQUIS seg til ulike organisasjonsmodeller og kulturer og verdsetter ulike utdanningsmodeller, innholdsmessige forskjeller i utdanningene og undervisningsmetoder. EQUIS legger til rette for benchmarking, erfaringsutveksling og peer review evalueringer. En EQUIS-akkreditering innebærer tilgang til internasjonale nettverk og forpliktelser i forhold til standarder for utdanningsinstitusjonene og peer review evalueringer. EQUIS evaluerer ikke bare studieprogrammene, men alle deler av organisasjonen og aktiviteter, som for eksempel forskning, etter- og videreutdanning, relasjoner til samfunns- og næringsliv og grad av internasjonalisering. Videre vurderes bl.a. balansen mellom høy akademisk kvalitet og utdanningens relevans slik den er utviklet i samarbeid med næringslivet. Et bredt samarbeid med næringslivet er et krav i seg selv, men det åpner samtidig for store muligheter for forskning. Dimensjonene som evalueres av EQUIS er: Context, Governance and Strategy Programmes Students Faculty Research and Development Executive Education Contribution to the Community Resources and Administration Internationalisation Corporate Connections I etterkant av en EQUIS-evaluering og akkreditering utvikler EFMD og institusjonen i samarbeid mål for videre utvikling av institusjonen de nærmeste årene. NHH ble evaluert og akkreditert første gang i 2001. CEMS - The Global Alliance in Management Education NHH har vært medlem i CEMS siden 1992. CEMS-nettverket involverer i stor grad fagstaben ved NHH. Faglærere fra ulike institusjoner samarbeider om kursutvikling, lærerutveksling, gjesteforelesninger og intensivkurs med bidrag også fra bedriftspartnere. Institusjonene i nettverket samarbeider om en felles mastergrad CEMS Master in Management. Det er lagt stor vekt på gjennomføring av Business Projects som del av utdanningen, slik at studentene får anvendelse av sin utdanning på bedriftsrelaterte problemstillinger. 20
CEMS gjennomfører jevnlige Peer Review av de tilknyttede institusjonene og studieprogrammene. Målet er å peke på hva institusjonene i nettverket kan tilføre hverandre og å forsikre seg om at programkvaliteten holder samme høye standard ved alle institusjonene. Det gjennomføres særskilte kursevalueringer for CEMS-studentene. På NHH blir evalueringsresultatene fulgt opp av Programutvalget for masterutdanningen. Internasjonale rangeringer NHH har som mål å hevde seg i internasjonale rangeringer. For internasjonale business schools er rangeringen i Financial Times den mest prestisjefylte, og det anses som et kvalitetsstempel å komme med på rangeringslisten. NHH har vært på rangeringslisten siden 2005. De nyeste rankinglistene er tilgjengelig på nettsidene Business school rankings (Financial Times). Benchmarkingen som deltagelse i disse rangeringene innebærer blir benyttet intern på NHH som grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Evaluering av økonomifaglig forskning i Norge Norges forskningsråd foretar jevnlige evalueringer av norske forskningsmiljøer. I 2007 ble de økonomifaglige forskningsmiljøene i Norge (inkludert deler av NHHs fagmiljøer) evaluert. NIFU NIFU gjennomfører med jevne mellomrom evalueringer på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NIFU har tidligere evaluert bl.a. NHHs doktorgradsprogram. Formålet med evalueringene er å etablere et oppdatert kunnskapsgrunnlag om doktorgradsutdanningen som tilbys ved norske universiteter og høgskoler. 21
Vedlegg 1: Eksterne føringer Universitets- og høyskoleloven 1-6. Kvalitetssikring 1. Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. 2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om krav til kvalitetssystem i forskrift Forskrift fra KD om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kapittel 2. Internt system for kvalitetssikring for universiteter og høyskoler 2-1. Krav til kvalitetssystem 1. Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. 3. NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssystemet skal evalueres i forhold til. 2-2. Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring 1. NOKUT skal foreta evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering av den enkelte institusjons system for kvalitetssikring. NOKUT fastsetter evalueringens innhold og omfang, samt en tidsplan for evalueringen. Institusjonene skal høres i denne prosessen. Evalueringene må være i samsvar med internasjonale krav. 2. Evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. 3. Dersom NOKUT finner at det foreligger vesentlige mangler ved kvalitetssystemet, skal institusjonen gis en rimelig frist på inntil 6 måneder til å rette opp forholdene. 2-3. Tilbaketrekking av rett til å søke om akkreditering av studier og myndighet til å etablere studier 1. Dersom NOKUT fatter vedtak om at kvalitetssystemet ikke er tilfredsstillende ved en institusjon som tilbyr akkrediterte studier mister institusjonen retten til å søke om akkreditering av nye studier. Institusjonen kan kreve at en ny evaluering av systemet for kvalitetssikring iverksettes når det har gått ett år etter at NOKUT fattet slikt vedtak. Dersom NOKUT etter ny evaluering finner systemet for kvalitetssikring tilfredsstillende, kan institusjonen igjen søke om akkreditering av nye studier. 2. Dersom NOKUT fatter vedtak om at kvalitetssystemet ikke er tilfredsstillende ved en institusjon som er akkreditert som høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet, skal vedtaket oversendes departementet. Departementet trekker tilbake institusjonens myndighet til å etablere nye studier etter lov om universiteter og høyskoler 3-3 første og annet ledd. Institusjonen kan kreve at en ny evaluering av kvalitetssystemet iverksettes når det har gått ett år etter at retten til å etablere studier er trukket tilbake av departementet. Dersom NOKUT etter ny evaluering finner systemet for kvalitetssikring tilfredsstillende, skal departementet gi institusjonen myndighet til å etablere nye studier som institusjonen er akkreditert for. 22
NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 Kapittel 3 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen Kvalitetssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov. Jamfør også Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 2-1. 7 3-1 NOKUTs evaluering 1. Sakkyndige oppnevnt av NOKUT vurderer institusjonens kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre kvaliteten i utdanningen. 2. De sakkyndige skal foreta en helhetlig bedømmelse av kvalitetssystemet og institusjonenes aktive bruk av det, der kriteriene nevnt i 3-1.3 ses i sammenheng, jamfør Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 2.2. 3. Institusjonenes kvalitetssystem evalueres ut fra følgende kriteriesett: a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige. b. Mål, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov. c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. d. Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå. e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. 23