System for sikring av studiekvalitet ved NHH

Transkript

1 System for sikring av studiekvalitet ved NHH Bergen, 27. februar 2004

2 INNHOLD: 1 BAKGRUNN Eksterne krav Anvendelsesområde Web-basert KS-system Organisering av rapporten STYRE- OG LEDELSESPROSESSER Strategiarbeid og målsettinger for kvalitetsarbeidet Ledelsesforankring Ledelsens årsrapport Styrevedtak, ressursstyring og prioriteringer KVALITETSPROSESSER Planlegging og gjennomføring av kvalitetsprosesser Instituttenes rolle Programutvalgenes rolle Studentenes rolle Læringsmiljøutvalgets rolle Klagenemndas rolle Administrasjonens rolle Kvalitetsanalyser Evalueringer Studentenes kursevalueringer Evaluering av hele studieprogrammer Evalueringsrutiner for undervisningen ved etter- og videreutdanningen Arbeidsmarkedsundersøkelser Evaluering av Dr. oecon Evaluering av administrative prosesser Arbeidsgiverevalueringer Eksterne evalueringer Nøkkeltall Kvalitetsrapporter og tiltaksplaner Underliggende kvalitetsrapporter Ledelsens årsrapport om kvalitetsarbeidet

3 1 BAKGRUNN Det er et krav i Lov om universiteter og høgskoler 2.8 at utdanningsinstitusjoner skal ha kvalitetssikringssystemer (KS-systemer). Formålet med et KS-system er å sikre at utdanningsvirksomhetene holder høy kvalitet og er i utvikling mot videre forbedringer. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har fastsatt forskrift for institusjonenes KSsystem, og det er opprettet et uavhengig statlig organ, NOKUT, (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som skal etterse at kvalitetssikringen fungerer tilfredsstillende og stimulerer til forbedring. NOKUT har fastsatt kriterier som KS-systemet skal evalueres i forhold til. Et velfungerende KS-system er et kriterium for å beholde retten til å etablere nye studier, gitt i Lov om universiteter og høgskoler 46. NOKUT sin evaluering vil ha form av et institusjonsbesøk fra en komité bestående av eksterne sakkyndige, som arbeider sammen med en evalueringsansvarlig fra NOKUT. Institusjonen vil på forhånd bli bedt om å legge frem årlige rapporter som institusjonen har produsert om utdanningskvaliteten, og annen spesifisert dokumentasjon som KS-systemet skal kunne skaffe. Komiteene kan be om hvilken som helst informasjon fra KS-systemet i løpet av institusjonsbesøket, og avgjør selv hvilke personer og grupper ved høyskolen de vil treffe. Besøket vil vare fra 2 til 5 dager, avhengig av bla. institusjonens størrelse. Institusjoner som ønsket å bli evaluert allerede i 2004 ble bedt om å melde dette til NOKUT. 17 institusjoner meldte seg, og av disse ble 11 valgt ut til evaluering i Høyskolen ønsket å vente med evaluering, og vil tidligst bli evaluert i løpet av Deretter vil høyskolen bli evaluert jevnlig - det skal gå maks 6 år mellom hver evaluering. Utdannings- og forskningsdepartementet fastsatte 2. januar 2003 Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. Forskriften stiller krav om at institusjoner under nevnte lov skal ha utviklet et tilfredsstillende KS-system innen Studieadministrasjonen har siden mars 2003 arbeidet med utformingen av et slikt system. Arbeidet har omfattet identifisering av hvilke eksterne krav vi må forholde oss til, identifisering og beskrivelse av hvilke rutiner og dokumentasjoner høyskolen allerede har og som kan inngå i KS-systemet, videreutvikling av eksisterende kvalitetsarbeid ved høyskolen og utarbeidelse av nye rutiner der det er nødvendig for å tilpasse oss kravene fra UFD og NOKUT, bla. utarbeidelse av analyse- og rapporteringsrutiner. Studieadministrasjonen har utarbeidet denne rapporten som beskriver KS-systemet ved høyskolen pr Innholdet i rapporten knyttes direkte til kravene i departementets forskrift og NOKUT sine kriterier for innhold i et KS-system. Forskriftens vage krav om utvikling av et tilfredsstillende KS-system innen antas iflg. NOKUT å innebære at institusjonen må ha en oversikt over hva som skal inngå, hvordan det skal gjøres og at en del allerede er satt i gang. Å ha på plass et tilfredsstillende KS-system vil ikke si at alle prosesser og rutiner skal være dokumentert og beskrevet eller at man skal ha på plass et ferdig utarbeidet system til I industrien regner man 3-5 år på å lage og introdusere et KSsystem, samt en kontinuerlig prosess deretter. 3

4 1.1 Eksterne krav UFD sin forskrift Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler, Kap. 2, 4; Krav til kvalitetssikringssystem: 1. Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler og private høyskoler som er akkreditert etter lov om private høyskoler 10a, skal ha et system som tilfredsstillende dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og kan avdekke sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. 3. Institusjonene skal ha rutiner som sikrer kontinuerlige forbedringer av systemet. 4. Organet fastsetter, i samråd med sektoren, kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. NOKUT sine kriterier NOKUT, jfr. Organet i departementets forskrift, har fastsatt kriterier som KS-systemet skal evalueres i forhold til. I sitt høringsutkast pr foreslo NOKUT 31 relativt detaljerte kriterier for evaluering. En majoritet av høringsinstansene var meget kritiske til utkastet. Det ble særlig rettet kritikk mot at kriteriene var altfor detaljerte og styrende og at de sterkt ville begrense institusjonenes frihet til å utvikle egne tilpassede KS-systemer. NOKUT la stor vekt på høringsuttalelsene og utformet nye og mer fleksible kriterier. Antall kriterier ble redusert fra 31 til 10. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter: 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 4

5 1.2 Anvendelsesområde KS-systemet som nå utformes har fokus på høyskolens studietilbud og dette er utgangspunktet for denne rapporten. På et senere tidspunkt kan det eventuelt bli aktuelt å utvide KS-systemet til å dekke alle sider av virksomheten, inkludert forskning og hele høyskolens virksomhet. I følge NOKUT sine kriterier skal KS-systemet gjelde for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for. Dette innebærer alle heltids- og deltidsstudier ved høyskolen. Seksjon for etter- og videreutdanning og seksjon for fulltidsprogrammer samarbeider om utforming av KS-systemet for å sikre at rutiner for begge typer studietilbud inngår i systemet. 1.3 Web-basert KS-system Det er anskaffet et web-basert dataverktøy, QualiWare, for å beskrive, visualisere, modellere og distribuere informasjon. QualiWare vil være et viktig redskap ifm. oppbygging og presentasjon av KS-systemet for høyskolen. Studieadministrasjonen har satt i gang et arbeid med å kartlegge og dokumentere de ulike kvalitetsprosessene ved høyskolen. Prosessene foreslås kategorisert i følgende hovedkategorier; - Studentrekrutteringsprosesser - Søknads-, opptaks- og mottaksrelaterte prosesser - Undervisningsrelaterte prosesser - Vurderings- og gradsrelaterte prosesser - Kandidatoppfølgingsprosesser Ved hjelp av dataverktøyet QualiWare vil alle kvalitetsprosessene brytes ned i delprosesser med detaljerte arbeids- og rutinebeskrivelser og ansvarsforhold. Informasjonen vil være nyttig for høyskolen ved at etablerte rutiner, innsikt og personlig taus kunnskap i større grad enn tidligere vil bli dokumentert og satt i system. Dette vil bla. bidra til færre prosessvariasjoner og raskere opplæring av nyansatte. Andre fordeler med et slikt system er at det gir reduksjon i dokumentmengde og raskere tilgang til ønsket informasjon. 1.4 Organisering av rapporten Utgangspunktet for denne rapporten er som tidligere nevnt departementets forskrift og NOKUT sine 10 evalueringskriterier. Innholdet i rapporten kobles direkte til de eksterne kravene. KS-systemet, slik det foreslås utformet, kan illustreres ved følgende figur; 5

6 STUDIEKVALITET Styret - Strategiarbeid/ målsettinger - Forankring - Styrevedtak - Ressursstyring og prioriteringer Årsrapport Adm. dir. Kvalitetsprosesser Instituttenes, programutvalgenes, studentenes, læringsmiljøutvalgets, klagenemndas og administrasjonens roller Studentrekruttering Søknad/opptak/ mottak Undervisningsprosesser Vurdering/ gradsproduksjon Kandidatoppfølging Planlegging og gjennomføring Kvalitetsanalyser Rapportering og tiltaksplaner Evalueringer Nøkkeltall 6

7 2 STYRE- OG LEDELSESPROSESSER Høyskolens Styre og ledelse har det overordnede ansvaret for kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Det er viktig at kvalitetsarbeidet får forankring i alle ledelsesnivåer, og at det inngår som en del av høyskolens strategiske arbeid. Et overordnet formål for kvalitetsarbeidet er å bidra til kontinuerlig utvikling og forbedring. Fire av NOKUT sine evalueringskriterier har direkte tilknytning til Styre- og ledelsesprosesser, og behandles i følgende avsnitt; 2.1 Strategiarbeid og målsettinger for kvalitetsarbeidet 2.2. Ledelsesforankring 2.3. Ledelsens årsrapport 2.4 Styrevedtak, ressursstyring og prioriteringer 2.1 Strategiarbeid og målsettinger for kvalitetsarbeidet NOKUT sine evalueringskriterier Institusjonen må klargjøre hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Institusjonen må ha definerte mål for kvalitetsarbeidet Kort om strategiarbeidet ved høyskolen Plan- og strategiutvalget som ble oppnevnt i mars 2003, har som hovedoppgave å utarbeide et forslag til strategisk plan for perioden Strategisk fundament for NHH-miljøet ble vedtatt av Styret i desember. Dokumentet er bygget opp rundt de tre hovedbegrepene visjon, virksomhetsidé og kjerneverdier. Basert på dette, skal Plan- og strategiutvalget utarbeide et forslag til strategisk handlingsprogram. Hvordan inngår arbeidet med studiekvalitet som en del av høyskolens strategiske arbeid For å kunne si noe om dette må man se nærmere på begrepet Studiekvalitet. Studiekvalitet er et sammensatt begrep som består av en rekke komponenter. Nedenfor gis en kort beskrivelse av syv mye brukte aspekter ved kvalitetsbegrepet 1 ; Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Styringskvalitet Kvalitet på studentenes forutsetninger og forkunnskaper. Kvalitet i studieplaner og i organiseringen av læringsarbeidet; innhold og mål for studiet, undervisnings-/, arbeids-/ og vurderingsformer etc. Kvalitet på selve læringsarbeidet innenfor studieprogrammet, bla. det vitenskapelige personalets faglige og pedagogisk formidlingskvalitet. Institusjonens evne til å styre og administrere kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. 1 Norgesnettrådets rapporter 2/1999; Basert på det fremste? 7

8 Rammekvalitet Relevans Resultatkvalitet Kvalitet på det helhetlige læringsmiljøet; alle ressurs- og trivselsmessige faktorer som er viktige for å skape en god studiesituasjon (rom og fasiliteter, bibliotek, IT-tilgang, boforhold, kantine etc.). Hvorvidt institusjonen utdanner kandidater som samfunnet har behov for; Høgre utdanning eksisterer ikke i et tomrom, men med samfunnsmessige formål. Derfor er det ikke nok å spørre om ei utdanning har kvalitet i og for seg, eller ut fra abstrakte mål, men om den har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov som samfunnet har. 1 Studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål, bla. eksamensresultater og gjennomføringstid. Flere tidligere vedtatte strategidokumenter, som benyttes som underlagsmateriale i plan- og strategiutvalgets arbeid, inkluderer tiltak angående studiekvalitet. Bla. kan nevnes Strategisk fundament for NHH-miljøet og Konkretisering av høyskolen fagstrategi (Sak 076/02). Alt strategi- og utviklingsarbeid ved høyskolen tar utgangspunkt i høyskolens primærvirksomhet; forskning og utdanning. Plan- og strategiutvalget skal i sitt videre arbeid identifisere og definere viktige utviklingsområder, som direkte eller mer indirekte berører primærvirksomheten. Studiekvalitet skal være et gjennomgående utviklingsområde. Plan- og strategiutvalget skal formulere målsettinger og definere tiltak innenfor de ulike utviklingsområdene. Det skal skilles mellom hovedmål/delmål og langsiktige/kortsiktige mål. Handlingsprogrammets målsettinger, bla. for studiekvalitet, vil trolig være av mer overordnet karakter og det vil i tillegg være behov for å utforme mer konkrete og detaljerte målsettinger og tiltak innenfor en rekke områder som angår studiekvalitet. Nærmere beskrivelse av dette gis i pkt. 3.1; Planlegging og gjennomføring av kvalitetsprosesser. 2.2 Ledelsesforankring NOKUT sitt evalueringskriterium Kvalitetsarbeidet skal forankres i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Høyskolens organisering og ledelsesstruktur På overordnet nivå er høyskolen organisert etter en matrisemodell som består av en vertikal struktur og en tverrgående programstruktur. Den vertikale strukturen er basert på to beslutningsnivåer; Styret og institutt. Den tverrgående strukturen består av programutvalg for de enkelte studienivåene. Fagmiljøene representert ved instituttene er tilbyderne/ leverandørene og programutvalgene ivaretar etterspørselssiden/brukerne. Videre deles høyskolens organisering i en faglig og en administrativ struktur. Styret er høyskolens øverste styringsorgan, rektor er høyskolens faglige leder og leder av Styret. Administrerende direktør har det daglige ansvaret for høyskolens administrative virksomhet og er sekretær for Styret. Fem institutter utgjør høyskolens grunnenheter. Følgende figur illustrerer høyskolens struktur; 8

9 STYRET REKTOR DIREKTØR PGS PVS PFD FOR IRRR SAM FSK SOL ADMINISTRASJON Mulige endringer i høyskolens styrings- og organisasjonsstruktur En rekke saker både av styrings- og organisasjonsmessig karakter skal utredes i løpet av kommende halvår; - Spørsmål i tilknytning til Ryssdalutredningen Høyskolen støtter mindretallsforslaget i Ryssdalutvalgets innstilling, hvilket bla. innebærer valgfrihet i forhold til todelt eller enhetlig ledelse. - Programutvalgsordningen Programutvalgenes funksjon og virkemåte skal evalueres. Planen er å evaluere selve programutvalgsordningen, det enkelte programutvalg, samspillet mellom programutvalgene og instituttene, programutvalgenes beslutningsmyndighet, behovet for programdirektører mv. - Gjennomgang av organisasjonsstruktur for tekniske- og administrative enheter, med bla. egen sak om organisering av etter- og videreutdanningen - mm. Gjennomgang av høyskolens organisasjonsstruktur og sak om programutvalgsordningen skal fremlegges for Styret i løpet av våren 2004, mens høyskolens fremtidige ledelsesstruktur skal diskuteres til høsten, slik at dette er avklart før neste valg. Det er opprettet en egen koordineringsgruppe som skal sørge for en tilfredsstillende samordning og styring av de enkelte utredningsarbeider. 9

10 Hvordan kvalitetsarbeidet er forankret i ledelsen på alle nivå i organisasjonen - med utgangspunkt i dagens organisasjonsstruktur Styret Styret har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. 1 Styret skal behandle årlig rapport om kvalitetsarbeidet, jfr. pkt , gi eventuelle styringssignaler gjennom vedtak og bestemme ressursstyring og prioriteringer ved høyskolen. Plan- og strategiutvalget, som er midlertidig nedsatt av Styret, inkluderer arbeidet med studiekvalitet i sitt strategiarbeid. Daglig ledelse Institusjonens styre og ledelse har det overordnede ansvaret for det samlede kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og er ansvarlig for at kvalitetsarbeidet kommer på dagsorden. Både rektor og administrerende direktør har sentrale roller i arbeidet med den pågående strategiprosessen ved høyskolen. Videre er ledelsen ansvarlig for å utarbeide årlig aggregert kvalitetsrapport for høyskolen. Instituttstyrene Hvert institutt har et instituttstyre med valgt instituttstyrer som er leder for den faglige virksomheten ved instituttet. I tillegg har instituttene egen undervisnings- og eksamensansvarlig. Instituttene har det faglige ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisning, samt analyse og oppfølging av evalueringsresultater. Programutvalgene Høyskolen har tre programutvalg som oppnevnes av og er direkte underlagt Styret; Programutvalget for grunnstudier (PGS) som håndterer studier på bachelornivå, Programutvalget for videregående studier (PVS) som håndterer studier på masternivå og Programutvalget for forskning og doktorgradsutdanning (PFD). Det er utformet egne mandat for programutvalgene, og blant ansvarsområdene er studieplanarbeid og kvalitetssikring av instituttenes undervisningstilbud. Programutvalgene har sentrale roller i kvalitetsarbeidet gjennom å ivareta viktige rutiner for kvalitetskontroll og gjennom å initiere tiltak for kvalitetsforbedring. Læringsmiljøutvalget Høyskolen opprettet fra og med høstsemesteret 2003 det lovpålagte læringsmiljøutvalget. Utvalget rapporterer direkte til Styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Utvalget jobber med saker som skal bidra til at bestemmelsene i universitets- og høgskoleloven blir gjennomført, og skal være en pådriver i arbeidet med å utvikle et kvalitativt godt studiemiljø. Mellomledelse - studieadministrative enheter Studieadministrative enheter omfatter studieadministrasjonen, seksjon for fulltidsprogrammer og seksjon for etter og videreutdanning samt internasjonalt kontor. Kvalitetsarbeidet er godt forankret hos lederne for de tre enhetene og alle enhetene har utarbeidet serviceerklæringer. 1 Lov om universiteter og høgskoler,

11 2.3 Ledelsens årsrapport NOKUT sitt evalueringskriterium Institusjonen må utarbeide en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre. Rapporten skal gi en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Ledelsens årsrapport nevnes kun kort her, for å vise en samlet oversikt over Styre- og ledelsesprosessene i kvalitetsarbeidet. Ledelsens årsrapport beskrives nærmere i et eget avsnitt, jfr. pkt Styrevedtak, ressursstyring og prioriteringer NOKUT sitt evalueringskriterium Institusjonen må klargjøre hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) Styret har ansvar for å vedta prioriteringer og føringer for budsjettet. Inntektssiden av budsjettet består i hovedsak av bevilgningen over statsbudsjettet. I tillegg genererer etter- og videreutdanningsaktiviteter betydelige inntekter. Det er utarbeidet et omfattende ressursallokeringssystem basert på vekttallsproduksjon, med formål å gi nødvendig og tilstrekkelig informasjon om høyskolens virksomhet for at Styret, programutvalgene og instituttene skal kunne ta gode beslutninger vedrørende ressursbruken og kunne fordele ressurser på de ulike fagområder og studieprogrammer. Ved å måle ressursinnsats og undervisnings- og eksamensproduksjon, kan en avdekke hvilke satsningsområder som opplever ressursknapphet og som derfor må tilføres ressurser for å kunne oppnå gitte kvalitetsmål (på undervisningen). I arbeidet med ressursfordeling inkluderes også budsjettinnspill og aktivitetsplaner fra instituttene og administrative enheter. Programutvalgene blir hvert år tilført ressurser som bla. skal brukes til studiekvalitetsfremmende tiltak på de ulike studieprogrammer og -nivåer. Styret har lagt følgende føringer vedrørende disponering av midlene; Som tidligere forutsettes det at midlene som tildeles programutvalgene i hovedsak skal fordeles videre til instituttene. Hovedprinsippet er at fordelingen skal være aktivitets- og resultatbasert. Midlene kan også delvis benyttes for å stimulere til kvalitet og nyskapning i undervisning og forskning. Av hensyn til instituttenes behov for å kjenne sine rammer, må programutvalgenes midler fordeles så raskt som mulig. Under forutsetning av føringene lagt av Styret, fastsetter Programutvalgene kriterier for viderefordeling til instituttene. Instituttene får anledning til å uttale seg angående fordelingen av midler, før endelig tildeling vedtas av programutvalgene. De siste årene har bla. følgende kriterier vært benyttet; - vekttallsproduksjon i grunnstudiene og de videregående studiene - kvalitet og nyskapning - gruppeundervisning, bruk av studentassistenter mm., basert på behov - doktorgradsproduksjon I tillegg har Programutvalgene mulighet til å foreta tilleggstildelinger etter søknad. Bla. foretok PGS i fjor en rekke slike tilleggstildelinger til tiltak ifm. kvalitetsreformen. 11

12 Nedenfor følger noen konkrete eksempler på prioriteringer ved høyskolen, bla. innenfor NOKUT sine nevnte områder, menneskelige ressurser, infrastruktur og service; - Det er i budsjettet for 2004 avsatt betydelige midler til investeringer i fysisk infrastruktur, bla. til flere undervisnings- og grupperom og til utvikling av eksisterende bygningsmasse - Det er investert i et web-basert dataverktøy til oppbygging og presentasjon av KSsystemet - It s Learning er implementert som et kursadministrasjonssystem - Det er avsatt 1 stilling til å ha hovedansvar for utforming av KS-systemet - Det er avsatt midler til innføringskurs i pedagogikk for studentassistenter - Det er ved flere enheter utarbeidet serviceerklæringer som synliggjør rettigheter og plikter som påhviler brukerne av NHH sitt tjenestetilbud. 3 KVALITETSPROSESSER Departementets krav Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud skal inngå. NOKUT sitt evalueringskriterium Kvalitetsarbeidet skal organiseres i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet. Dagens organisasjonsstruktur er utgangspunktet for beskrivelsene i dette kapittelet. Styret og ledelsens roller i kvalitetsarbeidet er beskrevet i kapittel 2 - Styre- og ledelsesprosesser, og vil ikke bli nærmere omtalt her. Kvalitetssikring av de ulike kvalitetsprosessene innebærer at disse gjennomgår ulike faser; planlegging, gjennomføring, kvalitetsanalyse og forbedring gjennom konkrete tiltak. Hva disse fasene innebærer og hvordan kvalitetsarbeidet er organisert ved høyskolen beskrives i følgende tre avsnitt; 3.1 Planlegging og gjennomføring av kvalitetsprosesser 3.2 Kvalitetsanalyser, med utgangspunkt i evalueringer og nøkkeltall 3.3 Kvalitetsrapporter og tiltaksplaner 3.1 Planlegging og gjennomføring av kvalitetsprosesser I planleggingsfasen er det viktig at det formuleres målsettinger for de ulike kvalitetsprosessene. Både kvalitative og kvantitative målsettinger vil være aktuelle. Det anses som naturlig at de som er ansvarlig for de ulike kvalitetsprosessene utformer målsettinger for sine ansvarsområder. Dette innebærer at både instituttene, programutvalgene, administrasjonen, læringsmiljøutvalget mfl. bør formulere målsettinger for sine kvalitetsprosesser. F.eks. er det allerede en uttrykt målsetting at alle kurs i alle studieprogrammer skal evalueres i løpet av studieåret. Andre områder som kan/vil være aktuelle å utforme målsettinger for; 12

13 - Målsettinger ifm. kursevalueringer; PVS har f.eks. vedtatt at ved skriftlig sluttevaluering av kurs er det ikke tilfredsstillende med score mindre enn 3 (av totalt 5) på totalkvaliteten i kurset. Også andre målsettinger ifm. kursevalueringer vil være aktuelle. - Målsettinger for data/nøkkeltall - Målsettinger ifm. kvalitetsreformen, f.eks. for bruk av undervisnings- og vurderingsformer. - Målsettinger knyttet til søkerinformasjon, rekruttering, service ifm. veiledning, tjenester etc. Det vil her bli for omfattende å gi en fullstendig beskrivelse/oversikt over alle prosessene som har betydning for studiekvaliteten. I neste avsnitt gis eksempler på kvalitetsrelaterte prosesser, og hvilke aktører som er involvert i prosessene. Listen er på ingen måte uttømmende - i det web-baserte KS-systemet vil det gis en mer fullstendig oversikt over de ulike prosessene Instituttenes rolle Studentrekrutteringsprosesser - Representanter fra fagstaben fremtrer ofte i ulike medier. Gjennom denne representasjonen har de en indirekte rolle i rekrutteringsprosessen ved at de er viktige rollemodeller for potensielle søkere. - Institutt for strategi og ledelse er engasjert til å se på tiltak for merkevarebygging og markedsføring. Det er nedsatt en prosjektgruppe med formål å utvikle et forslag til merkestrategi for høyskolen. Arbeidet inkluderer bla. identifikasjon og beskrivelse av alle kommunikasjonskanaler samt rollefordeling og retningslinjer for bruk av ulike kanaler. Søknads-, opptaks- og mottaksrelaterte prosesser - Faglærere er med i opptakskomiteer - Faglærere deltar i introduksjonsuken ved å arrangere introduksjonskurs for det økonomisk-administrative fagfeltet og ved å holde orienteringsmøter om valgfag, den nye studentrollen og valg av spesialisering/profil. - Instituttene har en viktig rolle ifm. opptak til doktorgradsstudiet, bla. gjennom å skape personlige relasjoner Undervisningsrelaterte prosesser - Instituttene og den enkelte faglærer har ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Kvalitetsreformen legger vekt på en rekke tiltak for å bedre kvaliteten i undervisningen, bla. bruk av mer varierte og studentaktive undervisningsformer og tettere oppfølging av studentene. Instituttene har ansvar for at undervisningen gjennomføres på en slik måte at fremdrift og retning er i overensstemmelse med de planlagte målene for kurset og i tråd med kvalitetsreformens intensjoner. Instituttenes utarbeider kursbeskrivelser som bla. inneholder informasjon om; - målsetting for kurset - pensum - undervisnings- og vurderingsformer - eventuelle krav til kursgodkjenning - eventuelle forkunnskaper - Instituttene har egen undervisningsansvarlig. - Instituttene utnevner kontaktpersoner med henblikk på veiledning og oppfølging av enkeltstudenter med faglige problemer. 13

14 Vurderings- og gradsrelaterte prosesser - Kvalitetsreformen legger vekt på bruk av nye og varierte vurderingsformer; f.eks. mappevurdering og hjemmeeksamen og mindre bruk av store eksamener ved semesterslutt. Videre skal studentene få hyppigere tilbakemelding på sine prestasjoner gjennom semesteret. Instituttene har ansvar for å videreutvikle sine vurderingsformer i tråd med kvalitetsreformens intensjoner. Instituttene er involvert i en rekke eksamens-/vurderingsrelaterte prosesser. Instituttene har bla. ansvar for; - Utarbeidelse og kvalitetssikring av eksamensoppgaver - Sensur og begrunnelse av oppgaver - Oppnevning av veileder og veiledning ifm. oppgaver - Bedømmelse og disputas - Vurdering av fremdrift for kandidater i doktorgradsstudiet. Kandidatoppfølgingsprosesser - Instituttene har en viktig rolle med tanke på rekruttering av kandidater til doktorgradsstudiet og rekruttering av kandidater til engasjementer og fast tilsettelse. Det vil etter hvert også bli aktuelt for instituttene å involvere seg mht. rekruttering av kandidater til mastergradsstudier. - NHH Alumni, et nettverk for tidligere NHH studenter, er etablert som et permanent tilbud ved høyskolen. NHH Alumni gir muligheter for å holde seg oppdatert om hva som skjer på NHH og i NHHS - både faglig og sosialt, samt om høyskolens etter- og videreutdanningstilbud. Styret har vedtatt at det skal etableres et råd for alumninettverket med representasjon fra bla. faglig ansatte Programutvalgenes rolle Studentrekrutteringsprosesser - Programutvalgene foreslår opptaksregler - Programutvalgene er premissleverandør til informasjonsmaterialet Søknads-, opptaks- og mottaksrelaterte prosesser - Programutvalgene, dvs. PGS og PVS, har fått delegert myndighet til å oppnevne opptakskomitéer. Det er opp til programutvalgene å bestemme hvorvidt utvalgene selv i sin helhet eller gjennom utvalgte medlemmer vil fungere som opptakskomitéer, alternativt oppnevne andre til disse komitéene. Det er også opp til programutvalgene å vurdere behovet for antall opptakskomitéer i takt med endringer i studieprogrammene. PFD fungerer selv som opptakskomité ifm. opptak til doktorgradsstudiet. - For å sikre en god balanse mellom faglige/informative og utenomfaglige aktiviteter i introduksjonsuken, har PGS den overordnete styringen på planleggingen av introduksjonsuken. Det har de senere år blitt nedsatt en arbeidsgruppe for uken, bestående av representanter fra kjernestyret og studieadministrasjonen. PGS samarbeider nært med denne arbeidsgruppen. Det vil etter hvert også bli aktuelt å holde orienteringsmøter for masterstudenter, bla. med fokus på valg av profil. Dette vil fordre engasjement fra PVS. 14

15 Undervisningsrelaterte prosesser - Programutvalgene godkjenner kurstilbud, pensumlister og forelesningsplaner, herunder endringer i eksisterende fag. - Programutvalgene har en viktig oppgave med å få instituttene til å videreutvikle sine undervisningsformer i tråd med kvalitetsreformens intensjoner, og har myndighet til å initiere endringer i instituttenes kurstilbud og undervisningsformer. - Programutvalgene har jevnlig samtaler med kursansvarlige ved instituttene angående deres erfaringer fra kursene. Denne informasjonen er viktig innspill i forhold til forbedring av eksisterende kurs og til utvikling av nye kurs. - Programutvalgene er ansvarlig for å utforme målsetting for studiene og overordnede læringsmål. - Programutvalgene har ansvar for utarbeidelse av forskrifter. - Programutvalgene har en sentral rolle ifm. ressursstyring, gjennom tildeling av midler til instituttene - jfr. pkt. 2.4 Vurderings- og gradsrelaterte prosesser - Programutvalgene har en viktig oppgave med å få instituttene til å videreutvikle sine eksamens- og vurderingsformer i tråd med kvalitetsreformens intensjoner, og har myndighet til å initiere endringer i instituttenes eksamens-/vurderingsformer - Programutvalgene har ansvar for å overvåke eksamensavvikling - Programutvalgene behandler søknader om ekstra forsøk og om å overtre sperrer, og behandler klager på eksamensavviklingen - Programutvalgene er involvert i arbeidet med innføring og bruk av ny karakterskala; Styret har anmodet programutvalgene om å evaluere bruken av ny karakterskala og eventuelt presisere retningslinjer for intern bruk av skalaen overfor fagmiljøene. - Programutvalgene er involvert i vurderingen av bruk av ekstern sensur vs. alternativt system for ekstern evaluering. Kandidatoppfølgingsprosesser - PGS og PVS har vedtatt at det skal gjennomføres evaluering av hele studieprogrammer, jfr. pkt Programutvalgene vil være ansvarlig for at resultatene fra undersøkelsene analyseres og vidererapporteres til ledelsen, med oversikt over evt. tiltak. - Det ble i fjor foretatt en undersøkelse blant kandidater som tok dr. oecon graden etter ny ordning for årene , jfr. pkt Rapporten er behandlet i PFD, og utvalget har anmodet instituttene om å kommentere resultatene og eventuelt fremme forslag om tiltak Studentenes rolle NOKUT sitt evalueringskriterium Institusjonen må sikre studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet Studentene ved høyskolen tar aktivt del i kvalitetsarbeidet på individuell basis og gjennom representasjon. Det individuelt baserte kvalitetsarbeidet omfatter ulike studentevalueringer, bla. evaluering av undervisningen. Hvilke evalueringer studentene kan delta i er beskrevet i pkt. 3.2, og vil ikke bli nærmere omtalt her. I tillegg er studentorganet Fagutvalget på vegne av studentene aktivt engasjert i oppfølgingen av løpende kursevalueringer, dvs. studentpanel, hvor Fagutvalget diskuterer kursene med foreleserne ved direkte dialog. 15

16 Ved representasjon tar studentene del i kvalitetsarbeidet gjennom deltakelse i høyskolens Styre samt ulike råd og utvalg. På den måten sikres studentenes kontroll og medbestemmelse i saker som angår kvalitetsarbeidet ved høyskolen. Iflg. universitets- og høyskoleloven skal studentene ha minst 20 % og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet. Ved høyskolen er studentene bla. representert i følgende organer og utvalg; - Styret - Plan- og strategiutvalget - Instituttstyrene - Programutvalgene - Læringsmiljøutvalget - Klagenemnda Høyskolens studenter trekkes i tillegg aktivt med i kvalitetsarbeidet på flere andre områder; Faste møter mellom rektoratet og representanter fra kjernestyret Hver fjortende dag har rektoratet møte med representanter fra kjernestyret og studentmedlemmene i NHHs styre. Dette er et mer uformelt organ uten beslutningsmyndighet. Man utveksler generell informasjon og diskuterer saker som studentene er opptatt av. På denne måten kan man på et tidlig tidspunkt gripe fatt i potensielle problemområder, samt finne frem til hvilke beslutningsorganer som vil være mest hensiktsmessige å bringe sakene videre til. Samarbeid med studieadministrasjonen Etter initiativ fra studieadministrasjonen avholdes regelmessige møter med representanter fra kjernestyret eller andre som kjernestyret ønsker skal delta. Man møtes minst tre ganger i semesteret for å ta opp generelle temaer, sørge for oppdatering, innsyn og et godt samarbeid mellom studentene og administrasjonen. Ved disse møtene deltar studiesjefen og flere av saksbehandlerne innenfor ulike ansvarsfelt. Det avholdes ytterlige møter etter behov ifm. markedsføring og rekruttering, semesterstart og introduksjonsuke og diverse øvrige aktiviteter. Studieadministrasjonen legger vekt på å la studentene få komme med innspill og deltakelse i disse prosessene. Studentrekrutteringsprosesser Studentrepresentanter deltar sammen med studieadministrasjonen på messer og skolebesøk og deltar i arbeidet med utarbeidelse av informasjonsmateriell. Søknads-, opptaks- og mottaksrelaterte prosesser Studentene er representert i opptaksnemndene. Studentene tar aktivt del i planleggingen og gjennomføringen av introduksjonsuken, som består av en rekke faglige og sosiale aktiviteter. Studentene har i særlig grad ansvaret for de utenomfaglige aktivitetene. Studentforeningen er ansvarlig for fadderordningen, hvilket innebærer at nye studenter får tildelt faddere som skal sørge for at studentene finner seg til rette den første tiden på skolen. Undervisningsrelaterte prosesser Kullutvalg: Representanter for alle foreleserne som skal forelese for den samme gruppen av studenter og representanter for disse studentene inviteres til et møte for å koordinere aktivitetene som er aktuelle for disse studentene. Formålet er å tilstrebe en fordelt 16

17 arbeidsbelastning for studentene, og unngå kollisjoner i innleveringene. På denne måten forsøker man å få til en så jevn arbeidsbelastning som mulig over de ulike ukene i semesteret. Vurderings- og gradsrelaterte prosesser Høring av eksamensplan: Det har vært tradisjon at studentorganet Fagutvalget har fått se forslaget til eksamensplan, og fått komme med tilbakemeldinger til undervisningsplanlegger om denne. Denne dialogen har vært god og blitt tatt hensyn til dersom man har kunnet dette. Planen for våren 2004 ble i tillegg lagt ut på nett via Fagutvalget slik at alle studentene hadde mulighet til å komme med en tilbakemelding på hva de syntes. Eventuelle ønsker om endringer måtte begrunnes ut fra faglige hensyn. Fagutvalget tok seg av disse tilbakemeldingene og overbrakte disse til undervisningsplanlegger. Mange av ønskene kunne imøtekommes. En slik høring vil også bli forsøkt videreført. Kandidatoppfølgingsprosesser Studentforeningen og UKEN skal være representert i et permanent råd for alumninettverket Læringsmiljøutvalgets rolle Både departementets forskrift og NOKUT sine kriterier stiller krav til institusjonens fokus på det totale læringsmiljøet. Høyskolen opprettet fra og med høstsemesteret 2003 et læringsmiljøutvalg. Utvalget rapporterer direkte til Styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Utvalget jobber med saker som skal bidra til at bestemmelsene i loven blir gjennomført, og skal være en pådriver i arbeidet med å utvikle et kvalitativt godt studiemiljø. Bakgrunn: 1 Som et ledd i Kvalitetsreformen har styrene ved alle universiteter og høgskoler fått det overordnede ansvaret for studentenes fysiske og psykiske arbeidsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Institusjonene skal ha et læringsmiljøutvalg som skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. En av Læringsmiljøutvalget sine oppgaver er å bidra til at studiesituasjonen legges til rette for studenter med særskilte behov. Kollegiet godkjente i 2001 Handlingsplan for studenter med funksjonshemning, Handlingsplanen gir en beskrivelse av dagens situasjon (pr. 2001) og forslag til konkrete tiltak som kan gjennomføres for å bedre situasjonen for studenter med funksjonshemning. Handlingsplanen omfatter ulike tilrettelegginger, bla. tilrettelegging av det fysiske miljøet og pedagogiske tilrettelegginger i forbindelse med undervisning. En av Læringsmiljøutvalgets oppgaver vil være å jobbe videre med oppfølging av de foreslåtte tiltakene i handlingsplanen. Læringsmiljøutvalget skal i tillegg involveres i arbeidet knyttet til utarbeidelse av Tiltaksplan mot seksuell trakassering ved NHH Klagenemndas rolle Styret har med virkning fra vedtatt å opprette en klagenemnd ved NHH. Klagenemndas oppgave skal være å behandle klagesaker ifm. ulike avslag (avslag på søknad 1 Lov om universiteter og høgskoler 17

18 om å få gå opp til eksamen, om fritak fra eksamen, om opptak til studier etc.), klager over formelle feil ved eksamen og sensur o.l Administrasjonens rolle Kvalitetsarbeidet er godt forankret i studieadministrasjonen; det er utarbeidet serviceerklæring med oversikt over rettigheter og plikter for sine studenter og andre brukere, en person har som hovedoppgave å utvikle og dokumentere et KS-system for studiekvalitet, det er igangsatt et arbeid med å utforme arbeids- og rutinebeskrivelser for alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten og det gjennomføres et omfattende arbeid ifm. innhenting og registrering av data/nøkkeltall mm. Studentrekrutteringsprosesser - Studieadministrasjonen, seksjon for fulltidsprogrammer og seksjon for etter- og videreutdanning, har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av markedsføringstiltak. Studieadministrasjonen samarbeider med reklamebyrå fra idéfase til ferdig produkt, for å komme frem til de beste løsninger mht. valg og utforming av budskap og valg av informasjonskanaler. Studieadministrasjonen utarbeider og distribuerer brosjyremateriell, sørger for skolebesøk, utarbeider messemateriell, deltar på messer, utarbeider annonsemateriell mm. Informasjonsmateriell og -tiltak blir underveis i prosessen forelagt og diskutert med høyskolens ledelse og studentforening. - I tillegg til interne studentrekrutteringsprosesser, deltar høyskolen ved arrangementer i regi av eksterne aktører; høyskolen er bla. en av samarbeidspartnerne i paraplyorganisasjonen Utdanning i Bergen, som har som formål å fremme Bergen som utdanningsby. Høyskolen deltar også på skolebesøkturnéer administrert og gjennomført av Studiestart, et foretak som underviser om studiemuligheter og tema relatert til studievalg. Studieadministrasjonen har ansvar for tilrettelegginger ved disse arrangementene. Søknads-, opptaks- og mottaksrelaterte prosesser - Studieadministrasjonen er ansvarlig for utarbeidelse og mottak av søknadsskjemaer. Søknader behandles i opptaksnemnder, der bla. studieadministrasjonen er representert. - Studieadministrasjonen har ansvar for opprettelse og drift av opptaksseksjon, med ansvar for lokale opptak samt saksbehandling for Samordna opptak (SO). - Studieadministrasjonen er representert i arbeidsgruppen for planlegging og gjennomføring av introduksjonsuken, og har ansvaret for å arrangere orienteringsmøter hvor studentene får faglig og studieteknisk informasjon. I tillegg har studieadministrasjonen utarbeidet egne internettsider for nye studenter, med informasjon om studieveiledning, semesterregistrering, timeplaner, lånekassen etc. Undervisningsrelaterte prosesser - Undervisnings- og timeplanlegger i studieadministrasjonen er ansvarlig for å legge timeplaner for undervisningen, samt planlegge romfordeling for undervisningen. - Studieadministrasjonen gir studenter veiledning innenfor mange områder, bla. i forbindelse med studieplanlegging, ifm. flere gangers stryk til en eksamen, ifm. spesiell tilrettelegging ved eksamen etc. Internasjonalt kontor gir studieveiledning ifm. utveksling. I tillegg gir de studieadministrative enhetene generell informasjon gjennom en rekke kanaler, bla. monitorer, nettsider, telefon etc. 18

19 Vurderings- og gradsrelaterte prosesser Studieadministrasjonen har ansvaret for en rekke rutiner tilknyttet planlegging og gjennomføring av eksamener. Blant noen av områdene kan nevnes; - Eksamensoppmelding og /-avvikling - Eksamensplan - Endring og kunngjøring av endring - Opplæring av eksamensvakter - Intern og ekstern sensur - Eksamens- og sensurkunngjøring - Vitnemålsproduksjon - mm. Kandidatoppfølgingsprosesser - Studieadministrasjonen skal ha ansvaret for den praktiske gjennomføringen av programevalueringer, og sørge for at resultatene fra undersøkelsen bearbeides, jfr. pkt Studieadministrasjonen gjennomfører årlig en arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede siviløkonomer, jfr. pkt Studieadministrasjonen, både seksjon for fulltidsstudier og etter- og videreutdanning, skal være representert i et permanent råd for alumninettverket. 3.2 Kvalitetsanalyser Departementets krav; Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer skal inngå i kvalitetssikringssystemet. NOKUT sine evalueringskriterier; Institusjonen må foreta innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen. Institusjonen må foreta analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. I planleggingsfasen skal som nevnt målsettinger for kvalitetsprosessene formuleres. I analysefasen må det vurderes hvorvidt målene er oppnådd - det må gjennomføres kvalitetsanalyser for å finne ut av hva som fungerte bra og hva som fungerte mindre bra. Bakgrunnsmateriell for slike analyser vil være resultater fra ulike evalueringer/ spørreundersøkelser, nøkkeltall, selvrefleksjon mm. NOKUT påpeker at det er institusjonene selv som må vurdere hvilken informasjon og hvilke kvantitative og kvalitative data som er nødvendig å registrere for å kunne dokumentere kvalitetssikringsarbeidet, gjennomføre nødvendige kvalitetsanalyser og identifisere aktuelle tiltak for kvalitetsforbedring. 19

20 3.2.1 Evalueringer Høyskolen gjennomfører en rekke evalueringer av kvalitetsprosesser, og ytterligere evalueringer er under planlegging. Evalueringsrutiner for fulltidsprogrammer og for etter- og videreutdanning avviker en del fra hverandre, og det vil trolig ikke være hensiktsmessig med identiske evalueringsrutiner ved begge seksjoner. Bla. benytter etter- og videreutdanningen i stor grad eksterne forelesere, og det kan stilles spørsmål ved om det er riktig å pålegge dem samme krav til kursrapportering som for interne forelesere med undervisningsplikt. Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike evalueringer for fulltidsprogrammene samt en beskrivelse av evalueringsrutiner for undervisningen ved etter- og videreutdanning. Det er først og fremst evalueringer som høyskolen selv gjennomfører som beskrives nedenfor. I tillegg er høyskolen involvert i en del eksterne evalueringer. Disse beskrives kort i slutten av avsnittet, jfr. pkt Studentenes kursevalueringer Studenter ved høyskolen har i mange år deltatt i kursevalueringer - både underveisevalueringer og sluttevalueringer. Med underveisevaluering menes evaluering som skjer i løpet av semesteret, kurset eller modulen. Styrken ved underveisevalueringer er at det åpner for at undervisningsopplegget kan justeres underveis. Med sluttevaluering menes evaluering på slutten av et kurs eller et undervisningsopplegg. Fordelen med slik evaluering er at hele opplegget fra start til slutt settes under et kritisk lys. Ved sluttevalueringer benytter høyskolen i hovedsak internettbaserte evalueringsskjemaer ved hjelp av det elektroniske helhetlige læringssystemet It s Learning. Det gjennomføres i dag skriftlige sluttevalueringer av de fleste kurs i bachelorstudiet og av del kurs på masternivå. PVS har vedtatt at det i alle kurs innenfor PVS sitt ansvarsområde skal gjennomføres skriftlige sluttevalueringer av kurs. Så langt har studentene tatt ansvar for underveisevalueringer, ved at studentorganet Fagutvalget arrangerer studentpanel. Her samles studenter og diskuterer enkeltkurs og forelesere ut i fra en gitt mal. Resultatene blir fulgt opp ved direkte dialog mellom Fagutvalget og enkeltforelesere og ved en skriftlig rapport som videreformidles til foreleserne, instituttene og programutvalgene. PGS og PVS vedtok i høst nye rutiner for gjennomføring og oppfølging av underveisevalueringer og skriftlige sluttevalueringer av kurs (jfr. Sak PGS/PVS 2003/000555) - med utgangspunkt i at ansvaret for kvaliteten i det enkelte kurs ligger hos de kursansvarlige, og at foreleserne selv må ta større ansvar for kursevalueringer. Følgende nye rutiner er vedtatt; Nye rutiner for underveisevalueringer 1. Ansvaret for at foreleseren er i dialog med studentene om kursets innhold og organisering tillegges kursansvarlig. 2. Faglærerne sørger for at studentene i løpet av semesteret gir tilbakemeldinger om kursets form og innhold. 3. De kursansvarlige står fritt til å velge metode og organisering av underveisevaluering. 4. Hovedtendensene i studentenes tilbakemeldinger refereres i en kursrapport. 20

21 Nye rutiner for skriftlige sluttevalueringer av kurs 1. Studieadministrasjonen samarbeider med IT-avdelingen om å legge ut spørreskjemaer på It s Learning til alle kurs. 2. Studentene logger seg på It s Learning og får tilgang til evalueringsskjemaene i de fag de er oppmeldt i. 3. Den enkelte kursansvarlige tar ut resultatene fra kursevalueringen gjennomført ved hjelp av It s Learning 4. Den kursansvarlige skriver en kursrapport. Kursrapportene kan være relativt kort (1 A4-side) og bestå av følgende punkter: - Form / metode for underveisevaluering - Hovedtendenser i studentenes skriftlige kursevaluering. - Faglærerens egen vurdering av gjennomføringen av kurset. - Evt. tiltak for neste semester. - Vedlegg: Sammendrag av studentevalueringene. 5. Faglærens kursrapport sendes instituttet. 6. Instituttet er ansvarlig for å følge opp kursrapportene sammen med de kursansvarlige. 7. Instituttet sammenstiller kursrapportene fra faglærerne. En samlerapport fra instituttet oversendes programutvalgene og ledelsen. Rapporten kan inneholde kvantitative og kvalitative vurderinger. Kopi av de kursansvarliges kursrapporter legges ved. 8. Evalueringsresultatene offentliggjøres på internett, men kommentarer fra studentene blir kun tilgjengelige for den enkelte faglærer. De nye rutinene er delvis tatt i bruk høsten 2003 og vil bli fullt implementert fom. vårsemesteret Innholdet i spørreskjemaene for skriftlige sluttevalueringer av kurs er også endret. Nye spørsmål er utarbeidet i samarbeid mellom studieadministrasjonen, studenter og programutvalgene. De nye spørsmålene er tatt i bruk fra og med høsten Evaluering av hele studieprogrammer En rekke forhold den senere tid, bla. innføring av ny gradsstruktur, har medført økt konkurranse i markedet for høyere økonomisk-administrativ utdanning. Desto viktigere er det for høyskolen å tilby studieprogrammer som er i samsvar med samfunnets behov, slik at høyskolens kandidater er attraktive i arbeidsmarkedet. Programutvalgene anser det som nyttig å gjennomføre evaluering av hele studieprogrammer, for å få studentenes synspunkter mht. studiets relevans i forhold til arbeidsmarkedets behov. Hensikten vil være å få et best mulig bilde av om arbeidslivets krav samsvarer med den kompetansen studentene har etter endt utdanning ved NHH, f.eks. om det er noen fagområder kandidatene mener at mangler i studiet, forslag til etter- og videreutdannings tilbud mm. I tillegg til å gjennomføre slike relevansundersøkelser kan det være aktuelt å undersøke studentenes synspunkter når det gjelder studieprogrammets kvalitet mht. organisering og tilrettelegging av undervisningen. Programutvalgene, dvs. PGS og PVS, har vedtatt at det skal gjennomføres evaluering av hele studieprogrammer, og har bedt studieadministrasjonen om å utarbeide forslag til konkrete spørsmål og rutiner for gjennomføring. Programutvalgene vil i fremtiden fokusere mer på helheten i hvert enkelt studieprogram og har vedtatt følgende rutiner for evaluering av hele studieprogrammer; 21