KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 21 MØTEINNKALLING FOR Plan- og bygningsrådet MØTE NR.: 13 TID: 15.11.2006 13:00 (MØTET AVHOLDES DENNE GANG PÅ ONSDAG) STED: BRANNSTASJONEN ØVRE ENGGATE 8 Eventuelle forfall meldes til tlf. 71 57 42 75 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 06/41 DELEGASJONSSAKER REGULERINGSPLAN FOR GUNDERSENBRYGGA - 1. GANGS BEHANDLING L12 PS 06/42 STORKAIA - SØKNAD OM MINDRE REGULERINGSENDRING L12 Plan- og bygningsrådet i Kristiansund, den 09. November 2006 For leder Turid Thingvold Arbeiderpartiets gruppe møter kl. 12.00 Borgerlig gruppe møter kl. 12.00
Side 2 av 21 DS 06/536 DALAVEIEN 16 - SØKNAD OM OPPFØRING AV MEZZANINETASJE SAMT INNREDNING AV TRENINGSENTER DS 06/537 VÅRSTIEN 10 - BYGGETILLATELSE FOR OPPFØRING AV ENEBOLIG OG GARASJE DS 06/538 NERLANDSDALEN 21 B - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV GARASJE DS 06/539 OMAGATA 84 (BYGG 43) - RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV VERKSTED- OG LAGERHALL DS 06/540 LARS GUTTORMSENS GATE 56 B - MELDING OM OPPFØRING AV NYE TERRASSER, OPPFØRING AV NY GARASJE, INNSETTING AV NYE VINDUER SAMT FORLENGET OVERBYGG OVER INNGANGSPARTI DS 06/541 OMAGATA 84 (BYGG 43) -IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR OPPFØRING AV VERKSTED- OG LAGERHALL DS 06/542 SKORPAVEIEN 1 - SVAR PÅ MELDING OM INNSETTING AV TAKVINDU MOT NORD DS 06/543 RÅKET 9 - IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR OPPFØRING AV LITEN VERTIKALDELT TOMANNSBOLIG DS 06/544 LARS GUTTORMSENS GATE 43 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TAKOPPLETT, OMBYGGING, FASADEENDRING SAMT ENDRING AV GARASJE DS 06/545 JOHAN P. CLAUSENS GATE 3 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL ENDRING AV SEKSJON 1 FRA NÆRINGSSEKSJON TIL BOLIGSEKSJON DS 06/546 KIRKEGATA 13 OG 15 SVAR PÅ SØKNAD OM OPPFØRING AV GARASJEBYGG DS 06/547 INDUSTRIVEIEN 13 - SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR OMINNREDNING OG FASADEENDRING
Side 3 av 21 DS 06/548 FISKERGATA 3 B - SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSGRUNN MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING DS 06/549 LYNGRABBEN 3 - MELDING OM OPPFØRING AV GARASJE DS 06/550 GNR. 31 BNR. 152 - SØKNAD OM GRENSESJUSTERING DS 06/551 WESSELS GATE 9 - MELDING OM FASADEENDRING DS 06/552 KAIBAKKEN 1 - SØKNAD OM MONTERING AV TERRASSEMARKISE DS 06/553 BEDRIFTSVEIEN 1 - SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR RESTERENDE ARBEIDER DS 06/554 ST.HANSVEIEN 2 - MELDING OM OPPFØRING AV UTEBODER DS 06/555 KVENNBERGGATA 5 - MELDING OM OPPFØRING AV UTEBOD DS 06/556 VEIDESTIEN 17 - MELDING OM OPPFØRING AV KARNAPP OG TERRASSE MOT NORD DS 06/557 SØRSUNDVEIEN 26 - MELDING OM UTVIDELSE AV ALTAN DS 06/558 TORSKETRØA 4 - SØKNAD OM KJØP AV GARASJETOMT SAMT ANMODNING OM KOMMUNAL OPPARBEIDELSE AV TORSKETRØA FORLENGELSE DS 06/559 BALDERS VEI 5 B - MELDING OM OPPFØRING AV BALKONG DS 06/560 FREDERICIAVEIEN 41 A-B - IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR OPPFØRING AV BOLIGBYGG- ALLE BYGGEARBEIDER DS 06/561 GNR. 32 BNR. 42 - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM
Side 4 av 21 DS 06/562 STORGATA 41 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM OPPSETTING AV SKILT DS 06/563 KONSUL JOHNSENS GATE 1 A - RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV TILBYGG DS 06/564 IVAR AASENS GATE 14 - KLAGE PÅ VEDTAK DS 06/565 RÅKET 22 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG DS 06/566 KVENNBERGGATA 20 - MELDING OM OPPFØRING AV VERANDA DS 06/567 NERGATA 55 - MELDING OM OPPFØRING AV VERANDA I 2. ETASJE DS 06/568 DR. WERRINGS GATE 4 - SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR OPPFØRING AV BOLIGBYGG MED 24 BOENHETER DS 06/569 NERLANDSDALEN 21 B - SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR OPPFØRING AV GARASJE
Side 5 av 21 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1719/12632/06 L12 Jan Brede Falkevik 01.11.2006 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Plan- og bygningsrådet 15.11.2006 06/41 REGULERINGSPLAN FOR GUNDERSENBRYGGA MED TILLIGGENDE AREAL - 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg : Dokument: Planforslag Hotellutbygging ved Gundersenbrygga, Innlandet, Kristiansund Saken gjelder Asplan Viak har på vegne av tiltakshaver Kristiansund Holding v/e. Gudmundsen sendt inn forslag til regulering av eiendommene Fiskergata 12 med tilhørende uteområder Gnr/Bnr 2/44, Fiskergata 7 og trafostasjon på 11/1, Fiskergata 8b på 2/97, deler av 2/571 og 2/72. For enkelhets skyld har vi valgt å kalle planen Gundersenbrygga med tilliggende areal. Planen er mottatt av bygningssjefen den 10.10.06. Hensikten med planen er omgjøring av Gundersenbrygga til hotell og tilrettelegging for nye bygg tilknyttet hotellet, opparbeidelse av parkområder og etablering av parkeringsanlegg, kjørevei og fortau. Det fokuseres på at et hotell vil være et positivt bidrag i kulturaktivitetsområdet rundt Dødeladen. Det ønskes å trekke veksler på de bespisningssteder som finnes i dette området, slik at grunnlaget for drift i hele området forsterkes. Ikke minst vil man vekke til liv et område som har ligget brakk i årevis, og som sårt skriker etter restaurering og revitalisering. Reguleringsplanen for Gundersenbrygga er første plan ute for denne delen av nordsiden av Innlandet. Som kjent pågår arbeider med å regulere områdene vestenfor Gundersenbrygga til boligformål (Port Arthur-planen, og Aakvikeiendommen). Planforslaget for Gundersenbrygga ble presentert for Plan- og bygningsrådet våren 2006. Rådet ga da signal om at nybygg til hotellet bør underordne seg Gundersenbrygga, og at parkeringsetasje som vist er estetisk lite heldig. Plansituasjon Planområdet ligger innefor reguleringsplan for Hønebukta,/Sagerbukta/Garverigata/Kapt. Bothners gate, vedtatt 04.11 1986. I denne planen er området regulert til industri. Kommuneplanens arealdel 2005-2012 viser området som et kombinert formål, byggeområde: bolig/næring.
Side 6 av 21 Planforslaget Planforslaget består av et dokument som innholder planbeskrivelse, innkomne innspill og hvordan disse er tatt til følge, reguleringsbestemmelser og plankart, og illustrasjoner. Reguleringsplankartet viser følgende; Byggeområder; hotell med tilhørende anlegg. Område H1 Planen har til hensikt å bygge om Gundersenbrygga til hotell. Brygga foreslås regulert til bevaring. Det vil si at eksteriøret på brygga vil bevares, mens interiøret bygges om. Brygga vil inneholde 64 rom. Inntil brygga planlegges oppført nytt hotellbygg med parkeringanlegg og frokostrom i 1. etasje, hotellrom i 2. og 3.etasje ( 44 rom) og konferanserom på toppen. Område H2 2 mindre sjøhus/utleiehytter (ca 40 m 2 ) for overnatting. Område H3 Hotellbygg på 3 etasjer +loft (24 rom). Planlegges opparbeidet i bryggestil. Det planlegges oppført et lett bygg (glassbygg) mellom hotellbygget og den eldre Wirumgården i øst. Dette for å skille den eldre bebyggelse fra den nye. Kombinerte formål K 1 Forretning, kontor og industri Det gamle fengslet skal bevares og benyttes til kunstproduksjon og kunstformidling Kombinerte formål K 2 Bolig, forretning og kontor Bolighuset skal bevares. Det foreslå at bygget eventuelt også kan benyttes til forretning og kontor. Offentlige trafikkområder. Planen tar med seg deler av Fylkesveien, det vil si noe av Fiskergata og bussnuplass i Hønebukta. Planen viser fortausløsning på begge sider av Fiskergata og stopplass for busser til hotellet. Fortausbredde og veibredde er ikke i samsvar med krav fra byingeniør. Planen må endres i henhold til dette. Se bygningssjefens kommentar nedenfor om dette punktet. Friområder Planen viser friområde i sjø. Spesialområder Privat småbåtanlegg i sjø. Et relativt stort område for anlegg for småbåter er avsatt vest for Gundersenbrygga. Området vil være privat. Område for kommunalteknisk virksomhet SP. Område for kommunal pumpestasjon. Fellesområder FGR1 felles grøntareal for hotellet.
Side 7 av 21 Planbeskrivelsen nevner stedvis felles grøntanlegg-park som friområde, at dette vil opparbeides parkmessig, og være et framtidig rekreasjonsområde både for hotellgjester og for fastboende. Bygningssjefen vil allerede her bemerke at dette vil være et område eid og driftet av hotellet, og ikke av kommunen. Området vil således juridisk sett ikke betraktes som et offentlig friområde. F1- Parkeringsanlegg med mulighet for parkering på og under dekket (28 p-plasser) Felles parkeringsdekke for H1, H2, H3, K1 og K2 F2 adkomstvei til parkeringsanlegget (under dekket), og adkomstvei til østlige del av området. Felles adkomstvei for H1, H2, H3, K1 og K2. F3 parkeringsplass, 5 p-plasser. Felles parkeringsplass for H1, H2, H3, K1 og K2. FG1, FG2, FG3 fellesareal for områdene H1, H2, H3, og K2. Oppstart av reguleringsarbeid Oppstart av reguleringsarbeidet ble kunngjort i Tidens Krav 20. april 2006. (Planbeskrivelsen opplyser mars 2006, noe som er ukorrekt) Offentlige instanser er varslet ved eget brev datert 27.06.2006. Det er også avholdt folkemøte på Dødeladen de 11.05.06 hvor planforslaget og Port Arthur-planen ble presentert. Samrådsmøte med Kristiansund kommune ble avholdt 29.06.06. Samrådsmøte med Møre og Romsdal Fylke ble avholdt 28.08.06. Brev (datert 29.09.06) om reguleringsarbeidet sendt ut til 7 av de nærmeste naboer. Det har kommet inn 7 innspill til planarbeidet. Nedenfor gjengis hovedinnholdet i de innspill som er kommet inn, med planleggers kommentar. Møre og Romsdal Fylke (brev datert 17.08.06) Ber om at planleggingen vektlegger universell utforming. Viser til de ulike kulturminner som finnes i området. Gir følgende vernefaglige innspill Vil gå mot de foreslåtte 6 nye sjøbuer i området nord for Fiskergata 7. Aksepterer i prinsippet det foreslåtte tilbygget til Gundersenbrygga, men tilrår at høyden blir redusert med minimum 1 etasje. og at byggets lengde reduseres til Gundersenbryggas lengde. Bør vurdere å redusere høyden på bygg H3 (står H2 i brev, men det er H3 som menes). Forutsetter at dette bygget ikke er avhengig av de viste veier og parkeringsanlegg i østre deler av planområdet. Ber om at eksisterende strandlinjen fra med østsiden av bukta mellom Gundersenbrygga og Fiskergata 7 og østover, beholdes. Vil gå imot ny vei og parkering i østre del av området. Bør løse parkeringsbehovet gjennom parkering i fjell. Ber om at følgende kulturminner reguleres til spesialområde bevaring -Fiskergata 7 -Gundersenbrygga -Fiskergata 8b
Side 8 av 21 -Vindhuset ved Gundersenbrygga -De to slippene For spesialområdet må det utarbeides reguleringsbestemmelser som sikrer bevaring av bygningens særpreg. For Fiskergata 7 må man ha slike vernerestriksjoner for eksteriøret, om nødvendig gjennom erklæring av automatisk fredning (avhengig av at huset er fra før 1650). Vurderer innsigelse dersom planen ikke tar hensyn til følgende punkt; Regulering av Fiskergata 7, Gundersenbrygga, Fiskergata 8b, Vindhuset ved Gundersenbrygga og to slippene til spesialområde bevaring Sløyfe de 6 nye sjøbuene Sløyfe nye veiføringer og parkering i østre del av planområdet Planleggers kommentar Merknader fra Møre og Romsdal fylke av 17.08.2006 og referat fra samrådsmøte med Møre og Romsdal fylke 28.08.2006: - Bestemmelser om universell utforming er tatt inn. - Verneområder med tilhørende bestemmelser er tatt inn som ønsket. - Kompletterende illustrasjoner er laget, maksimalhøyder for bygg er redusert. - Antall nye sjøbuer er redusert fra 6 til 2. - Eksisterende kaifronter og 1 av eksisterende båtslipper er bevart. - Gangstrøk langs sjøen er likevel beholdt i planforslaget. Forslagstiller har her støtte bl.a fra Byingeniøren. Det opplyses at nytt materiale med innarbeidete endringer ble sendt Møre og Romsdal fylke 22.09.2006. Muntlige merknader fra Møre og Romsdal fylke v/ bygningsantikvar Christ Allan Sylthe av 03.10.2006: Det er ikke ønskelig med nye sjøbuer, heller ikke utvidet bakkeparkering øst for Fiskergata 7. - De to sjøbuene er opprettholdt etter nærmere vurdering av planlegger - Utvidet bakkeparkering kan tas bort ved senere utvikling av felles parkeringsanlegg i bydelen. Marinarkeologisk uttalelse fra NTNU, Vitenskapsmuseet (brev datert 17.07.2006) Området har høyt potensiale for tilstedeværelse av kulturminner under vann. Dersom planen åpner for inngrep i sjø må det påregnes at NTNU-VM vil kreve å gjennomføre en marinarkeologisk befaring på stedet. Ber om at tiltakene i sjø blir nøye beskrevet i det videre planarbeidet. Planleggers kommentar - Krav til varsling ved arbeid i sjø er presisert i bestemmelsene. Statens Vegvesen (brev datert 19.07.2006) Standarden på fylkesveien inn til området er dårlig, og reguleringsområdet bør utvides slik at Fylkesvei tas med. Planleggers kommentar - Planområdet er utvidet, slik at fylkesveg og snuplass for buss er tatt med. - Det er lagt inn sammenhengende fortau på nordsida av fylkesvegen (Fiskergata). Kristiansund kommune, Byingeniøren (brev 21.07.2006) Byingeniøren mener reguleringsgrensen på sørside vei i større grad bør følge eiendomsgrensen (forslag vist på kartbilag).
Side 9 av 21 Det må reguleres inn fortau på nordsiden av Garverigata / Fiskergata. Det må etableres nødvendig parkering for gjester og ansatte på egen grunn. Dette er svært viktig da det ikke er offentlig parkeringstilbud i området. Det bør etableres busslomme for av- / påstigning og bussparkering på egen grunn. Antall avkjørsler anses som høyt. Det bør vurderes om antallet kan reduseres. Viktig at det legges til rette for en gangvei /gangråk åpen for alminnelig ferdsel langs sjøen. Foreløpig ser det ut som denne gangpassasjen får en slik standard at det ikke ligger til rette for offentlig overtagelse i forhold til vedlikehold og evt. brøyting. Det må tilstrebes en veibredde på 6 m til og med bussnuplass. Etter bussnuplass kan veibredden reduseres til 5,5m. Fortau på nordsiden av gata må minimum være 2,5 m unntatt forbi hjørnet på Garverigata 7, hvor noe mindre bredde kan aksepteres hvis nødvendig på grunn av linjeføring på vei. På reguleringsområdet er det en offentlig pumpestasjon, i tillegg til at det er en overvanns- / overløpsledning til sjøen vestover fra stasjonen. Ledningen blir liggende under planlagt hotellbygg. Kapasiteten på pumpestasjonen må vurderes. Kapasitetsøkning på stasjonen, flytting og evt. forlenging av ledning må bekostes av utbygger. I forbindelse med utbyggingen skal spillvann kobles til offentlig ledning i Garverigata / Fiskergata evt. via private pumpestasjoner hvis nødvendig. Overvann kan føres direkte til sjø. Vann kobles til i Garverigata / Fiskergata. Det forutsettes at alle fyllingsskråninger mot sjø blir plastret / murt med god standard. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan må det settes av plass til renovasjon og varelevering. Det utarbeides nå flere reguleringsplaner på nordsiden av Innlandet. Det er viktig at disse planene samkjøres, og at de overlapper hverandre. Det må legges inn rekkefølgebestemmelser ang. utbygging i reguleringsplanen. Evt. ombygging av gate, bygging av fortau og lignende utføres og bekostes av utbygger. Planleggers kommentar - Se også under referat fra samrådsmøte med Kristiansund kommune 29.06.06. - Gangstrøk langs sjøen er beholdt i planforslaget. - Bestemmelser om fyllingsskråninger og utbyggingsrekkefølge er tatt inn. Karen og Lyder Jensen (brev 02.08.2006): Påpeker at de mister all utsikt mot vest ved oppføring av nytt hotellbygg på H1. Den gang Jensen bygde sin bolig anbefalte fylket at huset ble så likt som mulig det gamle, da det var synlig fra innseilingen til havna. Framhever at boligen ikke lenger være synlig fra havna ved utbygging av hotellet. Mener utbyggingen vil dekke hele den gamle bydelen i Hønebukta. Viser til at byggingen bør tilpasses lokal arkitektur. Anbefaler at bygningen mot vest snus og senkes slik at det gis bedre innsyn til omådet. Alternativ at fengselet, dvs bygningen i K1 flyttes for å få større innsyn til området. Ellers positiv til utbygging og forskjønning av området. Planleggers kommentar Beboerne i Spanskesmuget 6A mister sin utsikt mot vest. Dette er langt på vei riktig, men eiendommen ligger høyere enn planområdet og vil fortsatt ha noe utsikt, særlig mot nord. Tiltakshaver har holdt eget møte med denne og flere av de nærmeste naboene. Codex advokat (datert 18.10.06) På vegne av nabo/eier av Wirum bryggen.
Side 10 av 21 Er negative til gangveien mellom Fiskergata og sjøen. Framhever viktigheten av å etablere strandpromenade langs sjøen. Gangtraseen bør få et lengre strekk langs sjøen østover langs kaikanten fram til Tahitibrygga, med gangflytebro foran sistnevnte. Eventuelt en gangbroløsning som Storkaia. Alternativ kan også være å gå opp til Fiskergta før Tahitibrygga. Kulvert bak hotellet (les; parkeringsdekket) er uønskelig. Kulvert bes fjernet i det den vanskeliggjør vedlikehold av bryggen, og er uheldig i forhold til hvordan eier av Wirumbrygga ønsker bygget skal framstå. Nybygg H2; ber om at bygg her justeres slik at Wirumbryggen ikke mister for mye av profilen sett fra sjøen. Planleggers kommentar Innspillet kom etter at planlegger har sendt inn planforslag. Bygnings- og reguleringssjefens vurdering Bygningssjefen er meget positivt til at et av de havnenære områder som har ligget brakk i mange år nå får en revitalisering. Ikke minst er det fint at Gundersenbrygga som er en av byens store og markante brygger blir tatt i mer permanent bruk, og dermed sikres for framtiden. Bygningssjefen synes etablering av hotell i området er bra, da dette vil ligge sentralt i forhold til det aktivitets- og kulturområdet denne delen av Innlandet har utviklet seg til å bli de senere år. Overordnet grep Planen viser at området ønskes utviklet til hotelldrift med tilliggende parkområde og småbåtanlegg. Bygningssjefen synes framlagte disponering av arealene er god, da man i tillegg til å få etablert et fullverdig hotell på området, ivaretar åpningen/utsikten fra Hønebukta mot Piren. Det nye hotellbygget ved H1 er plassert bak og på linje med Gundsersenbrygga. Bygningssjefen er klar over at det nye hotellbygget stenger for utsikt og innsyn mot Hønebukta sett vestfra. Den framlagte løsning hvor man plasserer nybygget på tvers av strandlinjen og ikke langs, gir totalt sett det beste grepet med minst utsiktstap selv om noe av utsikten mot vest forsvinner. En reduksjon av nybyggets lengde vil gi liten økning i utsyn vestover. Kun en halvering av nybyggets lengde vil opprettholde noe vesentlig av utsikten vestover. Tilbygget vil da imidlertid bli for lite til at hotellkonseptet kan realiseres. Framlagte løsning gir mulighet for å skape et fint parkmiljø rundt den kunstige pollen/bukta, som kan nyttes av besøkende og av naboer i området. Nordsiden av Innlandet har få parkområder og få områder med sjøkontakt med slik kvalitet som planen legger opp til. Planen viser gangveisystem, kalt strandpromenade gjennom området som vil gi mulighet til å ferdes nær sjøen. Reguleringsplanen for Port Arthur, legger også opp til etablering av strandpromenade. Nordsiden av Innlandet vil da få en sammenhengende strandpromenade fra Aakvikeiendommen nesten til Dødeladen. Lokalisering av hotell her vil følgelig generere mer trafikk langs Fylkesveien. Bygningssjefen vil bemerke at reguleringsplanar for Port Arthur vil inkludere hele Fylkesveien. Bygningssjefen mener derfor at trafikkforholdene langs nordsiden av Innlandet i framtiden vil bli bedre. Hotellbygg ved H1 Gundersenbrygga foreslås regulert til spesialområde vern. Dette betyr at bygningens eksteriør kan restaureres, men skal være lik slik brygga framstår i dag. Deler av bryggas ytterkledning består i dag av plater i metall. Planen åpner for å videreføre dette. Bygningssjefen er av den
Side 11 av 21 oppfatning at bryggas ytterkledning i sin helhet bør bestå av tre. Bygningssjefen vil derfor foreslå å endre bestemmelsene slik at kun kledning av tre tillates. Planbestemmelsene åpner for at bryggas takmateriale kan være grå båndtekking eller stein med lavt relieff. Bygningssjefen mener takmaterialet bør være grå båndtekking, og vil forslå at bestemmelsene utformes slik. Det foreslåtte nybygg ved H1 planlegges i fire etasjer (se vedlagt tegning) For utbygger er det avgjørende at nybygget er på 4 etasjer da konferansefasiliteter tenkes plassert i toppetasjen. Bygningskroppens tenkes parallell- forskjøvet. Vedlagt illustrasjon viser ikke dette, da den ble laget før forskyvningen ble vist på plankartet (plankartet viser imidlertid dette). Bygningssjefen ser at tilbyggets gesims og mønehøyde blir like høy som Gundersenbrygga, selv om signaler fra bygningsrådet var at tilbygg bør underordne seg brygga. Nybygget framstår imidlertid som mer moderne i utrykk, og henger sammen med Gundersenbrygga med et lett mellombygg. Bygningssjefen mener at bygget er godt tilpasset Gundersenbrygga selv med samme høyde, da den med sin bakenforliggende plassering og mer moderne utforming lar brygga spille 1.fiolin i havnebildet. Lengden på tilbygget er kommentert både av konservator og nabo. Tilbygget vil få en lengde på maksimum 37 meter (ekskl. mellombygg). Bygget er som nevnt forskjøvet, det vil si brutt opp i to og forskjøvet noe i forhold til hverandre, noe som gjør bygget at bygningen vil framstå som to kortere bygg, enn et langt. Bestemmelsene sier ikke noe om utforming og materialbruk av nybygget. Bygningssjefen mener at nybygget bør oppføres med malte fasader med puss, betong og glass, noe vi kjenner igjen brukt i en rekke større og markante bygninger i Kristiansund. For å harmonere med Gundersebryggas takmateriale foreslås samme grå båndtekking også brukt på nybygget. Bygningssjefen er opptatt av at garasjedelen i 1.etasje ikke framstår som åpen og med synlig søyler. Parkeringsdelen bør på en utforming slik at bygningskroppen får kontakt med bakken. Parkeringsetasjen må da framstå som lukket. Det foreslås at bestemmelsene også fastsetter dette. Sjøhus H2 Møre og Romsdal fylke vurderer innsigelse blant annet mot sjøhusene. Fylket vektlegger at hele miljøet med eksisterende strandsone og to slipper bør bevares i sin helhet. Planen legger ikke opp til en konservering av ovennevnte miljø, men heller etablering av nye kaikanter og avslutninger mot sjø, selv om planlegger i sin vurdering av fylkets uttalelse sier at eksisterende kaifronter er bevart. Bygningssjefen mener attraktiviteten og bruken av området imidlertid vil bli større ved å fornye området, og mener derfor at lokalisering av to mindre sjøhus ikke vil forringe området negativt, da området likevel vil framstå som nytt. Hotellbygg ved H3 Nytt hotellbygget er trukket noe tilbake for Wirumbrygga, og vist sammenbygd med denne med et lett mellombygg. Bygningen vil få samme høyde som Wirumbrygga. Bygningssjefen forstår at konservator ønsker bygget ned én etasje, da det kan konkurrere med Wirumbrygga. Ved at bygget er trukket tilbake ca 5 meter, og har kontakt med Wirumbrygga via et lett mellombygg, synes bygningssjefen viste løsning er tilfredsstillende. Bygningssjefen vil imidlertid at bestemmelsene skal være noe mer utfyllende når det gjelder materialbruk, og vil forslå å utdype bestemmelsene i så måte. K1 Den gamle bygningen foreslås regulert til bevaring og planlegges restaurert. Bygget planlegges brukt til produksjon, visning og salg av kunst. Området er derfor gitt kombinert
Side 12 av 21 formål. Bygningssjefen er opptatt av at bygget blir istandsatt samtidig med bygging av hotellet, og vil foreslå at det innføres rekkefølgebestemmelser som sikrer dette. Felles gangareal Stedvis i planbeskrivelsen kan man få inntrykk av at gangveiene skal være offentlige. Gangveiene planlegges som private fellesområder for hotellet, og vil bli opparbeidet og driftet privat. Det åpnes imidlertid for at folk kan ferdes fritt på disse. Disse områdene vil etter det planen beskriver være åpne for fri ferdsel. Fra utbyggers side er det etter det vi kjenner til ønske om ferdsel videre over Wirumeiendommen og videre ned på sydsiden av den nye scenen. Innkjøringen til Wirum eiendommen er i reguleringsplanen for Hønebukta regulert til offentlig gangareal, men er ikke ervervet av kommunen. For å komme videre østover må brukere av strandpromenaden gå ned (over F2) til fortauet langs fylkesveien, krysse gata og følge fortauet på sørsiden av denne. Bygningssjefen ser at det ideelt sett hadde vært gunstig å fått til korridor østover, et aller annet sted på nordsiden av veien, og oppfordrer aktørene i området til å finne løsninger. Korridor på flytebrygger langs nordsiden av bebyggelsen (Wirumbrygga og Tahitibrygga) er etter bygningssjefens syn ikke gode permanente løsninger. Flytebrygger på yttersiden av Tahitibrygga er etter bygningssjefens syn også et fremmedelement. Det er viktig å beholde de store bryggene fri for slike innretninger, for å få fram det karakteristiske møtet mellom bryggene og sjøen, der bryggas fundamentet går rett i sjøen. Parkanlegg Som vist legger planen opp til å beholde åpningen fra Hønebukta og nordover, ved å etablere et parkanlegg, brukt både for gjester og fastboende. Planens tekst omtaler anlegget som et friområde. Plankart viser imidlertid området som et fellesområde; grøntanlegg for hotellet, og vil bli opparbeidet og driftet privat. Den minste av slippene tenkes bevart. Denne ligger inne i pollen og vil ligge inne i framtidig parkanlegg. Konservator mener også den andre slippen bør bevares og vurderer innsigelse hvis ikke. Denne slippen ligger der som sjøhusene er planlagt. Som nevnt under punktet ovenfor om sjøhusene, sa bygningssjefen at attraktiviteten og bruken av området vil bli større ved å fornye området enn ved å bevare området rundt pollen, slik som det framstå i dag. Bygningssjefen mener således nytteverdien av å få etablert bru, gangveier, badeplass inne i pollen og et stort parkanlegg her, er større enn å bevare begge slippene. Parkering Planen viser en underdekning på antall parkeringsplasser. Området viser 67 p-plasser fordelt på parkering ved H1 (i 1.etasje og på plassen), og i området F1 og F3. F1 har et øvre og nedre parkeringsdekke, med innkjøring fra F2. Etter normen skal antall p-plasser for hotellet være 90 (1 plass pr 2/3 rom). I tillegg kommer p-plasser for K1 og K2. Hotellkonseptet legger opp til at det er langtidsbesøkende som skal bo på hotellet. Rommene vil være utstyrt med kjøkken. Man vurderer det også slik at busser med tilreisende vil komme og overnatte her for noen dager. Bygningssjefen mener planlagte hotellkonsept og den vurdering av de besøkendes reisemåte kan forsvare at det ikke etableres nok p-plasser i henhold til norm. Bygningssjefen vurderer at det ikke er noen løsning å ta av parkområdet eller felles gangareal innenfor planområdet for å kompensere for manglende parkering, da dette vil gå utover planlagt parkområde og felles gangareal.
Side 13 av 21 Fylket vurderer innsigelse på opparbeidelse av parkeringsareal ved F1, da man mener at terrenget slik det står i dag bevares. Bygningssjefen deler ikke fylkets mening om at terrenget i øst må bevares. Bygningssjefen mener at terrenget rundt den gamle boligen er sterkt bearbeidet, og består stedvis at stygge skjæringer. Boligen står på en topp, noe høytsvevende og uten bakkekontakt. Området øst for boligen danner en slukt inn mot Wirumbrygga/område H3. Bygningssjefen er klar over at et parkeringsdekke vil bli et nytt og fremmend element i bygningsmiljøet her, men mener terrengformasjonen slik den ligger i dag, på en estetisk akseptabel måte vil integrere parkeringsdekket. Bygningssjefen mener det også er viktigere å beholde arealet rundt pollen og de felles gangarealer som er avsatt fri for biler, og heller etablere et parkeringsdekke i øst som vist. Et parkeringsdekke vil også gi flere sårt tiltrengte p-plasser enn ren flateparkering. Bygningssjefen er opptatt av utforming av den planlagt vertikalforskjellen (muren/forhøyningen) mellom F1 og F3. Denne vil være godt synlig fra parkområdet og fylkesveien. Utforming av den må følgelig vises i situasjonsplanen jmf. Felles bestemmelser punkt 3.1. Trafikale forhold Planen har ikke fulgt tilrådninger fra byingeniøren om det må tilstrebes en veibredde på 6 m til og med bussnuplass. Etter bussnuplass kan veibredden reduseres til 5,5m. Fortau på nordsiden av gata må minimum være 2,5 m unntatt forbi hjørnet på Fiskergata 7, hvor noe mindre bredde kan aksepteres hvis nødvendig på grunn av linjeføring på vei. Bygningssjefen er av den klare oppfatning at planen må revideres i henhold til ovennevnte før utleggelse til offentlig ettersyn. Det medfører at veiformål trekkes noe lengre mot nord, og at dette kan ta noe få parkeringsplasser. Byingeniøren påpeker viktigheten av at ovennevnte veianlegg er ferdig samtidig med hotellbyggingen. Det foreslås at det gis rekkefølgebestemmelser for å sikre dette. Planen viser hele 6 avkjørsler til Fylkesvei. Bygningssjefen ser at det er vanskelig å få redusert antallet. Høringsprosessen vil avklare forhåpentligvis denne problemstilling. Småbåtanlegg Vest for Gundersenbrygga er det tegnet inn et relativt stort område til privat småbåtanlegg. Bygningssjefen synes umiddelbart at området virker noe stort. Høringsprosessen vil avklare mer forholdet til nabo og havnevesen på dette punkt. I dette området vises konturene av flytebrygger langs og helt inntil vestsiden av Gundersenbrygga. Bygningssjefen er noe betenkt over dette, og viser til ovennevnte argumentasjon om at de gamle bryggene bør holdes fri for innretninger av slik karakter. Plassering av flytebryggene vil endelig avgjøres ved byggesaksbehandling. Området rundt pumpestasjonen Utbygger synes området rundt pumpestasjonen (eid av kommunen) er noe stort og spør om muligheten for å snevre dette området noe inn i øst. Det ønskes da at parkområdet går helt fram til fylkesveien. Bygningssjefen er også opptatt av at dekket kan gis et annet materiale enn asfalt, og vil henstille byingeniøren om at utbygger gis mulight til dette.
Side 14 av 21 Merknader til reguleringsbestemmelsene. I henhold til ovennevnte foreslå følgende tillegg/endringer gjort: Planbeskrivelsen ajourføres. Bestemmelsenes tallpunkter under 0. Felles bestemmelser må starte på 1, ikke 3.1 osv. 0 FELLES BESTEMMELSER 3.2 Forurensing / opprydning Følgende setning legges til: Tiltakshaver er pliktig, jfr. forurensingsforskriftens kapittel 2; "om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider", til å undersøke om grunnen er forurenset. Dokumentasjon på dette skal forevises forurensingsmyndighet. Før terrenginngrep i forurenset grunn kan starte opp, skal det foreligge godkjent tiltaktplan. 1. BYGGEOMRÅDER 1.0 Felles bestemmelser for byggeområder Følgende nytt punkt tilføres Omriss av planlagt bebyggelse er bindende og angir maksimalt tillatt bebygd areal. a) Oversikt over områdestørrelser og maksimalt tillatt gesimshøyder. Maksimalt bruksareal (BRA) som er angitt er kun veiledende. Maksimalt tillatt gesims og mønehøyde for Gundsersenbrygga må gis. T-BRA endres til BRA b, c og d) Kan sløyfes, da T-BRA er kun veiledende 1.2. Hotell Nytt punkt Bebyggelsens materialbruk og detaljering må ivareta bygningsmessige og arkitektoniske kvaliteter. a) I område H1 skal eksisterende brygge med tilhørende anlegg beholdes endres til I område H1 skal eksisterende brygge med tilhørende anlegg og vindhus bevares Følgende to siste setninger:
Side 15 av 21 Utvendig kledning kan skiftes ut med kledning av tre eller stål. Tekking kan skiftes ut med grå båndtekking eller stein med lav relieff. endres til Bygningens kledning skal være av tre. Metallplater tillates ikke. Tekking kan skiftes ut med tekking med grå båndtekking (fortrinnsvis stål). Byggets farge skal være hvit b. Følgende tilføyes: Nybygget i H1: Fasademateriale skal være i malte fasader med puss, betong og glass. Taktekking skal være grå båndtekking (fortrinnsvis stål). Garasjeanlegget skal framstå som lukket. d. Følgende tilføyes: Bygningene skal ha kledning av tre, unntatt mellombygg i H3, som i hovedsak skal være av glass. Taktekking skal være skifer eller enkeltkrom takstein. 1.3 Kombinert formål 1 - Forretning, kontor og industri Nytt punkt foreslås b) Bygningen skal i utgangspunktet istandsettes før hotellet kan tas i bruk. 1.5 Klargjøring av parkeringsanlegg Før nybygg i områdene H2, H3, og H4 tillates, skal det være ferdig utredet, byggemeldt og godkjent løsning for parkeringsanlegg under F1. Behovet for nevnte parkeringsanlegg avklares ved søknader om nybygg i nevnte områder. endres til Før nybygg i områdene H1, H2, og H3 tillates, skal det være ferdig utredet, byggemeldt og godkjent løsning for parkeringsanlegg ved H1, F1 og F3. Behovet for nevnte parkeringsanlegg avklares ved søknader om nybygg i nevnte områder. 3. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Følgende nytt punkt 3.3 Krav om rekkefølge Opparbeidelse av offentlig trafikkområder, herunder nødvendige endringer av gateløp, opparbeidelse av fortau på begge sider av Fiskergata, bussoppstillingsplass ma. skal være ferdigstilt i henhold til godkjent plan, før hotellet kan tas i bruk. 4. FRIOMRÅDER 4.1 Friområde vann
Side 16 av 21 Nytt punkt b Kaikantene skal hovedsakelig plastres. Plastring mot sjøen skal utføres med presis steinsetting, og gis et presentabelt utseende. Bearbeiding av sjøkanten med plastring skal utføres etter søknad godkjent av plan- og bygningsetaten. 6. SPESIALOMRÅDER Nytt punkt b Kaikantene skal hovedsakelig plastres. Plastring mot sjøen skal utføres med presis steinsetting, og gis et presentabelt utseende. Bearbeiding av sjøkanten med plastring skal utføres etter søknad godkjent av plan- og bygningsetaten. Nytt punkt c Flytebrygger og andre installasjoner i tilknytning til småbåtanlegget, skal godkjennes av planog bygningsrådet og havnevesenet. 7. FELLESOMRÅDER Punkt 7.1 Felles avkjørsel Endres til Punkt 7.1 Felles avkjørsel/ parkering Punkt 7.1 og 7.2 gis rekkefølge a, b og c 7.1 Felles avkjørsel/parkering Nytt punkt d) Parkering Det skal innenfor områdene H1, F1 og F3 opparbeides minst 67 p-plasser som beskrevet i planbeskrivelsen og vist på illustrasjonsplan. 7.2 Felles gangareal Under punktet Offentlige trafikkområder, punkt 3.2 står følgende Under viste bru skal være klaring på 3,5 meter ved middelvannstand. Ovennevnte foreslås flyttes til punkt 7.2 c Under punktet Offentlige trafikkområder, punkt 3.2 står følgende I områder ved verneverdige bygg skal vurderes tradisjonelle dekker og utforming i samsvar med bygningenes karakter. Ovennevnte foreslås flyttes til nytt punkt 7.2 d 7.3 Felles grøntanlegg Følgende legges til punkt a) Parkanlegget skal være ferdigstilt i henhold til godkjent plan, før hotellet kan tas i bruk.
Side 17 av 21 Nytt punkt b) Slippen i bukta skal bevares (den sørligste av de to slippene). Plankart Plankart skal vise Veibredde på 6 m til og med bussnuplass. Etter bussnuplass kan veibredden reduseres til 5,5m. Fortau på nordsiden av gata må minimum være 2,5 m unntatt forbi hjørnet på Fiskergata 7, hvor noe mindre bredde kan aksepteres hvis nødvendig på grunn av linjeføring på vei. Vindhus utenfor Gundersenbrygga gis verneverdig formål. Eventuelle sikttrekanter Avkjørselspil på alle 6 avkjørsler Bygninger som er gitt verneverdig status skal vises med tykkere omriss (SOSI 1210). Tegnforklaring må vise formålet Bygg som skal bevares Tegnforklaringen må ha Sosikoding under de respektive formål Rutenett skal angi koordinater. Digital plan inkl plankartets struktur og innhold skal være godkjent før planforslaget ansees komplett. Konklusjon Møre og Romsdal fylke vurderer innsigelse hvis planen ikke sløyfer sjøhusene, sløyfer nye veiføringer og parkering i østre del av planområdet og bevarer også den andre slippen. Bygningssjefen forutsetter at planforslaget endres i henhold til ovennevnte merknader før planen legges ut til offentlig ettersyn. Bygningssjefen vurderer planforslaget til å være utarbeidet i samsvar med plan- og bygningsloven 27-1-1, og tilrår plan- og bygningsrådet å fatte følgende forslag til VEDTAK Plan- og bygningsrådet legger i henhold til plan- og bygningsloven 27-1.2 forslag til reguleringsplan for Fiskergata 7-12 (Gundersenbrygga) ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Bygnings- og reguleringssjefen Gunnar Odden Jan Brede Falkevik
Side 18 av 21 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/497/10351/06 L12 Jan Brede Falkevik 07.09.2006 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Plan- og bygningsrådet 15.11.2006 06/42 STORKAIA - SØKNAD OM MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING Vedlegg : 1. Mindre vesentlig reguleringsendring; Plankart og bestemmelser, datert henholdsvis 06.11.06 og 27.10.06 2. Kopi av plankart Reguleringsplan for Storkaiaområdet, vedtatt 30.03.04. 3. Utfyllende opplysninger ;.Brev fra Ansgar Aandahl, datert 02.08.06 4. Høringsuttalelse fra byingeniøren, datert 23.05.06 5. Høringsuttalelse fra Seksjonarius AS, datert 23.05.06 6. Søknad om mindre vesentlig reguleringsendring, Ansgar Aandahl, datert 13.02.06 7. Protokoll fra Kristiansund Formannskap 26.11.1954, m.m. Saken gjelder Ansgar Aandal (eier av Storgata 9) søker i brev av 13.02.06 om mindre vesentlig reguleringsendring for reguleringsplan for Storkaiaområdet vedtatt 30.03.04. Han ber om at offentlig trafikkområde på nordsiden av eiendommen Storkaia 9, g.nr.b.nr 1/84 tilbakeføres til tidligere formål og bruk. Området ble regulert til offentlig trafikkområde ved behandling av reguleringsplan for Storkaiaområdet. Dette vedtaket ble ikke påklaget. Han søker nå om at garasjeanlegget som i dag brukes av Storgata 9, reguleres til privat byggeområde-garasjeanlegg alternativt spesialområde-anlegg i grunnen, for denne eiendommen, og at plassen nedenfor garasjeanlegget/syd for inngangen til kjøpesenteret - ved trappen/inngangen til K. Siemsgate 5, også reguleres til privat parkering for hans eiendom. Aandahl begrunner reguleringsendringen med behov for plassene, og viser til tidligere bruk av disse plassene helt tilbake fra 1956. Historikk Formannskapet vedtok plassering av garasjebygg for eiendommen Storgata 9 i møte 25.11.54 (se vedlegg). Målebrev for g.nr./b.nr 1/84 viser imidlertid ikke dette areal (garasjearealet) som en del av eiendommen. Hva som gjelder de to parkeringsplassene utenfor trappen/inngangen til K. Siemsgate 5, finnes ingen dokumentasjon på at disse er tillagt g.nr./b.nr 1/84.
Side 19 av 21 I sitt brev datert 02.08.06 sier Aandahl at (sitat) arkivsøk hos kommunen har frambrakt dokumenter som viser at min far etter å ha byttet tomteareal, også fikk kjøpt tilleggsareal hos kommunen i den hensikt å bygge garasje. Bygningssjefen kjenner ikke foranledningen til, eller omstendighetene rundt det som skjedde i 1954, unntatt at vedlagte protokoller gir F. Aandahl rett til å føre opp nevnte garasjebygg. Bygningssjefen har ikke dokumentasjon på at oppgjør og overdragelse er gjennomført. Aandahl mener det er overveiende sannsynlig at også kommunens salg av garasjegrunn omfattet mer enn bare arealet for garasjen, og da også arealet langs nordsiden av hele bygget inklusiv de to p-plassene ved trappen/inngangen til K. Siemsgate 5. Andahl krever derfor eiendomretten til hele arealet på nordsiden av bygget, avgrenset av tidligere fortauskant og eiendomsgrensa mot K. Siemsgate 5. Overveier rettslig skritt hvis ikke ovennevnte krav innfris. Høringsrunden Bygningssjefen sendte forslag om mindre vesentlig reguleringsendring til naboer og byingeniøren for uttalelse. Følgende uttalelser kom inn: Byingeniøren 23.05.06 Har ingen merknader til mindre vesentlig reguleringsendring for grunnen hvor garasjen er plassert og foran garasjen (ca 10 m. lengde), og at denne tilbakeføres til tidligere formål og bruk. Det støpte dekket over garasje og oppstillingsplass må fremdeles disponeres som offentlig fortau. Ang. området for de to omsøkte parkeringsplassene mot sør, frarådes dette disponert til parkering. Området er, i henhold til vedlagte papirer, kommunalt, og bør ikke lenger brukes til parkering på grunn av trafikkfaren det representerer. En av inngangene til Storkaia Brygge er like ved siden av, og uteområdet vil bli svært trangt hvis det tillates parkering her. Det er dessuten greit at det er litt ekstra plass utenfor en slik inngang, for dette er en plass hvor folk ofte stopper opp og prater, hvis de møter kjente. Man bør heller se om det er plass til et grøntinnslag på denne plassen. Seksjonarius AS 22.03.06 Går på det sterkeste mot reguleringsendringen, da parkering foran trappa berører hovedinngangen til K. Siemsgate 5. Før utbyggingen av Storkaia brygge hadde Seksjonarius AS hovedinngang fra Storkaia. I tillegg fantes en mindre inngang i byggets andre etasje i bakken ovenfor det gamle fisketorget. Parkeringen utenfor Storgata 9 berørte den gang ikke disse inngangene. Ved utbyggingen av Storkaia brygge fikk Seksjonarius AS hovedinngang fra K. Siems gate. En grunnleggende forutsetning for at Seksjonarius AS godtok dette, var at reguleringsplan for Storkaia viste at hovedinngangen ville få fri innsikt fra Knut Siems gate. Aandahl har kommentert uttalelse fra Seksjonarius AS i brev 02.08.06. Når det gjelder to nederste p-plasser foreslås å få tinglyst heftelse om at kun ordinære personbiler tillates parkert her, slik at skilt og trapp til Seksjonarius AS ikke stenges. Bygnings- og reguleringssjefens vurdering Bygningssjefen har ingen dokumentasjon på at salget og oppgjør av garasjeanlegget fra 1954 er endelig gjennomført. Ut fra de dokumenter som foreligger, må man imidlertid anta at salget har skjedd. Bygningssjefen er av den oppfatning at det gjennomføres en reguleringsendring
Side 20 av 21 slik at garasjeanlegget med biloppstillingsplasser tilfaller eiendommen Storgata 9 g.nr.b.nr 1/84, slik som forutsatt ved Formannskapets behandling datert 26.november 1954. Det foreslås å regulere, slik at plankartet med garasjeanlegget vil gjelde under gateplan i Storkaia. Reguleringsplanen for Storkaia som vedtatt 30.03.04, opprettholdes således i sin helhet. Det vil si at Storkaiaplanen vil fortsatt vise arealet rundt bygget som et offentlig formål, mens den mindre vesentlige reguleringsendringen vil på et eget kart vise parkeringsanlegg i grunnen (i vertikalplan under reguleringsplan for Storkaia). Rett til ferdsel/adkomst over kommunalt fortau slik at bil har mulighet til å kjøre inn i garasjen, må følgelig gis ved tinglysning. Når det gjelder arealet videre nedover bakken, og de to omtalte p-plasser ved inngang til K. Siemsgate 5, finnes ingen dokumentasjon på at eiendomssalget også omfattet dette arealet. Bygningssjefen er av samme oppfatning som byingeniøren, - at området bør være kommunalt. Bygningssjefen mener arealet her er lite, og etablering av to parkeringsplasser like ved inngangen til senteret vil skape en anstrengt situasjon. Aandahl avslutter i sitt brev med å si at rettslige skritt vil bli tatt hvis ikke arealet her tillegges hans eiendom. Bygningssjefen viser i sin helhet til korrespondanse fra Aandahl, og ønsker ikke å tilføye noe ytterligere. Reguleringsplan for Storkaia tilrås her opprettholdt med formål offentlig trafikkområde; fortau på det aktuelle arealet. Planforslaget mindre vesentlig reguleringsendring Vedlaget kart viser garasjeanlegget og parkeringsplassene foran dette som byggeområde-garasjeanlegg for eiendommen Storgata 9, g.nr.b.nr 1/84. Dette kartet vil da gjelde i nivå under reguleringsplan for Storkaiaområdet, som i sin helhet vil være uforandret. Konklusjon Med henvisning til foranstående tilrås plan- og bygningsrådet å fatte følgende forslag til VEDTAK I medhold av plan- og bygningslovens 28-1.2 vedtas mindre vesentlig reguleringsendring til reguleringsplan for Storkaiaområdet vedtatt 30.03.04, som vist på plankart datert 06.11.06 med bestemmelser datert 27.10.06. Bygnings- og reguleringssjefen Gunnar Odden Jan Brede Falkevik
Side 21 av 21