Informasjon til søkerne ved utlysning av Forskningssentre for miljøvennlig energi innenfor samfunnsvitenskap (FME Samfunn), januar 2018. Innhold Del 1 Mål og krav... 2 1. Innledning... 2 2. Målene for samfunnsvitenskapelige FME-er... 2 3. Formelle krav til sentrene... 3 Del 2 Ramme og føringer for utlysningen... 4 4. Tilgjengelig midler... 4 5. Spesielle føringer for utlysningen... 4 Del 3 Søknadsbehandling og vurderingskriterier... 6 6. Vurderingskriterier for søknaden... 6 7. Prosess for søknadsbehandling... 8 Del 4 Innhold i og krav til obligatorisk skisse og søknad... 8 8. Obligatorisk skisse... 8 9. Endelig søknad... 8 9.1. Søknadsskjemaet... 9 9.2. Prosjektbeskrivelsen (obligatorisk vedlegg)... 9 9.3. Intensjonserklæring fra vertsinstitusjonen (obligatorisk vedlegg)... 9 9.4. Intensjonserklæring fra partnere (obligatorisk vedlegg)... 10 9.5. CV for nøkkelpersonell (obligatorisk vedlegg)... 10 9.6. Forslag til fageksperter... 10 Vedlegg 1 Faglig innretting av samfunnsvitenskapelige FME-er illustrasjon av noen sentrale utfordringer... 11 Vedlegg 2 Obligatoriske maler... 14 A Mal for prosjektbeskrivelsen... 15 B Mal for CV... 18 Vedlegg 3 - Veiledning til utfylling av esøknadsskjema... 20 side 1 av 22
Del 1 Mål og krav 1. Innledning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert og langsiktig satsing rettet inn mot å løse klima- og energiutfordringer og bidra til næringsutvikling. Forskningen i sentrene skal skje i et tett og langsiktig samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. FME-ordningen ble opprettet av Forskningsrådet i 2008 på bakgrunn av: - Stortingets avtale om klimaforliket i 2008, og den økte satsingen på forskning på miljøvennlig energi som følge av denne. - Energi21s første strategi som ble lagt frem i 2008, som anbefalte en sentersatsing. - De gode erfaringer med SFI- og SFF-ordningene i Norge og tilsvarende ordninger i utlandet og disse virkemidlenes evne til å stimulere forskning og innovasjon på et høyt nivå. FME Samfunn er en modifisering av FME-ordningen og er innrettet mot samfunnsvitenskapelig energiforskning. FME-ordningen ble første gang utlyst i 2008. Totalt har Forskningsrådet gjennomført tre FME-utlysninger: - Åtte FME-er ble valgt ut i februar 2009 og startet opp i løpet av 2009. Sentrene ble avsluttet innen utgangen av 2017. - Tre samfunnsvitenskapelige FME-er ble utpekt i 2011. Disse vil avsluttes innen utgangen av 2019. - I 2016 ble det utpekt åtte nye FME-er. Disse vil etter planen være avsluttet innen utgangen av 2024. Mer informasjon om sentrene finnes på Forskningsrådets FME-nettside, www.forskningsradet.no/fme. Der finnes det også lenker til de ulike sentrene. Norges forskningsråd har vedtatt å gjennomføre en ny utlysning av samfunnsvitenskapelige FME-er med sikte på oppstart av nye sentre i 2019/2020. Dette dokumentet skal, sammen med selve utlysningen og dokumentet Forskningssentre for miljøvennlig energi samfunnsvitenskap (FME Samfunn) - krav og retningslinjer, januar 2018 gi søkere nødvendig informasjon om FME-ordningen og hva som vil kreves av en søker. 2. Målene for samfunnsvitenskapelige FME-er De samfunnsvitenskapelige FME-ene skal bidra til å løse utfordringer og utnytte muligheter på energi- og klimaområdet. Målene i energi- og klimapolitikken vil være sentrale for innrettingen av sentrene og for den forventede langsiktige effekten av ordningen. Effektmålene kan konkretiseres i følgende fire punkter: Reduksjon av klimagassutslipp på nasjonalt og internasjonalt nivå, eksempelvis ved energiomlegging og mer effektiv energibruk. Energiforsyningssikkerhet som innebærer å sikre god nasjonal forsyningssikkerhet, blant annet gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk. side 2 av 22
Ressursutnyttelse som innebærer næringsutvikling og verdiskaping gjennom effektiv og bærekraftig utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser. Innovasjon som innebærer styrking av innovasjon i næringslivet og offentlig sektor for gjennom dette å bidra til utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv innen energi- og klimateknologi. De samfunnsvitenskapelig sentrene skal være viktige bidragsytere i utforming av et faktabasert kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger i forvaltning og næringsliv. Målene for FME Samfunn-ordningen er å: Utvikle kunnskap og forslag til løsninger på utfordringene innenfor energi- og klimaområdet. Virke strukturerende på norsk energiforskning. Fremme utvikling av forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk. Utvikle kunnskap som er relevant for sentrale brukergrupper i næringsliv og forvaltning og sikre at brukere er godt integrert i alle deler av senterets virksomhet. Være synlige, kunnskapsbaserte og troverdige aktører innenfor klima- og energifeltet, og sikre at forskningsresultatene formidles til fagmiljøer og allmennheten. Bidra til undervisning og forskerutdanning innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning. Den tematiske rammen for utlysningen er nærmere beskrevet i vedlegg 1. Forholdet til andre virkemidler i Forskningsrådet FME-ordningen må sees i sammenheng med Forskningsrådets tematiske programmer innenfor energi, CO2-håndtering og klima (ENERGIX, CLIMIT og KLIMAFORSK), slik at virkemidlene på energiområdet totalt sett skal få best mulig effekt. FME-ordningen vil med sine langsiktige og store prosjekter skape et grunnlag for satsingen i de tematiske programmene. Programmene gir mulighet for å bygge aktivitet rundt sentrene på områder der det er behov for å styrke innsatsen. Prosjektfinansiering fra programmene skal også kunne bidra til en bedre dynamikk i sentrene, ved at spesielt lovende områder skal kunne videreutvikles og styrkes. Innovasjonsprosjekter finansiert gjennom programmene i Forskningsrådet skal føre til at resultater og kunnskap fra sentrene utvikles videre hos brukerpartnere og andre aktører i forvaltning og næringsliv. 3. Formelle krav til sentrene En omtale og beskrivelse av hvilke overordnede krav som gjelder for et FME Samfunn er gitt i dokumentet Forskningssentre for miljøvennlig energi - samfunnsvitenskap (FME Samfunn) - krav og retningslinjer, januar 2018. Alle søkere må sette seg godt inn i de gjeldende krav og retningslinjer. Søknader der det planlagte senteret ikke tilfredsstiller krav og retningslinjer for FME vil bli avvist. Søkere gjøres spesielt oppmerksom på følgende forhold: Vertsinstitusjon for et FME Samfunn kan være et universitet, en høgskole eller et forskningsinstitutt. side 3 av 22
Dersom vertsinstitusjonen selv ikke kan tildele doktorgrader, må forskerutdanningen bli tilfredsstillende ivaretatt gjennom samarbeid med et universitet eller en høgskole som har doktorgradsutdanning på de aktuelle fagområdene. Et FME Samfunn kan etableres og finansieres for inntil åtte år (5 + 3). Beslutning om videreføring for siste tre år tas etter midtveisevalueringen ca 3,5 år etter oppstart av sentrene. Brukerpartnernes bidrag skal tilsvare minst 15 prosent av Forskningsrådets finansiering. Både kontantbidrag og egeninnsats vil aksepteres. Vertsinstitusjonens og forskningspartnernes bidrag (egeninnsats) skal tilsvare minst 15 prosent av Forskningsrådets finansiering. Forskningsrådet vil ikke lenger akseptere at prosjektmidler fra Forskningsrådet inngår i egenfinansieringen. Forskningsrådet er opptatt av at sentrene skal ha en viss fleksibilitet i budsjettet, slik at det mulig å omdisponere midler ved behov og å ha noe midler til fri disposisjon. Budsjettet fra og med år fire bør derfor være tentativt slik at det er enklere å omdisponere midler. Senteret bør også ha midler til fri disposisjon og inntil 10 prosent av Forskningsrådets bevilgning bør være udisponert fra og med år 3. Fornyelse av porteføljen Følgende tre samfunnsvitenskapelige FME-er ble etablert i 2011: CenSES - Centre for Sustainable Energy Studies CREE - Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy CICEP - Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy Det er mulig å søke om nytt FME Samfunn med utgangspunkt i et eksisterende senter. I så fall må det gå tydelig fram av søknaden at det er en reell fornyelse av senteret og av forskningsaktiviteten i senteret. Det åtte FME-ene som ble utpekt i 2016 har alle aktiviteter innenfor samfunnsvitenskapelig forskning. Dersom søknaden har grenseflater mot andre FME-er, må dette omtales i søknaden. Del 2 Ramme og føringer for utlysningen 4. Tilgjengelig midler Denne utlysningen har en total budsjettramme på i størrelsesorden 25 mill. kroner pr. år i 8 (5+3) år. Veiledende ramme for Forskningsrådets finansiering av det enkelte senter er 10-12 mill. kroner pr. år. 5. Spesielle føringer for utlysningen Forskningen i sentrene Sentrene skal levere kunnskap som er nødvendig for å løse utfordringer og utnytte muligheter innenfor klima- og energiområdet. Forskningen i sentrene skal ha en bred tilnærming og være relevant for en rekke ulike politikkområder, herunder energi, klima, samferdsel og næringsliv. I vedlegg 1 gis eksempler på temaer som forskningsinnsatsen i sentrene vil kunne rettes inn mot. Listen er ikke uttømmende og også temaer som ikke er omtalt i vedlegget vil være side 4 av 22
aktuelle. Forskningsmiljøene og brukerpartnerne må samarbeide nært om innholdet i senteret og beskrivelsen i søknaden. Aktiviteten i sentrene skal være framoverskuende og knyttet til nasjonale og internasjonale problemstillinger innenfor energi og klima og være relatert til energibruk og energiproduksjon. De nye sentrenes levetid vil være fra 2020 til 2028. Denne perioden er blant annet sentral for realiseringen av de norske klimamålene. Dette tilsier at forskningen i de nye sentrene i tillegg til de langsiktige perspektivene også må kunne ivareta mer kortsiktige behov. Sentrene skal arbeide med problemstillinger som er svært sammensatte. Det vil være viktig at sentrene har en faglig bredde som gir en solid basis for å arbeide med de aktuelle problemstillingene. Tradisjonelt er det en del fagområder som ikke har vært så sterkt representert innenfor energiforskningen; jus, psykologi, sosiologi og humaniorafagene er eksempler på dette. Dette er fagområder som vil kunne være viktige i et senters arbeid. Det er en forutsetning at sentrene i sin organisering og forskningsarbeid har en tverrfaglig tilnærming. Den teknologiske utviklingen på energiområdet går raskt. Sentrene må derfor sikre at forskningsaktiviteten baserer seg på oppdaterte data om teknologiutvikling. I søknaden må det synliggjøres hvordan senteret vil ivareta dette. Forskningen i de samfunnsvitenskapelige FME-ene vil ha betydning for utforming av politikk, strategier og tjenester og det er viktig at kjønnsperspektivet inkluderes i forskningen på de områdene der dette er relevant. Strukturering av energiforskningen Sentrene har en viktig rolle i å strukturere energiforskningen gjennom et tett samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og ulike forskningsmiljøer. Det må gå fram av søknaden hvordan dette vil blir ivaretatt. Samarbeid medbrukerpartnerne Søknaden må vise hvordan senteret vil kombinere den langsiktige forskningen med vektlegging av anvendelse av kunnskap og resultater. Det må beskrives hvordan senteret skal sikre et tett samarbeid mellom forskningspartnere og brukerpartnere. Det må gå tydelig fram hva som forventes av bidrag utover det finansielle fra brukerpartnernes side. Det er viktig at potensielle brukerpartnere involveres tidlig i arbeidet med søknaden, slik at de kan være med å forme senteret fra starten. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt forskningssamarbeid er sentralt innenfor energi- og klimaområdet. EUs rammeprogram for forskning er den største enkeltarena for samarbeid. Forskningsrådet har et eget veikart 1 for samarbeid med åtte land som vil være prioritert i det internasjonale samarbeidet. FME-ordningen med sin varighet og størrelse legger godt til rette for å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet. Sentrene må sette av tilstrekkelig midler til å ivareta internasjonalt samarbeid, eksempelvis til internasjonalt prosjektsamarbeid og mobilitet. Det kan også bli aktuelt å be sentrene om å representere Norge og Norges forskningsråd på internasjonale samarbeidsarenaer. 1 http://www.forskningsradet.no/no/nyheter/klarere_prioriteringer_for_internasjonalt_forskningssamarbeid/1254 001966426 side 5 av 22
Senterets mål og overordnete strategier/planer for det internasjonale samarbeidet må gå frem av søknaden. Det må videre beskrives hvordan deltakelse fra internasjonale partnere vil bidra til å styrke forskningen i senteret. Rekruttering og forskerutdanning En viktig oppgave for FME-ene er å styrke rekruttering til forskning, næringsliv og forvaltning innenfor miljøvennlig energi. Dette omfatter både doktorgradsutdanning, post doc og masterutdanning. Søknaden må vise hvordan senteret vil ivareta dette. Det må settes av midler til utenlandsopphold, reiser etc. til stipendiatene. Senterordningene omfattes ikke av Forskningsrådets ordning med utenlandsstipend. Kommunikasjon, administrasjon og fellesaktiviteter Det er forskningsaktiviteten som er kjernen i sentrene. Det er imidlertid viktig at det settes av tilstrekkelig ressurser til administrasjon og fellesaktiviteter. Dette er nødvendig for å sikre en merverdi av at forskningen er organisert i et senter, dvs det må legges til rette for et godt samspill mellom ulike deler av senteret, ivaretakelse av senterbyggende aktiviteter og aktiviteter som sikrer en god involvering av brukerpartnere. Sentrene har en viktig rolle å spille når det gjelder formidling av kunnskap til fagmiljøer og allmennheten. Dette er særlig viktig for de samfunnsvitenskapelige sentrene. Senteret må ha planer for kommunikasjon og formidling og det må settes av ressurser til dette. Likestilling Likestillingshensyn må generelt integreres i arbeidet med å planlegge og utarbeide nye søknader og skal legges inn i sentrenes rekrutteringsplaner. Alle søkere oppfordres til å se etter kvalifiserte kvinner som senterledere, arbeidspakkeledere og ledende forskere. Forskningsrådet vil under ellers like vilkår prioritere søknader med kvinnelige senterledere og sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner. Del 3 Søknadsbehandling og vurderingskriterier 6. Vurderingskriterier for søknaden Søknadene vil bli bedømt ut fra følgende hovedkriterier: A. Prosjektets kvalitet (excellence) B. Relevans og effekt (impact) C. Gjennomføringsevne (implementation) Vurderingskriterier for FME Samfunn 2018 A. Excellence The following aspects will be taken into account, to the extent that the proposed work corresponds to the description in the call text: Clarity and pertinence of the objectives; Soundness of the concept, and credibility of the proposed methodology; Extent that the proposed work is beyond the state of the art, and demonstrates innovation potential for public and private sector, ground-breaking objectives, novel concepts and approaches; Scientific track records of the research team; side 6 av 22
Extent and quality of the international cooperation activities; Appropriate consideration of interdisciplinary approaches and use of stakeholder knowledge. B. Impact The extent to which the outputs of the centre would contribute to the expected impacts mentioned in the call text; Any substantial impacts not mentioned in the call text, that would address issues related to the fields of energy and climate and bring other important benefits for society, industry and public policy within the relevant thematic area; Quality of the proposed measures to: Exploit and disseminate the project results, and to manage research data where relevant; Communicate the project activities to different target audiences. C. Quality and efficiency of the implementation Quality and effectiveness of the work plan, including extent to which the resources assigned to work packages are in line with their objectives and deliverables; Appropriateness of the management team, structures and procedures, including risk and innovation management; The centre director's qualifications to lead an initiative of this size; Complementarity of the participants and extent to which the consortium as whole brings together the necessary expertise; Gender balance in the project; Appropriateness of the allocation of tasks, ensuring that all participants have a valid role and adequate resources in the project to fulfil that role. Experts will also be asked to assess the operational capacity of applicants to carry out the proposed work. Vurderingskriteriene er en modifisering av kriteriene som blir brukt i søknadsvurderingen i Horisont2020. Tilpasningene er gjort for å reflektere at dette er en nasjonal ordning og en senterordning. Forskningsrådet arbeider med å forenkle sine søknadstyper og vurderingskriterier og FME Samfunn-utlysningen vil være en pilot i dette arbeidet. Det vil bli gitt en karakter for hvert av hovedkriteriene (Forskningsrådets skala fra 1 til 7) og en tekstlig vurdering av hvert enkelt av underkriteriene. De tre hovedkriteriene vil vektes likt. I administrasjonens innstilling vil i tillegg følgende hensyn tillegges vekt: En vurdering av Forskningsrådets samlede portefølje av prosjekter innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning; En vurdering av prosjektets addisjonalitet; En vurdering av merverdien ved å ha et senter på området. For sentre som helt eller delvis har sitt utspring i et senter fra første FME Samfunn-runde, vil nyskapning og originalitet i forhold til tidligere senter tillegges vekt. Ved ellers like forhold prioriteres søknader med kvinnelig senterleder eller med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner. For alle søknader til Forskningsrådet gjelder at prosjektene har en høy forskningsetisk standard, og at hensynet til konsekvenser for naturmiljøet er ivaretatt. side 7 av 22
7. Prosess for søknadsbehandling Søknadene vil bli vurdert av et panel bestående av vitenskapelige eksperter og fageksperter med relevant brukerkompetanse. Det kan i tillegg være aktuelt å sende søknader til enkeltreferees for ytterligere vurdering av vitenskapelig kvalitet. Søker må være forberedt på å bli innkalt til intervju i forbindelse med panelets møte. Forskningsrådets administrasjon vil utarbeide en innstilling basert på panelets vurdering av søknadene og de administrative hensynene. Endelig prosess for søknadsbehandling vil bli bestemt etter skisserunden våren 2018. Den endelige beslutningen om bevilgning av midler til sentrene foretas av Hovedstyret for Norges forskningsråd eller den Hovedstyret bemyndiger. Hovedstyret baserer sin beslutning på administrasjonens innstilling og rangering. Del 4 Innhold i og krav til obligatorisk skisse og søknad 8. Obligatorisk skisse Første fase av søknadsprosessen er en obligatorisk skisse med frist 21. mars 2018 kl. 13:00. Hovedhensikten med den obligatoriske skissen er å bidra til at søkere ikke legger ned for mye arbeid i søknader som åpenbart ikke vil være konkurransedyktige som FME Samfunn. Skisserunden vil også være til hjelp for Forskningsrådet når det gjelder å tilrettelegge vurderingsprosessen av de endelige søknadene. Skissen skal følge Mal for obligatorisk skisse til søknad om FME Samfunn, som finnes under utlysningen på Forskningsrådets nettside. Skissen lastes opp som vedlegg via Forskningsrådets elektroniske søknadsmottak. Skissene vil bli vurdert administrativt i Forskningsrådet og det vil bli gitt en skriftlig tilbakemelding innen midten av mai 2018. Forskningsrådets tilbakemelding på skissen forplikter ikke Forskningsrådet når det gjelder behandling av en eventuell søknad. Det er opp til søker på selvstendig grunnlag å vurdere om det bør utarbeides søknad eller ikke til den endelige søknadsfristen. En skisse som ikke følger malen, vil ikke bli vurdert og vil dermed ikke kvalifisere for å kunne sende inn søknad til den endelige søknadsfristen. Det samme gjelder skisser innsendt etter fristen. Hvis skisserunden viser at helt vesentlige tematiske områder (jf vedlegg 1) mangler, forbeholder Forskningsrådet seg retten til å kansellere runden og gjennomføre en ny omgang med skisser. 9. Endelig søknad Kun søkere som har sendt inn obligatorisk skisse innen skissefristen 21. mars 2018 kl. 13:00er kvalifisert til å søke. FME Samfunn-søknader som ikke er basert på skisse sendt inn innen skissefristen, vil bli avvist. Søknader som ikke klart tilfredsstiller krav og retningslinjer for FME Samfunn vil bli avvist, selv om de er basert på skisser. Søknader som ikke oppfyller de krav til søknader som er stilt nedenfor vil også bli avvist. side 8 av 22
Søknadsfrist er 10. oktober 2018 kl. 13.00. Tidligste tillatte prosjektstart er 1. august 2019. Dette betyr at kun utgifter påløpt etter denne datoen kan kostnadsføres i de sentrene som blir utpekt som FME Samfunn. Søknader skal utformes som elektronisk søknad (esøknad) i henhold til søknadstypen Annen støtte. Det henvises til det som er angitt under søknadsinformasjon i søknadsportalen esøknad når det gjelder innholdet i søknaden. Søknaden skal bestå av følgende deler: Søknadsskjema Søknaden skal ha følgende vedlegg: Prosjektbeskrivelse Intensjonserklæring fra vertsinstitusjonen Intensjonserklæring fra partnere CV for nøkkelpersonell Søknaden kan ha følgende vedlegg: Forslag til fageksperter Søknaden og alle vedlegg skal være på engelsk. Søknaden vil bare være tilgjengelig for personer som har undertegnet en taushetserklæring. Om søker mener at deler av søknaden må behandles spesielt fortrolig, vil det være anledning til å avtale restriksjoner på hvem som kan lese deler av vedleggene eller brev fra partnere. Dersom søknaden springer ut fra eller har tilknytning til et eksisterende FME Samfunn, må det i prosjektbeskrivelsen gjøres rede for denne tilknytningen og hvordan en ny senterdannelse vil innebære nyskaping og originalitet i forhold til det eksisterende senter. 9.1. Søknadsskjemaet Informasjon om utfylling av søknadsskjema og krav til søknaden ut over det som finnes beskrevet i hjelpetekstene i esøknad, finnes i vedlegg 3 til dette dokumentet. 9.2. Prosjektbeskrivelsen (obligatorisk vedlegg) Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimum 20 sider inklusiv referanseliste. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 11 pkt. skrift (Arial, Calibri eller Times New Roman) og enkel linjeavstand. For referanseliste og evt. figurtekst kan det brukes skriftstørrelse 9. Eventuelt overskytende sider vil som hovedregel ikke bli sendt videre til vurdering. Mal for prosjektbeskrivelsen er i vedlegg 2 til dette dokumentet. Prosjektbeskrivelsen må følge malen. 9.3. Intensjonserklæring fra vertsinstitusjonen (obligatorisk vedlegg) Det må vedlegges en intensjonserklæring fra vertsinstitusjonens øverste ledelse (1-2 sider på engelsk) om at den vil påta seg de forpliktelser en kontrakt med Forskningsrådet som vertsinstitusjon for et FME Samfunn innebærer. Erklæringen må også redegjøre for hvordan senteret inngår i vertsinstitusjonens faglige strategi. side 9 av 22
9.4. Intensjonserklæring fra partnere (obligatorisk vedlegg) Det må vedlegges en intensjonserklæring, et "Letter of Intent" (1-2 sider på engelsk), fra hver av partnerne. Dette gjelder både brukerpartnere og forskningspartnere. Erklæringer fra hver partner skal ha følgende innhold: Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta som partner i senteret. Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret. På hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren og skape muligheter som ikke vil være der uten senteret? Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av finansiering, fasiliteter, kompetanse og egeninnsats over senterets levetid. Partneren må redegjøre for sine egne langsiktige FoU-planer, relatert til senteret (strategisk forankring). 9.5. CV for nøkkelpersonell (obligatorisk vedlegg) Det må vedlegges CV-er på engelsk for senterleder og arbeidspakkeledere (vitenskapelig nøkkelpersonell). I tillegg kan det legges ved CV-er for 2 3 andre forskere som er forventet å ha en sentral rolle i senteret. Det kan maksimalt legges ved 10 CV-er pr søknad. Hver enkelt CV skal ikke overstige 4 sider. CV-en skal følge vedlagte mal. Det er samme mal som brukes for FRIPRO-søknader til Forskningsrådet. 9.6. Forslag til fageksperter Søker har i vedlegg anledning til å fremme forslag om inntil fem internasjonale fageksperter til å bedømme søknaden. Fagekspertene må være habile i forhold til søknaden. Ekspertenes navn, tittel, e-post og adresse må oppgis. side 10 av 22
Vedlegg 1 Faglig innretting av samfunnsvitenskapelige FME-er illustrasjon av noen sentrale utfordringer Innledning Forskningssentre for samfunnsvitenskapelig energiforskning FME Samfunn, skal levere kunnskap som er nødvendig for å løse utfordringer og utnytte muligheter innenfor klima- og energiområdet. Forskningen i sentrene skal ha en bred tilnærming og være relevant for en rekke ulike politikkområder, herunder energi, klima, samferdsel og næringsliv. I dette vedlegget gis det eksempler på flere ulike temaer og utfordringer som forskningsinnsatsen i sentrene vil kunne rettes inn mot. Listen er utarbeidet på bakgrunn av dialogmøtene med forskere og brukere og innspill fra sentrale aktører og inneholder temaer som disse mener er viktige. Et senter kan jobbe med en eller flere av de beskrevne utfordringene. Et senter kan også formulere andre utfordringer/temaer som vil være viktige for å nå målene med FME Samfunn-ordningen. Forskningspartnere og brukerpartnere må samarbeide om den faglige innrettingen på sentrene. Sentrale mål på energi- og klimaområdet De samfunnsvitenskapelige FME-ene skal bidra med kunnskap som er viktig for å nå målene i energi- og klimapolitikken. I følge Meld. St 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030 er det stor usikkerhet om utslippsutvikling, effekten av klimapolitikken og ikke minst den teknologiske utviklingen og kostnadene ved utslippsreduksjoner. Problemstillinger knyttet til klimapolitikk i sammenheng med verdiskapning og arbeidsplasser er også sentralt 2. Mål og ambisjoner på dette området er formulert i blant annet Energimeldingen, klimaloven og Energi21-strategien. Fellestrekkene i disse ambisjonene kan konkretiseres i følgende fire områder som også vil være de viktigste langsiktige effektene av FME Samfunn-ordningen: Reduksjon av klimagassutslipp på nasjonalt og internasjonalt nivå, eksempelvis ved energiomlegging og mer effektiv energibruk. Med Norges klimaforpliktelse for 2030 i fokus, vil transportsektoren være særlig viktig. Energiforsyningssikkerhet som innebærer å sikre god nasjonal forsyningssikkerhet, eksempelvis gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk. Ressursutnyttelse som innebærer næringsutvikling og verdiskaping gjennom effektiv og bærekraftig utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser. Innovasjon som innebærer styrking av innovasjon i næringslivet og offentlig sektor for gjennom dette å bidra til utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv innen energi- og klimateknologi. Eksemplene som er omtalt i dette notatet vil alle kunne bidra til et eller flere av de fire målområdene som er identifisert ovenfor. 2 Jf. "Bedre vekst, lavere utslipp regjeringens strategi for grønn konkurransekraft" (2017) og rettferdig omstilling som er del av Parisavtalen ("just transition") og som fagbevegelsen har utviklet for å sette fokus på betydningen av tiltak for å sikre arbeidsplasser i omstilling til et lavutslippssamfunn. side 11 av 22
Eksempler på utfordringer og temaer som forskningen i sentrene kan rettes inn mot 1. Fremtidens energimarkeder Endringer skjer raskt innenfor energimarkedene og det er et stort behov for forskning og analyser om denne utviklingen. Det er behov for høy kompetanse på modellering av fremtidens energisystem og de langsiktige virkningene av endringer i politikk, marked og forbrukeratferd. Det er videre behov for kunnskap som grunnlag for fremtidig styring og regulering av markeder og monopoler, hvilke utfordringer og muligheter som kan oppstå, samt hvordan skillet mellom de naturlige monopolene og konkurranseutsatt virksomhet vil kunne endres. Konkrete eksempler på temaer som er viktige for Norge vil blant annet være hvordan fremtidige markedene vil kunne generere investeringer i nett og produksjon, hvordan nødvendig fleksibilitet sikres på en kostnadseffektiv måte, hvordan norsk vannkraftsektor og energisektoren generelt, samt energikundene, vil påvirkes. 2. De nasjonale klimamålene Norge har satt et ambisiøst klimamål for 2030. Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. De samfunnsvitenskapelige FME-ene vil være svært viktige for å utarbeide kunnskap om hvordan energi- og klimamål kan realiseres og for å kunne oppfylle klimalovens bestemmelser. Hvordan Norge kan nå klimamålene vil derfor kunne være et sentralt tema som vil omfatte både nasjonal, regional og lokal klimapolitikk og utviklingen internasjonalt. Effekter av virkemidler og framskrivninger, samt klimapolitikk i sammenheng med verdiskapning og arbeidsplasser vil være viktig og forvaltningsrelevant kunnskapsutvikling. 3. Holdninger, adferd, maktstrukturer og eierskap Befolkningens holdninger og de mindre synlige strukturene rundt makt, språk, posisjoner og eierskap i næringsliv og samfunn, vil ha avgjørende betydning for om omstillingen til lavutslipps-samfunnet skal lykkes. Kunnskap om og synliggjøring av disse forholdene blir viktig for å kunne iverksette effektive tiltak og lykkes med omstilling. 4. Energi og bærekraft Utviklingen på energiområdet må samlet sett være bærekraftig ikke bare med tanke på klimapåvirkning, men også inkludere blant annet naturmangfold og økosystemtjenester. Forskningen på dette området har en viktig rolle i å forstå grunnleggende sammenhenger og verdsettinger og for å kunne bidra til en omforent forståelse nasjonalt og internasjonalt om sammenhenger, verdier og hvilken betydning denne kunnskapen vil ha for utvikling av politikk og virkemidler. 5. Verdien av norske energiressurser En viktig forutsetning i Norge er at den nasjonale energi- og klimapolitikken er utformet slik at den bidrar til å sikre verdien av de norske energiressursene så langt som mulig. Dette innebærer bred kunnskap om muligheter og begrensninger knyttet til bærekraft og klimaavtrykk og kunnskap om verdsetting av norske ressurser, alt sett i en europeisk og global sammenheng. Eksempler her kan være hvordan fleksibilitet, forsyningssikkerhet, økosystemtjenester osv. skal verdsettes i framtidens energisystem. side 12 av 22
6. CO2-håndtering CO2-håndtering er regnet som et viktig tiltak for å nå klimamålene, men utviklingen har gått relativt langsomt. Det er behov for samfunnsvitenskapelig kunnskap som bidrar til å realisere dette potensialet raskere. Dette er eksempelvis bedrifts- og samfunnsøkonomiske forhold rundt CO2-håndtering, verdien av utslippsreduksjoner, verdien av læring og verdien av tilgjengelig lagringskapasitet og framtidige støtte- og forretningsmodeller for CO2-håndtering, slik at CO2-håndtering tas i bruk. 7. Sluttbruk i endring Dynamikken hos energibrukere vil kunne være avgjørende for at Norge skal nå klimamålene. Kunnskap om blant annet aksept og adferd i befolkningen er nødvendig som grunnlag for politisk gjennomførbare tiltak. Digitalisering av energi og transport gir en rekke nye muligheter, men kan også være en trussel for etablert praksis. Samfunnstrender som sirkulær økonomi og delingsøkonomi mv. kan komme til å påvirke forbruket både når det gjelder energi og effekt. Tilgang til mer informasjon om forbruk, effektprising og kostnadsreduksjoner i distribuert produksjon og lagring er blant faktorene som tilrettelegger for atferdsendringer hos sluttbrukere. Kunnskap om rollen til forbrukeren er svært viktig for den nødvendige omstillingen i transportsektoren. 8. Næringsutvikling og innovasjon Næringslivet vil være en sentral kraft i det grønne skiftet og viktig for at Norge skal nå egne klimamål. Norge og norsk næringsliv skal utnytte globale næringsmuligheter som ny energiog klimateknologi gir. Forskningsbasert kunnskap om verdikjedene og innovasjonssystemet for miljøvennlig energi nasjonalt og internasjonalt i dag og i fremtiden vil være sentralt for å bidra til at norsk næringsliv tar del i den kommende utviklingen. Dette innebærer for eksempel kunnskap om virkemiddelbruk og eierskapsstrukturer, flaskehalser i dagens innovasjonssystem og hva som særpreger klima- og energiområdet. side 13 av 22
Vedlegg 2 Obligatoriske maler side 14 av 22
A Mal for prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimum 20 sider inklusiv referanseliste. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 11 pkt. skrift (Arial, Calibri eller Times New Roman) og enkel linjeavstand. For referanseliste og evt. figurtekst kan det brukes skriftstørrelse 9. Eventuelt overskytende sider vil som hovedregel ikke bli sendt videre til vurdering. Beskrivelsen skal følge malen. Del 1 Behov, mål og effekter 1. Kompetansebehov Beskriv hvilke utfordringer innenfor energi- og klimaområdet som senteret vil rettes inn mot. Beskriv de overordnede kunnskapsbehov som begrunner hvorfor det er behov for et samfunnsvitenskapelig FME på området 2. Mål Formuler et hovedmål for senteret. Formuler deretter punktvis etterprøvbare delmål som leder fram til hovedmålet. Det må gå klart fram hvilke resultater som det er forventet at senteret skal oppnå. Beskriver hvordan målene for senteret relaterer seg til forventede effekter, mål for FME Samfunn og øvrige beskrivelser i utlysningsteksten. Inkluder en omtale av merverdien ved å ha et senter på dette området. 3. Betydning for nasjonal kompetanseoppbygging i forskning, forvaltning og næringsliv Beskriv på hvilken måte prosjektet vil bidra til den langsiktige kompetanseoppbyggingen nasjonalt på de aktuelle områdene, for eksempel ved utvikling av spisskompetanse, utvidelse av kompetansebasen, forskerutdanning eller for utvikling av relevante undervisningstilbud. Redegjør for forskningspartnernes kvalifikasjoner og forskningskapasitet på det aktuelle området, samt deres nasjonale posisjon på feltet. Beskriv hvordan prosjektet passer inn i strategier og planer hos forskningspartnerne. Beskriv hvilken betydning kompetanseoppbyggingen vil ha for medvirkende brukerpartnere og relater dette til strategier, planer og behov hos disse. Beskriv også hvilken betydning kompetanseoppbyggingen vil ha for samfunnet generelt. Del 2 Vitenskapelig innhold og organisering av forskningen 4. Kunnskapsfronten Status nasjonalt og internasjonalt, state-of-the-art, for de relevante forskningstemaer for senteret. Beskriv på hvilken måte prosjektet vil frembringe ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen på disse feltene. 5. Forskningsoppgaver og metoder Beskriv og avgrens problemstillingene som skal inngå. Beskriv de mest sentrale forskningsoppgavene og hvorfor de er viktige for å nå målene med senteret og med FME Samfunn som ordning. side 15 av 22
Beskriv hvilke metoder tenkes brukt, og redegjør for hvordan de vil være egnet for å bringe frem relevant kunnskap for faget og fremtidig verdiskaping. Beskriv hvordan forskningen i senteret vil organiseres, f.eks i arbeidspakker. Beskriv hvordan senteret vil arbeide for å sikre tverrfaglighet i tilnærming og gjennomføring. Denne delen vil være viktig for vurdering av den vitenskapelige kvaliteten i senteret. Selv om FME-ene er store og langsiktige prosjekter, er det viktig at beskrivelsen er på et nivå som gjør det mulig å vurdere det vitenskapelige innholdet i søknaden. Del 3 Administrativ organisering og fremdriftsplaner 6. Organisering Beskriv og begrunn samarbeidskonstellasjonen i senteret. Hvilken rolle har hver av samarbeidspartnerne/konsortiedeltakerne i gjennomføringen og hva er deres bidrag til senteret (kunnskap, kompetanse, og infrastruktur / vitenskapelig utstyr)? Beskriv brukerpartnernes bidrag utover det finansielle. Beskriv styringen og den administrative ledelsen av senteret og senterleder og ledergruppens kvalifikasjoner i og erfaring fra å lede store prosjekter. Det skal beskrives hvordan medvirkning fra brukerpartnere ivaretas. Redegjør for hvordan samspillet i senteret skal ivaretas og for planer for utveksling av forskere mellom partnerne. 7. Formidling, kommunikasjon og datahåndtering Beskriv hvordan senteret vil arbeide med kommunikasjon; herunder kunnskapsoverføring til brukerpartnere og formidling til samfunnet (populærvitenskapelig formidling). Beskriv også planer for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning, konferanser og evt. planer for patentering. Beskriv planer for datahåndtering, herunder bruk av portaler, databaser og arkiver. 8. Internasjonalt samarbeid Beskriv mål og ambisjoner for det internasjonale samarbeidet i senteret. Beskriv hvordan senteret vil arbeide med og legge til rette for internasjonalt forskningssamarbeid og hva det internasjonale samarbeidet vil tilføre senteret. Redegjør for planer for internasjonal forskerutveksling. 9. Forskerutdanning og rekruttering. Beskriv planer for forskerutdanning og rekruttering for øvrig (master/bachelor). Der vertsinstitusjonen er et forskningsinstitutt, må det framgå at universitet eller høgskole med doktorutdanning er partner. Navn på utdanningsinstitusjon(er) oppgis. Angi hvor mange doktorgrader som er planlagt. 10. Likestilling Beskriv hvordan likestillingshensyn skal integreres i senterets arbeid, eks deltakelse i ledelsen av senteret, og rekrutteringsarbeidet. Angi måltall for kvinneandelen av stipendiater. side 16 av 22
11. Fremdriftsplan med milepæler Planen skal tidfeste og beskrive hovedaktiviteter og milepæler inkludert prosjektleveranser ved de angitte milepælene for de første tre årene av senterperioden. For de resterende årene skal aktiviteter og milepæler beskrives generelt. side 17 av 22
B Mal for CV Curriculum vitae with track record PLEASE NOTE: All items marked with * must be completed. The template is based on the CV and Track record used in ERC, and the maximum page limit is 4 pages. (It is not possible to upload an attachment that exceeds 4 pages). The page format must be A4 with 2 cm margins, single spacing and Arial, Calibri or Times New Roman 11- point font. You may delete this box when filling out the CV. ROLE IN PROJECT Project manager Collaborator PERSONAL INFORMATION *Family name, First name: *Date of birth: dd.mm.yyyy *Sex: *Nationality: Researcher unique identifier(s) (ORCID, ResearcherID, etc.): URL for personal web site: *EDUCATION yyyy PhD: Disputation date: dd.mm.yyyy. Name of Faculty/Department, Name of University/Institution, Country yyyy Master Name of Faculty/Department, Name of University/Institution, Country *CURRENT AND PREVIOUS POSITIONS yyyy-yyyy Current Position Name of Faculty/Department, Name of University/Institution/Country yyyy-yyyy Previous position held Name of Faculty/Department, Name of University/Institution/Country FELLOWSHIPS AND AWARDS (if applicable) yyyy-yyyy Name of Faculty/Department/Centre, Name of University/Institution/Country yyyy Award received from Name of Institution/Country yyyy-yyyy Scholarship, Name of Faculty/Department/Centre, Name of University/Institution/Country MOBILITY (research stays abroad lasting more than three months) (if applicable) yyyy-yyyy Name of Faculty/Department/Centre, Name of University/Institution/Country Award received from Name of Institution/Country side 18 av 22
SUPERVISION OF GRADUATE STUDENTS AND RESEARCH FELLOWS (if applicable) yyyy-yyyy Number of Postdocs/PhD/Master Students Name of Faculty/Department/Centre, Name of University/Institution/Country TEACHING ACTIVITIES (if applicable) yyyy-yyyy Teaching position Topic, Name of University/Institution/Country ORGANISATION OF SCIENTIFIC MEETINGS (if applicable) yyyy Please specify your role and name of event/number of participants/country INSTITUTIONAL RESPONSIBILITIES (if applicable) yyyy-yyyy Member of a Committee/Graduate Student Advisor etc. Name of University/Institution/Country COMMISSIONS OF TRUST (if applicable) yyyy-yyyy Scientific Advisory Board/Review Board/Review panel member/editorial Board/Scientific Advisory Board/ Reviewer/Scientific Evaluation/etc. Name of University/Institution/Country MEMBERSHIPS OF SCIENTIFIC SOCIETIES (if applicable) yyyy-yyyy Member, research network etc. MAJOR COLLABORATIONS (if applicable) Name of collaborators, Topic, Name of Faculty/Department/Centre, Name of University/Institution/Country CAREER BREAKS (if applicable) Exact dates Please indicate the reason and duration in months. Track record In the track record, please list: 1. The total number of publications during the career List up to ten publications, from the last ten years, in major international peerreviewed multi-disciplinary scientific journals and/or in the leading international peer-reviewed journals, peer-reviewed conferences proceedings and/or monographs of their respective research fields, also indicating the number of citations (excluding self- citations) they have attracted (if applicable); 2. Research monographs and any translations thereof (if applicable); 3. Granted patent(s) (if applicable); 4. Invited presentations to peer-reviewed, internationally established conferences and/or international advanced schools (if applicable); 5. Research expeditions that the applicant Principal Investigator has led (if applicable); 6. Organisation of international conferences in the field of the applicant (membership in the steering and/or organising committee) (if applicable); 7. Prizes/ Awards/ Academy memberships (if applicable). 8. Major contributions to the early careers of excellent researchers (if applicable); 9. Examples of leadership in industrial innovation or design (if applicable). side 19 av 22
Vedlegg 3 - Veiledning til utfylling av esøknadsskjema 15. januar 2018 FME-søknaden sendes som esøknad til Forskningsrådet. esøknadsskjemaet åpnes ved å klikke på Opprett ny søknad (eventuelt Åpne eksisterende søknad dersom det allerede er opprettet en søknad) på utlysningssiden på http://www.forskningsradet.no. Søknadstypen som brukes for FME Samfunn kalles Annen støtte. Denne søknadstypen er forholdsvis generell, og noen av hjelpetekstene i søknadsskjemaet trenger derfor presiseringer. Den etterfølgende veiledningen er ment som en utdyping og klargjøring av de søknadselementer som ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset FME-ordningen i hjelpetekstene i søknadsskjemaet. Se Guidelines i søknadsskjemaet. De hjelpetekster som ikke er nevnt nedenfor, er gyldige som de står i søknadsskjemaet. Overskriftene nedenfor viser til hvilket bilde i søknadsskjemaet som forklaringene knytter seg til. Søknadsskjemaet i Forskningsrådet er i ferd med å bli endret, så det vil komme endringer i denne veiledningen i forbindelse med at utlysningen gjøres aktiv. Prosjektpartnere Prosjektansvarlig FME-søknaden fremmes av den institusjon som skal være vertsinstitusjon for senteret, og som er juridisk ansvarlig for prosjektet. Administrativt ansvarlig Under administrativt ansvarlig person oppføres navnet på den person som har fullmakt til å undertegne på vegne av institusjonen/bedriften. Prosjektleder Her oppføres navnet på lederen for senteret, jfr. de forventinger til senterleder som framgår av FME - Krav og retningslinjer. "Samarbeidspartnere som skal delta i prosjektet med faglige og/eller økonomiske ressurser" Her listes partnere i senteret som i følge prosjektbeskrivelsen skal delta aktivt i senteret ved å utføre FoU-aktiviteter og/eller bidra med finansiering. Partnerens rolle skal oppgis. Alle partnere skal utstede en intensjonserklæring som skal vedlegges søknaden. "Prosjektdeltakere" Her listes enkeltpersoner/forskere som det er vedlagt CV for i søknaden Prosjektinformasjon Prosjekttittel Her oppføres navnet på Forskningssenteret for miljøvennlig energi innenfor samfunnsvitenskap (FME Samfunn). Prosjektets hovedmål og delmål Her beskrives hovedmål og delmål i overensstemmelse med prosjektbeskrivelsen for senteret. Prosjektsammendrag side 20 av 22
Her gis et kort sammendrag av prosjektbeskrivelsen for senteret. Plassering Plassering i Forskningsrådet tilleggsinformasjon fra søker Dersom det er relevant, kan det her opplyses om FME-søknaden har tilknytning til andre søknader om støtte fra Forskningsrådet, eller til aktivitet som allerede finansieres av Forskningsrådet. Framdriftsplan Hovedaktiviteter og milepæler Her angis kun de mest sentrale aktivitetene og milepælene ut fra prosjektbeskrivelsen med fokus på virksomheten de første fire årene. En mer utfyllende plan forventes inkludert i prosjektbeskrivelsen. Budsjett Fullstendig budsjett for senteret skal gis. Investerings- og driftskostnader vedrørende nødvendig utstyr beskrives. Fra og med år fire vil budsjettet være tentativt. Etter egenevalueringen etter to års drift, skal budsjett for år fire og fem spesifiseres. Beskriv i kommentarfelt hvor mye midler som vil settes av til administrasjon og senterbyggende aktiviteter. Det er viktig at senteret har en viss fleksibilitet i budsjettet, slik at det mulig å omdisponere midler ved behov og å ha noe midler til fri disposisjon, inntil 10 prosent av Forskningsrådets bevilgning bør være udisponert fra og med år 3. Kostnadsplan Kostnadsplanen skal være tilpasset den faglige framdriftsplan, slik denne fremgår av framdriftsplanen og prosjektbeskrivelsen. Merk at prosjektets kostnadsplan ( cost plan ) skal gi totalkostnadene for hele senterets virksomhet, ikke bare de kostnadene som søkes dekket av Forskningsrådet. Fra og med år fire, vil dette være tentativt. Kostnader for de siste tre år av åtteårsperioden kan summeres og føres samlet opp i kolonnen som følger etter de første fem årene. Kostnadssted I denne rubrikken angis i hvilken sektor pengene skal brukes. Finansieringsplan Finansieringsplanen skal beskrive hvordan kostnadene for senteret skal finansieres, i form av egne midler (egenandel), internasjonale midler, andre offentlige midler, andre private midler, midler fra bedriftspartnere samt beløpet som søkes fra Norges forskningsråd. Det skal fremgå av oversikten hvilke partnere/konsortiedeltakere som bidrar til finansieringen av senteret og med hvilket beløp. Stipend Det er ikke nødvendig å oppgi navn på planlagte stipendiater som skal ansettes. Oversikt over (antall) planlagte doktorgradsstudent- og postdoktorårsverk skal tas med i prosjektbeskrivelsen. Refleksjoner og ambisjoner knyttet til likestillingsperspektiver, herunder måltall for kvinneandelen, skal også omtales i prosjektbeskrivelsen. Vedlegg Søknaden skal ha følgende vedlegg (obligatorisk): Prosjektbeskrivelse vedlegges under punktet Project description. Maksimalt 20 sider. Intensjonserklæringer fra alle partnere og vertsinstitusjonens øverste ledelse vedlegges under punktet Other items. Maksimalt 1-2 sider pr. erklæring. side 21 av 22
CV for vitenskapelig nøkkelpersonell vedlegges under punktet Other items. Maksimum 4 sider pr CV se egen mal. Maksimum 10 CV-er. Søknaden kan ha følgende vedlegg (frivillig): Forslag om inntil fem internasjonale fageksperter vedlegges under punktet Other items side 22 av 22