Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Like dokumenter
Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Nyhetsbrev : Hva er skjedd i Topilouse?

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Primære Responser kortisol

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

VERKTØY TIL BADEBEHANDLING

Teknologi og teknologibruk angår deg

Nyhetsbrev 1: Hva skjer i Topilouse?

Lys, miljø og kjønnsmodning

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Fiskevelferd og etikk

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen

Evaluering av metoder for badebehandling mot lakselus i stormerd

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Oksygentilsetting i fiskemerder

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Miljøpåverknad av lusemidlar

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Flatsetsund lusespyler

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Bransjeveileder lakselus

Fangst og levendelagring av hyse

FLS Avlusersystem. Ved daglig leder Kristian Lillerud

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

FORD B-MAX BMAX_V5_ _Cvr_Main.indd /06/ :50

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Status rensefiskbruk

AKVA group Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Lakselus: Halvårssrapport nr 2

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Fiskevelferd og slakteprosessen

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

Transkript:

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE

Avlusing Sulting Håndtering Trenging/store tettheter Hypoksi Hyperoksi Avlusingsmiddelet toksisk - potensielt redusert ytelse og velferd

Problemstilling: Hvordan påvirker avlusingsmidler laks? - Oksygenforbruk - Atferd - Fysiologiske responser Hvilke midler er mest/minst skånsomme? Hvor sterke stressorer er de? Hvor mye oksygen må tilsettes?

Materiale & metoder Karmiljølaben, IMR-Matre Fisk på 0.3 til 1.6 kg. 1. Pilot 2. Ulike lusemidler (deltamethrin, cypermethrin, azamethiphos) 3. Ulike temperaturer (2, 7, 12, 17 C) 4. Kontrolforsøk (effekt av tilsetningprosedyren) Oksygenforbruk: Åpen respirometri Atferd: Direkte observasjon og video Fysiologi: blodprøver

Atferd - Pilot i 500L kar Atferd ved tilsetting av Deltametrin: Skjelving ujevne gjellebevegelser skiftende gjelleslagsfrekvens fisk trekker mot bunnen av karet Utras Hoderisting tilløp til panikk generell uro

Atferd senere forsøk Mye de samme reaksjonene i alle forsøk Også ved tilsetting av kun vann

Men lusemiddel påvirker atferd i merd: Oppedal et al., 2011

Ulike avlusingsmidler Deltamethrin, cypermethrin, Azamethiphos, H 2 O 2 13 C, snittvekt 697 g, 5.3 m 3 kar Gjennomsnitt ± s.e. for triplikate kar Oxygenconsumption (mg/kg/min) 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-5 0 5 10 15 20 25 30 Time (minutes) Cypermethrin Deltamethrin Aza methiphos

Ulike avlusingsmidler Deltamethrin, cypermethrin, Azamethiphos, H 2 O 2 Plasma lactate Plasma ALP Plasma glucose 10 220 10 Plasma lactate 8 6 4 2 c b ab a ns ns Plasma ALP 200 180 160 140 120 100 80 60 Plasma glucose 9 8 7 6 5 4 3 a b b b 0 0 0,5 24 72 0.5 treated 40 0 0,5 24 72 0.5 treated 2 0 0,5 24 72 0.5 treated Hours post treatment Hours posst treatment Hours post treatment Plasma chloride Plasma cortisol 160 600 Plasma chloride 150 140 130 120 b b b a ns ns Plasma cortisol 500 400 300 200 100 c bc ab ns ns AMAX BMAX SALMOSAN H2O2 110 0 a 100 0 0,5 24 72 0.5 treated -100 0 0,5 24 72 0.5 treated Hours post treatment Hours post treatment

Ulike temperaturer Snittvekt 1591 g, 17, 12, 7 og 2 C, deltamethrin tilsatt ved tid 0. 5.3 m 3 kar Gjennomsnitt ± s.e. for triplikate kar Oxygen consumption (mg/kg/min) 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Time (minutes) 17 12 7 2

Ulike temperaturer tilsetting av vann Oxygen consumption (mg/kg/min) 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Time(minutes) 17C 12C 7C 2C

Deltametrin vs. vann - 2 C Oxygen consumption (mg/kg/min) 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Time(minutes) 2 2C

Deltametrin vs. vann - 7 C Oxygen consumption (mg/kg/min) 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Time(minutes) 7 7C

Deltametrin vs. vann - 12 C Oxygen consumption (mg/kg/min) 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Time (minutes) 12 12C

Deltametrin vs. vann - 17 C Oxygen consumption (mg/kg/min) 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Time(minutes) 17 17C

Ulike temperaturer Plasma ALP Plasma cortisol Plasma chloride Plasma ALP 350 300 250 200 150 100 50 0 temp p < 0.001 time p < 0.001 TxT ns 0 0,5 24 72 0.5h treated Plasma cortisol 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0-20 -40 temp ns time p < 0.001 TxT p < 0.001 0 0,5 24 720.5h treated Plasma chloride 160 150 140 130 120 110 100 90 80 temp p < 0.01 time p < 0.001 TxT p < 0.05 0 0,5 24 72 0.5h treated Time post treatment Time post treatment Time post treatment Glukose Plasma lactate Plasma glucose 9 8 7 6 5 4 3 2 temp p < 0.01 time p < 0.01 TxT p < 0.05 Plasma lactate 8 6 4 2 0 temp p < 0.001 time p < 0.001 TxT ns 2oC 7oC 12oC 17oC 1 0 0,5 24 72 0.5h treated -2 0 0,5 24 720.5h treated Time post treatment Time post treatment

Kontroll: skånsom tilsetning av vann... Snittvekt 332g, 12.5 C, 5.3 m 3 tanks Gjennomsnitt ± s.e. for triplikate kar 6 Oxygen consumption (mg/kg/min) 5 4 3 2 1 deltamethrin Water Water (no disturbance) 154 mg/kg/30mi n 122 mg/kg/30mi n 104 mg/kg/30mi n 0-5 0 5 10 15 20 25 30 Time (minutes)

Sammenlikning med annen stressor: Kosting 12 11 10 9 8 7 6 6 Oxygenconsumption(mg/kg/min) 5 4 3 2 1 5 4 3 2 1 deltamethrin Water Water (no disturbance) 0-5 0 5 10 15 20 25 30 Time (minutes) 0 0 10 20 30 40

Oppsummering Økning i oksygenforbruk: Behandlingsprosedyre: 10 til 100 % Lusemiddel: 10 til 48% Pyretroider gir større økning enn Azamethiphos Temperatur: >200% fra 2 til 12 C Fiskestørrelse: > 30 % fra 1.6 til 0.3 kg Dette bør tas hensyn til ved dosering av oksygen

Konklusjon Tilsetting av lusemiddel gir kortvarig økning i oksygenforbruk, kortisol og plasmalaktat samt påvirker atferd ved alle temperaturer. Den relativt skånsomme tilsetningsprosedyren ga tilsvarende effekter på oksygenforbruk, atferd og blodfysiologi som lusemidlene i seg selv. Belastningen på fisken med de testede lusemidlene synes dermed beskjeden. Hvordan behandlingen gjennomføres er viktigere for fiskens stressnivå enn hvilket stoff som brukes.

Oksygenbehov og biomasse Oxygen demand (kg/hour) 350 300 250 200 150 100 50 6 mg/kg/min 4 mg/kg/min 2 mg/kg/min 0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 Biomass (tonn) Kvamme m.fl., Kyst og Havbruk, 2008