Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Like dokumenter
Avlsarbeid - luseresistens

Quantitative genetics of susceptibility of Atlantic salmon to the salmon louse. Bjarne Gjerde, Nofima, Norway

FHF møte september 2014

Håndtering av ILA i avlssammenheng

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Kortare generasjonsintervall hos laks

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Sikkerhet i avlsarbeidet

Aktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no. Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko

Mulighet til å forske bort lusa?

ILA-påvisninger i Norge

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Kontroll av smittsomme sykdommer i lakseoppdrett

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 12

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Taktikk eller strategi

STATUS FOR NORSK VILLAKS

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

Lammedødelegheit - genetiske parametre

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet juni Bjørnevatn

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Væreringene i Hordaland

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Flatsetsund lusespyler

Avlsforsking og avlsarbeid. Bjarne Gjerde AKVAFORSK

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Havforskermøtet november, Trondheim

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as 2018

Fôr og ernæring hos ørret

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Parasitten Gyrodactylus salaris

kan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet.

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Rapport internprosjekt Spreiingsmekanismer for lakselus 2001

Forslag om tidligare fiskestart

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 15

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

Falske positive i lusetellinger?

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Steinsvik. Seaproofed for life

Transkript:

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Avl mot lus - ein effektiv teknologi for å redusere luseproplemet hos laks Sikkerheita i utvalet av foreldre til ny generasjon - mange fisk per familie - genomisk seleksjon G ir g Genetisk standardavvik Genetisk framgang per generasjon Seleksjons intensitet - mange familiar - mange avlskandidatar per familie

Felt test naturleg infeksjon SalmoBreed-YC 2000, 2001, 2002-350 families (Kolstad et al., 2005) Smittetest SalmoBreed-YC 2007, 2008, 2009, 2010-827 families (YC-2007, Gjerde et al., 2011) 200-300 families x 15 fish/family = 3000-4500 fish Infeksjon med 40-50 copepodittar/fisk 10-15 fastsittande lus/fisk

Gj. snitt tal lus per fisk

Arvegrader for tal lus per fisk korrigert for storleiken på fisken 5

Arvegrader for tal lus per fisk korrigert for storleiken på fisken = 2 2 h G 2-3 > Tilvekst 6

Høge genetiske korrelasjonar mellom tal lus/fisk i ulike testar FastSitt. vs. Beveg. 7

Ingen ugunstig genetisk korrelasjonar til andre eigenskapar så langt Tilvekst Felttest Fur Lus ILA Smittetest IPN

Effekt av familie utval berre mot lus 300 familiar Smittetest av 14 fisk/familie, gj.snitt 10 lus/fisk (CV=0.67) Arvegrad 0.20 for motstandskraft mot lus i smittetest og felttest Genetisk korrelasjon 0.9 mellom tal lus/fisk i smittetest og felttest 3.5 3.0 2.5 Tal lus/fisk redusert med 75% over 5 generasjonar Kan ikkje selektere berre mot lus Epidemiologiske effektar Genomisk seleksjon Tal lus/fisk 2.0 1.5 1.0 0.5 Høgare seleksjonsintensitet og høgare sikkerheit 0.0 0 1 2 3 4 5 Generasjon

«Avl for auka motstand mot lus er Sisyfosarbeid» - dvs. endelaust fåfengt arbeid Lusa vil tilpasse seg laksen - fordi lusa har eit langt kortare generasjonsintervall enn laksen - og kan til og med bli meir skadeleg for laksen Men - bakteriar og virus har langt lågare generasjonsintervall enn lusa - SalmoBreed og AquaGen har dokumentert stor effekt av avl mot lus - mange eksempel på at avl mot bakteriar og virus har gitt positive resultat

Sisyfosarbeid? Stor positive effekten av avl mot IPN hos laks Coho laks er tilnærma resistent mot lakselus Atlantisk laks større motstand mot lakselus enn regnbogeaure Neva-laks større motstand mot Gyrodactylus salaris enn norsk laks Norske gyro-infiserte laksestammar større motstand mot G. salaris enn ikkje-infiserte stammar Hos sau - arveleg variasjon i motstand mot parasittar i både tarm og hud, - dokumentert auka motstand mot parasitten gjennom avl - ikkje kunne dokumentere at parasitten har tilpassa seg vertsdyr med større motstand mot parasitten

Sisyfosarbeid? Avl er ein dynamisk og breispektra strategi (mange gen involvert) slik at laksen sin motstand mot lus (a) sjeldan er fullstendig (b) vil variere mellom fisk (c) relative liten endring i motstand mot lus per lakse-generasjon Difor lite sannsynleg at luse vil tilpasse seg ein meir motstandsdyktig vert fordi den genetiske variasjonen som er tilgjengeleg for lusa til å tilpasse seg ein laks med aukande motstand mot lusa mest truleg er svært låg

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Så langt ikkje tilstrekkeleg dokumentasjon for å påstå det Men ingen tvil om at vi kan vente stor akkumulert effekt over relativ få generasjonar visst vi legg tilstrekkeleg vekt på eigenskapen i avlsarbeidet Større genetisk framgang pga. epidemiologiske effektar? 13

Forslag til dokumentasjons prosjekt færre avlusningar Avkom etter fisk selektert mot lus i 2-3 generasjonar S K S K Avkom etter fisk ikkje selektert mot lus i 2-3 generasjonar K S K S To lokalitetar, kvar med 8 merdar Dagens rutinar for teljing av lus Avlusning av enkelt merdar 14

To mulege framtids senario for lus Avlusing som i dag Avl - etter mange år På kvar lokalitet (ca. 800 stk) Fleire gongar per år Totalt Kr 5+ milliardar/år Hos kvart av dei 4 avlsselskapa Smittetest ein gong per år Totalt kr 5 millionar/år Tap av ΔG for andre eigenskapar