FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO
En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prosentpoeng 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1200 Bruttoprodukt per timeverk (Faste 2005- priser) 6 Rentemarginer i norske banker 1990-2012 1000 5 800 4 600 3 400 2 200 1 0 0 Finansierings- og forsikringsvirksomhet Kilde: SSB Fastlands-Norge utenom finansielle tjenester Utlånsmargin (Alle utlån) v.a. Kilde: SSB Boliglånsmargin v.a. 06.11.2012 2
Effektivisering Kundenes gevinst Effektivisering 1990 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent Rentemarginen 1990 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr. Sum 11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr.
1995K4 1996K2 1996K4 1997K2 1997K4 1998K2 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 Finansnæringen i Norge en viktig vekstnæring 3000000 2500000 2000000 Finansielle fordringer etter type mill. NOK Andre fordringer og utlån Forsikringstekniske reserver 1500000 1000000 Verdipapirfondsandeler Aksjer, andeler, obligasjoner mv. Sedler mv og bankinnskudd 500000 0 Kilde: SSB
Banknæringen i Norge er ikke stor Eiendeler i % av BNP. Konsern. 2010 700 Banker Eiendeler* i % av BNP 600 Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB 500 400 300 200 100 0 *Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert
En betydelig skatteyter Sum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2003-2010. Faste 2010-priser. Millioner kroner Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, hotell- og restaurantvirks. Kraft- og vannforsyning Industri Transport, lagring og kommunikasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Kilde: SSB 0 20000 40000 60000 80000 100000 *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik.
Ekstraordinær lønnsomhet? Egenkapitalavkastning banker og ikke-finansielle foretak (1988-2011) Månedslønn utvalgte næringer 2011 (1.sept/1.okt) Kilde: Norges Bank Kilde: SSB Finansiell sektor totalt - bank og forsikring - annen fin. tjenesteyting Faglig,vitenskapelig teknisk tjenesteyting Omsetning og drift av fast eiendom Informasjon og kommunikasjon Memo: Industrifunksjonærer (TBU-tall) Kilde: SSB 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000
Verden og finanskrisen Mange land opplevde den sterkeste nedgangen i økonomien i moderne tid Dårlig politikk Mangelfulle reguleringer Svakt tilsyn Dårlig bankdrift Skattebetalerne fikk regningen
Norge og finanskrisen Norge klarte seg godt gjennom finanskrisen God drift i en solid finansnæring God politikk Velfungerende reguleringer og tilsyn Gunstig næringsstruktur Finanskriseutvalget: Flaks, forsiktighet og dyktighet
Mangfold gir banknæringen styrke Renessanse for tradisjonelt godt bankhåndverk Banknæringen avgjørende viktig for næringsutvikling og nyskaping i hele landet Sparebanksektoren har et unikt utgangspunkt i kraft av sin størrelse - Og bankenes sterke tilknytning og engasjement for regioner og lokalsamfunn
Rammebetingelser i støpeskjeen Skjebnetid for finansnæringen med mange viktige regelverksprosesser Nye internasjonale kapitalkrav bank CRD IV/Basel III Nye internasjonale kapitalkrav forsikring Solvens II Norsk tilpasning til nye internasjonale regler Arbeidet med et robust pensjonssystem Oppfølging av finanskriseutvalgets utredning
Hva skal vi prioritere? Tilbudssidetiltak for dempet kredittvekst i husholdningene er feil medisin. Innfasing an nye kapital- og likviditetskrav må skje parallelt med våre naboland. Avgjørende å sikre et velfungerende OMF-marked. Aktivitetskatt vil medføre dyrere finansielle tjenester og svekket soliditet i næringen. Holde tempo og trykk i arbeidet med pensjonsreformen. BSU-ordningen bør utvides. 06.11.2012 12
Reve og Sassons utfordringer til næringen Finansnæringen har gode muligheter til å utvikle seg til Norges neste globale kunnskapsnav innen avgrensede deler av finansmarkedet (s. 322) Maritim, offshore, sjømat Energi Nisjebasert kapitalforvaltning Teknologisk innovasjon (elektroniske tjenester, kontantløst) Næringen må ta bedre grep om utviklingen av sin egen kunnskapsallmenning (s. 145) Høyere utdanning, etterutdanning, kompetanseutvikling FOU
Er det ønskelig med en større finansnæring i Norge? Argumenter mot: Syklikalitet og systemrisiko Argumenter for: Verdiskapende Produktiv Kunnskapsbasert og FOUintensiv Ikke-forurensende Sterke multiplikatoreffekter Teknologisk forsprang Stort mangfold Betydelig vekstpotensiale Viktig komplementærnæring
Finansielle sentras konkurransekraft Kriterier fra City of London Corporation: Kompetanse, fleksible arbeidsmarkeder, utdanningstilbud Regulatoriske forhold, skatt, korrupsjon Utviklet marked/cluster Infrastruktur kostnader/tilgjengelighet Generelle økonomiske faktorer
Sparebankene har muligheten Sparebankene skal og må bidra til økonomisk vekst i lokalsamfunn og regioner. Myndighetene må legge til rette for en sterk og variert norsk finansnæring. Næringen må i felleskap øke forståelsen av egen betydning og rolle i samfunnet. Slik kan vi sikre likeverdige og gode rammebetingelser. 06.11.2012 16
Vi lever av tillit Total base: 2012 n=3033; 2011 n=3024
FNO