Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 29. mai 2009



Like dokumenter
Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 5. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 12. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 25. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 19. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 13. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 15. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om svineinfluensa 28. april 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. juli 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 27. august 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 8. mai 2009

Statusrapport om svineinfluensa 30. april 2009

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 8. oktober 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 10. september 2009

Influensaovervåking , uke 7

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, første revisjon, 3. september 2009

Influensaovervåking , uke 6

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Mer om scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, 14. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Internasjonale erfaringer med håndtering en stor oljeformue. Ragnar Torvik, NTNU

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 3. september 2009

Informasjon om Svineinfluensa

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Oppfølging av meslingetilfeller

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

We bring information to life

Statusrapport om ny influensa A(H1N1), 7. januar 2010

Rapport om vedvarende bruk av profylakse mot influensa A(H1N1) til helsepersonell, 14. august 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 20. august 2009

Hendelsesbasert overvåking

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Til ansatte i Overhalla kommune

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten

Overvåking av influensa i sykehus

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet på landsbasis. Om rapporten

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Influensasesongen nærmer seg slutten

We bring information to life

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Rapport om håndtering av lagre av Pandemrix-vaksine, 27. juni 2011

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

NEK NK9 Elektrisk utstyr for baner

Det flerkulturelle Norge

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa B- positive.

Pandemiplanen revisjon 2006

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi?

Kan data fra NIR brukes til overvåking av intensivbehandlede influensapasienter?

Nye publiseringstall. Susanne Mikki, UB

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

MERS - risikovurdering

Transkript:

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 29. mai 2009 Rapport Tid Fredag 29.5.2009 kl. 07.00 Innhold Tjuefjerde statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Forrige rapport var 25.5.2009. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet og Helsetilsynet Forfatter Preben Aavitsland Offentlighet Rapport Innhold Situasjonsbilde internasjonalt Bekreftede tilfeller ifølge WHO klokka 06.00 27. mai er 13 398 (95 dødsfall) i 48 land slik: Argentina 19, Australia 39, Austria 1, Bahrain 1, Belgium 7, Brazil 9, Canada 921 (1), Chile 86, China 22, Colombia 16, Costa Rica 33 (1), Cuba 4, Denmark 1, Ecuador 28, El Salvador 11, Finland 2, France 16, Germany 17, Greece 1, Guatemala 5, Honduras 1, Iceland 1, India 1, Ireland 1, Israel 9, Italy 23, Japan 360, Korea, Republic of 21, Kuwait 18, Malaysia 2, Mexico 4541 (83), Netherlands 3, New Zealand 9, Norway 4, Panama 76, Peru 27, Philippines 2, Poland 3, Portugal 1, Russia 2, Singapore 1, Spain 138, Sweden 3, Switzerland 3, Thailand 2, Turkey 2, United Kingdom 137, United States of America 6764 (10) *. Dokumenter * Seinere oppdatert til 7927 tilfeller med over 300 sykehusinnleggelser og 11 dødsfall i 48 stater av USA, men obs at USA ikke legger vekt på å bekrefte alle tilfeller. CDC regner med at det er hundretusener av tilfeller. Per 28.5.2009 klokken 20.30 regner Folkehelseinstituttet med at det foregår vedvarende lokal smitte av influensa A(H1N1) i: - Mexico - USA: Alle stater unntatt Alaska - Canada: Provinsene British Columbia, Alberta, Ontario, Quebec, Saskatchewan og Nova Scotia - Japan: Prefekturene Hyogo og Osaka. Situasjonsbilde nasjonalt Det kommer fortsatt en del prøver til Folkehelseinstituttet (i går atten), og de undersøkes fortløpende. Det er rundt fem henvendelser til Smittevernvakta per døgn. Så langt er det bekreftet fire tilfeller i Norge: 9. mai: to personer (Oslo og Telemark) smittet i Mexico 1

19. mai: kvinne (Oslo), smittet i USA 20. mai: mann (Vest-Agder), smittet i USA. Ingen av dem har vært alvorlig syke, og alle er i god form nå. Det er ikke påvist sekundærsmitte fra noen av dem. Varslinger Vi varslet de aktuelle etatene 27.5 om at en nordmann var bekreftet med denne sykdommen i Tyskland etter å ha blitt undersøkt da han oppga symptomer på et skjema som alle reisende fra Nord-Amerika får på flyplassen. Tilfellet regnes med i Tysklands telling og er varslet derfra til WHO og EWRS på vanlig måte. Vi har informert andre norske reisende på samme fly. Kommunikasjon Massemediene Folkehelseinstituttet har hatt få mediehenvendelser siden forrige rapport. Budskap Vårt generelle budskap er at vi regner med en utbredt epidemi i Norge etter hvert. Vi har en politikk for å begrense spredningen, men ikke for enhver pris. Sykdommen ser ut til å være mild, men enkelte får komplikasjoner, særlig blant dem som har underliggende sykdom. Siden så mange kan ventes å bli smittet, vil det samlet bli mange som får komplikasjoner og dør selv om risikoen for den enkelte syke er veldig lav. Internett Statussakene på www.fhi.no om bekreftede ble tilfeller i Norge og berørte områder i verden har blitt oppdatert daglig kl 20:30. Statussaken om vurdering av situasjonen ble oppdatert 25. mai kl 13 og oppdateres neste gang 29. mai klokka 13. Rapport på tidligere oppdrag Vaksineavtaler I forrige møte ba Hdir om mer informasjon om vaksinekjøpsavtalene. Vi viser til våre forrige notater om dette (av 27.4.2009 og 15.5.2009) samt vedlagte notat. Kliniske forhold Et manuskript om kliniske forhold ved pasientene samt foreløpige råd om klinisk håndtering vil over helga bli sendt Tidsskrift for Den norske legeforening med tanke på rask publisering. Andre tiltak Overvåking Vi har nå publisert den første ukerapporten (for uke 21) om forlenget ordinær influensaovervåking (se www.fhi.no/influensa). Hovedfiguren er slik: 2

Figuren er basert på andel pasienter ved 201 legekontorer (som dekker 15 % av befolkningen) der influensaliknende sykdom er diagnosen. Ny rapport kommer hver uke og vil bli samkjørt med vår situasjonsrapportering om ny influensa. Systemet vil fange opp eventuell vedvarende spredning som ikke er fanget opp ved bekreftelse av enkelttilfeller og gi oss størrelsen på epidemien. Samtidig med at vi hjelper andre laboratorier å sette opp diagnostikk for nytt influensavirus A(H1N1), ber vi i dag om at laboratoriene og legene bare varsler bekreftede tilfeller. Kartlegging av målgrupper for vaksinering Etter beredskapsplanen for vaksinering under en pandemi skal kommunene kartlegge hvor mange personer som finnes i ulike potensielle målgrupper. Kommunene har fått beskjed om å rapportere inn disse tallene, blant annet som grunnlag for prioritering når en vaksine leveres over tid. Fristen er forlenget til 1. juli. Avlysing av undervisning Spørsmålet om nytten av undervisningsavlysing ( skolestenging ) debatteres internasjonalt. Folkehelseinstituttet følger debatten nøye og vil ved behov komme tilbake med reviderte råd. Inntil videre gjelder våre råd om normalt ikke å avlyse undervisning. Samhandling og rutiner Innhold Samhandling Folkehelseinstituttet deltar i Helsedirektoratets morgenmøte og støtter Helsedirektoratet i dets koordinering av helseberedskapen. Instituttet fortsetter sine oppgaver knyttet til overvåking, laboratorieberedskap og rådgivning og andre Dokumenter 3

oppgaver angitt i pandemiplanen. Oppdrag til instituttet samt kopier av Helsedirektoratets rapporter og utsendinger til helsetjenesten sendes utbrudd@fhi.no, telefon i arbeidstida 21 07 66 43. Organisering Ved Folkehelseinstituttet har vi endret organiseringen av vår respons. Krisegruppa er gått over til ukentlige møter. Ved Avdeling for infeksjonsovervåking er nå Siri Hauge og Katrine Borgen hovedpersoner på denne saken mens Bjørn Iversen og Preben Aavitsland deltar ved behov. Fem andre personer er koblet ut av saken. Avdeling for virologi fortsetter sitt arbeid, og et viktig formål nå er å desentralisere testingen til landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier. Avdeling for vaksine og Avdeling for kommunikasjon fortsetter også arbeidet. Internasjonalt samarbeid WHO: En telefonkonferanse 27.5.2009 drøftet tiltakene avlysning av undervisning og avlysing av massearrangementer. Ingen av landene som rapporterte (USA, Canada, Mexico, Japan, Spania, UK, Hongkong) anbefaler avlysing av massearrangementer, men politikken for avlysing av undervisning ( skolestenging ) varierer: Canada og USA avlyser ikke undervisning for å hemme spredning mens man i UK og Hongkong gjør dette ved første tegn på et tilfelle i en skole. New Yorks helsemyndigheter rapporterte ellers at skolefravær ikke er noen god indikator på spredning av sykdommen ettersom mesteparten av fraværet skyldes bekymring, ikke sykdom. EU/EØS: I telefonmøtet 25.5.2009 var temaene oppdatering, endring av EUregelverk og vaksinesaker. Vurderinger og råd Innhold Risikovurdering Konklusjon Det mest sannsynlige scenarioet er en introduksjon av viruset til de fleste land i de nærmeste ukene med en større epidemi på den sørlige halvkule de neste månedene mens vi på den nordlige halvkule vil få en forbigående noe roligere periode i sommer, eventuelt med enkelte utbrudd i lukkede settinger (institusjoner, cruiseskip, skoler), etterfulgt av en større epidemi til høsten eller vinteren. Det er imidlertid ikke mye mindre sannsynlig at det blir en første bølge hos oss allerede denne sommeren, slik som i USA nå. Vi vet ikke hvor stor andel av befolkningen som vil bli smittet og hvor stor andel av de smittede som blir syke. Vi vet ikke heller om viruset vil endre seg og få nye egenskaper. Dokumenter Premisser Det er kommet noen rapporter og vitenskapelige artikler om de karakteristika som vil avgjøre den eventuelle pandemiens størrelse, hastighet og alvorlighet. - Smittsomhet: WHO anser at viruset er mer smittsomt, med en sekundær angrepsrate på 22-33% (mot 5-15 % for sesonginfluensa). Det er så langt få tilfeller av smitte til helsepersonell i jobb. - Reproduksjonstallet R 0 : Det anslås at en gjennomsnittspasient i Mexico ga opphav 1,4-1,6 nye pasienter (andre anslår 2,2-3,1), altså høyere enn 4

sesonginfluensa som vanligvis er 1,1-1,4. Tiden det tar å fordoble antall tilfeller er fra Mexico beregnet til 10 dager. - Smittekjede: Viruset har sannsynligvis samme smittekjede som andre influensavirus: Smittekilde er pasienter med symptomer. Utgangsport er nese og munn (og muligens avføring). Smittemåte er hovedsakelig dråpesmitte og i mindre kontaktsmitte (direkte mellom mennesker eller via døde gjenstander som dørhåndtak) samt muligens fekal-oral smittemåte og luftbåren smitte. Inngangsport er nese og munn. Mulige smittemottakere er trolig alle mennesker, men kanskje finnes noe immunitet hos eldre. - Inkubasjonstid: Median 2, variasjon fra 1 til 5, muligens opp til 7. Generasjonstiden (tiden fra ett tilfelle til neste som denne smitter er blitt syk) er beregnet til 1,9 dager, noe som tyder på kort inkubasjonstid. - Smittsom periode: Ukjent. Vi har som utgangspunkt samme som sesonginfluensa, altså en uke fra symptomstart, men vi kan ikke utelukke at det er noe smittsomhet like før symptomdebut. - Immunitet: Fra USA viser en studie at en tredel av eldre over 60 år har kryssreagerende antistoffer mot det nye viruset, noe som kan tyde på restimmunitet fra infeksjon med influensa A(H1N1)-virus i perioden mellom 1918 og 1957. Blant yngre var det ingen immunitet. Det nye A(H1N1)-viruset er helt forskjellig fra de A(H1N1)-virus som har gitt sesonginfluensa de senere årene. - Sykdomsfremkallende evne: Vi vet ikke hvor stor andel av dem som smittes, som blir syke. - Sykdomsspekteret: De fleste tilfeller så langt er milde, som ved vanlig sesonginfluensa, men det er tilfeller av lungebetennelse og alvorlig sykdom hos noen, også unge. Lungebetennelsene ser ut til å skyldes influensavirus og ikke bakterier. I USA har 3,5 % av tilfellene blitt innlagt i sykehus og mange av dem som er innlagt på sykehus, har hatt underliggende sykdommer. I UK har bare en av rundt 50 pasienter hatt behov for sykehusinnleggelse. Fra Mexico er det også rapportert pasienter uten feber. Når sykdommen etter hvert rammer større grupper i samfunnet, vil vi få et bedre overblikk over hele sykdomsspekteret. Vi må forvente flere tilfeller av alvorlig sykdom og død, særlig hos eldre og andre med risikofaktorer. - Virulensgener: Det er foreløpig ikke funnet spesielt alvorlige virulensgener ved undersøkelser i laboratoriet, men viruset er ustabilt og kan kvitte seg med eller ta opp nye gener fra andre virus og dermed endre karakter. En eventuell veksling mellom ulike verter (menneske og svin) kan også bidra til endring av viruset. Det kan skje reassortering mellom dette viruset og vanlige sesonginfluensavirus. - Letalitet: Godt under 0,1 % i USA, men høyere i Mexico. Der er 78 % av de døde mellom 20 og 54 år. Vanlige disponerende sykdom hos de døde er overvekt, diabetes, hjertekarsykdom og røyking. Man antar at mange dødsfall i starten i Mexico kan tilskrives sent igangsatt intensivbehandling. - Aldersforskjeller: Foreløpig er de fleste pasientene barn og unge voksne (mange i 20-årene), og få er over 60 år. I Mexico har det vært dobbelt så høy angrepsrate hos personer under 15 år sammenliknet med dem over. I USA er to tredeler av pasientene under 18 år. Det kan skyldes a) at det er de unge som er eksponert, for eksempel ved reiser, b) at eldre har noe restimmunitet fra tidligere sesonger (se over), c) at det er noe med dette viruset som gjør det mer sykdomsfremkallende for unge eller d) at unge oftere får tatt prøve og 5

dermed blir bekreftede tilfeller som registreres. Vi vet ikke om noen aldersgrupper er mer utsatt for alvorlig sykdom eller for dødelig utgang. - Kjønnsforskjeller: Det er omtrent like mange kvinner som menn blant pasientene. - Sensitivitet for antivirale midler: Viruset er i dag sensitivt for oseltamivir og zanamivir. Vi regner med basert på laboratorietester at oseltamivir og zanamivir vil være like god behandling av denne sykdommen som av annen influensa. Foreløpig er det lite informasjon tilgjengelig om klinisk effekt av behandling med antivirale legemidler. Internasjonale forhold Erklæring av fase 6 Kriteriet for at epidemien av ny influensa A(H1N1) skal nå fase 6, er at det påvises vedvarende spredning på et annet kontinent enn Amerika. Under Verdenshelseforsamlingen og det nylige ASEAN-møtet har flere land oppfordret generaldirektøren til forsiktighet med å erklære fase 6. Bakgrunnen er blant annet de implikasjoner dette har for pandemivaksineproduksjon og for håndtering av situasjonen etter nasjonale pandemiplaner. WHOs talsmann sier: But if you go and declare Phase 6 without very clear evidence that there is a sort of change in the global situation, it can lead to extra work for countries without much gain, it can lead to some level of panic, it can lead to some level of cynicism that something is being declared but which is not usefully producing something in terms of public health benefit and gain. WHO vurderer nå kriteriene på nytt, både i forhold til hva som representerer vedvarende lokal smitte og om et kriterium for alvorlighet bør inkluderes. WHO vil samle en rådgivningsgruppe om dette spørsmålet. Flere stiller nå spørsmål ved om WHOs kan skades dersom man endrer kriteriene underveis; man burde jo ha visst fra tidligere pandemier at de kan være milde. Vår vurdering er at WHO ikke vil endre kriteriene, men kan forsinke erklæringen av fase 6 ved å redefinere hva som menes med vedvarende lokal smitte. Dermed kan man la situasjonen i UK, Spania og Japan utvikle seg mer før man erklærer fase 6. Internasjonal spredning Det er vanskelig å følge hvilke områder hvor det foregår vedvarende lokal smitte, og vi er særlig usikre på Amerika sør for Mexico. Landene på den sørlige halvkula har normalt dårligere overvåking, men vi regner med at særlig Australia kan gi pålitelig informasjon i ukene framover. Ett tilfelle i Hellas sannsynlig smittet i Edinburgh representerer den første kjente eksporten av tilfeller fra et EU-land. Det stiller også spørsmål ved om det allerede finnes utstrakt, ukjent spredning i UK. Se nærmere omtale: http://www.eurosurveillance.org/viewarticle.aspx?articleid=19226 I Europa er man fremdeles i begrensningsmodus i et håp om å utsette den store spredningen til utpå høsten. I USA ser man nå at influensaaktiviteten målt med rutineovervåkingen (andel influensabesøk av alle legebesøk) er i ferd med å vende tilbake til det normale for denne tida av året. CDC konsentrerer seg om å følge hva som vil skje på den sørlige halvkula og å forberede seg på en ny oppblussing i USA til høsten. CDC 6

benytter anledningen til å opplyse om at også sesonginfluensa er en farlig sykdom med 50-100 dødsfall blant barn hvert år. Situasjonen og tiltak i Norge Situasjonen er rolig. Norge er fortsatt i begrensningsmodus der formålet er å forsinke introduksjon og spredning av det nye viruset. Det er ikke noe håp om å holde viruset permanent ute fra Norge. Det kan nå være aktuelt med enkelte tiltak som seinere når pandemien er her for fullt, blir mindre relevante. Men tiltakene må ikke gå urimelig ut over enkeltpersoner og samfunnslivet. Neste rapport Ny ordinær rapport kommer fredag 5. juni klokka 07.00. Ekstraordinære rapporter blir sendt ved behov. 7