Fresk og attraktiv kommune -folkehelseplan-

Fresk og attraktiv kommune -folkehelseplan- Arkivsaksnr. : 13/309-16 Arkivkode: G10

Innledning Kommunestyret vedtok 30.05.12 i sak om planstrategi for valgperioden (78/12) at det skulle utredes en kommunedelplan for folkehelsearbeid med bakgrunn i ny Lov om folkehelsearbeid som trådde i kraft 01.01.12. Planen er utredet av en arbeidsgruppe med representanter fra kommunens fire faste utvalg og fra rådmannen, til sammen 10 personer. I forarbeid til planarbeidet ble det gjennomført 5 prosessorienterte arbeidsseminarer hvor til sammen 75 personer i og utenfor kommuneorganisasjonen deltok. Til sammen framkom 529 forslag (mange like) om hva en folkehelseplan bør inneholde. Kommunedelplanen Fresk og attraktiv kommune folkehelseplan er en plan der det blir tatt stilling til Vefsn kommunes langsiktige utfordringer, mål og strategier i forhold til folkehelse. Den inneholder en beskrivelse av utfordringsbildet og innsatsområder for å fremme folkehelsen i vår kommune. Kommunens overordnede planverk skal ligge til grunn for all virksomhetsplanlegging som gjøres av den enkelte driftsenhet i Vefsn kommune. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurs. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av kommunens ansvar. Målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosial helseforskjeller i befolkningen. Folkehelseloven berører alle kommunens virksomheter og alt som berører innbyggernes livssituasjoner. Arbeidsgruppen har valgt å fokusere på fire hovedområder. Disse er: - Frivillig arbeid - 0-19 år - Aktivitet og fritid - Kunnskap om folkehelse og holdningsskapende arbeid Arbeidsgruppen fremmer med dette sitt forslag til kommunedelplan Fresk og attraktiv kommune folkehelseplan for Vefsn kommunes planutvalg. Februar 2014 Steffen Nervik Leder Randi Kampestuen Ingvild Fridheim Ørjan Th. Rosvold Asbjørn Kjønnås Nestleder Arne Digermul Jim Nerdal Tommy Abrahamsen Trond Kaggerud Kommunalsjef samfunnsutvikling John A. Heggen Kommunalsjef Omsorg

Hva er folkehelsearbeid? Folkehelselovens definisjon; folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Folkehelseloven som trådde i kraft 01.01.12 legger opp til at kommunen som helhet har ansvar for folkehelsearbeidet. Alle som har et verv eller er ansatt i kommunen har funksjoner i kommunens folkehelsearbeid, og skal bidra til å forebygge helsesvikt i vår befolkning. Planavdelinger, tjenester med ansvar for idrettsanlegg, parker og friluftsliv bidrar til at folk er aktive om det så dreier seg om å rusle eller å trene. Og det skapes møteplasser rundt et arrangement eller en felles tur i friluft. Teknisk sektor skaper trygghet ved å sikre kvalitet på drikkevann, sørge for utendørs belysning i mørketiden og hindre skader ved godt brøytearbeid og strøing. Helse- og omsorgstjenestene skal i tillegg til behandling og direkte tjenesteyting veilede, informere og forebygge forhold som virker inn på den enkeltes livssituasjon. Skoler og barnehager er en viktig arena for å gi kunnskap om og skape positive holdninger blant barn og unge i forhold til samvær, kost, aktivitet m.m., som er viktig for å ivareta en god helse. Kultursektoren skaper glede, samvær og aktivitet ved kulturskoleaktiviteter, forberede og gjennomføre arrangementer, drive kino og bibliotek. Gjennom folkehelseloven er ansvaret for folkehelsearbeidet flyttet fra helsetjenesten til å innbefatte alle områder i kommunen. Hele kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting («helse i alt vi gjør»). Tiltak i alle sektorer er nødvendig for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, som fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse. Dette peker mot den brede samfunnsrettede folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Folkehelselovens 4: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor

Utfordringer Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurs. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av kommunens ansvar. Målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosial helseforskjeller i befolkningen. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at ca. 20 % av folks helseplager kan løses av medisinsk personell, 80 % av folks helseplager må følgelig løses med tiltak utenfor helsetjenestene. Helsetilstanden i befolkningene er generelt god, men det er en økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og en aldrende befolkning. Det er fortsatt et potensial i å fremme helse og forebygge sykdom og for tidlig død. Det er store sosiale ulikheter i levekår og levevaner, og dette medfører økte helseforskjeller. Fysisk aktivitet, kosthold, røyking og bruk av alkohol og andre rusmidler er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale bakgrunnsfaktorer som den enkelte ikke har valgt. Tilgjengelighet påvirker forbruk og inntak av usunn mat og drikke, og ernæringshensyn gjør det nødvendig å sikre god tilgjengelighet og tilgang på sunne alternativer. Befolkningsutviklingen medfører at andelen eldre fordobles de nærmeste årene. Det gjør det nødvendig å ivareta og styrke befolkningens helse og arbeids- og funksjonsevne. Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. Fysisk aktivitet kan medvirker til å forebygge, utsette eller lindre kroniske sykdommer, og gjennom planleggingen kan det legges gode rammer for økt aktivitet for alle grupper i befolkningen. Friluftsliv, fremmer helse og gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Alle bør ha tilgang til grønne nærområder, parker og friluftsområder med god kvalitet. Gang og sykkelveger og stier gjør det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen og sikrer samtidig trygg og miljøvennlig ferdsel. Gode nærmiljø og muligheter til å utøve fritidsaktivitet er nødvendig for å sikre barn og ungdom gode levekår, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til personlig utvikling, deltakelse i samfunnet, trygge levekår og god livskvalitet. (Nasjonal forventning til regional og kommunal planlegging) Alt vi gjør, virker på en eller annen måte inn på vår egen helse og noe av det vi gjør, virker også inn på andres helse. Det gjelder om vi biler, sykler, går, ser TV, er på kino, teater eller konsert, spiller kort med venner, spiser eller lar være å spise, leser ei bok, trener, mosjonerer eller lar være å mosjonere, deltar på en dugnad i nærmiljøet, er aktive eller passive, strør sand

på ei glatt trapp og mye mer. Hver enkelt person er en folkehelsearbeider i forhold til ikke bare egen helse, men også i forhold til sine barn, sine nærmeste og sitt nærmiljø. Men den enkeltes helse er også påvirket av samfunnsforhold, av politiske valg og private aktørers valg som er utenfor den enkeltes rekkevidde. I arbeidet med å utvikle velferdsstaten, har arbeidet med å bedre befolkningens helse vært som en rød tråd i utviklingen. I dag er det sider ved vårt velferdssamfunn som utgjør den største faren for en god folkehelse. Kort oppsummert er det slik at vi sitter for mye i ro og spiser, drikker og røyker for mye. Dette gir oss lidelser og sykdommer som diabetes, kreft, hjerte-karsykdommer, lungesykdommer og psykiske lidelser. Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer og lidelser en kan få som resultat av egen selvvalgt livsstil. Uansett hva andre, private eller offentlige instanser, opplyser og stimulerer til, vil det alltid være den enkelte innbygger som må treffe sine egne valg om egen livsstil. Den enkelte innbygger har ansvar for egen helse og voksne har i tillegg ansvar for sine barns helse. Vefsn kommune har på lik linje med andre kommuner i Nordland mye av det samme utfordringsbildet. Men vi har noen positive utviklingstrekk I Vefsn som: Andelen som bor alene er lavere enn i fylket og i landet. Andelen barn (0-17) som bor i husholdning med lav inntekt er lavere. Andelen tilknyttet vannverk er høyere. Andelen med psykiske lidelser er lavere. (Mens ungdomsundersøkelsen viser at 15 % av ungdommen i Vefsn opplever å slite med psykiske plager.) (Folkehelsebarometeret). Ungdomsundersøkelsen viser at det er færre ungdom som røyker, drikker og snuser sammenlignet med Nord-Norge og landet. Men vi har også utfordringer i vår kommune: Den demografisk utviklingen med en befolkning som blir eldre. 10 klassinger som trives dårligere på skolen sammenlignet med gjennomsnittet for fylket og landet. Større frafall i videregående skole sammenlignet med gjennomsnittet for fylket og landet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn gjennomsnittet for fylket og landet. Utbredelsen av hjerte og karsykdommer ser ut til å være mer utbredt enn gjennomsnittet av fylket og landet. Plager og sykdommer knyttet til muskel og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn gjennomsnittet av fylket og landet. Nye tilfeller av kreft ser ut til å være noe mer utbredt enn gjennomsnittet av fylket og landet. Andelen uføretrygdede over 45 år er høyere i fylket og landet. (Folkehelsebarometeret). Ungdomsundersøkelsen viser at det er en høyere andel av ungdommene i Vefsn (15 %) som opplever psykiske plager, sammenlignet med Nord Norge (13 %) og landet (11 %).

Den enkelte innbygger har ansvar fot egen helse. Voksne har i tillegg ansvar for sine barns helse. Ingen offentlig instans kan frata enkeltindividets rett til å ta sine egne valg men kommunen har ansvaret for: Å tilrettelegge for at befolkningen kan treffe valg som fremmer en god helse. Å planlegge og å utvikle tjenester som virker forebyggende og helsefremmende Til enhver tid å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. En av Vefsn kommunes sin store utfrodringer inne folkehelsearbeid er da: Å få den enkelte innbygger til å ta ansvar for egen helse på en slik måte at sykdom og/ eller skade kan unngås. Å bevisstgjøre alle medarbeidere som arbeider i Vefsn kommune om at det de arbeider med til daglig virker inn på befolkningens helse.

Hovedmål og utvalgte innsatsområder Hovedmålet for kommunens folkehelsearbeid er: Kommunen skal legge til rette for at innbyggerne skal kunne ha en god helse Å utrede en kommunal folkehelseplan som skal omfatte de fleste områder som berøres, vil være for omfattende og heller ikke hensiktsmessig dersom planen skal bli et anvendbart redskap for lokalsamfunnet. Arbeidsgruppen har derfor konsentrert seg om noen områder som bør prioriteres. Disse er: - Frivillig arbeid - 0-19 år - Aktivitet og fritid - Kunnskap om folkehelse og holdningsskapende arbeid Nedenfor framkommer korte begrunnelse for valg av disse områdene: Frivillig arbeid Frivillig arbeid skaper aktivitet og samhold i både nærmiljøer og lokalsamfunn. 0-19 år Å investere i barn og ungdom er å investere i framtiden. Og folkehelsearbeid dreier seg om å bedre folks livssituasjoner i dag, i morgen og i framtiden. Aktivitet og fritid Den enkeltes innbygger sin grad av aktivitet virker betydelig inn på folkehelsen. Derfor er det viktig å legge til rette for at alle kan være aktive medborgere i sin fritid. Kunnskap om folkehelse og holdningsskapende arbeid Det holdningsskapende arbeidet er tosidig: 1. Å påvirke innbyggerne til å ta et avgjørende ansvar for egen helse og informere om helsefremmende tiltak i kommunen. 2. Styrke kunnskapen internt i kommunens organisasjon om at alle som utøver et arbeid eller et verv i kommunen har betydning for folkehelsen i vår kommune. Videre følger utdypning av de utvalgte områdene med delmål for det enkelte området.

Innsatsområde 1: Frivillig arbeid Frivillig arbeid kan skje i regi av organisert og uorganisert aktivitet. Både i landet og i vårt lokalsamfunn er det lang tradisjon for samarbeid mellom myndigheter - som kommunen og frivillige organisasjoner. Det kan også dreie seg om dugnadsarbeid i et nærmiljø, deltakelse på et foreldremøte i en skole eller barnehage eller legge til rette for at noen får en felles fritidsopplevelse (skogstur, fisketur, sykkeltur til et badested og mye mer). Deltakelse i frivillig arbeid er med på å skape trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Folk gjør noe for hverandre og trekker flere inn i et felleskap. Store folkehelseutfordringer som ensomhet, psykiske vansker, fysisk inaktivitet motvirkes av aktive nærmiljøer hvor folk stiller opp for hverandre og fellesskapet, og trekker flere med i det som skjer. Når folk får mulighet til å påvirke egne liv og sitt nærmiljø/lokalsamfunn og opplever å bli inkludert skapes tilhørighet og medansvar. Dette bidrar til trivsel, bedre helse, sosial støtte og nye bekjentskaper. Det organiserte frivillige arbeidet, skjer i regi av et mangfold av frivillige organisasjoner. Det kan idrettslag, fritidsorganisasjoner, sangkor, velforeninger, humanitære organisasjoner som helselag, sanitetsforeninger, frelsesarmeen og nærmiljøorganisasjoner som velforeninger, bygdelag m.m. I et folkehelseperspektiv har den organiserte frivillige aktiviteten 2 sider: 1. Deltakelsen i seg selv er helsebringende og 2. Organisasjonens målgruppe vil positivt påvirkes av aktiviteten. Samarbeid med frivillige organisasjoner er lovbestemt i folkehelseloven. I samarbeidet med kommunene har frivillige organisasjoner en særskilt rolle. De supplerer kommunens tjenesteproduksjon. Til grunn for dette ligger en erkjennelse om at kommunene framover er avhengig av den tredje sektor (frivilligheten) for å overkomme sine oppgaver på en god måte og nevnte faktum at deltakelse i frivillig arbeid er helsebringende. Vefsn kommune skal etablere et godt samarbeid med frivillige organisasjoner for å fremme folkehelsen i Vefsn kommune sin befolkning. For å nå målet vil Vefsn kommune: 1.1 Etablere et folkehelseforum som skal være en samarbeidsarena mellom Vefsn kommune og frivillige organisasjoner med mål om å planlegge tiltak for å fremme folkehelsen for innbyggerne i Vefsn kommune. Det fremmes sak til kommunestyret om folkehelseforumet sitt mandat og sammensetning i løpet av høsten 2014. 1.2 Bistå med å etablere og utvikle utendørs nærmiljøområder. Med nærmiljø menes her områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (50-1000 meter avhengig av aldersgruppe). Gjennom å gjøre områder lettere tilgjengelig og sørge for bedre informasjon og tilrettelegging, vil det bli mer attraktivt med fysisk aktivitet i nærmiljøet.

1.3 La frivillige organisasjoner få leie kommunale lokaler til sterkt reduserte priser. Det er viktig at Vefsn kommune legger til rette for at barn og unge er mye i aktivitet. Denne tilretteleggingen kan styrkes ved at frivillige organisasjoner organiserer dette, og da vil Vefsn kommune bidra med at lokaler lånes ut vederlagsfritt. 1.4 Arbeide for å styrke eksisterende tilskuddsordning til folkehelseformål og støtte folkehelserelatert arbeid. Bland annet ved å slå sammen eksisterende tilskuddsordning til klima- og energiformål til folkehelsefondet. Det fremmes sak til kommunestyret i løpet av høsten 2014.

Innsatsområde 2: 0-19 år Å investere i barn og ungdom er å investere i framtiden. Og folkehelsearbeid dreier seg om å bedre folks livssituasjoner i dag, i morgen og i framtiden. Barn og ungdom i Norge har sammenlignet med mange andre land en meget god helse. Allikevel er det en del trekk i utviklingen av barn og unges helse som kan betraktes som illevarslende. I en del tilfeller speiler barns helse- de livssituasjoner, de forhold deres foreldre lever under. For å motvirke slike tilfeller, må tiltak settes inn ovenfor de voksne for å sikre barn og ungdom gode helseutviklinger. Noen ganger må statlige virkemidler tas i bruk, andre ganger lokale tiltak eller en kombinasjon mellom sentrale og lokale innsatser. Forskning viser at sosioøkonomiske forhold som foreldres inntekt og utdanning virker i stor grad inn på barn og ungdom sin helse. Blant barn og unge har det på landsbasis vært en jevnøkning i andelen med overvekt de siste årene. (Tall fra Vefsn viser ikke avvik fra landet for øvrig.) Økt passivitet og en forskyvning av aktiviteter fra utendørs til innendørs (dataspill, TV m.m.) har for mange en avgjørende rolle. I tillegg har kostholdet, og de valg som gjøres i hverdagen knyttet til kostholdet, stor betydning. For ungdom synes det også å være en sammenheng mellom depresjoner og overvekt. Vefsn kommune har med bakgrunn i fylkesmannens satsing Vårres Unga Vårres framtid gjennomført en kartlegging av situasjonen i kommunen med utgangspunkt i FN s barnekonvensjon for å sammenstille hva vi vet om oppvekts i Vefsn kommune. Det er utarbeidet et eget dokument som beskriver dette arbeidet. Som en del av dette arbeidet er også lokal ungdomsundersøkelse Ungdata gjennomført. Vårt arbeid har flere konklusjoner, den viktigste er at ungdom og barn i Vefsn har det meget bra. De aller fleste har gode tilbud både fra kommunal og frivillig sektor. Barn og unge i Vefsn trives i stor grad på skolen, de inkluderes i beslutninger og i høy grad bestemmer over eget liv. Svært få ungdommer røyker og snuser og vi har en lav andel av alkoholbruk blant ungdom sammenlignet med kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Men det er fem områder som er en spesiell utfordring for barn og ungdom i Vefsn: 1. Det er en nær sammenheng mellom barn og ungdom i familier med lav inntekt og en dårligere helse. Vi har erfaring fra kommunalt barne- og ungdomsarbeid samt lokale undersøkelse at det ofte er en nær sammenheng med familiens levekår og hvordan barna har det. Ungdomsundersøkelsen 2013 viser at når ungdom sier at familien har dårlig råd er det høyere forekomster av faktorer som gir dårlig helse, som tobakksbruk, skulking, fysisk innaktivitet og psykisk stress. 2. Å komme tidlig nok i gang med tiltak tidlig intervensjon. Ungdomsundersøkelsen viser også at det er en gruppe på 5 10 % som utsettes for risikofaktorer, (røyking, alkohol m.m.) Det er grunn til å tro at for mange kommer endringer og adekvate tiltak for seint i gang som kan medføre store personlig og samfunnsmessige kostnader.

3. Ungdomsundersøkelsen viser at det er en høyere andel av ungdommene i Vefsn (15 %) som opplever psykiske plager, sammenlignet med Nord Norge (13 %) og landet (11 %). Ungdomsundersøkelsen bekrefter inntrykker fra administrativ kartlegging av at en del unge, spesielt jenter sier de føler seg ensomme. 4. 10-klassinger trives dårligere på skolen sammenlignet med gjennomsnittet for fylket og landet. 5. Det er større frafall i videregående skole sammenlignet med gjennomsnittet landet. For Vefsn er et 30 % frafall i videregående skole, mens landsgjennomsnittet er 25 % (tall fra folkehelsebarometeret.) Dette er et alvorlig symptom for vårt samfunn og et stor utfordring for den som rammes med tanke på forberedelsene på voksenlivet. I forhold til folkehelse er dette en stor utfordring da det ofte er denne gruppen som vil komme inn under lavinntektsgruppen og dårligere sosioøkonomiske levekår og vil da ha et dårligere utgangspunkt for å ivareta sin helse. Kommunale institusjoner som barnehager, skoler, skolefritidsordninger og helsestasjon er viktige som arenaer for folkehelsearbeid. Her møter kommunen så å si alle familier og kan arbeide både generelt forebyggende, spesielt forebyggende samt identifisere familier og unge som trenger hjelp utover det som det ordinære tjenesteapparatet kan gi. I et folkehelseperspektiv er det viktig at kommunen driver sine tjenester for barn og unge på en helsefremmende måte. Der noe av det viktigste er å bevisstgjøre våre barn, unge og deres familier om personlig ansvar for å fremme egen og andres helse. Mål Vefsn kommune skal legge til rette for at barn og ungdom har et helsefremmende oppvekstmiljø. For å nå målet vil Vefsn kommune: 2.1 At skoler og barnehager i vår kommune skal oppfylle Nordland fylkets kriterier om helsefremmende skoler og barnehager. Kriteriene er blant annet basert på nasjonale retningslinjer for skolemåltidet og nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet for barn og unge. Retningslinjene ligger vedlagt denne planen. 2.2 Tilrettelegge for fysiske anlegg til bruk for både organiserte og uorganiserte aktiviteter. 2.3 Samarbeide med frivillige organisasjoner for utvikling av aktiviteter for barn/ungdom. Folkehelseforumet (innsatsområde 1.1) vil være en viktig arena for å ivareta dette.

2.4 Arbeide for at det tilrettelegges for aktivitet skapt av ungdom for ungdom. Dette arbeidet planlegges gjennomført i samarbeid med ungdomsrådet og administrasjon i Vefsn kommune. 2.5 Arbeide for etablering av en systematisk svømmeopplæring for alle barn i Vefsn kommune allerede fra førskolealder. Kippermoen idrettsenter har tilrettelagt bassengområde for vanntilvenning og svømmeopplæring. Med utgangspunkt i visjonen Et steg foran vil det satses på svømmeopplæring for alle barn i førskolealder, med mål om at det fleste kan svømme før de starter på skolen. Det legges fram sak til kommunestyret i løpet av høsten 2014. 2.6 Ha fokus på arbeid for å fremme en bedre psykisk helse for barn og unge i Vefsn kommune Ungdomsundersøkelsen i Vefsn viser at det er en høyere andel av ungdommene i Vefsn (15 %) som opplever psykiske plager, sammenlignet med Nord Norge (13 %) og landet (11 %). Det er en erkjennelse av at det er en del barn og ungdommer som sliter med psykiske plager. Det kan være mange årsaker til dette og utfordringsbildet kan være sammensatt. Derfor er det viktig at helsepersonell, lærere og representanter for barn og ungdom setter seg sammen og finner ut av hvordan utfordringsbildet er for de som bor i Vefsn. 2.6.1 Sette i gang et samarbeid mellom barn og unge, skole og helsetjenesten med mål om å få kartlagt tiltak som vil fremme en bedre psykisk Fra og med skoleåret 2014/15 skal det settes ned en gruppe bestående av skole helsetjenesten representanter for barn og unge. Kartlegging og tiltaksplan skal legges fram for kommunestyret januar 2015. 2.6.2 Arbeide for tidlig intervensjon Det er viktig at virksomme kunnskapsbaserte tiltak settes inn mot barn og unge og deres nettverk når det har størst mulig effekt. Tiltak må ikke utsettes i påvente av at ting skal bli bedre, men det må handles før problemene blir irreversible. Vefsn kommune ønsker derfor å ha særlig fokus på barn og familier når de er i kontakt med helsesøster/jordmor og barnehage. Vi ønsker å ta i bruk metoder som identifiserer sosiale problemstillinger i denne gruppen, samt en adekvat tiltaksrekke som kan bøte på disse problemene. (Helsestasjonen vil bruke Opplæringsprogrammet til KoRusnord, mens arbeidet i barnehagene vil ta i bruk metoden De utrolige årene.) Tiltaket skal finansieres med skjønnsmidler og driftsenheters eget driftsbudsjett.

Innsatsområde 3: Aktivitet og fritid I denne sammenheng menes med aktivitet og fritid den aktivitet som foregår eller kan foregå i fritiden. Med fysisk aktivitet menes enhver kroppslig bevegelse som resulterer i energiforbruk, hvor både arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek osv. inngår. Mål om friluftsliv omtales som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Ut fra folkehelseundersøkelser vet vi at befolkningen generelt er mer innaktiv enn tidligere og dette er en utfordring for en bedre folkehelse. Dataverktøy bidrar til at mange av oss, både på arbeid og fritid er mer stillesittende. For barn og unge er det en stor utfordring der lek er forflyttet seg fra en aktiv lek i uterommet, til passiv lek fremfor skjerm. Vi bruker i betydelig større grad bil for å komme oss fram og tilbake fra arbeid og fritid. Aktivitetskapende tiltak rette mot barn og ungdom er særlig viktig. Den organiserte aktiviteten har overtatt mye av den tidligere spontane leken barn selv tok initiativ til. Framveksten av mediebaserte sysselsetninger som skjermaktivitet og PC-spill og familienes tidsklemme er en del av denne utviklingen. Økt kommersialisering av fritiden virker i samme retning. Dette innebærer at barnas tid for egenstyrt aktivitet har minsket radikalt. Fysisk aktivitet på fritiden foregår allerede i stort omfang. Både husarbeid, hagearbeid, rusling eller turgåing i parker, i grøntområder, i skog og fjell, organiserte aktiviteter (idrettslag og turlag) og uorganiserte aktiviteter er vitnesbyrd om det. Allikevel er det viktig at kommunen i sitt folkehelsearbeid har oppmerksomhet mot tiltak som kan være egnet til å øke fritidsaktiviteter spesielt for de grupper av befolkningen som har livssituasjonsom vanskeliggjør en aktiv hverdag. Eksempler på grupper kan være ungdom fra 13 år og oppover, mennesker som sliter med psykisk sykdom, mennesker med funksjonstap, kvinner som er våre nye landsmenn, og eldre mennesker. I tillegg vet vi fra undersøkelser at det er betydelig store forskjeller i folkehelse ut fra utdanningsnivå og økonomiske forhold, noe som bør ha fokus i forbindelse med forebygging av kommunens helseutfordringer. Det kan også legges til rette for at aktiviteter som virker helsefremmende også kan foregå i arbeidstiden og sågar under arbeidet. Bedrifter som stimulerer til aktiviteter vil på sikt kunne oppleve at dette gir stabil og frisk arbeidskraft og kan hende også forbedret produksjon. På institusjoner kan forskjellige former for aktiviteter føre til at beboere klarer å opprettholde sin fysiske helse og bidra til at hver enkelt beboer kan bli mer selvhjulpen. I tillegg vil aktivitet bidra til et meningsfylt innhold i hverdagen som igjen betyr mye for den enkeltes livskvalitet og helse. Kommunen ønsker å stimulere til friluftslivsaktiviteter. Levekårsundersøkelsen viser at ni av ti nordmenn går tur, eller driver med en eller annen form for friluftsliv. Vefsn kommune har store turområder til fjells som virker motiverende også for aktiviteten i hverdagen. Gjennom å tilgjengeliggjøre flere grønne områder, fremstår dette som mer attraktivt, både for aktivitet og bosetting.

Familien må være en viktig målgruppe i kommunens arbeid i å øke fritidsaktiviteter, spesielt fordi barn som vokser opp i en aktiv sosial gruppe vil bære dette med seg i både oppveksten og senere i voksenlivet. Mål Vefsn kommune skal være en aktiv støttespiller for helsefremmende aktiviteter. For å nå målet vil Vefsn kommune: 3.1 Gjennomføre tiltak som kan stimulere til økt aktivitet i grøntareal og andre friluftsområder og skape trygge aktivitetsarenaer og møteplasser i nærmiljøene. Dette er areaner for aktivitet som vil være gratis for alle som ønsker å bruke dem I tråd med vegvesenets gå-strategi, hvor gåing og sykling foretrekkes fremfor bilkjøring, kan et turmål like godt være butikken som Skogstua i Mosåsen. Utnyttelse av ny teknologi kan stimulere til at flere blir aktive, og oppsøker de trygge møteplassene. Informasjon og aktivitetstilbud bør i større grad tilpasses grupper i befolkningen som tradisjonelt ikke er aktive deltakere. Et aktivt samarbeid mellom kommunal og frivillig sektor kan i større grad rette seg mot flere og mindre arrangement og konsentreres til nærmiljøene. 3.2 Revitalisere Kippermoen idretts- og folkepark. Kippermoen idrette- og folkepark framstår i dag som en av landsdelens største utendørsog innendørs idrettsenter. De siste årene er deler av innendørsanleggene blitt rehabilitert. Utendørsanleggene har i liten grad fått samme oppmerksomhet. Aktiviteten på utendørsanleggene er preget av organisert idrett og uorganiserte aktiviteter blant spesielt ungdom. Området har et stort potensial til å kunne bli en viktig del av kommunens folkehelsesatsing, dels på grunn av den sentrale beliggenheten og dels på grunn av områdets utforming med både aktivitetsarenaer og parkområder. Det legges fram sak til kommunestyret om revitalisering av Kippermoen idretts- og folkepark i løpet høsten 2014. 3.3 Sørge for helsefremmende tilbud til gruppe som trenger spesiell tilrettelegging, (eks. kan være - psykisk syke, nye kvinnelige landsmenn, funksjonshemmede). 3.4 Legge til rette for økonomisk overkommelige fritidsaktiviteter for alle grupper. Ut fra undersøkelser vet vi at det er betydelig store forskjeller i folkehelse ut fra utdanningsnivå og økonomiske forhold, noe som bør ha fokus i forbindelse med

forebygging av kommunens helseutfordringer. Men det er viktig at det legges til rette for alle grupper. Dette handler om billett pris på kommunens anlegg og det handler om å skaffe til veie midler for å finansiere utstyr slik at alle kan være med på fritidsaktiviteter. 3.5 Arbeide for at Kippermoen idrettsenter kan ha reduserte priser til spesielle lavinntektsgrupper. Det legges fram sak til kommunestyret om dette i forbindelse med behandling av budsjett 2015. 3.6 At det arbeides for økt fysisk aktivitet i skolene barne- og ungdomsskole og videregående skole. I kriteriene for helsefremmende skoler og helsefremmende barnehager er det definert mål om fysisk aktivitet. Men med bakgrunn i at dette vurderes som særs viktig er det likevel tatt med som et eget satsningsområde. Det skal legges til rette for å innarbeides i den daglige driften slik at alle barn i barnehager er i fysisk aktivitet i minst 90 minutter hver dag. Det skal legges til rette for og innarbeides i skolehverdagen slik at alle elever i grunnskoler er i fysisk aktive i minst 60 minutt hver dag. Dette er en utfordring som skoleledelse i samarbeid med medarbeidere og elever skal innarbeide i skolehverdagen. Den største utfordringen er knyttet til ungdomsskoletrinnet, men det er også denne gruppen som er minst aktiv og derfor absolutt har behov for et økt fokus på fysisk aktivitet. 3.7 Arbeide for at sykehjemsinstitusjoner i vår kommune skal være helsefremmende. Det er ikke utarbeidet kriterier for helsefremmende institusjoner på lik linje som dette er utarbeidet for helsefremmende skoler og barnehager. Det er derfor et mål å få satt i gang et prosjekt med å få utarbeidet kriterier for helsefremmende institusjoner. Institusjonene i Vefsn kommune vil være med på å få disse kriteriene utarbeidet og sørge for at de er innarbeidet i den daglige driften. 3.8 Arbeide for at arbeidsplasser i vår kommune skal være helsefremmende. Dette arbeidet må gjøres i nært samarbeid mellom Vefsn kommune og ledere for andre arbeidsplasser i vår kommune. Tiltak som kan være helsefremmende er: Treningskort, trening på arbeid, trening i arbeidstid Sykkelavtale, ski-avtale Syklende arbeidsplasser, bedriftssykler Røykeslutt Røykesluttkurs Kunnskap om folkehelse kurs for ledere

3.9 Sikre en god forvaltning av nærmiljøområdene. Det er av betydning å sikre en god forvaltning av disse områdene. I et samspill mellom grunneiere, kommunale enheter, frivillighet og publikum, bør det søkes løsninger for å holde nærmiljøområdene i en slik stand at det virker attraktivt og innbydende. Boligområdene i kommunen har store nærmilljø- og turområder i umiddelbar nærhet, som kan tilgjengeliggjøres i større grad.

Innsatsområde 4: Kunnskap om folkehelse - holdningsskapende arbeid Kunnskap endrer adferd. Med dette som utgangspunkt vil det å bidra til økt kunnskap om folkehelsen i vår kommune være med på å endre holdning og adferd. Målet er at arbeidet med holdningene skal bidra til at Vefsn kommune får en positiv utvikling i sin folkehelse. Kommunen holdningsskapende arbeid tilknyttet folkehelsearbeid har to målgrupper: 1. Ansatte i kommunens organisasjon: Gjennom folkehelseloven er ansvaret for folkehelsearbeidet flyttet fra helsetjenesten til hele kommuneorganisasjonen. Hele organisasjonen skal fremme befolkningens helse, trivsel, sosiale og miljømessige forhold og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver kommunen har og med de virkemidler kommunen disponerer. Det er avgjørende for Vefsn kommune å få alle ansatte til å forstå at uansett hva de arbeider med virker det inn på andres helse. Neste oppgave blir å finne ut hvordan den enkelte kan utføre sitt arbeid på en slik måte at arbeidet ytterligere virker forebyggende og helsefremmende. For at dette skal oppnås, må et holdningsskapende arbeid basert på kunnskap gjennomføres i organisasjonens alle ledd. Dette er avgjørende for å lykkes. 2. Kommunens befolkning: Det vil alltid være slik at hver enkelt av oss som innbyggere i Vefsn kommune har et eget ansvar for å ivareta en god helse. Det er mange personlige valg som bidrar positivt eller negativ til at vi selv skal ha en god helse. Derfor er det viktig at hver enkelt innbygger har kunnskap om hvordan en kan sørge for å forebygge og bedre sin helse. Sentralt styrte informasjons- og holdningskampanjer som retter seg mot hele befolkningen er godt kjent i Norges kommuner. Det er ventet at folkehelseloven vil bli fulgt opp med slike virkemidler de nærmeste årene. Vefsn kommune bør også bidra til å øke kunnskapen om hva hver enkelt innbygger kan gjøre for å forebygge helsesvikt og bedre sin helse. Samtidig som at kommune har et ansvar for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Mål Vefsn kommune skal bidra til å øke kunnskapen om folkehelse til hver enkelt innbygger i vår kommune. Alle medarbeidere i Vefsn kommune skal ha kunnskap om sin rolle som kommunens folkehelsearbeider. For å nå målet vil kommunen: 4.1 Gjennomføre en systematisk og målrettet innsats internt i organisasjonen for å øke kunnskapen og forståelsen om at alle medarbeidere i Vefsn kommune er folkehelsearbeidere og har et ansvar for å fremme folkehelsen i vår kommune. Tiltak i forhold til dette målet må innarbeides i Vefsn kommunes kompetanseplan. Det bør også rettes en henvendelse til Grane- og Hattfjelldal kommune for å bruke RKK som en formidlingsarena om folkehelse og for å bidra til økt samarbeid rundt folkehelsearbeidet i våre kommuner.

4.2 Gjennomføre hensiktsmessig kunnskapsoverføring til definerte sårbare grupper, med mål om å styrke den enkeltes ivaretakelse av egen helse. I denne sammenheng vil det være ulike helsetjenester som må inn i grupper for å formidle kunnskap om hvordan den enkelte kan ivareta sin egen helse. Dette målet avhenger av at helsetjenestene samarbeider på tvers av nivå, driftsenheter og avdelinger. Etablering av et kommunalt lærings- og mestringssenter vil kunne være et viktig tiltak i denne sammenhengen. 4.3 Skaffe seg oversikt over de påvirkningsfaktorene som påvirker folkehelsen i vår kommune positivt eller negativ for dermed å kunne sette i gang med målrettede tiltak for å bedre folkehelsen generelt i vår kommune. Dette arbeidet handler om å skaffe seg kunnskap om helsetilstanden i vår kommune. På denne måten vil vi i betydelig større grad kunne oppnå hensikten med tiltak som iverksettes. 4.4 Etablering av en årlig Folkehelsepris. Målet med en folkehelsepris er å stimulere til økt fokus på alle dem som bidrar til å fremme folkehelsearbeidet i vår kommune. Det er mange aktører som bidrar til å fremme folkehelsen. I noen tilfeller kan det være ildsjeler som står bak, i andre tilfeller et fellesskap i en bedrift eller en frivillig eller offentlig organisasjon. Tilstedeværelsen av en folkehelsepris vil gi et signal om at noe er viktig og at lokalsamfunnet vil stimulere til målrettet aktivitet innen folkehelsearbeidet. Det er også et holdningsbearbeidende perspektiv i dette. Det legges fram sak til kommunestyret om etablering av folkehelsepris i løpet av høsten 2014.

Vedlegg 1 Helsefremmende grunnskole De store folkehelseutfordringene gjør det nødvendig å bygge gode levevaner i tidlig alder. Dette vil også være en forutsetning for elevenes utvikling og evne til mestring og læring. Skolene er en viktig arena i dette arbeidet. Grunnlaget for kriteriene bygger på FNs barnekonvensjon, opplæringsloven, folkehelseloven og i gjeldende forskrifter for skoler. Det forutsettes at skolen følger gjeldende lover og forskrifter. Tiltakene og programmer som benyttes skal i størst mulig grad være kunnskapsbaserte og effektevaluerte. Formål Helsefremmende arbeid i skolene skal bidra til god helse, trivsel, læring og gode holdninger, samt å motvirke frafall. 1. Skolen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø Skolen arbeider aktivt for at det enkelte elev skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. 2. Alle elever er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag Aktiviteten kan deles opp i flere bolker, ute og inne. Aktiviteten bør være variert og medføre at man blir andpusten. 3. Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet følges Skolen tilbyr daglig frukt/grønnsaker og/eller et måltid i tråd med nasjonale anbefalinger. Skoler med matbod/kantine må stimulere elevene til sunne valg. Det må legges til rette for at det skal være enkelt å velge vann som tørstedrikk. 4. Skolen er tobakk- og rusfri Det er ikke tillatt å bruke røyk, snus eller andre rusmidler i løpet av skoledagen. 5. Skolen har skolehelsetjeneste som tilsvarer min. 10 % stilling pr. 60 elever Det tilbys veiledning i seksuell helse, og helsefremmende arbeid er en del av oppgavene. 6. Elever og foresatte medvirker aktivt i skolens prosesser Skolen har tydelig medvirkning fra elever og foreldre i utviklingen av skolens miljø og ulike tilbud. Klasseråd, elevråd og FAU brukes aktivt i arbeidet. 7. Skolen har helsefremmende undervisning Elevene gis opplæring i helsefremmende levevaner. Alle elever skal kjenne de nasjonale retningslinjer for sunn mat og fysisk aktivitet. Varierte undervisningsmetoder sikrer at flere elever får muligheten til å mestre. 8. Samarbeid mellom skole og hjem Elevenes fysiske og psykososiale helse er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. 9. Skolen samarbeider med andre instanser Det etableres tverrfaglig samarbeid med andre instanser for helhetlig tenkning. 10. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Det helsefremmende arbeidet er forankret i skolens årsplan, vedtekter, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Arbeidet evalueres jevnlig. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende skolehverdag.

Vedlegg 2 Helsefremmende barnehage De store folkehelseutfordringene gjør det nødvendig å bygge gode levevaner i tidlig alder. Dette vil også være en forutsetning for barnas utvikling og evne til mestring og læring. Barnehagene er en viktig arena i dette arbeidet. Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven, folkehelseloven og i gjeldende forskrifter for barnehager. Det forutsettes at barnehagen følger gjeldende lover og forskrifter. Tiltakene skal i størst mulig grad være kunnskapsbaserte og effektevaluerte. Formål Helsefremmende arbeid i barnehagene skal bidra til god helse, trivsel og gode holdninger for barn og ansatte. 1. Barnehagen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø Barnehageeier og styrer setter det psykososiale miljøet på dagsorden. De ansatte ivaretar barna, skaper et inkluderende miljø og arbeider for et godt psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. 2. Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag Aktiviteten kan deles opp i flere bolker, ute og inne. Naturopplevelser og nysgjerrighet er sentralt i barnas hverdag. Aktiviteten bør være variert og medføre at man blir lett andpusten 3. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. Barnehagen tilbyr frukt/grønnsaker og et fellesmåltid i løpet av dagen. Ansatte bidrar til at måltidene er helsefremmende og barna får gode matvaner. Vann er tørstedrikk. 4. Barnehagen har tannpuss med i de daglige rutiner Barnehagen skal bidra til gode vaner for tannpuss 5. Barnehagen er tobakksfri Det er ikke tillatt å bruke røyk eller snus i barnehagens åpningstid. 6. Samarbeid mellom barnehage og hjem Barnas fysiske og psykososiale helse er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. 7. Barnehagen samarbeider med andre instanser Det etableres tverrfaglig samarbeid med andre instanser for helhetlig tenkning. 8. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen Det helsefremmende arbeidet er forankret i barnehagens årsplan, vedtekter, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Arbeidet evalueres jevnlig. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag.