Trykkavløpssystemer for avløp i Norge Utfordringer og muligheter Senior-ing. Arild Engh, arild.engh@poyry.com tel. 913 79 844 1
Trykkavløp Tekniske løsninger / EN 1671 / VA-Miljøblad nr 66 og 67 Organisering av trykkavløpsprosjekter Økonomi / kostnadsfordeling private / kommunen Enkle retningslinjer for trykkavløpsprosjekter 3
Påstander: Kommunen er forurensningsmyndighet i spredt bosetting, men har hittil i stor grad neglisjert dette ansvaret. Kommunenes rensefokus flytter seg nå fra tettbygde strøk til spredt bosetting Det er varierende og til dels dårlige erfaringer med minirenseanlegg og lokale renseløsninger Varierende rensegrad Vanskelige grunnforhold for restutslipp / infiltrasjon Driftsoppfølging og kontroll forsømmes 4
Påstander: Innføring av kommunale rensedistrikter er et godt alternativ. Mye lengre overføringer --- Tilknytningsplikt iht. PBL 27-1 og 27-2 Grensen for «uforholdsmessig stor kostnad» og «nærliggende areal» forskyves Renseansvaret / problemene overlates til kommunen den antatt profesjonelle Avløpsgebyrene er billige --- stordriftsfordelene er åpenbare Trykkavløp får utvidet anvendelse Fra hytteområder til spredt bosetting Fra store kollektive løsninger til mindre, men flere prosjekter Fleksibilitet mht. trasevalg, høybrekk/lavbrekk, sjøledninger osv. Viktig å avklare organisering og økonomi 5
Kommunaldepartementet tøyer grensene Plan- og bygningslovens 27-1 og 27-2: Når offentlig vann(/avløps-)ledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vann(/avløps-)ledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Avklaringsbrev fra Kommunaldepartementet 10.mai 2012: Inntil 500 meter kan være «nærliggende areal» 200 000 kroner er ikke «uforholdsmessig stor kostnad» 6
Myndighetenes krav for spredt bosetting: 1.Svært mange utslipp er ulovlige nå løftes problemene fram 2.Huseierne «sjokkeres av krav og uforberedte kostnader».. men bruker hundretusener på hytte, bil og nytt bad! 3.Lokale estetiske og miljømessige problemer er kjente, men neglisjeres 4.Krav om tilknytning iht. Plan- og bygningslovens 27 utvides i omfang slik at lengre avstander ikke anses «uakseptabelt kostbart» 7
Trykkavløp er en avløpsmetodikk som passer for spredt bebyggelse og sårbart terreng
Sårbart og vanskelig terreng må vi verne om og trykkavløp er et mye brukt alternativ!
Trykkavløp Egne pumpestasjoner for hver enhet Egne pumpestasjoner for hver enhet Stikkledning Evt. felles pumpestasjon for overføring til renseanlegg Felles avløpsledning
Trykkavløp Ved trykkavløp pumper (presser) vi avløpsvannet fra flere lokasjoner inn på en felles trykkledning Vi pumper ofte både oppover og nedover bakke Trykkavløp i sårbart terreng gir minimale inngrep p.g.a små ledningsdimensjoner Setter store krav til kontroll ved utførelse
Hvilke retningslinjer har vi for trykkavløp?
NS-EN 1671 en felles Europeisk Standard approbert i Norge 1997
Eksempler på krav Gasstette lokk / forebygge sedimentering / arbeidsvolum Rør tåle 6 bar. Avstengingsventiler Forebygge tilstoppinger. Overvåking m.varsling Rørdimensjon > pumpeutløp Minimumshastigheter > 0,7 m/s Vannutskifting (8 timer maks oppholdstid) Spylepunkt bør anlegges øverst på alle forgreninger for evt. rensing/oppspyling av ledningsnettet. Nødvolum for strømstans etc. eller alternativ sikring I en del tilfeller, f.eks hytteområder med lange fravær, må man kompromisse og finne alternative sikringstiltak.
Krav til pumpesump i henhold til NS-EN 1671 Stasjonen skal være tett mot vanninntrengning og gasstett ved innvendig montasje Øvre nivå nødvolum NV Øvre nivå nødvolum NV NV = 25%Qmiddel/døgn Intern selvfallsledning hos abonnent. Nedre nivå nødvolum NV Startnivå pumpe Aktivt sumpvolum
Sjelden samtidighet; men kravet er min. 0,7 m/sek Minimum 0,7 m/sek
Feil ved reparasjon av tilstopping Vinklet påkopling (45 grader) må benyttes Stoppekran på stikkledning mangler
Standardens pkt. 6.3 Systemberegning; Skarpe retningsendringer skal unngås for å forhindre tilstopninger. (45 gr. påkoplinger).
Dårlig selvspyling og pluggdannelser Skurefiller etc. kan gi høye konsentrasjoner av fiber
Dårlig selvspyling og pluggdannelser Våtsavietter gir fiber ved oppkværning oppløses sakte
Typiske områder der det er fare for propper ved dårlig drifting av nettet
Dårlig og useriøs utførelse og pluggdannelser En udekket ledning i solen er lite estetisk og meget sårbar
Pumper og kapasiteter må vurderes nøye
Viktige momenter å ta med seg; Vurder antall pe på nettet, også fremtidig tilknytning Skal noen av abonnentene tilknytte badestamper, basseng eller lignende? Valg av riktige rørdimensjoner for pumpeledningen. Valg av riktig pumpetype. (Balanse i nettet)
Viktige momenter forts; Anlegget må være utformet slik at kortest mulig oppholdstid for avløpsvannet oppnåes. (NS 1671 sier maks 8 timer) (Mindre sedimentering mindre luktproblematikk.) Hvilken risiko er det for etablering av plugger i rørledninger og pumpesumper? Variabel bruk av anlegget! Selvspyling 0,7 m/s
Hvilke nye utfordringer vil kommunene få? Trykkavløp setter krav til balansert hydraulikk. Dette betyr blant annet at dimensjonene for pumpeledningene ofte blir mindre enn det driftspersonellet er fortrolig med. Pumpestasjonene blir som regel enklere i utførelse enn det kommunene har som standard spesifikasjon. Adkomst til anleggsdelene kan bli en utfordring. Kjøreveger kan ikke påregnes i deler av anleggene. Driftspersonellet må sette seg inn i drift av en ny type anlegg bygget på en til dels ukjent standard (NS-EN 1671) og VA-miljøblad 66 og 67
Bjørnevågkilen og Femdal på Kråkerøy Fredrikstad kommune Tiknyttet off. nett 306 fritidshus og boliger 1200 pe Privatanlegg tilknyttet offentlig nett
Skrimfjellet, 660 fritidshus, 2600 pe Privat anlegg, ikke tilknyttet offentlig nett lokalt felles renseanlegg
Alternative økonomiske modeller 1.Danmark (flere kommuner ): - Innenfor kommunens avløpsområde betaler alle vanlig tilknytningsgebyr og vanlig årsgebyr - Kommunen bygger, eier og driver trykkavløpsanleggene og alle pumpeledninger. Kommunen refunderer el.kostnader til hver huseier med trykkavløpsstasjon. 2.Hvaler kommune (4 200 hytter på flere øyer) - Kommunen fører fram kommunale stamledninger til sentrale tilknytningspunkter - Hyttene etablerer sameier som planlegger, bygger, eier og driver trykkavløpsløsninger fram til kommunale tilknytningspunkt - Hyttene betaler vanlige avløpsgebyrer for tilknytning og årsgebyr 3.Hå kommune (18 500 innbyggere, mange gårdsbruk/grender tilknyttes kommunen) - Spleiselag/dugnad med berørte grunneiere/huseiere - Kommunen yter 25 000 kr pr ny abonnent i støtte - Fellesskapet etablerer /bekoster hele etableringen - Kommunen overtar eierskap og driftsansvar for stamledning - Alle private ledninger inkl. pumpeledning, betjener kun én abonnent 31
Alternative økonomiske modeller 4. Sverige (VA-lagen fra 2007) (Ref foredrag Arild Engh VA-juskonferansen 2012) Innenfor VA s verksamhetsområde ; I de arealer i kommunen der det er vedtatt politisk at kommunen PLIKTER å levere VA-tjenester (via huvudmann, privat eller kommunal), skal; Utbygger bygge og finansiere LTA-pumpestasjonen (trykkavløpspumpestasjonen) som så overtas av kommunen til eierskap. Utbygger, f. eks. Roslagsvatten AB (Rosvab) bestemmer lokalisering av pumpestasjonen på tomten, og kjøper pumpesumpen. Abonnenten sørger for nedgraving/montasje på anvist plass, Utbygger fremskaffer og kopler til pumpen både hydraulisk og elektrisk. Abonnenten har ansvar for tilknytning av pumpen til det elektriske forsyningsnettet. Huseier bekoster og eier stikkledningen frem til eiendomsgrensen. Det er veldig sjelden at LTA-systemene (trykkavløpssystemene) har felles pumpeledning for flere hus. Dersom utbygger etablerer et selvfallsnett, og en abonnent ikke kan kople seg til nettet fordi abonnenten ligger for lavt, må abonnenten selv bekoste pumpe, pumpesystem, pumping, drift og service. Utenfor VA s verksamhetsområde ; Huseier har alt ansvar og alt eierskap til LTA-stasjonene Ved kostbare private investeringer, kan kommunen frafalle krav om tilknytningsgebyr. 32
Økonomi 1.Solidaritet for spleiselagsløsninger: Kostnader for stikkledninger inkluderes i spleiselaget og fordeles likt på alle i spleiselaget. Dermed blir kostnadsfordelingen uavhengig av hvor «stamledningen» legges. 2.Avklar hvem som tar prosjektrisikoen for kostnadsoverskridelser: Alternativ 1: Alternativ 2: Spleiselaget for store prosjekter med mange medvirkende Kommunen. Lettere å få med alle dersom kommunen garanterer et øvre tak på hva hver eiendom skal betale 3.Spleiselaget organiseres slik at mva.-refusjon oppnås (Samvirkelag) 33
Takk for oppmerksomheten!