Pipelife AS Rørdagene februar 2017

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Pipelife AS Rørdagene februar 2017"

Albert Kristensen
7 år siden
Visninger:

1 Pipelife AS Rørdagene februar 2017 Trykkavløpssystemer for avløp i Norge Utfordringer og muligheter Problembeskrivelse, status, tiltak Muligheter og barrierer Trykkavløp prinsipper for organisering og økonomi Sivilingeniør Christen Ræstad, rastad@online.no tel Senior-ing. Arild Engh, arild.engh@probi.no tel

2 Minirenseanlegg: Skremmende dårlige resultater Kilde: Tilsynskontoret for spredt avløp i Drammensregionen (9 kommuner) Renseresultater fosfor 409 minirenseanlegg Greier rensekravet Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig Renseresultater E.coli minirenseanlegg Greier rensekravet Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Hygienisering (tarmbakterier) 2013 (11) 2014 (56) 2015 (12) 2016 (52) Greier rensekrav Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig

3 Avløp fra spredt bebyggelse. NYHETER! Havs- och Vattenmyndigheten i Sverige; forslag 2016 (høringsfrist 1.mai 2017): - Minirenseanlegg vil forsvinne - I områder med spredt bosetting blir private utslipp til følsomme resipienter fra vannklosett forbudt - Til øvrige resipienter reduseres rensekravene slik at minirenseanlegg blir unødvendig. Årskostnadene i Sverige reduseres med omkring 1 mrd SEK Infiltrasjonsanlegg for spredt avløp fungerer for dårlig - Terje Farestveit (Miljødirektoratet) januar 2017: «Det strøymer på med data som tyder på at våre infiltrasjonsanlegg ikke fungerer, spesielt ikke for fosfor, men også generelt står det dårlig til.». - Norsk Vannforening 13.februar 2017: Temamøte om infiltrasjonsanlegg Miljømyndighetene øker fokus på spredte avløp Mange gode erfaringer med trykkavløp - også ved lange overføringer - Høy driftssikkerhet forutsatt riktig utforming og driftsoppfølging Avløpsrensing er ikke for amatører! Overlat dette til kommunene og følg opp kravene 3

4 Påstander: 1. Kommunenes rensefokus flytter seg fra tettbygde strøk til spredt bosetting 2. Kommunen er forurensningsmyndighet i spredt bosetting, men har hittil neglisjert dette ansvaret 3. Minirenseanlegg og lokale renseløsninger fungerer ikke: Elendige driftserfaringer Vanskelige grunnforhold for restutslipp / infiltrasjon Driftsoppfølging og kontroll forsømmes 4. Det beste er utvidelse av kommunenes rensedistrikter Mye lengre overføringer --- Tilknytningsplikt iht. PBL 27-1 og 27-2 Grensen for «uforholdsmessig stor kostnad» og «nærliggende areal» forskyves Renseansvaret / problemene overlates til kommunen den antatt profesjonelle Avløpsgebyrene er billige --- stordriftsfordelene er åpenbare 5. Trykkavløp får utvidet anvendelse Fra hytteområder og fra spredt bosetting Fra store kollektive løsninger til mindre, men flere prosjekter Fleksibilitet mht. trasevalg, høybrekk/lavbrekk, sjøledninger osv. Viktig å avklare organisering og økonomi 4

5 Trykkavløp er en avløpsmetodikk som passer for spredt bebyggelse og sårbart terreng

6 Sårbart og vanskelig terreng må vi verne om og trykkavløp er et mye brukt alternativ!

7 Trykkavløp Egne pumpestasjoner for hver enhet Egne pumpestasjoner for hver enhet Stikkledning Evt. felles pumpestasjon for overføring til renseanlegg Felles avløpsledning

8 Trykkavløp Ved trykkavløp pumper (presser) vi avløpsvannet fra flere lokasjoner inn på en felles trykkledning Vi pumper ofte både oppover og nedover bakke Trykkavløp i sårbart terreng gir minimale inngrep p.g.a små ledningsdimensjoner Setter store krav til kontroll ved utførelse

9 Skrimfjellet, 660 fritidshus, 2600 pe Privat anlegg, ikke tilknyttet offentlig nett lokalt felles renseanlegg

10 Hvilke retningslinjer har vi for trykkavløp?

11 NS-EN 1671 en felles Europeisk Standard approbert i Norge 1997

12 Eksempler på krav Gasstette lokk / forebygge sedimentering / arbeidsvolum Rør tåle 6 bar. Avstengingsventiler Forebygge tilstoppinger. Overvåking m.varsling Rørdimensjon > pumpeutløp Minimumshastigheter > 0,7 m/s Uklar diskusjon om samtidighet i pumping Vannutskifting (8 timer maks oppholdstid) Nødvolum for strømstans etc. eller alternativ sikring I en del tilfeller, f.eks hytteområder med lange fravær, må man kompromisse og finne alternative sikringstiltak.

13 Stasjonen skal være tett mot vanninntrengning og gasstett ved innvendig montasje Øvre nivå nødvolum NV Øvre nivå nødvolum NV NV = 25%Qmiddel/døgn Intern selvfallsledning hos abonnent. Nedre nivå nødvolum NV Startnivå pumpe Aktivt sumpvolum

14 Sjelden samtidighet; min. 0,7 m/sek Minimum 0,7 m/sek

15 Standardens pkt. 6.3 Systemberegning; Skarpe retningsendringer skal unngås for å forhindre tilstopninger. (45 gr. påkoplinger).

16 Dårlig selvspyling og pluggdannelser Rettvinklet påkopling gir fare for plugger

17 Reparasjon av tilstopping Vinklet påkopling (45 grader) må benyttes Stoppekran på stikkledning mangler

18 Dårlig selvspyling og pluggdannelser Skurefiller etc. kan gi høye konsentrasjoner av fiber

19 Dårlig selvspyling og pluggdannelser Våtsavietter gir fiber ved oppkværning oppløses sakte

20 Typiske områder der det er fare for propper ved dårlig drifting av nettet

21 Dårlig og useriøs utførelse og pluggdannelser En udekket ledning i solen er lite estetisk og meget sårbar

22 Dårlig og useriøs utførelse og pluggdannelser Vinkelrett påkopling liggende i solsteken gir pluggdannelser

23 Viktige momenter: Anlegget må være utformet slik at kortest mulig oppholdstid for avløpsvannet oppnåes. (NS 1671 sier maks 8 timer) (Mindre sedimentering mindre luktproblematikk.) Hvilken risiko er det for etablering av plugger i rørledninger og pumpesumper? Variabel bruk av anlegget! Selvspyling 0,7 m/s

24 Frostsikring av grunne ledninger Isoterm har utviklet strømstyringssystem for ENØK Et Isotermanlegg med SMART REG står på omkring 40-50% av tradisjonell driftstid. Med SMART REG bruker et Isotermrør 2-4 W/m i ENØK, som stort sett er nok gjennom en normal vinter. Besparelse på driftskostnader Driftskostnader uten styring på 2400m rørlengde pr år: Driftskostnader med SMART REG på 2400m rørlengde pr år: kr kr. Besparelse på driftskostnader pr. år: kr. Dette er et regneeksempel og kan avvike fra virkeligheten, alt ettersom hvordan vinteren er.

25 Hvilke nye utfordringer vil kommunene få? Trykkavløp setter krav til balansert hydraulikk. Dette betyr blant annet at dimensjonene for pumpeledningene ofte blir mindre enn det driftspersonellet er fortrolig med. Pumpestasjonene blir som regel enklere i utførelse enn det kommunene har som standard spesifikasjon. Adkomst til anleggsdelene kan bli en utfordring. Kjøreveger kan ikke påregnes i deler av anleggene. Driftspersonellet må sette seg inn i drift av en ny type anlegg bygget på en til dels ukjent standard (NS-EN 1671) og VA-miljøblad 66 og 67

26 Organisering 1. Kommunen må ta initiativ og være inviterende 2. Kommunen må samordne og etablere prosjektets omfang Geografisk avgrensing Prioriteringer mellom alternative prosjekter Grensesnitt mellom private og kommunen Eierskap til anlegg, driftsansvar osv. 3. Sameie / felles privat eierskap bør unngås Unntak: Større hyttegrender/øyer, o.l. Konsekvens: Alle private ledninger betjener kun huset til eieren 4. Kommunen må beslutte om huseieren har frivillig eller tvungen tilknytning «Vi krever at dette området får lovlige avløpsløsninger. Kommunen tilbyr å tilrettelegge en felles løsning med tilknytning til kommunen. Dere har 6 måneders frist til å ta stilling til kommunens forslag. Innen 18 måneder må dere ha etablert en lovlig løsning på egenhånd, dersom dere ikke velger kommunal tilknytning.» 5. Krav om jevnlig / årlig service for pumpestasjon med serviceavtale 26

27 Alternative økonomiske modeller 1. Danmark (flere kommuner iht Erling Holm): - Innenfor kommunen avløpsområde betaler alle vanlig tilknytningsgebyr og vanlig årsgebyr - Kommunen bygger, eier og driver trykkavløpsanleggene og alle pumpeledninger. Kommunen refunderer el.kostnader til hver huseier med trykkavløpsstasjon. 2. Hvaler kommune (3 500 hytter på flere øyer) - Kommunen fører fram kommunale stamledninger til sentrale tilknytningspunkter - Hyttene etablerer sameier som planlegger, bygger, eier og driver trykkavløpsløsninger fram til kommunale tilknytningspunkt - Hyttene betaler vanlige avløpsgebyrer for tilknytning og årsgebyr 3. Hå kommune ( innbyggere, mange gårdsbruk/grender tilknyttes kommunen) - Spleiselag/dugnad med berørte grunneiere/huseiere - Kommunen yter kr pr ny abonnent til fellesanlegget - Fellesskapet etablerer /bekoster hele etableringen - Kommunen overtar eierskap og driftsansvar for stamledning - Alle private ledninger inkl. pumpeledning, betjener kun én abonnent 27

28 Økonomi 1. Solidaritet for spleiselagsløsninger: Kostnader for stikkledninger inkluderes i spleiselaget og fordeles likt på alle i spleiselaget. Dermed blir kostnadsfordelingen uavhengig av hvor «stamledningen» legges. 2. Avklar hvem som tar prosjektrisikoen for kostnadsoverskridelser: Alternativ 1: Alternativ 2: Spleiselaget for store prosjekter med mange medvirkende Kommunen. Lettere å få med alle dersom kommunen garanterer et øvre tak på hva hver eiendom skal betale 3. Spleiselaget organiseres slik at mva.-refusjon oppnås 28

29 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Trykkavløpssystemer for avløp i Norge Utfordringer og muligheter. Senior-ing. Arild Engh, tel

Trykkavløpssystemer for avløp i Norge Utfordringer og muligheter Senior-ing. Arild Engh, arild.engh@poyry.com tel. 913 79 844 1 Trykkavløp Tekniske løsninger / EN 1671 / VA-Miljøblad nr 66 og 67 Organisering