Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i

Like dokumenter
TRYGG I NORDLAND - pilot Ofoten

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski nov 2013

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Innherred samkommune Temadag Samhandlingsreformen og folkehelseperspektiver

Ny modell Hamar kommune

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen

Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese.

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Hvordan ser pasientene oss?

Information search for the research protocol in IIC/IID

Program for folkehelse i Telemark og

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

SAMMENDRAG.

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Emneevaluering GEOV272 V17

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Eva Jakobson Vaagland

Skadeforebyggende forum:

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune

"The great Aim of Education is not Knowledge but Action"

Hva var det egentlig som hjalp?

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Forbruk & Finansiering

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

Hvor trygge er de eldre i din kommune? God helse i eldre år, gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv

Erfaring fra søknadsutvikling

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Hva er viktigst? Lengst mulig

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET?

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Slope-Intercept Formula

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Norway. Museum Statistics for Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?

Skadeforebygging er klok politikk

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

Friskere liv med forebygging

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Rapporterer norske selskaper integrert?

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Forebygging av skader og ulykker

Dialogkveld 03. mars Mobbing i barnehagen

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

«Trygt lokalsamfunn 2017»

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

Erfaringskonferanse om førebyggande heimebesøk til eldre 30. mai 2013 Skei hotell. Berit Westbye

«Hver dag- nye muligheter?»

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Databases 1. Extended Relational Algebra

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Transkript:

Folkehelseloven og TL metoden Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold Diskusjon og erfaringsutveksling Eyvin Bjørnstad, Høgskolen Buskerud Vestfold 13.Mars 2014 Nettverkssamling Trygge lokalsamfunn Skadeforebyggende forum 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

De fire dimensjonene i TL-modellen Motsatt av Nærsynt 2 Fagdimensjoner Kartlegging Aktuelle tiltak Målgrupper Valgte tiltak MÅL

Eldre som omdreiningspunkt Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen To sentrale begrep i dokumentet Målet med TL-plattformen er å fremme systematisk forebygging gjennom bevisstgjøring omkring muligheter for forbedring, og gjennom samordning av tiltak innenfor eksisterende strukturer i en kommune, og derved forsterke effekten av samlet innsats Målet med TL-metoden er å tilby norske lokalsamfunn en hensiktsmessig verktøykasse for å styrke planmessig og praktisk folkehelseinnsats innenfor det krevende området forebygging av ulykker som medfører personskader

Trinnene i TLplattformen

Eldre som inngang Danmark har lovfestet rett til hjemmebesøk ved fylte 75år Forebyggende hjemmebesøk til eldre er innført for å gi mestrings-kompetanse ved sykdom og en positiv opplevelse av egen helse, bidra til sosialt nettverk, utvikle egenomsorg og gi eldre mennesker et bedre livsløp En spørreundersøkelse i 85 kommuner i Hordaland, Rogaland og Sogn- og Fjordane fra 2011 viste at 16 kommuner tilbyr hjemmebesøk og 22 kommuner planlegger igangsetting. Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebesøk (USHT) viser til seks prosjekter som på ulike måter skal bidra til utvikling og kvalitetssikring av metoder i forbindelse med hjemmebesøk for eldre. Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nordland har som mål å videreutvikle eksisterende verktøy og metodikk som brukes ved forebyggende hjemmebesøk, Sør-Trøndelag ønsker å utvikle en modell for helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk til eldre i aldersgruppen 80 år ved blant annet å beskrive og å kvalitetssikre informasjonssenteret for eldre i Trondheim kommune. Hordaland ønsker å tydeliggjøre eksisterende kunnskap om tema samtidig som de skal utvikle en modell forebyggende hjemmebesøk. 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 8

Hvis vi tillater oss å leke med en tanke Folkehelseperspektivet TL som integrert del av folkehelse Kommunens samarbeidet med eldre har som mål Danmark har lovfestet rett til hjemmebesøk ved fylte 75år Forebyggende hjemmebesøk til eldre er innført for å gi mestrings-kompetanse ved sykdom og en positiv opplevelse av egen helse, bidra til sosialt nettverk, utvikle egenomsorg og gi eldre mennesker et bedre livsløp Utløse ressurser hos eldre som kan styrke lokalsamfunnet Organisasjonslivet, Frivillighetssentral, Nabohjelp, Reservebesteforeldre,.. Flere gode leveår Vedlikeholde og fornye sosialt nettverk Planlegge egen alderdom se 20 år fram i tid Opprettholde gode helse Unngå skader og sykdom Styrke planlegging, tilrettelegging og gi effektiv ressursbruk i kommunen Bygge felles forståelse og forutsigbarhet Svare på ønsker og forventninger finne samarbeidspartnere Utrede og lage konsekvensutredninger (inkl langsiktighet i økonomi) for tjenestetilbud (kommunalt, offentlig og privat)

Gruppearbeid nå skal vi ha en god stund sammen Gå sammen to og to Den ene veileder den andre bruk 20 minutter Hvordan har du det i dag, vil du jobbe aktivt for å unngå urininkontinens, og hvilke tiltak ønsker du når det likevel inntreffer?

Prochaska og DiClementes transteoretiske modell (1983) Stadier for atferdsendring Vedlikehold Handling, regelmessig, Etablert Handling Handling, regelmessig, Ikke etablert Møte personer «der de er» Tema Verdier i livet Brukermedvirkning (empowerment) Investering for å skape tillit Forberedelse Små endringer, Ikke regelmessig Overveielse Ikke handling, Mulig intensjon Føroverveielse Ikke handling, ingen intensjon Eyvin Bjørnstad HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 12

Hvordan kan vi (fagfolk) jobbe med hoftebrudd? Tiltak som forebygger utvikling av lårhalsbrudd (og som samtidig ivaretar andre sider ved det gode liv) Frisk og sprek 67-åring God rehabilitering ved brudd Faktorer som fremmer utvikling av lårhalsbrudd

Spennende litteratur An ounce of prevention is worth a pound of cure - Preventive home visits among seniors. Klas-Göran Sahlén (Doktorgradsarbeid 2009) Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Notat fra Kunnskapssenteret. Systematisk litteratursøk med sortering Oktober 2013 KARTLEGGINGSVERKTØY TIL BRUK I FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE (Janne M. Heddeland, Najla Jabbar, Venke Å. Nyhus, Veileder Bjørg Dale) Masteroppgave (2013) Hvordan kan pensjonistene være med på å påvirke kommunens folkehelsearbeid for eldre innen definerte livsarenaer? Livsarenaer som blir undersøkt er boforhold, sosiale nettverk, fysisk aktivitet, kostholdsvaner, mulighet for forflytning og bruk av interaktive media, data og innovasjonsteknologi. (Prosjekt Helse og omsorg i plan, Hanne Isaksen, Gunn Marit Langedrag, Reidar Thoresen) 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 14

Kunnskapssenteret 2013 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra kommunene Hamar og Gjøvik å oppsummere effektene av forebyggende hjemmebesøk til eldre. Metode Vi gjorde et systematisk litteratursøk i medisinske databaser 13. mars 2013 og brukte søkeord for eldre kombinert med søkeord for hjemmebesøk og et filter for å avgrense søket til systematiske oversikter. To forfattere vurderte uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag i henhold til inklusjonskriteriene. Resultater Syv systematiske oversikter ble inkludert fra totalt 1152 unike referanser. De inkluderte systematiske oversiktene omhandlet hjemmeboende eldre fra 65 år, noen oversikter inkluderte skrøpelige (frail) eldre, mens andre inkluderte eldre med lavere risiko for sykdom og død. Det var frivillig å ta imot forbyggende hjemmebesøk. Besøkene ble utført av helse- eller sosialfaglig personell, hadde et bredt fokus og inkluderte råd og veiledning for å forebygge eller redusere problemer eller risiko relatert til det å bli eldre. Besøkene varierte i innhold, i hvem som ga tiltaket, varighet og hyppighet. Rapporterte utfallsmål var: - egenopplevd helse - livskvalitet - aktivitet og deltagelse - dødelighet - innleggelse ved institusjon - fysisk og psykososial funksjon - bruk av helse- og sosialtjenester - kostnader 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 15

Hvordan konkluderer litteraturen? Det påvises liten eller ingen effekt av forebyggende hjemmebesøk, men resultatene må tolkes med forsiktighet. (Skumsnes 2012) The findings suggest that a diversity of home visiting interventions carried out by nurses can favorably affect health and functional status, mortality rates, use of hospitalization and nursing homes, and costs (Markle-Reid 2006) Preventive home visitation programs appear to be effective, provided the interventions are based on multidimensional geriatric assessment and include multiple follow-up home visits and target persons at lower risk for death. Benefits on survival were seen in young-old rather than old-old populations (Stuck 2002) Home visits to older people can reduce mortality and admission to long term institutional care (Elkan 2001) No clear evidence was found in favour of the effectiveness of preventive home visits to elderly people living in the community. It seems essential that the effectiveness of such visits is improved, but if this cannot be achieved consideration should be given to discontinuing these visits. (Van Haastregt 2000) 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 16

Klas-Göran Sahlén (Doktorgradsarbeid 2009) Sweden among healthy seniors aged 75 years and over. The study, conducted as a controlled trial during 2000 and 2001, showed a decrease in mortality as well as the utilisation of care, and an improvement in indicators of perceived health. Cost analyses showed significant savings for the municipality following a reduction in the use of home help. Results showed that the costs of PHVs were less than 10 000 Euros per gained life year, against an acceptable level of cost effectiveness of 50 000 Euros. The concept of senior production includes both the market value of what seniors do, as well as the value of what society can avoid doing if the seniors are independent and healthy. All participants could benefit from PHVs, but in order for these to be successful it was important for the home visitor to be professional and to understand how the different coping strategies of seniors worked. 4 besøk * 6mnd: The first visit focused on general information about physical activity, and more specific advice was given according to the senior s lifestyle habits. This first visit also included a general discussion about risky situations within their own homes, for example, the risk of the seniors falling if they had bad lightening and/or slippy rugs. The second visit followed up on the advice given previously. The intention of the PHV trial was to give seniors the knowledge and strength to act independently. 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 17

Kartleggingsverktøy (Masteroppgave 2013) Agderfylkene ønske om å utvikle elektronisk kartleggingsverktøy Mulighet for å samle data om sentrale forhold knyttet til eldre i egen kommune Evalueringsverktøy 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 18

Hvordan kan pensjonister være med å påvirke kommunens folkehelsearbeid? (Helse og omsorg i plan 2013) Vi fant i undersøkelsen at pensjonistene vi intervjuet både ønsket å fortsatt være aktive og at de ønsket å medvirke til samfunnsutviklingen og påvirke egen fremtid. De så på seg selv som sin (og for så vidt kommunens) viktigste ressurs og de ønsket å stille opp for andre eldre som var ensomme og trengte hjelp og bistand. 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 19

Hvordan optimalisere samarbeidet med eldre - og kost/nytte? Effektivt skade og ulykkersforebyggende arbeid blant eldre Som en integrert del av folkehelsearbeidet (Folkehelseloven) Fokus på bakenforliggende forhold som øker risiko for skader og ulykker hos eldre. Det er et gevinstpotensiale ved hjemmebesøk men det fordrer et godt program og dyktige medarbeidere. 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 20

Skadeforebyggende forum 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 21

Økonomisk lønnsomt Forebygging virker Stort potensiale for gevinst Viktig for livskvaliteten Et hoftebrudd i timen koster samfunnet 10 millioner pr dag Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mer enn 10.000 personer rammes av hoftebrudd hvert år, 27 hver dag. Hoftebrudd er en stor belastning for den som rammes og pårørende. Det er også en stor kostnad for samfunnet. Forskning viser at et hoftebrudd koster ca 400.000 i gjennomsnitt i helse og rehabilitering det første året. Dette gir kostnader på ca 4 milliarder per år, og oppjusterte analyser vil gi ennå høyere tall. Det er like mye som hele nye den Operaen i Bjørvika, to nye Holmenkollbakker eller 50 nye svømmehaller. Vi har ikke råd til ikke å forebygge og vi vet mye om hva som skal til. Med vår nye folder Et skritt foran vil vi informere og motivere til økt lokal innsats for å forebygge fallulykker og hoftebrudd hos eldre. Vi håper den kan leses av lokale politikere, av ledere i frivillige organisasjoner, av ildsjeler og kommuneansatte, og bidra til at flere blir oppmerksomme på hvor mange som rammes, at forebygging nytter og at enkle tiltak kan gi rask effekt. Folderen kan lastes ned fra nett eller bestilles fra sekretariatet. 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 22

Forebyggende forum 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 23

17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 24

Alder og livskvalitet Statistisk sentralbyrå 2009 artikkel her og dødsårsaker her Hovedkonklusjonen her, som i tidligere forskning, er at alder spiller mindre rolle for opplevelsen av velvære enn hva de fleste tror Men relativt mange av de aller eldste, de over 75 år, er deprimerte og ensomme. Blant de hjemmeboende eldre er det spesielt noen av dem som ikke har partner, og som på grunn av svekket helse ikke kommer seg så mye ut som har det vanskelig. Dette er en gruppe som trenger mer oppmerksomhet. Samfunnsplanleggere bør spesielt rette oppmerksomheten mot å tilrettelegge for økt sosial omgang og meningsfull aktivitet for denne gruppen. 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 25

Lokale ressurser Hele rapporten her 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 26

Spennende litteratur Steinar Krogstad (2012). En bedre folkehelse. Hunt forskningssenter. Tidsskriftet Trine B. Haugen (2008). Forebygging av fall hos eldre. Tidsskriftet TV innslag fra forskning Helse Midtnorge 17.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 27