Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdalkartlegging, våren 2017 Ellen Cathrine Hammer, Møre og Romsdal idrettskrets og Livsstilsgruppa God Helse
Bakgrunn for undersøkelsen Vedtak i Kultur og Folkehelseutvalget i februar 2016 Knyttet opp mot Regional Delplan Folkehelse 2014-2017
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skolen, som kom i 2015.
Undersøkelsen Gjennomført av Møre og Romsdal idrettskrets og Livsstilsgruppa God Helse Møre og Romsdal på vegne av Kultur og folkehelseutvalget. Questbackundersøkelse til ca 200 private og offentlige barne, ungdom og kombinertskoler i fylket. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 20. april- 30. mai 2017.
Resultat 100 svar, fra 94 skoler i fylket (av ca 200) Representativt for skolene i Møre og Romsdal, da det er kommet inn svar fra 31 av 36 kommuner og at kommunene som har svart representerer områder i hele fylket. 59 Barneskoler 12 Ungdomskoler 23 kombinertskoler
Gjennomgang av selve undersøkelsen Presentasjonen gir en totaloversikt, med kommentarer om type skole underveis hvis det er noe som skiller seg ut dvs. barne, ungdomsskole eller kombinertskole
Aukra Aure Averøy Eide Færna Giske Gjemnes Halsa Haram Hareid Herøy Kristiansund Midsund Molde Nesset Norddal Rauma Rindal Sande Sandøy Skodje Smøla Stordal Stranda Sula Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Vanylven Vestnes Volda Ålesund Ørskog Ørsta Antall Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 2. 1. I hvilken kommune hører skolen til? 12 11 10 8 7 6 6 6 5 5 5 4 4 4 4 4 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0
Svarprosent FOR SKOLER Talet på skolar År 16-17 Barneskole Ungdomskole Kombinert Totalt Svarprosent Aukra kommune 2 0 0 0 0 0 Aure kommune 5 1 0 1 2 40 Averøy kommune 6 3 1 0 4 66,6666667 Eide kommune 4 0 0 0 0 0 Fræna kommune 8 3 1 1 5 62,5 Giske kommune 5 1 0 0 1 20 Gjemnes kommune 3 0 0 0 0 0 Halsa kommune 1 0 0 1 1 100 Haram kommune 11 7 3 2 11 100 Hareid kommune 5 2 0 0 2 40 Herøy (M. og R.) kommune 8 0 0 1 1 12,5 Kristiansund kommune 13 6 0 0 6 46,1538462 Midsund kommune 3 0 0 1 1 33,3333333 Molde kommune 14 4 1 2 7 50 Nesset kommune 3 0 0 2 2 66,6666667 Norddal kommune 2 0 0 1 1 50 Rauma kommune 7 3 1 1 5 71,4285714 Rindal kommune 1 0 0 1 1 100 Sande (M. og R.) kommune 5 0 0 2 2 40 Sandøy kommune 1 0 0 0 0 0 Skodje kommune 5 2 0 0 2 40 Smøla kommune 3 2 0 0 2 66,6666667 Stordal kommune 1 0 0 0 0 0 Stranda kommune 5 0 1 1 2 40 Sula kommune 5 3 0 0 3 60 Sunndal kommune 6 3 1 0 4 66,6666667 Surnadal kommune 6 6 1 0 6 100 Sykkylven kommune 8 4 0 0 4 50 Tingvoll kommune 3 1 0 1 2 66,6666667 Ulstein kommune 5 1 1 0 2 40 Vanylven kommune 3 0 0 1 1 33,3333333 Vestnes kommune 5 3 0 2 5 100 Volda kommune 9 2 0 1 3 33,3333333 Ørskog kommune 2 0 0 1 1 50 Ørsta kommune 8 4 1 2 7 87,5 Ålesund kommune 21 1 1 0 2 9,52380952 202 62 13 25 98
Prosent Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 3. 3. Barneskole eller ungdomsskole? 100% 90% 80% 70% 62,8% 60% 50% 40% 30% 24,5% 20% 12,8% 10% 0% Barneskole Ungdomsskole Kombinert
Prosent Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 9. 5.Følger skolen de Nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i skolen fra helsedirektoratet? 100% 90% 80% 75,5% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 21,3% 10% 0% 3,2% Ja Nei Vet ikke hva rettningslinjene er
Prosent Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 10. 6. Er det satt av egen tid for elevene til spisepause per dag? Hvor mye? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 47,9% 40% 30% 20% 22,3% 14,9% 10% 6,4% 8,5% 0% Det er ikke satt av egen tid til spisepause - 0 min 1-10 min 11-15 min 16-20 min 21-25 min 26-30 min 30 min +
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 11. 7. Har skolen en egen ordning som fordeler tiden til spising utover flere pauser? Hvis ja, hvor mange? Antall spisepauser 2,34 1 2 3 4 5 Gjennomsnitt
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 12. Antall spisepauser 0 10,6% 1 48,9% 2 37,2% 3 2,1% 4 eller flere 1,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent
Prosent Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 13. 8. Har elevne tilsyn av lærer under spisepausen(e)? 100% 92,6% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 7,4% 0% Ja, hele pausen Ja, men bare i deler av pausen Nei, ingen tilsyn
Vi har 20 minutt spisepause for alle, men noe lengre pause for elever på 1.-2. trinn (ca. 25-30 min). Vi tilpasser pausene ved individuelle helsemessige behov og elver kan få spise i første friminutt, hvis de har behov for det Spisepausen er ca. 30 min for dei yngste elevane og ca. 20 min for dei eldste. I klassar der ei har elevar som treng lengre tid, leggg ein til rette og ingen vert sendt ut utan å ha fått tid til å ete maten sin
Prosent Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 14. 9. God håndhygene vil si at elevene får vaske hendene med varmt vann og såpe før måltidet. Er det tilrettelagt for dette? 100% 10 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja Nei
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 15. 10. Hvor mange ganger i løpet av uken har skolen ordninger som tilbyr elevene varmmat, frukt og/eller melk? Hvis ingen ordning kryss 0, har dere på mnd basis trykk annet. Varmmat 1,48 Frukt og/eller grønnsaker 3,17 Melk 4,87 1 2 3 4 5 Gjennomsnitt
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 16. Varmmat 0 67,0% 1 11,7% 2 6,4% 3 2,1% 5 3,2% Annet, spesifiser antall 9,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 17. Frukt og/eller grønnsaker 0 42,6% 1 2,1% 2 1,1% 3 2,1% 5 51,1% Annet, spesifiser antall 1,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent
Våre elever får eit gratis fruktilbud dagleg, samt eit fullverdig varmt måltid pr. veke på skule eller ute i naturen https://www.skolefrukt.no/
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 18. Melk 0 2,1% 1 2 2,1% 3 5 94,7% Annet, spesifiser antall 1,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent
Prosent Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 19. 11. Har elevene i rimelig nærhet av spiserom tilgang til kaldt drikkevann som tørstedrikk? 100% 90% 80% 73,4% 70% 60% 50% 45,7% 40% 30% 20% 10% 0% Ja, fra springen Ja, fra vanndispenser Ja, fra kjøpsautomat Nei 2,1%
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 20. 12. Har elevene tilgang til annet å drikke? Hva slags drikke og hvor mange ganger i løpet av en uke har elevene tilgang? Hvis ikke, kryss av 0 1,1% Saft 1,1% 1,1% 5,3% 2,1% Juice 2,1% 2,1% Brus Kullsyrevann 3,2% 1,1% Kaffe 1,1% 1,1% 97,9% 67,0% 22,3% 11,7% 0 10 1 2 3 4 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent 97,9% 5 Tillbys på kjøpsautomat Tilbys i kantine 97,9%
Prosent Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 26. 13. Har elevene tilgang på snacks, sjokolade, godteri eller andre søtsaker på skolen? 100% 10 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja, ved kjøp i kantine Ja, på kjøpsautomat Nei
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 27. 14. Har skolen åpen kantine for elevene? Hvor ofte i løpet av uka er den i drift? Hvis ikke, kryss av 0 Antall dager i uka 1,85 1 2 3 4 5 6 Gjennomsnitt
Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 28. Antall dager i uka 0 73,4% 1 2,1% 2 2,1% 3 1,1% 4 5 13,8% Annet spesifiser 7,4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent
Prosent Undersøkelse, mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal 29. 15. Kryssav en eller flere hvis følgende produkter tilbys i kantinen. Hvis ingen kantine, hopp over. 100% 90% 80% 70% 60% 61,5% 57,7% 50% 46,2% 40% 34,6% 30% 23,1% 20% 10% 11,5% 15,4% 15,4% 0% Grovt brød og grove kornprodukter Havregrøt Poteter, fullkornsris og/eller fullkornspasta Grønnsaker og/eller frukt og bær Fisk og/eller kylling Ost og andre meieriprodukter Egg Ingen av de øvrige
Skolen sin kantine driftes av elevbedrift. Det er mye pizza og Tacobaguetter. Elevrådet har et ønske om endringer, og dette tar de tak i.
Skolen har gratis skolefrokost en morgen per uke, der tilbys grovt brød med sunt pålegg samt havregrøt. Vi har gratis frokostklubb hver dag fra 08.00-08.30, gratis nistepakke for de som ikke har med seg, 4-7 trinn spiser i kantina en dag i uka, vi baker 50 brød pr uke, serverer varmmat to dager i uka og brødmåltid med frukt og vann/melk tre dager i uka rett etter skoletid for elever i AKS/SFO. Skolen har melke og fruktordning Skolen har SFO med varmmat to dager per uke
Her ved skolen er det lunsj for alle elever og ansatte 3 dager pr. uke. Dette er en svært vellykket ordning Skolen tilbyr lunsj til alle elever hver dag, dette betaler elevene kr. 12 for. Tilbudet består av brød, pålegg, juice/melk+ varmmat en gang i mnd. 95% av elevene er med på ordningen
Skolemat i førende dokumenter I Folkehelsemeldingen (2014-2015) «Mestring og muligheter», vektlegges betydningen av skolenes tiltak for å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner og for arbeidet med å bedre kompetansen om kosthold og helse. (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st...). I den norske strategien for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer 2013 2017 (NCD-strategien), er et av målene å bidra til at barn og unge etablerer gode kostholdsvaner. Tilrettelegging for sunne måltider i barnehage og skole er et av de anbefalte tiltakene. ( www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557a...). Både i Verdens Helseorganisasjon (WHO) og i EU er betydningen av å fremme sunt kosthold gjennom arbeid med mat og måltider i skolen, vektlagt i førende dokumenter. Tiltak som trekkes frem er blant annet bedre tilbud og tilgjengelighet av sunn mat i skoler og utvikling av ernærings- og matvarebaserte standarder for sunn mat og drikke i skolen. https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66 /kortversjon_handlingsplan_kosthold_2017-20212.pdf Regjeringen har lagt fram en 5-årig tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold. Planen synliggjør virkemidler og tiltak på 7 departementers ansvarsområder for å styrke innsatsen for bedre kosthold og ernæring, både som en del av det brede folkehelsearbeidet og i helse- og omsorgstjenesten. Måltidsglede, psykisk helse og bærekraft er nye temaområder som tillegges vekt i planen. Kommuner, fylker og helseforetak som
Forsøksordning med skolemat Halvparten av lærerne i grunnskolen opplever ofte at elever er ukonsentrerte på skolen på grunn av utilstrekkelig skolemat. I dag starter en forsøksordning for å undersøke om en realistisk skolematordning er innenfor rekkevidde. https://skolemagasinet.no/3-pressemeldinger/930-i-dag-starterfors%c3%b8ksordning-med-skolemat
Om skolmat i media https://www.auraavis.no/meninger/ytring/les erbrev/ja-til-gratis-skolemat/o/5-5-89207 https://helsenorge.no/kosthold-ogernaring/mat-for-barn/skolemat https://www.nrk.no/norge/sv-jubler-for-euvedtak-om-skolemat-1.13647631 https://www.nrk.no/valg2013/--krise-at-viikke-har-skolemat-1.11220776 https://www.aftenposten.no/norge/i/g1dg9/-- Barn-som-glemmer-maten-hjemme_-har-kravpa-mat-fra-lareren
Hvordan kan vi følge opp funn i undersøkelsen? Frukt og grønt. Påvirke politikere til å innføre ordningen igjen og gratis frukt og grønt i skolen Påvirke flere til å servere gratis frokost evt. ett varmt måltid i skolen, lunjsordning etc? Fronte retningslinjene Se det i sammenheng med 1 times fysisk aktivitet for alle skolebarn i Norge? ( Opp i Stortinget torsdag evt innføring av et gratis måltid i skolen? Annet? Eventuell fremtidig kartlegging: Gjennomføre en elevundersøkelse? Fått inn spørsmålene i den allerede etablerte Ungdataundersøkelsen? Kjenner elevene til retningslinjene? Frokostvaner Hvor mange elever benytter seg av melkeordningen og tilbudet om frukt og grønt Vaner med matpakke/skolemat Matservering der barn oppholder seg på fritida; korps, kor, idretten osv
Skolene har en viktig rolle i barns helseutvikling. De kan ikke pakke matpakken for barna, men man kan ved å styrke kompetansen og å vektlegge måltidene, bidra til et kosthold som er helsefremmende både akkurat nå og i fremtiden. Retningslinjene er et nyttig og godt verktøy, og vi vet at gevinsten ved å følge den kan være stor både på samfunnsmessig og på individuelt nivå. Å satse på gode måltider i skolen har flere steder gitt positive resultater på miljø og trivsel.