_RIAKU01_Øvre Kråkenes veitrafikkstøy

RAPPORT 18821002_RIAKU01_Øvre Kråkenes veitrafikkstøy Kunde: Prosjekt: WEBU AS RIAKU Kråkenes 20/6 Bergen Prosjektnummer: 18821002 Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 00

Sammendrag: Sweco Norge AS har på oppdrag fra Wahl Eiendom Boligutvikling AS foretatt en støyvurdering av foreslått regulering for boligområde på gnr. 20, bnr. 6 m fl. på Øvre Kråkenes, Bergen kommune. Boligområdet er utsatt for veitrafikkstøy fra fv.287 Øvre Kråkenes i sør/øst. Rapporten bygger på innledende støyrapport som la grunnlag for endringer av situasjonsplanen i samarbeid med Bergen kommune og arkitekt. Det er nå lagt vekt på å etablere utearealer på «stille side» av bygningene og i stor grad bruke bygningene som skjerming mot vegtrafikkstøy. Boligene skal ha nok uteareal uten å regne med areal på takterrasser. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Frode Eikeland Kontrollert av: Sign.: Jenny Luneng Prosjektleder: Frode Eikeland Prosjekteier: Edvard Falch Revisjonshistorikk: 00 11.05.17 Revidert situasjonsplan Frode Eikeland Jenny Luneng Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Norge Telefon +47 55 27 50 00 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo F r od e Ei kel an d Seiorrådgiver Akustikk Avdeling Brann Akustikk Mobil +47 930 16 570 frode.eikeland@sweco.no

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Lyduttrykk... 4 3 Grenser for støy... 5 3.1 Kommuneplanens arealdel, 2010, Bergen kommune... 5 3.2 TEK 10 (Teknisk forskrift)... 5 4 Metode og forutsetninger... 6 4.1 Situasjon... 6 4.2 Beregningsmetode... 7 4.3 Trafikkforutsetninger... 7 5 Resultat... 9 6 Vurdering av støysituasjonen... 11 6.1 Felt A... 11 6.2 Felt B... 11 6.3 Takterrasser... 11 7 Konklusjon... 11 8 Referanser... 12 RAPPORT SIDE 3 AV 12

1 Innledning Sweco Norge AS har på oppdrag fra Wahl Eiendom boligutvikling AS foretatt en støyvurdering av foreslått regulering for boligområde på gnr. 20, bnr. 6 m fl. på Øvre Kråkenes, Bergen kommune. Plassering av boligområdet er markert i Figur 1. Området ligger nordvest for fv. 287, Øvre Kråkenes. Tomten er påvirket av vegtrafikkstøy fra trafikk på fv. 287 Øvre Kråkenes. Sweco er ikke kjent med at det finnes andre relevante støykilder i området. Boligområde Figur 1. Oversiktskart (fra kart.finn.no). 2 Lyduttrykk I rapporten benyttes følgende uttrykk for støy: Døgnmidlet lydnivå Lp,A,24t er et A-vektet tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn. Dag-kveld-natt lydnivå Lden er et lydtrykknivå for et helt døgn der støybidraget i kveldsperioden (19-23) blir gitt et tillegg på 5 db, og støybidraget i nattperioden (23-07) blir gitt et tillegg på 10 db. Statistisk maksimalt lydnivå L5AF er det A-veide lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Maksimalt lydnivå Lp,AF,max er det A-veide maksimale lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast». RAPPORT SIDE 4 AV 12

3 Grenser for støy 3.1 Kommuneplanens arealdel, 2010, Bergen kommune Bergen kommune har vedtatt egne bestemmelser for støy som er gitt i «Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010» revidert etter vedtak i Miljøverndepartementet 24.4.2013 [1]. Grenseverdier angående støy fra utendørs støykilder er i kommuneplanens bestemmelse gjort rettslig bindende. Støyretningslinjene i kommuneplanen bygger på Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 [2], og gul og rød støysone er definert i samsvar med støysonene i T-1442. Kriteriene for støysonene er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone for vegtrafikk. Gul sone Lden = 55 db L5AF = 70 db* Rød Sone Lden = 65 db L5AF = 85 db* * Grenseverdiene for maksimalnivå (nederste rad) gjelder ved flere enn 10 hendelser over grenseverdien i nattperioden. Bestemmelsene i kommuneplanen kan kort oppsummeres slik: Utendørs oppholdsareal for bolig, i henhold til pkt. 10 i kommuneplanbestemmelsene, skal ikke ha støynivå over Lden = 55 db. I gul støysone skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere utendørs støynivå enn Lden = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side, skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. I rød støysone kan det ikke bygges boliger uten at området samtidig blir skjermet slik at utendørs støynivå kommer under Lden = 65 db. 3.2 TEK 10 (Teknisk forskrift) Plan- og bygningsloven med TEK10 [3] er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard [4] (NS 8175) som gir ulike støygrenser for boliger, kontor osv. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy, er samordnet med Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442. Lydklasse C i NS 8175:2012 er preakseptert av TEK10. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Grenseverdier for høyeste tillatte innendørs lydnivå i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder. I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24t (db) Lp,AF,max (db) natt (kl. 23 07) 30 db 45 db* * Grenseverdiene for maksimalnivå (nederste rad) gjelder ved flere enn 10 hendelser over grenseverdien i nattperioden. RAPPORT SIDE 5 AV 12

4 Metode og forutsetninger 4.1 Situasjon Figur 2. Illustrasjonsplan, datert 7.10.2016. Forrige plan som nå er endret. C B A Figur 3. Illustrasjonsplan, datert 17.03.2017. Siste planutkast. RAPPORT SIDE 6 AV 12

Som vist i de to illustrasjonsplanene over er planen endret fra forrige versjon. Lokalveisystemet er redusert til fordel for et større uteoppholdsareal mellom rekkehusene. Rekkehus i felt A er trukket nærmere vegen Øvre Kråkenes (mot sørøst), mens felt B er trukket lenger bort fra vegen (mot nordvest). 4 rekkehus med 18 enheter er erstattet med 3 rekkehus og 16 enheter. Figur 4 Utsnitt av reguleringsplanforslag datert 16.03.17 4.2 Beregningsmetode Utendørs støynivå er beregnet ved hjelp av regneverktøyet CadnaA v.2017 etter gjeldende nordiske metode for veitrafikkstøy [5]. Støynivå på felles uteområder samt støy ved fasade er beregnet 1,5 m over terrengnivå/gulvnivå. Som underlag er det benyttet digitalt kart for området, IFC modell samt mottatt illustrasjonsplan fra Link arkitektur. 4.3 Trafikkforutsetninger Dagens trafikkmengde på fv. 287, Øvre Kråkenes, er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) [6]. Trafikkmengden er prognosert til år 2036 i hht. støyretningslinjen T-1442. Vegdirektoratet antar (basert på statistikk) for Hordaland at ÅDT vil øke med 1,4 % pr. år i gjennomsnitt i perioden 2015-2036. Denne generelle prognosen er benyttet her. RAPPORT SIDE 7 AV 12

Trafikkmengden på Gullstølsstien er ikke kjent, men håndbok V713 [7] fra Statens vegvesen gir en enkel metode for å beregne ÅDT på en samlevei basert på antall boliger som er knyttet til samleveien. En grovtelling av antall boliger hvor Gullstølsstien er naturlig samlevei, viser at veien er tilkomstvei for 180 eneboliger/rekkehus. Det planlegges utbygging av 18 nye enheter. Håndboken lister en gjennomsnittlig turproduksjon på 3,5 turer per bolig per døgn, og denne turproduksjonen er brukt i beregningene her. Dette gir en ÅDT på ca. 700 kjt/døgn. Det er ikke regnet noen vekst i trafikken da det er antatt at det vil være liten vekst i antall boliger langs veien. Det er benyttet en tungtransportandel på 2 %. Trafikkdata for de ulike veiparsellene er gitt i Figur 5. For alle veiparsellene er det lagt til grunn en døgnfordeling typisk for byveier (dag 84 %, kveld 10 % og natt 6 %). 6800/40/5 700/40/2 5200/40/5 Figur 5. Trafikkdata for prognoseår 2036, vist som ÅDT/fartsgrense/andel tungtrafikk. RAPPORT SIDE 8 AV 12

5 Resultat Beregnede støynivåer, Lden (db) fra vegtrafikk foran boligfasader er vist i Figur 6 - Figur 7. Fasadenivå på bygningskropp på takterrasse og støynivåer på bakkeplan er vist i hhv. Figur 8 og Figur 9. Resultatene er òg kommentert i neste kapitel. Figur 6 Utendørs støynivå Lden ved fasade for plan 1 Figur 7 Utendørs støynivå Lden ved fasade for plan 2 RAPPORT SIDE 9 AV 12

Figur 8 Utendørs støynivå plan takterrasse. Blå strek indikerer tett rekkverk. Figur 9 Beregnet støynivå Lden i beregningshøyde 1,5 m over lokalt terreng. Gridoppløsning 2x2 m. RAPPORT SIDE 10 AV 12

6 Vurdering av støysituasjonen 6.1 Felt A Felt A vil få både privat og felles uteoppholdsarealer på nordvestre side av bygget. Leilighetene blir gjennomgående og vil få en stille side på baksiden (nordvest). Støynivå foran østfasaden er i grenseland for når det normalt kreves lydvinduer, så det anbefales å prosjektere med lydisolerende vinduer i oppholdsrom i støyutsatt fasader. Innendørs støynivå kan evt. kontrolleres når planløsning og konstruksjoner etc. er kjent. 6.2 Felt B Felt B er siden forrige plan trukket noe lenger vekk fra veien og får i tillegg skjerming av deler av tilkomstveien for parkeringsanlegget under felt A. Av Figur 7 ser vi at søndre hushjørne har støynivå over Lden = 55 db for plan 2, mens støynivå for plan 1 er rett under Lden = 55 db. På samme måte som felt A anbefales det å bruke lydisolerende vinduer i støyutsatte fasader. 6.3 Takterrasser Både rekkehus i felt A og B planlegges med ekstra uteoppholdsareal på takterrasser. Disse kan bygges med tett rekkverk i vanlig rekkverkshøyde. Opphold på takterrasser i en tilbaketrukket posisjon vil få et skjermet støynivå fra vegtrafikk. Når en beveger seg helt frem til kanten slik at en kan se ned på veien vil støynivået tilsvare fasadenivåene vist i Figur 7. Siden bygningene ligger høyere enn vegen vurderes det ikke hensiktsmessig å øke rekkverkshøyden/skjermingen på takterrassene utover vanlig rekkverkshøyde. Høyere skjermer vil kunne gi noe bedre skjerming i områdene nærmest kanten. 7 Konklusjon Slik prosjektet nå er endret er det i praksis en fasade som anses som støyutsatt, østfasaden til felt A. Bygningskroppen gir effektiv støyskjerming og medfører et større uteoppholdsareal mellom rekkehusene. Det er ikke påkrevd med ekstra støyskjerming utover at tett rekkverk minimum i normal rekkverkshøyde anbefales på takterrasser. (Merk at prosjektet er tilrettelagt med tilstrekkelig uteareal uten å regne med areal på takterrasser) I felt B er den søndre terrassen på bakkeplan i grenseland for gul støysone og det anbefales å vurdere en lav skjerm (ca. 1,5 høyde) rundt denne terrassen. Alle leiligheter planlegges som gjennomgående og vil få en stille side. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Det anbefales å prosjektere med lydisolerende vinduer i de mest støyutsatte fasader (øst og til dels sidefasadene lengst mot øst). Over innkjøring garasje anbefales også lydisolerende vinduer i oppholdsrom. RAPPORT SIDE 11 AV 12

8 Referanser [1] «Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010», Bergen kommune, 60910000, apr. 2013. [2] «T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», Klima- og miljødepartementet, jan. 2012. [3] «TEK10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)», Kommunal- og moderniseringsdepartementet, FOR-2010-03-26-489, jan. 2010. [4] «NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper», Standard Norge, 2012. [5] Hans Jonasson og Hygo Lyse Nielsen, Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. TemaNord, 1996. [6] «Nasjonal Vegdatabank (NVDB). www.vegkart.no. Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen.» [7] «Håndbok V713 Trafikkberegninger», Statens vegvesen, 2014. RAPPORT SIDE 12 AV 12