Til: Miljødirektoratet Pb. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fra: Greenpeace Norge Pb. 33 Torshov 0412 OSLO Oslo, 28.02.2017 Høring - Søknad om boring av letebrønnene 7317/9-1 Koigen Central, 7325/4-1 Gemini Nord og 7435/12-1 Korpfjell inklusiv inntil tre pilothull Viser til utlysning på miljødirektoratet.no av 25.01.2017 om høring på søknad fra Statoil Petroleum AS (heretter omtalt Statoil) om å bore letebrønnene Gemini Nord, Koigen Central og Korpfjell. Vedlagt er kommentarer fra organisasjonene Greenpeace Norge og Natur og Ungdom, heretter omtalt som Miljøorganisasjonene. Statoil Petroleum AS søker om tillatelse fra Miljødirektoratet til å bore letebrønnene Koigen Central, Gemini Nord og Korpfjell i Barentshavet Sør og Sørøst. Miljøorganisasjonene anmoder om at søknaden avvises av følgende hensyn: Leteaktiviteten i Barentshavet vil bidra til å øke de utvinnbare reservene av fossile brensler, og følgelig mengden karbon tilgjengelig for utslipp til atmosfæren, noe som er i strid med Norges forpliktelser under Parisavtalen. Eventuelle funn av petroleum vil ha direkte innvirkning på Norges klimagassutslipp og legge til rette for olje- og gassekstraksjon flere tiår inn i fremtiden. To av boringene Statoil søker om har spesielt høy risiko for å permanent skade fuglebestander i Barentshavet. Letebrønnen Korpfjell befinner seg innenfor SVO Polarfronten, mens et oljesøl fra Koigen Central eller Gemini Nord vil kunne drive inn i SVO Polarfronten. SVO Polarfronten er et spesielt sårbart område, og er beskyttet gjennom Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Statoil har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til miljøverdiene i SVO Polarfronten. 1
18.10.2017 stevnet Miljøorganisasjonene staten for brudd på Grunnlovens 112, ved tildeling av lisenser i 23. konsesjonsrunde. Letebrønn Korpfjell ligger i lisens PL 859 og letebrønn Gemini Nord i PL 855, som er blant de bestridte lisensene. Miljøorganisasjonene anmoder om at letevirksomhet i området avslås inntil de juridiske forhold bestridt i søksmålet er endelig avklart. Med vennlig hilsen, Truls Gulowsen Leder, Greenpeace Norge Ingrid Skjoldvær Leder, Natur og Ungdom Kontaktperson: Erlend Tellnes Rådgiver Olje og Arktis - Greenpeace Norge erlend.tellnes@greenpeace.org +47 993 73 407 2
Utdypende merknader 1. Generelt om forholdet til Norges klimaforpliktelser 1.1 Forholdet til internasjonale forpliktelser og verdens karbonbudsjett Rapporten The Sky`s Limit fra Oil Change International slår fast at om verden skal nå klimamålene, slik de er slått fast i Parisavtalen, og redusere utslippene i tråd med utslippsbaner som holder den globale oppvarmingen til under 1,5, og godt under 2 graders oppvarming, kan ingen nye olje- og gassfelter åpnes for produksjon. Den 21.06.2016 ratifiserte Norge Parisavtalen og sluttet seg med det til disse målene. Mer oljeleting langt nord i Barentshavet er ikke forenlig med Norges forpliktelser under Parisavtalen. Parisavtalen ble ratifisert etter at Statoil ble tildelt lisensene til de aktuelle brønnene. Vi mener det gir grunnlag for en ny vurdering av lisensene, og at leteboringen må avvises av hensyn til å unngå en utilbørlig oppvarming av verdens klima, ettersom det karbonbudsjettet som holder verden under en 1.5, og godt under 2 graders oppvarming ikke har plass til olje fra nye oljefelter. Figurene under viser kortfattet status for verdens karbonbudsjett. Figur 1 er hentet fra IPCC AR5 - FNs klimapanels 5. hovedrapport, og viser det gjenværende karbonbudsjettet med 66 % sjanse for å nå 2-gradersmålet, fra og med 2011. Figur 2 hentet fra nevnt rapport fra Oil Change International, og viser hvor mye CO 2 som fortsatt kan slippes ut for at verden skal nå målene i Parisavtalen på henholdsvis 1,5-2 graders oppvarming. Figur 1: Karbonbudsjettet, slik det så ut i 2011. (Kilde: IPCC AR5 WG1 SPM) 3
Figur 2: Utslipp fra "Developed fossil fuel reserves", samt antatt fremtidig sementproduksjon og endringer i landforvaltning, samstilt med karbonbudsjett gitt av et 2- og 1,5-graders scenario. Miljøorganisasjonene vil påpeke at i begge scenarier må betydelige mengder allerede oppdagede ressurser ligge urørt. (Kilde: The Sky's Limit, Oil Change International) 1.2 Forholdet til norske klimagassutslipp Videre vil Miljøorganisasjonene peke på Norges klimagassutslipp foregående 25 år har økt, og er på et stabilt høyt nivå. Ser vi på utslippet av klimagasser har de økt 4,2 prosent i perioden 1990-2015, med en økning på 1,1 prosent mellom 2014-2015. Økningen har vært mest betydelig i sektoren Olje- og gassutvinning, med en økning i perioden 1990-2015 på 83,3 prosent. Økningen er illustrert i Figur 3. Økningen i utslipp fra norsk petroleumsvirksomhet er illustrert i Figur 4. Figur 3: Norske klimagassutslipp 1990-2015 (Kilde: Statistisk Sentralbyrå). 4
Figur 4: Utslipp fra norsk olje- og gassutvinning i perioden 1990-2015. Lyseblå linje angir økning i utslipp fra sektoren olje- og gassutvinning. Olje- og gassutvinning utgjorde 28 prosent av norske klimagassutslipp i 2015 (Kilde: Statistisk Sentralbyrå) Ser vi på økningen i utslipp av den langlivede klimagassen CO 2 eksklusivt, er økningen mer omfattende. I perioden 1990-2015 økte norske CO 2 -utslipp med 25 prosent, med en økning på 1,6 prosent mellom 2014 og 2015. Økningen i CO 2 -utslipp har vært brattere og mer omfattende enn den generelle økningen i klimagassutslipp. Dette er særlig problematisk da CO 2 er en langlivet klimagass. Videre oljeaktivitet i Barentshavet vil forsterke økningen i CO 2 -utslipp fra norsk territorium. Økningen er illustrert i Figur 5. Figur 5: Norske utslipp av CO2 i perioden 1990-2015 (Kilde: Statistisk Sentralbyrå) 5
Dersom vi ser på vedtatte klimatiltak i Norge, målt opp mot målene i Stortingets merknader til stortingsmeldingen St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, gjentatt i Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk om å redusere norske klimagassutslipp i Norge med 13-15 tonn CO 2 -ekvivalenter, målt mot referansebanen fra Nasjonalbudsjettet 2007, frem mot 2020, ser vi at det er et gap i manglende reduserte klimagassutslipp. Videre oljeutvinning ved disse leteprospektene vil, ved funn av olje- og gassforekomster, føre til ytterligere økning i klimagassutslipp, og være i strid med Norges forpliktelser etter Parisavtalen. Se Figur 6 for illustrasjon. Figur 6: Norske utslipp frem mot 2020, målt mot målsettingen vedtatt i merknadene til St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, gjentatt i Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk. (Kilde: Miljødirektoratet 2014: Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken). 2. Spesielt om SVO Polarfronten SVO Polarfronten er et "Særlig Verdifullt Område" (SVO), definert i Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten av 2006 1 i Barentshavet hvor varmere vann, som fraktes nordover med Golfstrømmen, møter det kaldere og mindre saltholdige vannet fra Arktis. Polarfronten danner grunnlaget for et viktig område med høy biologisk produksjon og er et viktig næringsområde for flere økologisk viktige og sårbare arter som trekkende fugl, sel og hval. Organismer på alle nivåer i næringskjeden konsentreres langs den smale fronten. Polarfronten er et viktig matfat for de store fuglekoloniene i Barentshavet. 1 St. Meld. nr. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 6
I forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten 2 er SVO Polarfronten definert som særlig verdifullt på lik linje med Bjørnøya, iskanten og kystbeltet - området langs kysten av norsk fastland. Forvaltningsplanen fra 2011 spesifiserer at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i de særlig verdifulle områdene, spesifikt ikke ved iskanten og Polarfronten 3. Figuren 7 under viser blant annet at letebrønn Korpfjell ligger innenfor området definert som SVO Polarfronten. Blokkene hvor prospektene Gemini Nord og Korpfjell befinner seg ble i høringsprosessen for 23. konsesjonsrunde frarådet utlyst av Miljødirektoratet. Blokkene hvor Korpfjell ligger ble også frarådet utlyst av Polarinstituttet. Figur 7: Utlyste blokker i 23. konsesjonsrunde med "Særlig verdifulle områder" identifisert i St. Meld. nr. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Meld. St. 10 (2010 2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, samt maksimal isutbredelse i april og september i 30-årsperioden 1984-2013. (Kilde: Norsk Polarinstitutt 2014, Høringsuttalelse - forslag til utlysning av blokker til 23. konsesjonsrunde). 2 Ibid. og Meld. St. 10 (2010 2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. 3 Ibid. s. 132 7
Den omsøkte letebrønnen Korpfjell ligger innenfor området hvor Polarfronten kan forekomme, og ut fra miljørisikoanalysen til letebrønn Koigen Central kan det heller ikke utelukkes at en oljeulykke vil kunne nå SVO Polarfronten. Statoil skriver i sin søknad for boring av Korpfjell at de vil ta hensyn til naturverdiene i SVO Polarfronten ved å fokusere på sjøfugl, og mener det gir et godt nok grunnlag for å beskytte naturverdiene i Polarfronten. I sin søknad skriver Statoil: Polarfronten er ikke sett på som en egen ressurs i foreliggende analyse, men ulike datasett for sjøfugl ivaretar tilstedeværelsen av ressurser i dette området. (MRA Korpfjell punkt 5.2.7.) Med en slik tilnærming tar Statoil kun hensyn til tilstedeværelsen av sjøfugl isolert sett, ikke at Polarfronten i seg selv er et næringsrikt område som fungerer som matfat for de store fuglekoloniene i Barentshavet. Det tas heller ikke hensyn til andre arter som benytter seg av Polarfronten. Miljøorganisasjonene mener at Statoil ikke klarer å beskrive hvordan de skal ta hensyn til naturverdiene i SVO Polarfronten på en tilfredsstillende måte, og i og med SVO Polarfronten også er lukket for oljevirksomhet gjennom forvaltningsplanen, må Miljødirektoratet avslå søknaden om letebrønn Korpfjell og Koigen Central. 3. Spesielt om sjøfugl Sjøfugl er spesielt utsatt for oljesøl da de tilbringer det meste av sin tid på sjøen. Noen arter er kun avhengig av å oppsøke land i hekketiden og holder ellers til på sjøen. Ved oljesøl i områder hvor bestander av sjøfugl holder til er det sannsynlig at sjøfugl kommer i kontakt med oljen. Når fuglene blir tilgriset av olje setter oljen seg i fjærene, fuglene mister isolasjonsevnen og fryser ihjel. I vedlegget til miljørisikoanalysen for Gemini Nord vises det til at om så lite som 5 prosent av kroppen til en fugl tilgrises kan det få fatale konsekvenser for fuglen. I tillegg kan fugl få olje i fordøyelsessystemet 4. Særlig artene lomvi og lundefugl er utsatt da de bruker havoverflaten aktivt og dykker etter næring. 4 Miljørisikoanalyse Gemini Nord, vedlegg "Sjøfugls sårbarhet for oljeforurensning" s. L-1 8
Figur 8: Lundefugl (Foto: Nick Cobbing / Greenpeace) Det er ikke mulig å predikere tilstedeværelsen av sjøfugl nøyaktig under boreoperasjonen, ettersom variasjonene i tilstedeværelse er store og varierer fra år til år. SEAPOP-programmet gir følgelig kun en pekepinn på hvor stor tetthet av sjøfugl som vil befinne seg inne i influensområdet under boring og under responstid ved et oljesøl. Som et risikoreduserende tiltak mener miljøorganisasjonene at det som et minimum må stilles krav om en ornitolog tilstede på riggen under hele boreoperasjonen. Det må stilles krav om at ornitologen gjør observasjoner før og under boring for å fortløpende kunne vurdere risikoen for sjøfugl i området. Er tettheten for høy må boringen avsluttes. Dette gjelder i høy grad for boring av de omsøkte brønnene, og spesielt Koigen Central og Korpfjell hvor risikoen for høy tetthet av sjøfugl er særlig stor. Det må i tillegg stilles krav om at analysen som gjøres av ornitolog stasjonert på riggen offentliggjøres i etterkant av operasjonen. En lignende ordning ble gjennomført under boring av letebrønn Mercury i 2015, men vi kan enda ikke se at en evaluering eller rapport fra denne ordningen er publisert. Vi viser videre til omtale av spesifikke forhold for hver letebrønn. 4. Spesielt om bruk av kjemiske dispergeringsmidler 4.1 Kjemisk dispergering som effektivt oljevern Ved et akutt oljeutslipp, er kjemisk dispergering ifølge Statoil deres aktuelle metode for å redusere oljemengde på overflaten og følgelig negative effekter. Miljøorganisasjonene vil påpeke at kjemiske dispergeringsmidler ikke brukes til å samle opp oljesøl, men til å løse oljen opp i mindre partikler som dispergeres og spres i vannmassene, med formål å redusere oljemengder på havoverflaten. Oljen, med dens ulike kjemiske bestanddeler, vil med andre ord ikke fjernes fra vannmassene, men forbli værende i sjøen. 9
Statoil viser til forsknings- og utviklingsprosjekter på bruk av kjemisk dispergering i håndtering av akutte oljeutslipp, som særlig omfatter studier av toksisitet, biodegradering og bioakkumulering av dispergert olje hos arktiske organismer. Statoil hevder i søknad at kjemisk dispergering som bekjempningsmetode kan være miljømessig gunstig 5. 4.2 Generelt om oljevern i aktuelle områder En studie gjennomført i Canada av LookNORTH Centre for Commercialization and Research 6 i 2014 viste at i de fleste modeller for akutte oljeutslipp til sjøs er ikke sjøis ikke en relevant faktor, og i studier hvor sjøis også er medregnet, blir risiko bagatellisert og forenklet. Det er mye kunnskap knyttet til hvordan oljesøl samles i temperert vann, men lite knyttet til hvordan olje oppfører seg i kaldt vann. Feltarbeid på arktiske oljeutslipp er også begrenset, og det er fortsatt et store kunnskapshull knyttet til utfordringer rundt sjøis og oljeutslipp. Tilsvarende har SINTEF 7, finansiert av Chevron, ConocoPhillips, Eni Agip Kco, Statoil, Shell og Total vist hvordan fly- og satellittovervåking er den foretrukne metoden for å overvåke områder hvor oljeutslipp vil kunne forekomme offshore, i en rapport hvor formålet var å undersøke hvorvidt de samme forholdene var aktuelle for Barentshavet. Rapporten viste at ved kontrollerte oljeutslipp var det ikke mulig å oppdage og følge olje i områder hvor istettheten er høyere enn 40 %. Dagens satellitteknologi tillater heller ikke å følge olje som befinner seg under sjøis. Dette er problematisk, da det ikke er noe fungerende system tilgjengelig i dag for å samle opp olje i isfylte farvann, og heller ikke noe system for å i det hele tatt oppdage olje i isfylte farvann. Dette understreker behovet for et strengt definert krav om borestopp dersom is oppdages under leteboring for de tre prospektene, se nærmere omtalt i "5.2.1 Særlig om den marginale iskantsonen" 5 Søknad, s. 60 6 LookNORTH 2014: Oil Spill Detection and Modelling in Hudson and Davis Straits 7 SINTEF 2009: The Utilization of Satellite Images for the Oil in Ice Experiment in the Barents Sea 10
Figur 9: Kjemisk dispergering utført av et C130 Hercules fly over oljesølet sluppet ut fra riggen "Deepwater Horizon" i Mexicogulfen våren 2010 (Foto: Daniel Beltrá / Greenpeace) Figur 10: Illustrasjon av mulig oppsamling og oppførsel til olje i isfylt farvann i Arktis (Kilde: The Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) Arctic Oil and Gas 2007 ) 4.3 Bruk av kjemisk dispergering på "Wisting olje" Det er forventet å finne "Wisting olje" i både Gemini Nord og Korpfjell. Statoil skriver i søknad: "Emulsjonen til Wisting olje er vist å ha dårlig potensiale for kjemisk dispergering, og at det ikke er en relevant bekjempelsesstrategi for denne oljetypen." 11
Videre argumenterer Statoil ved å vise til at: "Ved et eventuelt utslipp vil det uansett bli gjennomført testing for kjemisk dispergerbarhet med bruk av Sintefs prøvetakingskoffert av den aktuelle oljen" Det er lite trolig at Statoil vil gjøre vesentlig nye funn hva angår "Wisting olje" sine emulsjonsegenskaper, og følgelig fremstår setningen som meningsløs for Miljøorganisasjonene. Miljøorganisasjonene vil fremsette at Statoil ikke har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon om bruk og effekt av kjemiske dispergeringsmidler, og at det forøvrig er tvilsomt at dette vil ha videre effekt i de aktuelle havområder. På bakgrunn av dette fremsetter organisasjonene at søknaden i det minste avvises frem til det finnes en sikker måte å håndtere akutte oljeutslipp i arktiske farvann. 5. Særlig om de tre letebrønnene 5.1 Letebrønn Koigen Central Letebrønn 7317/9-1 Koigen Central skal gjennomføre boring 109 km fra naturreservatet Bjørnøya. Statoil forventer å finne olje. Forventet borestart er Q3 2017. Maksimal varighet for en utblåsning er estimert til 63 døgn. Ifølge miljørisikoanalysen (MRA) for Koigen Central kan vi forvente stranding på Bjørnøya med korteste drivtid 10 døgn. Statoil opplyser at de først skal bore Koigen Central i august for å redusere miljørisikoen. Bjørnøya befinner seg i Barentshavet, rundt 235 km sørøst for Spitsbergen og 400 km nord/nordvest for norsk fastland. Hele øya har status som naturreservat, med unntak av området ved forskningsstasjonen nord på øya. Flere områder på øya er spesielt beskyttede fuglereservater med ferdselsrestriksjoner. På Bjørnøya finnes noen av de største fuglekoloniene i verden 8 og millioner av fugler regnes å ha tilholdssted på øya. De vanligste fuglene på Bjørnøya er lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke 9. Store deler av kystlinjen langs Bjørnøya er bratte fugleklipper. 11.05.2009 forliste det russiske lasteskipet Petrozavodsk, og strandet ved Bjørnøya. Kystverket vurderte i 2011 fjerning av vraket som for farlig på grunn av de utfordrende naturforholdene langs øya. I dag kan restene av skipet fortsatt observeres. Det er vanskelig å se for seg effektive oljevernstiltak under så ekstreme forhold og i røff natur som er tilfelle på Bjørnøya. 8 Overrein et al 2015 (red): Bjørnøyas dyreliv (http://cruise-handbook.npolar.no/no/bjornoya/wildlife.html) avlest 24.02.2017 9 Ibid 12
Figur 10: Det russiske skipet Petrozavodsk havarerte og strandet i 2009 ved Bjørnøya. Vraket er ikke fjernet på grunn av de utfordrende naturforholdene (Foto: Kystverket) Det er særlig artene Lomvi og Krykkje som er utsatt ved boring av Koigen Central. I Artsdatabasen (2015) beskrives situasjonen for Lomvi som Kritisk truet (CR), som er det mest kritiske nivået før kategorien "Forsvunnet" (RE), som henviser til regionalt utryddede arter, mens Krykkje kategoriseres som sterkt truet (EN), det nest mest alvorlige nivået. Miljørisikoen er størst for Lomvi i juli med 120 prosent av akseptkriteriet i kategorien "Alvorlig" 10. Under planlagt boring i august er miljørisikoen for Krykkje 43 prosent av Statoils akseptkriterie i kategorien "Alvorlig". Ifølge oljedriftsimuleringene vil et oljesøl fra Koigen Central hovedsakelig drive nordover mot Bjørnøya, for så å drive videre nordover mot Svalbard. I 27 prosent av oljedriftssimuleringene treffer oljen land med stranding og i det verste scenario beskrevet strander 979 tonn olje på Bjørnøya. Det er følgelig svært høy risiko for at et oljesøl når Bjørnøya, som, som tidligere nevnt, er klassifisert som et naturreservat. Derfor er det uforståelig at Statoil ikke planlegger for en mulig opprydding av oljesøl langs klippene og i strandsonen på Bjørnøya. I beredskapsanalysen for letebrønn Koigen Central skriver Statoil: Barriere 1 til 4 er dimensjonert med mål om å hindre stranding på Bjørnøya. Ved behov vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres for å styrke disse barrierene. For barriere 5 er det dermed ikke satt spesifikke krav Barriere 5 viser her til rensing i strandsone. At Statoil har utelatt beredskap for barriere 5, opprydding i strandsonen, fremstår som et forsøk på å kutte kostnader. Det er kjent at hele oljeindustrien har et fokus på kostnadskutt, men det er uholdbart om dette går på bekostning av Bjørnøya, som er blant våre mest verdifulle naturområder. 10 Miljørisikoanalyse, s. 72 13
Figur 11: Oversikt over influensområde for en akutt oljeutblåsning (overflate) fra letebrønn Koigen Central for sommer og høst, basert på enkeltsimuleringer av utslipp. Figuren viser sannsynlighet for treff av olje (Kilde: Søknad, s. 47) 5.2 Letebrønn Korpfjell Letebrønn 7435/12-1 Korpfjell planlegges boret 37 km fra den maritime grensen til Russland og 415 km fra norsk fastland. Nærmeste fastland er øya Hopen, sørøst for Spitsbergen på Svalbard, som ligger 410 km fra borestedet. Tentativ borestart er juni/juli 2017 og estimert varighet for en utblåsning er satt til 63 døgn. Miljøorganisasjonene vil fremføre at boringen utgjør en fare for påslag av olje i både naturreservatet på Bjørnøya og naturreservatet Hopen i vintersesongen, i tillegg til de særlig verdifulle områdene (SVO) Iskanten og Polarfronten. Naturverdiene på Bjørnøya er nærmere beskrevet under avsnitt "5.1 Koigen Central". Øya Hopen befinner seg i den sørøstlige delen av Svalbard, rundt 185 km øst for sydspissen av Spitsbergen, og er vernet med status som naturreservat. Øya er et viktig fugleområde, blant annet med store kolonier polarlomvi og krykkje 11. Det er antatt at det finnes 40 000 hekkende par av arten krykkje, 150 000 hekkende par av polarlomvi og 1000 par av teist. I tillegg er øya hyppig besøkt av pattedyrene isbjørn og tilholdssted for polarrev. 11 Norsk Polarinstitutt: Hopen naturreservat (http://www.npolar.no/no/arktis/svalbard/hopennaturreservat.html), avlest 24.02.2017 14
Figur 12: Krykkje i næringssøk ved Svalbard (Foto: Greenpeace) 5.2.1 Særlig om den marginale iskantsonen "Iskanten" er et "særlig verdifullt område" som omfatter havområdet fra åpent hav til tett fastis og flerårig is i Barentshavet. Fordi dette er et større område som varierer med årstidene og fra år til år, er den i de siste år i økende grad blitt referert til som "iskantsonen" 12. Området har i deler av året høy biologisk produksjon og høy tetthet av sjøfugl, sjøpattedyr, isbjørn, fisk og dyreplankton 13. Det gjør iskantsonen ekstra sårbar for eventuelle akutte oljeutslipp. Det er kjent at et akutt oljeutslipp kan føre til massedødelighet for dyreplankton og fare for isbjørn som oppsøker oljesølet, og som vil kunne oppsøke det av nysgjerrighet 14. Risiko for sjøfugl er utdypende beskrevet i denne høringens kapitler "3. Særlig om sjøfugl" og "5.1 Koigen Central". Letebrønn Korpfjell ligger godt innenfor det som defineres som den marginale iskantsonen 15. Oljedriftssimuleringene i miljørisikoanalysen for Korpfjell viser at ved en utblåsning kan olje nå sjøis. Senest i 2003 og 2004 ble det observert is ved lokasjonen for letebrønnen. Miljøorganisasjonene ser på det som en selvfølge at Statoil avslutter boreoperasjonen om det observeres is i drift ved lokasjonen slik det står i lisenskravene og Statoil selv påpeker i sin boresøknad til Miljødirektoratet. Videre ber Miljøorganisasjonene Miljødirektoratet spesifisere hvor mye is som må observeres før boreoperasjonen termineres, og at dette settes ved et lavt nivå. Uten en slik definisjon vil det 12 Norsk Polarinstitutt 2015: Iskantsonen (http://www.npolar.no/no/fakta/iskantsonen.html), avlest 24.02.2017 13 Ibid. 14 Miljørisikoanalyse Gemini Nord, Appendix K Isbjørndata - Beskrivelse og Resultater, s L-34 15 Miljørisikoanalyse Korpfjell, s. 4 15
under operasjonen være åpning for å kunne tøye grensene ved observasjon av is og det vil være utfordrende å avgjøre om lisenskravene kan ansees for brutt. 5.2.2 Oppsummerende om Korpfjell Høyeste miljørisiko gjennom året er for den sterkt truede (EN) arten krykkje er 14 prosent i kategori "Moderat" i månedene august, september og oktober. Korpfjell er å anse som en ekstrem letebrønn, langt fra land og aktuelle beredskapsressurser. Miljøorganisasjonene fremfører at kravene til sikkerhet og aktsomhet følgelig bør være skjerpet. Med det som bakgrunn ber vi om at Miljødirektoratet avviser søknaden om letebrønn Korpfjell. 5.3 Letebrønn Gemini Nord Letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord skal bores 200 km fra naturreservatet Bjørnøya, og Statoil forventer å finne olje. Forventet borestart er medio mai 2017 og estimert varighet av en utblåsning er 63 døgn. Boringen utgjør fare for stranding av olje i naturreservatet Bjørnøya ved en utblåsning. Polarfronten ligger også innenfor influensområdet for brønnen. 6. Oppsummert Høringen lister en rekke utfordringer med de omsøkte letebrønnene. Letebrønn Korpfjell befinner seg innenfor SVO Polarfronten som i utgangspunktet er beskyttet av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, det er store mangler i hensynet til sjøfugl og de særlig verdifulle områdene (SVO) Bjørnøya, Iskanten og Polarfronten. I tillegg vil Hopen trues av et akutt oljeutslipp i ekstreme scenarier. Videre leteboring i Barentshavet vil være med å bryte verdens karbonbudsjett. Brønnene en del av en av verdens mest kontroversielle borekampanjer. Både USA og Canada har lagt leteboring i arktiske områder på is. Den nordligste brønnen Korpfjell ligger særlig langt fra land og aktuelle beredskapsressurser. Derfor bør økt aktsomhet legges til grunn i vurdering av søknaden. Miljøorganisasjonene anmoder følgelig om at alle søknadene avslås. Sekundært fremføres at de tidligere omtalte strengere begrensningene innføres for letebrønnenes tillatelser. 16