Rettferdig fordeling Hilde Bojer 9. mai 2007
Innhold Innledning Lønn som fortjent John Rawls Velferdisme Amartya Sen og funksjonsevner Litteratur
Innledning Innledning John Rawls: A Theory of Justice 1971 To grunnleggende spørsmål: Hvorfor likhet? Likhet i hva? Politisk likhet = individuelle borgerlige rettigheter (communitarians?) Økonomisk likhet?
Innledning Økonomisk likhet? Lik timelønn? Lik årsinntekt? Lik livsinntekt? Lik inntekt per forbruksenhet?
Lønn som fortjent Lønn som fortjent Kan bety: Lønn etter innsats Lønn etter resultat (bidrag til produksjonen) Begge prinsipper forutsetter at innsatsen eller bidraget til produksjonen kan observeres og måles
Lønn som fortjent Begge prinsipper er ufullstendige: Hva med barn, gamle, uføre, andre ikke yrkesaktive? Spesielt: Hva med omsorgsarbeid i hjemmet? Er fødsel og barneomsorg bidrag til produksjonen? Hvis ja, hvor mye? Hvis nei, hva med kvinners økonomiske stilling?
Lønn som fortjent Lønn etter resultat (produksjon for markedet) er det liberalistiske prinsippet Ligger også bak marxistisk teori om utbytting
John Rawls John Rawls 1. Reflektert likevekt 2. Samfunnskontrakten 3. Den opprinnelige situasjonen uvitenhetens slør 4. Frihetsprinsippet 5. Likhetsprinsippet (Difference principle)
John Rawls Reflektert likevekt = likevekt mellom teoretiske prinsipper og intuisjon i det enkelte tilfelle Eksempel: Prinsipp: Yte etter evne, motta etter ytelse Enkelt tilfelle: hva med den som er født ufør?
John Rawls Samfunnskontrakten En slags tenkt grunnlovenes grunnlov: som fastlegger de mest grunnleggende institusjoner (trekk) i samfunnet Og som gjelder mennesket som borger i samfunnet Omfatter ikke privatlivet: ikke barn, ikke familien
John Rawls Den opprinnelige situasjonen (The original position) Alle (voksne) borgere samlet for å bli enige om en samfunnskontrakt som de skal bestemme i opplyst egeninteresse
John Rawls Den opprinnelige situasjonen (forts) De er bak uvitenhetens slør De kjenner ikke sitt kjønn, rase, sosiale klasse, talenter, eller hvilket mål de har i livet (preferanser) De vil bli enige om to grunnleggende prinsipper. 1. Frihetsprinsippet 2. Likhetsprinsippet
John Rawls Frihetsprinsippet Full frihet for hver enkelt til å forfølge sitt livsmål så lenge dette ikke går utover alle andres tilsvarende frihet Det liberale samfunn: Er et samfunn med plass til mange forskjellige og innbyrdes usammenlignbare oppfatninger om det gode
John Rawls Likhetsprinsippet (The difference principle) Full sosial og økonomisk likhet med mindre ulikhet er til fordel for dem som kommer dårligst ut
John Rawls Likhetsprinsippet I I: Ulikhet tillatt
John Rawls Likhetsprinsippet II II: Ulikhet ikke tillatt
John Rawls Primærgoder Den økonomiske og sosiale likheten gjelder primærgoder: goder alle ønsker uansett mål for livet De er bl. a Inntekt og formue Det sosiale grunnlag for selvrespekt Praktiske konsekvenser: omtrent den sosialdemokratiske velferdsstaten
John Rawls Rawls og kvinners stilling Samfunnskontrakten kan enkelt utvides til å gjelde kvinner, men med konsekvenser Rawls nok ikke tenkte seg: Familien må være del av samfunnskontakten
Velferdisme Velferdisme Mål for politikken: individets velferd (nytte) bestemt av individets egne preferanser To versjoner: Utilitarianisme Økonomisk velferdsteori Likhet i velferd? Maksimere (samlet) velferd?
Velferdisme Innvendinger: Dyre preferanser (Dworkin) Adaptive preferanser (Sen) Samfunnet former folks preferanser (Rawls) I anvendelser: forutsetning om like preferanser men: Folk er forskjellige (Sen)
Velferdisme Eksempel på vanske med velferdisme: Kvinner i lavtlønte omsorgsyrker Frie valg for å maksimere egen nytte?
Amartya Sen og funksjonsevner The capability approach Funksjonsevner Utgangspunkt: Relativ fattigdom. Deltaking i samfunnet: relativ inntekt Spise deg mett: absolutt inntekt Det absolutte behovet deltaking i samfunnet avhenger av den relative økonomiske stilling
Amartya Sen og funksjonsevner The capability approach Funksjonsevne: hva du har mulighet (evne) til å være og gjøre To viktige begrep: Functioning: spise Capability: evne til å spise deg mett Illustrasjon: Sulte tvungent: funksjonsevnen mangler Faste frivillig: funksjonsevnen er til stede
Amartya Sen og funksjonsevner Hvilke er de viktige funksjonsevnene? Sen nekter å svare Martha Nussbaum har utgitt en omstridt liste HDI: Lese-og skrive Helse
Amartya Sen og funksjonsevner Noen spredte empiriske undersøkelser viser nært slektskap med nordiske levekårsundersøkelser
Litteratur Litteratur Hilde Bojer: Distributional Justice. Theory and measurement Routledge 2003 Hilde Bojer: Artikler i Tidsskrift for samfunnsforskning nr 1 1995 og nr 2 2001 Martha Nussbaum: Sex and Social Justice, 1999. http://mora.rente.nhh.no/projects/equalityexchange/ http://www.capabilityapproach.com