Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke

Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke Rapport 2013-39

Forsidebilde Hermannsdalen fra strandlinjen mot nordøst. Foto: Ulrike Hanssen

RAPPORT 2013-39 Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12 Oppdragsgiver: ;<%3.5=)00.0$>?-/%)0/ Prosjektansvarlig: +%-$3.4)055.0 Prosjektmedarbeider(e): 6.$-6))-/.-789%1%:.-.0* Kontaktperson hos oppdragsgiver: @)*0A$%/@./5.#&))5.,A Referanse: "#$$%#&'()&'""#$%#&'"#"$%&'(')*+",""#$%&"#$%#&'()"#$""#$"%&'%(#(""#"$"%%&'() "#$%&'$()*%+,"#$%&'()*%$*"+,-./"#$%&'(()&*%"#$B"#$""#$#%&'(&))"#*+,-#./0B"B"#B"#B Referat: C.,.-*&.00?=('-,D)5$53)-,%.**$0*.,,.->$>B=.,?/.0$E,-./0$0*5?=-9/.,(?-:.-0):F?(?,B?//.00)5&?0)%G)-3$>?-/%)0/(<%3.H+,-./0$0*5?=-9/.,%$**.-$#?53.0.5?*;%)35,)/3?=B =E0.-7?*/.33.-.,)-.)%G9I)HJKL3= M HN)-,%.**$0*.0D%.E,('-,G9,?E%$3.=9,.-7/.-JO /.%?=-9/.-D%.3)-,%)*,=./*-E00%)*$-.*$5,-.-$0*$(.%,7=.05/.,-.5,.-.0/.)-.)%.,D%. 3)-,%)*,=A)H(%<(?,?5,',,.,):,?G?*-)($53.?**.?%?*$53.3)-,HC.%?=-9/.0.D%.E,:)%*,G9 (?-A90/E,(-)G?,.05$)%(?-5&.%/0.P:.-/$(E%%.0),E-,<G.-?*,$%*&.0*.%$*A.,HQ)%,D%./.,E,53$%, RSS0),E-,<G.($*E-.-HC.(%.5,.0),E-,<G.-D%.-.*$5,-.-,G9()5,=)-3?*$(&T-.5?0)7=.05/., :)-(9$:9,=)-3?*(.-53:)00H#./.03.%,.E00,)3.-()5,=)-35=$%&'.0.G-.*.,):?=-9/.,5 (),,$*D.-**-E00H>?.0):?=-9/.0..-,</.%$*3E%,E-G9:$-3.,?*A)-D%$,,53&',,.,$(?-=):D%H)H AE5/<-D.$,.?:.-%)0*,$/HU$A)-3?==.,=./(?-5%)*?=A:$%3.0),E-,<G.-A:?-/.,D'-G-$?-$B,.-.59,)?GG$*&.0AE5/<-D.$,$0*?*P.%%.-'3.D.$,.,-<33.,HU$/.-..-/.,:E-/.-,A:$%3.-.*$5,B -.-,.0),E-,<G.-5?=3)0A)3:)%$,.,.-5?=:.-/$(E%%.0),E-,<G.-.,,.-C>BA90/D?3J"HQ,$%%.**,$%3)-,%.**$0*):0),E-,<G.-D%./.,G9:$5,M-'/%$5,.)-,.-?*(%.-.-.*$?0)%,5&.%/0.)-,.-H "

FORORD MiljøfagligUtredninghari2013utførtkartleggingavnaturtyperettermetodenNaturtyperiNorge (NiNversjon1.0)innenforutredningsområdettilLofotoddennasjonalpark,påoppdragfraFylkesB manneninordland.innenfor14områderutvalgtpåforhåndvardettebasertpåfeltundersøkelser, mensdetresterendearealetblekartlagtvedhjelpavtolkingavflyfoto/ortofoto.itilleggbledet lagetvektpåregistreringavrødlistedearterellerandreregionaltsjeldnearter. UtredningenerutførtpåoppdragfraFylkesmanneniNordland,derRagnhildRedseMjaasethhar værthovedansvarlig.formiljøfagligutredningharulrikehanssenværtprosjektleder,mensgeir GaarderogPålAlverengvarmedarbeiderepåfeltarbeidogetterarbeidet.Vivilrettespesielltakktil LarsBÅgeogThereseAmalieHoltanLarsenfraAquaLofotenCoastAdventureAS,forbåtskyssene medtilhørendetekniskeutfordringerogvariableværforhold.takkogsåtillivtorunnalverengfor deltagelsenpåfeltarbeidet,ogtusentakktilvårkollegahelgefortilretteleggingavkartogstatistisk behandlingavkartleggingsresultatene. Tingvoll15/11/2013 MiljøfagligUtredningAS UlrikeHanssen GeirGaarder PålAlvereng 4

INNHOLD 1 INNLEDNING...6 2 METODER...7 2.1 NINBMETODEN...7 2.1.1 Toulikekartleggingsnivåer...9 2.2 FELTARBEID...11 2.3 ETTERARBEID...13 3 GENERELTOMUTREDNINGSOMRÅDET...14 3.1 AVGRENSNINGAVUTREDNINGSOMRÅDET...14 3.2 NATURGRUNNLAG...15 3.2.1 Berggrunn...15 3.2.2 Løsmasser...16 3.2.3 Topografi...19 3.2.4 Vegetasjonsgeografisktilhørighet...22 3.3 TIDLIGEREREGISTRERINGER...23 3.3.1 Verdifullenaturtyper...23 3.3.2 Registrerteartsfunn...24 4 RESULTATER...26 4.1 NATURTYPEKARTLEGGINGETTERNIN...26 4.1.1 Oversiktoverregistrertenaturtyper...26 4.2 ARTSREGISTRERINGER...35 4.2.1 Rødlistearter...35 4.2.2 Regionaltsjeldnearter...39 5 DISKUSJON...49 5.1 METODISKDISKUSJON...49 5.1.1 Skilletmellomfugleberg,fjellheiogtundra,ogåpengrunnlendtmarkilavlandet...49 5.1.2 Skilletmellomuliketyperfuktig/våtåpenfastmarkogvåtmark...50 5.1.3 Skilletmellomnakentbergogåpenurogsnørasmark...51 5.1.4 Skilletmellomåpenurogsnørasmarkisluttetvegetasjonsfaseogåpengrunnlendt naturmarkilavlandet...51 5.1.5 Registreringavtrærpåflyfoto...52 5.1.6 Skilletmellomborealhei,skogogfjellhei...52 5.2 TILRÅDINGER/ANBEFALTESKJØTSELSTILTAK...53 5.2.1 Husdyrbeiting...53 5.2.2 Fjerningavsøppel...56 5.3 POTENSIALEFORVERDIFULLENATURTYPERETTERDNBHÅNDBOK13...57 6 KILDER...61 7 VEDLEGG...63

1 INNLEDNING DirektoratetfornaturforvaltningvurderervernavLofotoddensomnasjonalparkpåinitiativetav Moskeneskommune.FylkesmanneniNordlandharidennesammenhengenfåttoppdragå starteutredningsarbeidetavyttersidapåmoskenesøya(http://www.fylkesmannen.no). DeterenoverordnetpolitiskmålsettingiNorgeatviskalhaenkunnskapsbasertmiljøforvaltB ning.myndigheteneharformulertdetteslik: Landetskaldekkesavrelevantgeografiskinfor1 masjonavhøykvalitetsomskalbrukeseffektivtpåtversavsektorerogforvaltningsnivåer (Miljøverndepartementet2011). Detteharsittjuridiskegrunnlagibl.a. 8omkunnskapsgrunnlagetidennyenaturmangfoldlova: Offentligebeslutningersomberørernaturmangfoldetskalsålangtdeterrimeligbyggepå vitenskapeligkunnskapomartersbestandssituasjon,naturtypersutbredelseogøkologiske tilstand,samteffektenavpåvirkninger.kravettilkunnskapsgrunnlagetskalståietrimelig forholdtilsakenskarakterogrisikoforskadepånaturmangfoldet.myndigheteneskalvidere leggevektpåkunnskapsomerbasertpågenerasjonerserfaringergjennombrukavogsamspill mednaturen,herundersliksamiskbruk,ogsomkanbidratilbærekraftigbrukogvernavnatur1 mangfoldet. UtredningsområdetforvernavLofotoddennasjonalparkdekkeretarealavca.106km 2 på sørspissenavlofoten.naturtypekartleggingenetterningirenoversiktovervariasjonogarealb messigfordelingavdeulikenaturtypenesomfinnesher.dettedanneretdetaljertkunnskapsb grunnlagsomvilværenødvendigvedutarbeidingavforvaltningsplanogmuligeskjøtselstiltak forutredningsområdet.idennerapportenpresenteresdeendeligeresultatenefraninb kartleggingenavområdet. 6

2 METODER 2.1 NiN-metoden KartleggingenergjennomførtetterNiNBmetoden(NaturtyperiNorge),seHalvorsenetal.(2009) fordetaljertgjennomgang.detblebrukthalvorsen(2010)sininstruksforkartlegging,med supplementsomkommerframavutlysingenavoppdraget(dn2011).dettekartleggingssysteb meterutarbeidetmedgrunnlagibegrepetnaturtyperslikdeterdefinertinaturmangfoldlova. Derstårdetatnaturtypereren ensartettypenatursomomfatterallelevendeorganismerog demiljøfaktorenesomvirkerder,ellerspesielletypernaturforekomstersomdammer,åkerhol1 merellerlignende,samtspesielletypergeologiskeforekomster. NiNBmetodenerberegnetpååkunnegiheldekkendearealkartleggingerogfangeoppallvesentB ligvariasjoniarterogmiljøfaktorer.dettekansammenfattesienfigur(sefig.1),derøkende detaljeringsgradogkombinasjonermellomulikefaktorergirenteoretisksettbortimotuendelig mulighetforvidereinndeling. Figur&1.&Hovedprinsipper&i&inndelingen&av&NiN.&Hentet&fra&Halvorsen&et&al.&(2009).&& 7

8 2.1.1 NiN-Instruksen Bådeforåfåetoperasjoneltkartleggingsverktøy,ogsikreenmestmuligenhetligogkonsekvent kartleggingetternin,erdetiforkantavfeltarbeidetheltnødvendigåhaenmestmuligentydig instruksforarbeidet.vibruktekartleggingsmetodikken(sevedlegg3)somblevedlagtkonkurb ransegrunnlagetfordetteprosjektet.deninneholderbl.a.kravtilkartleggingsnivåogaktuelle kildertilvariasjon.videregirdenoversiktovergrunntypenesomkankartleggessommosaikk, ogbestemmerbl.a.hvilketilstandøkokliner,prosjektøkokliner,objektinnholdogdominansskal registreresogpåhvilketnivåinatursystembnivåellerlandskapsdelbnivå. Nedenforfølgeretutsnittavanvendtkartleggingsmetodikk(sevedlegg3) DominansAogB,kanoppgisselvomdekningenerliten(<25%).ManvelgerdaDomi1 nansdekning=3(liten,menviktigforekomst). Nårenhovednaturtypeidentifiseressomengrunntype,registreresdensomgrunntype. Itabellenoverforfremgårdetatmangegrunntyperkanregistreressommosaikk.Her brukesmosaikknårkartleggervurdererdetsommerhensiktsmessig(innsats1 forvaltnings1relevans)ennregistreringavenogengrunntype. Fornaturtypersomnormaltkankartleggessommosaikk(setabell),erdetingenminste1 størrelsefor naturtypepatchene imosaikken.mosaikkfigurenskalavgrensesetteren praktisk1ogfagligavveining.f.eks.kandetværenaturligåplassere«rike»(ka 4)og «fattige»(ka=0)naturtyperiforskjelligemosaikkfigurer,ogålanaturtypersompåvirkes avsammekildertilvariasjon(setabelloverfor)inngåisammemosaikk. Vanligvisbørenmosaikkomfattegrunntyperinnensammehovednaturtype(menT5vil oftedannemosaikkmedt20).forskjelligenatursystemhovedtypegrupperskalikkeinngå isammemosaikk.hellerikkelandskapsdelognatursystem. Grunntypersomkartleggessomegnekartobjekt(setabellenover)skalnormaltvære >0,5daa(>1daaforT23),relativttydeligavgrensetogensartet.«Forvaltningsrelevante» grunntyper<0,5daa(<1daafort23),kanregistreressomselvstendigekartobjekternår defremstårsom øyer iandrenaturtyper,ogkartleggingsommosaikkikkeerønskelig. Ønskermanåregistreremosaikkerinaturtypersomnormaltskalkartleggestilgrunnty1 penivå,børhvermosaikkpatchvære<0,5daa(innent23<1daa). Arealdekningforhvernaturtypeangissomtiendeleravmosaikkpolygonet. Hvermosaikknaturtypekanhaegnekildertilvariasjonknyttettilseg.Hererdetviktigat manknytterrettvariasjonstrinntilrettmosaikk_id.omfatteshelemosaikkpolygonet (medtoellerflerenaturtyper)avsammevariasjonpåsammetrinn,settesmosaikk_idtil 10. Variasjon(Lokalbasisøkoklin,Tilstandsøkokliner,Tilstandsrelevantobjektinnhold,Land1 formvariasjon,dominansognoen ProsjektmodifisereteTilstandsvariabler (seoverfor ogvedlegg20130226_prosjektvariasjon xls),registreresderdeerviktigforutforming avnaturtypen(el,ka,biogbf)og/ellerrepresentererensannsynligpositivellernegativ påvirkningpånaturtypen. Derkartleggerfinnerdetformålstjenligkan: 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFUForurensningm.v.erstatteEUEutrofie1 ringstilstand,suforsuringstilstandogmgmiljøgifter, 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFYFysiskeinngrepbrukestilåbeskrivemen1 neskeskapteinngrep/anleggsomikkefallerminnunderandrevariabler,ogsomikke omdefinerernaturtypentilkunstmarkm.v. 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRVEVannstandsendringerstatteVRVassdrags1 reguleringogdrdrenering, 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFOForsøplingbrukessomnytilstandsvariabel.

1EnprosjektvariabelPRPAProblemarterbrukessometsupplementtilFAFremmedart. 1Trinndelingforpåvirkningeneroppgittivedlegg20130226_Prosjektvariasjon xls. Forøvrigkanalletypervariasjonih.h.t.NiNføresoppvedatmanåpnernykolonnei regnearketogangirvariasjonstypenioverskriftsraden.riktigvariasjonstrinnføresicel1 lenutenforaktuellnaturtype. Kravtilavgrensing: Naturtypersomfortsetterutoververnegrenseneskalkartleggesogavgrensesnaturlig, dersomdetteikkeinnebærervesentligmerarbeidiforholdtilåsettenaturtypegrensentil verneområdegrensen. Nøyaktighetskravenekanfravikesvedstedfestingavgrenserisjø,ibrattterreng,eller vedregistreringsforholdderkartleggerssikkerhetkansettesifare. 2.1.1 To ulike kartleggingsnivåer KartleggingenavnaturtyperetterNiNBmetodenbleutførtinnenforheleutredningsarealetpåca. 106km 2,menpåtoulikenivåer. Deområdenesomvarrelativtletttilgjengeligeog/ellerdervihaddehåpomåfinnemersjeldne/ verdifullenaturtyper,blekartlagtpågrunntypenivåifelt.detsamletearealettildisse14delomb rådeneerpåca.15,34km 2. (sefig.2ogtab.1).detteutgjørca.14%avutredningsområdet. Underveisetterigangsattkartleggingsarbeidifelt,bledetisamrådmedFylkesmanneniNordB landnedprioritertetområdevedlitljorddalen,somvillekrevdnoksålangbåtskyss(ogsamtidig utfrakartogfotovirketforholdsvisfattigereogmindreinteressantennalternativet).isteden ansåvidetsommerfornuftigåinkludereområdetturtnbakkheia,somutfratidligereartsfunn virkerbådekalkrikoginteressant. Detresterendearealetpåca.90,66km 2 blekartlagtmedgrunnlagiflyfoto.dettetilsvarerca.86 %avtotalarealet.ogsåhertolketvidatamaterialetpågrunntypenivåavninbmetodikkenså detaljertdetlotseggjøreihenholdtilkvalitetenavtilgjengeligkartmateriale.tildettebruktevi ortofoto(http://www.norgeibilder.no),kombinertmedtopografiskekartoggeologiskebakb grunnsdata. 9

Figur&2:&Kartutsnittet&viser&avgrensningen&av&utredningsområdet&(skravert&med&rød&farge)&og&de&14& utvalgte&delområdene&(i&blå&farge)&som&ble&kartlagt&i&felt.&& 10

Tabell1.Oversiktoverde14utvalgtedelområdeneinnenforutredningsområdetforvernav Lofotoddennasjonalpark,MoskenesogFlakstadkommunene,Nordlandfylke,somble kartlagtifelt(turtnbakkheiaerstatterdettidligereutvalgtedelområdelitlfjorddalen). Nummer& Områdenavn& Areal&i&daa& Kommune& 1 Stokkvikdalen 1926 Flakstad 2 Kvalvika 436 Flakstad 3 Bergland 970 Flakstad 4 Selfjorden 756 Flakstad 5 Horseiddalen 1500 Moskenes 6 Buneset 1405 Moskenes 7 Ågvatnet 2177 Moskenes 8 Ånstadvatnet 796 Moskenes 9 Tuvvatnet 652 Moskenes 10 Refsvika 864 Moskenes 11 Helle 559 Moskenes 12 Forsvatnet 1007 Flakstad 13 Turtnbakkheia 912 Moskenes 14 Hermannsdalen 1376 Moskenes Sum&del3 områder& & ca.&15336&daa& (15,336&km2)& & 2.2 Feltarbeid RegistreringenavnaturtyperetterNiNBmetodenifeltblegjennomførtiperioden27.julitil2. august2013avulrikehanssen,geirgaarderogpålalvereng(setab.2).væretvarierteendel, medmyesolskinnogtildelshøyetemperaturer(oppmotogkanskjeover20 o C).Enkeltedager vardetnoemorgentåkeogtodagerhadderegnbygerogtildelskraftigvind(stormkast).samlet settvardetfordetmesteoppholdsværoglitevind,ogdermedgodetilmegetgodearbeidsforb 11

holdunderkartleggingen.avde14utvalgtedelområdenesomblekartlagtifelt,varstokkvikdab len,bergland,forsvatnet,kvalvika,selfjordenogågvatnetforholdsvisenkelttilgjengeligtilfots frabilveg.fornaturtypekartleggingenideandre8delområdene,krevdesdetbåtskyss(dette gjelderhorseiddalen,buneset,ånstadvatnet,tuvvatnet,refsvika,helle,hermannsdalen(en veg)ogturtnbakkheia). UndernaturtypekartleggingenbenyttetviossavpapirkartmedtilsendtekartogflyfotokombiB nertmedhåndholdtgpsifelt.kikkertvarinoengradetnyttigtilleggshjelpemiddelioversiktlig, åpentterrengidalføreroglisider.itilleggbrukteviskjemaerforutfyllingavfigurinformasjon,se vedlegg1.delområdeneblesystematiskgjennomsøktmedfokuspååidentifiseregrensene mellomulikenaturtypefigurer.figurenebletegnetinnpåkartifelt,ogskjemaerfortløpendefylt utmedfigurinformasjon.itilleggbledetgjortspredteøvrigenotater/anmerkingeravantatt relevans,inkludertinnsamlingellerbarestedfestingavrødlistearter/andrespesiellearter, kommentarertilspesielle/problematiskenaturtyper(ogikkeminstovergangermellomslike) mv.detbleogsåtattspredtebilder,delssomoversiktsbilderogartsbilderogdelsforåkunne belysespesiellekvaliteterellerproblemstillinger. Tabell2.OversiktoverarbeidsfordelingvednaturtypekartleggingifeltavdelområB deneiutredningsområdetforvernavlofotoddennasjonalpark,moskenesog Flakstadkommuner,Nordlandfylke. Område Dato Registrator Stokkvikdalen 27.07.2013 UlrikeHanssen,GeirGaarder Helle 28.07.2013 UlrikeHanssen Refsvika 28.07.2013 GeirGaarder Bergland 29.07.2013 UlrikeHanssen Forsvatnet 29.07.2013 GeirGaarder Kvalvika 29.07.2013 UlrikeHanssen,GeirGaarder Tuvvatnet 30.07.2013 GeirGaarder Ånstadvatnet 30.07.2013 UlrikeHanssen,PålAlvereng Turtnbakkheia 30.07.2013 GeirGaarder Horseiddalen 31.07.2013 UlrikeHanssen,PålAlvereng Buneset 31.07.2013 GeirGaarder Selfjorden 01.08.2013 UlrikeHanssen Hermannsdalen 02.08.2013 UlrikeHanssen 12

2.3 Etterarbeid DigitaliseringavkarteneblegjennomførtietterkantavfeltarbeidetmedbrukavkartprogramB metqgis.forutenåkunnevekslemellomflyfoto/ortofoto,topografiskkartoggeologiskebakb grunnskartveddigitaliseringen,varbrukavsporloggogveipunkterfragpspåsammeskjermbilb deavsentralbetydningforåfåbestmuligpresisjonsnivåpådigitaliseringen. Dehåndutfylteskjemaenemedkartleggingsdatablelagtinnetterennærmerebestemtinstruks iforhåndsdefinerteexcelbfiler(sevedlegg2).deretterbledetprodusertetnaturtypekartsom kobleregenskapeneforhovedtyperinnenninmotderespektivepolygoneneforvisualiseringpå kart.fargekoderbletilpassetkartleggingsområdet. Registrerterødlistefunnogandrespesielleartsfunn,herunderregionaltsjeldnearter,legges separatutpåartskarttilartsdatabanken.dettevilskjegjennominnleggingavfunneneibiob fokussindatabasebab,somerenavgbifbnodenederartskarthenterinninformasjon.det sammevilgjeldeinnsamledebeleggavartersomoversendestiloffentligeherbarier(primært museer/botaniskeinstituttiosloellertromsø).dissevilpådennemåtenogsåmedtidenbli tilgjengeligepåartskart. 13

3 GENERELT OM UTREDNINGSOMRÅDET 3.1 Avgrensning av utredningsområdet Utredningsområdetdekkeretarealavca.106km 2. Detomfatterdeallervestligstedeleneav LofotenpånordsidenavMoskenesstrømmen,dernordredel(påca.25km 2 )liggerinnenfor Flakstadkommuneogsøndredel(påca.81km 2 )innenformoskeneskommune(sefig.3). Figur&3:&Avgrensningen&til&utredningsområdet&for&vern&av&Lofotodden&nasjonalpark&er&skravert&i&rød& farge&på&kartutsnittet.& 14

3.2 Naturgrunnlag 3.2.1 Berggrunn Områdetbestårfordetmesteavnæringsfattigberggrunn,medamfibolitt,hornblendegneisog glimmergneis(stedvismigmatittisk)somklartdominerendebergarter(sefig.4).mellomhellevib kaoggjerdvikaisørvestogvidererundtånstadvatnetlengerøstbestårberggrunnenavanortob sitt.itilleggerdetspredtesmåflekkermedbergartenegabbroogamfibolitt.disseliggersørfor HellseggavedHelle,oglangskystlinjenivestsørforErtenhellvika,vedErtenhellaogsørøstfor Brasråstindan. Figur&4:&Kartutsnittet&viser&bergartene&i&ytre&deler&av&Lofoten,&inkludert&Lofotodden.& (http://geo.ngu.no/kart/berggrunn) 15

3.2.2 Løsmasser Storedeleravområdeterdekketmedbartfjellellertyntløsmassedekke(ilysrosapåfig.5).Det erspredtmedskredmaterialeoverheleutredningsområdet(imørkrosafargepåfig.5).interesb santeløsmasseforekomsterforartsmangfoldetermarinestrandavsetninger,dvs.sandstrender ogsanddyner.fraoversiktskartet(fig.5)gårdettydeligfrematdeflesteområdenemedsandb systemerliggerinnenfordelområdenesombleundersøktifelt,herunder(franordtilsør)stokkb vikdalen,kvalvika,horseiddalen(sefig.6),buneset,refsvikaoghelle.noenfåsmåområder medsandavsetningerbleikkeundersøktifeltogkunkartlagtmedgrunnlagiflyfoto.dette gjelderetliteområdenordforulvstindeninordredelavutredningsområdet,samtsmåområder nordforgjerdvika,vedsteinbergetogsørforrefsvikaisørvestredelavområdet.viobservertei feltitilleggnoenfåspredtesmåforekomsteravsandavsetningersomikkeerregistrertpåkartet. BådeiHorseiddalen(sefig.7)ogvedBunesfjordenfinnesdetrelativtstoreforekomsterav vindavsetninger(igulfargepåfig.5). Inordreogvestredelavområdetfinnesdettykkemoreneavsetninger(grønnfargepåfig.5).De størsteforekomsteneavforvitringsmateriale(ifiolettfargepåfig.5)finneslengstsøroglengst nord,medbarenoenfåspredteforekomstermellom. 16

Figur&5:&Kartutsnittet&viser&løsmassene&i&ytre&deler&av&Lofoten,&inkludert&Lofotodden.& (http://geo.ngu.no/kart/losmasse)& 17

Figur&6:&Bildet&viser&et&stort&område&med&marine&sandavsetninger&i&Horseiddalen.&Bildet&ble&tatt&innover& dalen&mot&øst.&sanddynesystemet&i&forgrunnen&ligger&bak&en&stor&sandstrand.&(foto:&pål&alvereng,& 31.07.2013)& 18

Figur&7:&Eroderte&vindavsetninger&i&Horseiddalen.&(foto:&Pål&Alvereng,&31.07.2013)& 3.2.3 Topografi Topografieneralpinogpregetavspissefjelltoppervanligvismellom400og900moh.(sefig.8). HøyesterHermannsdalstindenutmothavetvestforReinepå1029moh.Flerestedererdet noksålangeogtildelshøye,naknebergvegger(sefig.9).områdeterellerspregetavmange kortedalfører,bådevendtmotøstogvest,derenkelte(vedbunesfjordenoghorseidetmot Kjerkfjord)ogdelsKvalvikamotSelfjorden)skjærersegtversgjennomfjellrekkautmothavet. Ellersfinnesdetenkelteområdermedmerslakfjellheiinordredel,samtenkeltesmåhøydeplaB tåinordvedstokkvikdalenogisørvedturtnbakkheiaoghellsegga.deterlikeveldespisse tindeneogbrattefjellkammenemedtilhørendedypedalersompregerlandskapet. 19

Figur&8:&Kartutsnittet&viser&topografien&på&Moskenesøya.&Både&kartet&og&de&mange& tind Unavnene&får& fram&det&alpine&preget&på&landskapet&(http://geo.ngu.no/arealisngu)& 20

Figur&9:&Bildet&viser&et&eksempel&for&en&naken&fjellvegg&som&finnes&nokså&tallrik&i&området.&Denne&her& ligger&sør&for&horseiddalen&og&går&i&nedkant&over&til&vindavsetninger&blandet&med&rasmark.&(foto:&pål& Alvereng,&31.07.2013)& Utredningsområdetharfleresmåtilmiddelsstoreinnsjøer(sefig.10).Endelliggerilavlandet knyttettildestørstedalførene(somågvatnet,hermannsdalsvatnetogstokkvikvatnet),mendet erogsånoenifjellområdenedannetavlokalebotnbreer(særligimidtredeler,medbl.a.krokb vatnet,troldalsvatnet,tennesvatnetogfjerddalsvatnet).mensdisseallevanligviserganske dype,såfinnesdetogsåetparmerspesiellesmåoggrunnetjerndelvisskaptvedoppdemming avsandogløsmasser(foreksempelhorseidvatnetogkvalvikvatnet).vassdrageneiområdet bestårfordetmesteavsmåogstorebekkeløpogelverermangelvare. 21

Figur&10:&Bildet&viser&Ånstadvatnet,&en&av&de&store&innsjøene&sørøst&i&utredingsområdet.&Den&ble&tatt&fra& vest&mot&sørøst.&i&bakgrunnen&ses&det&nokså&smale&båndet&med&fastmark&som&består&av&gammelt&kulturu landskap&i&gjengroing.&(foto:&pål&alvereng,&31.07.2013)& 3.2.4 Vegetasjonsgeografisk tilhørighet Utredningsområdettilhørerlandskapsregionen31,LofotenogVesterålenBAlpintfjellandskap oglavlandsområderimaritimeomgivelser(elgersma1998).klimaeterkjøligoseaniskognedb børrik.naturgeografiskliggerområdethovedsakeligimellomborealvegetasjonssone,medde høyereliggendedeleneinordborealoglavalpinsone(moen,1998).kartleggingsområdetliggeri klartoseaniskvegetasjonsseksjon(moen1998). DetteerendelavdetnordligsteområdetavbetydningiNorgemedsterktoseaniskvegetasjonsB seksjon(o3).flerekystbundneplantearterharderfornoenavsinenordligsteforekomsterher. Typiskeeksemplerpådetteerstorfrytleogsmørtelg,sombeggefinnesspredttilvanligiutredB ningsområdetogsomtrivesilittfuktigeogfattigelisider.idesørvendtelienekanmervarmeb kjærearterdukkeopp,ogundervårtfeltarbeidgjordevietparnyfunnavstorblåfjærvedtuvog Ånstadisørøst. Høytinnslagavfjelltilsieratfjellplanterspillerenviktigrolle,mendenutpregetvestligebeligB genhetenlangtfraderikestefjellenemotriksgrensaiøst,medføreratdetteelementetblir betydeliguttynnet.likevelmåfjellfloraenbetraktessominteressantogomdetikkefinnes istidsrelikterher,såharkanskjenoenavfjellplantenenoenavsineeldsteforekomsterinorge innenforområdet?omikkeannetutgjørforekomsteneavenkeltekalkkrevendearterisørlige deleravområdetvestligeutpostlokaliteter. 22

3.3 Tidligere registreringer Detfinnesendeltidligereregistreringeravnaturmiljøetiutredningsområdet,bådeavverdifulle naturtyperihenholdtildnbhåndbok13ogavregistrerteartsfunn.nedenforgisetkortoversikt overtidligereregistreringersomperidagerlagtutpåsystemet(naturbaseogartskart).itillegg finnesdetenkelteandretidligereundersøkelser.detteomfatteriførsterekkeenkelteflorakartb leggingeravjohannesreiersen,menogsåspredtebesøkavandre,somhåkonholien(lav), TommyPrestø(moser)ogKristianHassel(moser),TorbjørnAlm(karplanter)ogAndySortland (karplanter). Itilleggkommernyereregistreringersomfølgeavreinekartleggingsoppdrag.TilknyttetnaturyB pekartlegginggjordeninaenkelteregistreringeriflakstadkommunei2006(strannm.fl.2006). RegionalekulturlandskapsregistreringermedførteatområdenerundtBunesfjordogBunesetble undersøkti2003(gaarderm.fl.2005).tilsistkannevnesbiofokus(blindheimm.fl.2008)sin kartleggingavnaturtyperimoskenesogværøyi2007. Samletsettkanområdetsiesåværeknaptmiddelsgodtundersøktpåforhånd,derenkelte(lett tilgjengelige)delerharværtbesøktfleregangerogavulikefagfolk,mensdetharværtfåeller ingenbesøkoverdetmesteavarealet. 3.3.1 Verdifulle naturtyper Perdatoerdetlagtut11naturtypelokaliteteriNaturbasen,somliggerinnenforutredningsomB rådetforvernavlofotoddennasjonalpark.dissefordelersegpå10imoskeneskommuneog1i Flakstadkommune.Deterregistrert7ulikeverdifullenaturtyperetterDNBhåndbok13,herav4 lokalitetermedverdifullnaturtypesanddyne,2medkalkrikeområderifjellet,enlokalitetmed strandengogstrandsump,enmedrikmyr,enmedslåttemark,enmedsandboggrusstrandogen medevjer,bukterogviker(setab.3). 23

Tabell3:VerdifullenaturtyperiMoskenesogFlakstadkommuner(basertpåNaturbase,01.11.2013). Id& Områdenavn& Naturtype& Verdi& Kommune& Reg.3dato& Areal& (daa)& BN00046732 TrolldalenB Helvetestinden sanddyne A Moskenes 16.08.2007 (sist) 1303 BN00046750 Turtnbakkheia kalkrike områderi fjellet C Moskenes 15.08.2007 227 BN00046719 Horseid sanddyne A Moskenes 15.08.2007 1747 BN00046715 Turtnbakkvika sanddyne B Moskenes 15.08.2007 79 BN00046726 Refsnesvika kalkrike områderi fjellet C Moskenes 15.08.2007 8,2 BN00046727 Banjordhaugen (RefsvikaS) strandeng ogstrandb sump C Moskenes 15.08.2007 12 BN00046733 Horseidvatnet S rikmyr C Moskenes 16.08.2007 59 BN00046717 Buvågen slåttemark C Moskenes 15.08.2007 11 BN00046731 Buneset sandbog grusstrand A Moskenes 16.08.2007 418 BN00046734 Horseidvatnet evjer,bukb terogviker C Moskenes 16.08.2007 37 BN00013923 Kvalvika sanddyne B Flakstad 13.05.2005 770 3.3.2 Registrerte artsfunn Rødlistearter&på&Artskart& Sålangthardetinnenforutredningsområdetblittpåvist10rødlistearterblantkarplanter,lavog sopp,fordeltpåca.11funn(www.artsdatabanken.no,artskart,31.10.2013)(setab.4).vihar ikketattforossensystematiskgjennomgangavinnlagtefunnene,ogdetkanderforikkeutelukb kesatdetmanglerenellerannenfunnioversiktstabellenelleratnoenfunnliggerrettutenfor utredningsområdet,menlikeveltettved.blantfunnenesomertattmederdet3arterirødlisteb kategorienvu(sårbar)og7arterirødlistekategoriennt(nærtruet). 24

Tabell4.Oversiktoverrødlistearterpåvistfør2013innenforutredningsområdetellertettved,basertpå Artskart(Artsdatabanken2013).AntallregistreringeriutredningsområdetervistiparentesbakartsnavB net.kommunenavneroppgittiparentesbakfunnsted. Norsk&navn& Vitenskapelig& Rød3 Kommentar& Funnsted& navn& liste& Karplanter&(5)& & & & (4&arter)& engbakkesøte(2) Gentianella campestris campestris NT KrevergammelkulturB marksengigodhevd.trolig isterktilbakegang EttfunnvedKvalvika (Flakstad),ettfunnvestfor Ånstad(Moskenes)TortenB bakheia,påplatået hvitkurle Pseudorchis albida NT KrevergammelkulturB marksengigodhevd.trolig isterktilbakegang MoskenesøenvedOlstinB den(moskenes) reg.1877 nattsmelle Silenenoctiflora NT Opplagtinnførtart VedReine(Moskenes) reg.1899 kildegras Catabrosa aquatica NT FerskvannssigpåsandB strandogkilderilavlandet Lav&(1)& (1&art)& VedMoskenes reg.1889 Lempholemma radiatum VU Knyttettilkalkriktberg UtenforutredningsområB det,vestforbunesfjorden (Moskenes) Sopp&(5)& & & & (5&arter)& gyllenvokssopp skifervokssopp lillagrårødspore Hygrocybe aurantiosplenb dens Hygrocybe lacmus EntolomagriseoB cyaneum NT NT VU KrevergammelkulturB marksengigodhevd. KrevergammelkulturB marksengigodhevd. KrevergammelkulturB marksengigodhevd. sauevokssopp Hygrocybeovina VU KrevergammelkulturB marksengigodhevd. russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea NT KrevergammelkulturB marksengigodhevd. Totalt& 10&arter& & & 11&funn& VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner Bunesfjord(Moskenes) ugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner,ved vannsig 25

4 RESULTATER 4.1 Naturtypekartlegging etter NiN Oppsummeringenavresultatenefornaturtypekartleggingengjelderheleutredningsområdet,og skillerikkemellomområdenesomblekartlagtifeltogområdenesomblekartlagtmedgrunnlag iflyfoto. 4.1.1 Oversikt over registrerte naturtyper Samletkartleggingsarealblepå113,6km 2 (setab.5),mensutredningsområdetegentligbareer på106km 2.Økningenikartleggingsarealskyldesatendelnaturtypefigurersomfortsetter utenforutredningsområdetbleutfigurertisinhelhet.tilsammenresulterteninbkartleggingeni at899kartfigurerharblittutskilt.kartfigurenefordelersegpå888flatefigurerog11linjefigurer (sefig.11ogfig.12). 26

Figur&11:&Kartutsnittet&viser&det&nordre&delen&av&utredningsområdet&som&er&avgrenset&med&rød&linje.& Hver&hovedtype&til&de&registrerte&naturtypene&har&fått&sin&egen&farge&(se&tegnforklaringen).& 27

Figur&12:&:&Kartutsnittet&viser&det&søndre&delen&av&utredningsområdet.& 28

Dettilsynelatendehøyeantalletpåialt899kartfigurervarnoksåforventetmedhensyntil verneområdetsstørrelse(totalarealpå113,6km 2 )ogtopografi(sefig.5).derimotervariasjonsb breddeniforholdtilantallfigurerrelativtliten.detteskyldesfremforalttildenrelativtensarteb teberggrunnen,som medunntakavnoenfåmindrestoreområder ernoksåfattig(sefig.4). Dissefattigebergarteneernoksåstabileoghardføremedhensyntilforvitring,noesomerenav faktorenesomforklareretforholdsvisliteandel(næringsrike)løsmasser(sekap.3.2.2).akkub mulasjonenavorganiskmaterialesomgrunnlagfordannelsenavjordsmonneterikkeminst begrensetgjennomområdetsklimaforholdene,somernoksåharde.enannenforklaringforlite variasjoninaturtyperliggeritopografiensomgirgrunnlagforenstorandelfjellveggerogfjellb hei. Deutskiltefigurenevariererderimotsterktistørrelse.OmrådetmedhavinngårinatursystemB hovedtypegruppensaltvannsystemeretternin,ogbleikkenærmeredefinert.arealmessig utgjørdetteca.14,63km 2,dvs.ca.13%avdetkartlagteområdet.Havfigurenbleekskludertfra statistiskeutledelseneavvårekartleggingsresultatene. Fastlandet inkludererellersnaturtyper innenfornatursystembhovedtypegruppenefastmarksystemer,fjæresonesystemer,våtmarksysb temerogferskvannssystemer,samtnaturtypersomblekartlagtsomlandkapsdel(innsjøerog elveløp). Flestepartenavfigureneerregistrertsomflatefigurerpånatursystemnivå(860figurer).28 figurerbleskiltutsomflatefigurerpålandskapsdelnivå(detsomininversjon2.0kanskjevilbli kalt natursystemkompleks ).Dissefordelersegpå22innsjøerog6elveløp.Kun11figurerble kartlagtsomlinjefigurerpålandskapsdelnivå.herdreierdetsegomregistrertebekkeløp,men detmånevnesatviikkekartlasystematiskallesmåforekomsteneavbekkeløp,slikatantallet registreringerikkekansiesåværefullstendig. Deflesteflatefigureneermosaikkfigurersombeståravulikegrunntyper(663figurer).AndelsB messigutgjørmosaikkfigurerca.75%avtotalantalletfigurer.kun225blekartlagtsomenkelttyb per(25%).avde11linjefigureneble8kartlagtsommosaikkfigurer,og3somenkelttyper(se tab.5). Tabell5:TabellengirenkortfattetoversiktoverresultatenefraNiNBkartleggingen. Parameter Antall&figurer& Areal& Prosent& Reelttotalareal(inkluderthavfiguB rene) 899figurer 113,6km 2 (100%) Hav(ekskluderesviderefrastaB tistikken) 14,63km 2 Ca.13% Andreflatefigurer 888figurer 98,9km 2 Ca.87% Flatefigurerpånatursystemnivå 860figurer 96,56km 2 Ca.98% Flatefigurerpålandskapsdelnivå 28fig.(6elveløp,22 innsjøer) 2,34km 2 Ca.2% 29

Parameter Antall&figurer& Areal& Prosent& Linjefigurerpålandskapsdelnivå 11figurer Mosaikkflatefigurer 663figurer 75% Enkelttyperflatefigurer 225figurer 25% Mosaikklinjefigurer 8figurer Enkelttyperlinjefigurer 3figurer Fordeling&av&hovedtypene& Nedenforerresultatenefremstiltsomdiagram.Denviserandelenetilhovedtypenesomble registrert.formosaikkfigurererbaredendominerendenaturtypenbruktistatistikken.ialtble detkartlagt24forskjelligehovedtyperpånatursystemnivåog2landskapsdelbtyper(elverog innsjøer).fastmarkstypererdominerendehovedgruppe.størstarealerdetavhovedtypene nakentberg(t20)medca.41%,åpenurogsnørasmark(t17)medca.21%,fjellheiogtundra (T29)med14%ogborealhei(T26)med13%.Disse4hovedtypeneertydeligdominerendeog dekker89%avtotalarealet.deresterende20hovedtypeneutgjørtilsammen11%,noesommå siesåværenoksålite(sefig.13).blantdisse11%erdetigjenkulturmarkseng(t4)(3%),innsjøer (2%),strandberg(S5)(2%),steinB,grusBogsandstrand(S6)(1%)ogsanddynemark(T13)(1%) somutgjørdetmesteavarealet. 30

Figur&13:&Grafikken&viser&arealfordeling&av&hovedtypene&som&ble&registrert&i&utredningsområdet.& 31

Tab.6:oversiktstabellmedarealfordelingavderegistrertehovedtyB pene,sortertetterstørrelse. Hovedtype& Areal&i&daa& T29Fjellheiogtundra 14278 T26Borealhei 12426 T04Kulturmarkseng 2554 Innsjø 2283 S05Strandberg 1813 S06SteinB,grusBogsandstrand 1295 T13Sanddynemark 1287 V06Åpenmyrflate 474 T23Fastmarksskogsmark 401 V07Flommyr,myrkantogmyrskogsmark 358 T25Åpengrunnlendtnaturmarkilavlandet 260 T12KystnærgrusBogsteinmark 80 S03Driftvoll 42 Elveløp 31 T08Åpenflomfastmark 27 T03Åkerogkunstmarkseng 27 V03Svakkildeogkildeskogsmark 22 V01Modifisertvåtmark 18 T07Flomskogsmark 12 S07Strandengogstrandsump 6 T18Åpenskredmark 6 F07Eufotiskferskvannsbløtbunn 4 T02Konstruertfastmark 4 S01Konstruertbunnogmarkifjæresonen 0 SUM& 98958& & Karakteriske&trekk&til&de&14&delområdene&undersøkt&i&felt& Nedenforvisesentabellmedoversiktsbilderogkarakteristisketrekkavde14delområdenesom blekartlagtifelt.bildeneerordnetgeografiskfranordtilsør,derdelområde1liggerlengstnord ogdelområde14liggerlengstsør. 32

1:&Stokkvikdalen:&Selve&dalbotnen&består&av&et& stort&område&med&(for&det&meste&fuktig)& kulturmarkseng.&ellers&er&området&preget&av& boreal&hei,&rasmarksenger&og&innslag&av&myr3 områder&med&gamle&torvtak.& & 2:&Bergland:&Her&er&landskapet&preget&av&boreal& hei&med&spredte&trær&som&tyder&på&gjengroing.& Andre&typiske&naturtyper&her&er&myr&(med& gamle&torvtak),&rasmarksenger&og&fjellhei.& & 3:&Kvalvika:&Området&er&preget&av&kultur3 markseng&(aktivt&beitet),&sandstrand,&sanddy3 nesystemer&og&fjellvegger. 4:&Forsvatnet:Karakteristiskerstoreområder medfjellhei.ellersfinnesherendelåpenur, myr,borealogenliteninnsjø.& 5:&Selfjorden:&Et&område&med&skogsmark,& boreal&hei,&frodige&rasmarksenger&og&myr.& 6:&Horseiddalen:Herfinnesmyesanddynemark, sandstrandogkulturmarkseng,menlandskapet pregesogsåavinnsjøenogfjellveggenerundt. 33

7:&Buneset:&Området&er&preget&av&ulike&typer& sanddynemark,&artsrike&kulturmarksenger&og& blankskurte&fjellvegger. 8:&HermannsdalenDalenkarakteriseresav rasmarkoginnsjøen,samtborealhei,steinmark ogsteinstrender.& &9:&Ågdalen&og&Ågvatnet:&Her&er&det&tydelig& dominans&av&gjengroende&boreal&hei,&innsjøen& i&ytre&deler&og&lisider&med&mye&rasmark. &10:&VedÅnstadvatneterdetmyekulturmarkog borealhei.lengeroppoverfinnesrasmarksenger ogmyr,omgittavfjellvegger.& 11:&Turtnbakkheia&(østre&del,&med&Gjerd3 tinden&i&bakgrunnen)&er&preget&av&kalkrik,& værutsatt&fjellhei&og&noe&rasmark.& 12:&Tuvvatnet:Hererdetborealheiograsmark sompregerlandskapet,medtuvvatnetoglitt kulturmarksengigjengroingnedmothavet.& 34

13:&Refsvika&er&karakterisert&av&rasmarkseng3 er,&sand3&og&steinstrand,&og&noe&kulturmark. 14:&Helle:Herfinnesengoddelkulturmark, rasmarkogborealhei.& 4.2 Artsregistreringer Underkartleggingsarbeidetifeltbledetitilleggtilregistreringavnaturtyperogsåfokusertnoe pååfangeoppforekomsteravrødlistearterogandre,regionaltsjeldnearter. 4.2.1 Rødlistearter Itabellennedenforforetarvienkortfattetgjennomgangavdenyerødlistefunnenevigjordei 2013,basertpånåværenderødliste(Kålåsetal.2010). Baretorødlistearter(engbakkesøte(NT)oghvitkurle(NT))blepåvistunderfeltarbeideti2013(se tab.7),ogforflereavfunneneavdissetosåkandetdiskuteresomdetegentligerdenrødlisteb dearten/underartensomerpåvist.områdetharutvilsomtpotensialforflererødlistearter, særligblantsåkaltebeitemarksopp,ogtidligereerdaogsåslikefunnetikalkrikeengerpåeinb angenmellombunesfjordenogbuneset.våreundersøkelserforegikkfortidligpåårettilåfange oppannetenndeallerførstebeitemarksoppene,menenkeltelokaliteterharsannsynligvis forekomsteravflereslikearter.ikkeminstgjelderdetkvalvikaiflakstadkommuneinordre deleravundersøkelsesområdet,somhaddeengoddelarealmedvelhevdet(gjennomsauebeib te)ogkalkrikengpåstabilisertesanddyner. & 35

Tabell7.OversiktoverpåvisterødlistearteriutredningsområdetforvernavLofotoddennasjonalpark, Nordlandfylkeunderfeltarbeideti2013. norsk&navn& vitenskapelig&navn& Rødliste3 status& delområde& koordinater& Karplanter& (2&arter) Engbakkesøte Gentianellacampestris campestris NT Helle 660844,7529438 660834,7529434 660757,7529498 (UTMsone32) Horseiddalen 666721,7549329 666834,7549149 (UTMsone32) Stokkvika 420719,7556058 420519,7556415 (UTMsone33) Silsetodden 408947,7572680 409682,7527823 (UTMsone33) Turtnbakkvika 409875,7528720 (UTMsone33) Kvalvika 420757,7552865 420876,7552825 419897,7551752 (UTMsone33) Tuv 410472,7527172 (UTMsone33) Turtnbakkheia 410067,7527921 409793,7528170 409966,7528400 (UTMsone33) Kudalen 410467,7528304 (UTMsone33) Hvitkurle NT Kudalen 410442,7528227 (UTMsone33) Silsetodden 409563,7527935 (UTMsone33) Totalt& 2&arter&& & & Ca.&20&funn&&&&&& 36

Engbakkesøte&(Gentianella&campestris)& Viførteallevårebakkesøtefunntildennerødlistedeunderarten,noesomopplagterdiskutaB belt.problemeteratdetmanglergodnorskbestemmelseslitteraturpådettefeltetoghovedarb tenerikkerødlistet(selvomartengenereltsettvirkeråværeisterktilbakeganginnenforomb trenthelesittnasjonaleutbredelsesområde).bakkesøteerprimærtknyttettilgamlekulturb marksenger,entendetersnakkomslåtteengellernaturbeitemark,menkanogsåopptrei tilsynelatendedelvisnaturligemiljøsomkalkrikerasmarkerogheier(sefig.14).innenforutredb ningsområdetpålofotoddenvokserdendelsikalkrikrasmarkogreinroseheiilitekulturbetingb edemiljøer(derrasogværhardtklimaskapergrobunnforensåpasskonkurransesvakart)og delsistabilisertesanddyner(derarteneravhengigavbeiteforåoverleve). Figur&14:&Bakkesøter&(Gentianella&campestris)&i&rik&hei/bergflåg&med&kulturpreg&i&Stokkvika,& Flakstad&kommune.&UTM&sone&33&420719,&7556058.&(foto:&Geir&Gaarder,&27.07.2013)& 37

Kvitkurle&(Pseudorchis&albida)& Hellerikkedetteernoenenkelartåartsbestemmeiregionen.Forvekslingsfarengjeldermot fjellkvitkurle.menskvitkurleerganskesterktkulturavhengigogknyttettillavlandet(idetminste helstgodtunderskoggrensa),såvokserfjellkvitkurlasærligiveldrenertereinroseheieroger knyttettilsnaufjellet(mendenkanogsåvokseienkelteandremiljøer,somkalkrikekildesamb funn).innenforutredningsområdetpålofotoddenvokserganskesikkertbeggearter.vifant antattfjellkvitkurleenkeltestederpåogrundtturtnbakkheia.irasmarkerpåvestsidenavdenne heia,nedmotrefsvika,bledetderimotsamletinnmuligekvitkurler.ganskesikkerkvitkurleble itilleggregistrertikulturpregetborealheinedeikudalen(sefig.15)ovenforånstadvika. Figur&15:&Kvitkurle&(Pseudorchis&albida)&i&ganske&rik&boreal&hei&i&overgang&mot&naturbeitemark&i& Kudalen,&Moskenes&kommune.&UTM&sone&33&410442,&7528227.&(foto:&Geir&Gaarder,&30.07.2013)& 38

4.2.2 Regionalt sjeldne arter Itilleggtilrødlistearterharviogsåfangetoppenkelteregionaltsjeldnearter.Herunderarter somnærmerseghersinnordgrense,menogsåartersomskillersegutfravegetasjonenlokalt, somernoksåfattigoverstoreområder. Blantkalkkrevendearterkandetnevnesreinrose(sefig.16)ogrødflangre(sefig.19).Begge arterforekommertildelsnoksåtallrikpåstabilisertsanddynerogandresandavsetninger,mens reinrosebleogsåregistrertpåfjellet.spesieltvedturtnbakkheiaerdetstoreforekomsterav reinrosehei.beggearterermegetgodesignalarterpåbiologiskverdifullemiljøer.hervokser bl.a.fjellstarr,svarttopp,fjellfrøstjerne,svartstarr,grønnkurle,rynkevier,flekkmure,bjørneb brodd,rødsildre,bergstarr,fjellsmelle,fjelltistel,fjellkvitkurle,bergveronika,fjellrundbelg, bergrublom,snøsøte,tuesildre,jøkulsmåarveogantattjervrapp. Andrekalkkrevendeartersombleregistrertertaggbregne,stortveblad,snøsildre,kammBmose, hårstarr,trillingsivoggulsildre.detresistnevntegjerneknyttettilrikekildesig.vedkildesigkan detogsånevnesfunnavkildeurtogsaftstjerneblom.andrenoekalkkrevendeog/ellervarmeb kjæreartersombleregistrerterlodnerublom,villbløk,dunhavre,loppestarr,smalkjempe,bergb skrinneblom,berggullogtrollbær. Figur&16:&Rike&reinroserabber&på&Turtnbakkheia&med&utsikt&rett&utover&havet&mot&vest.&& (foto:&geir&gaarder,&30.07.2013)& Storblåfjær&(Polygala&vulgaris)& ArtenervanligpåØstlandet,ogellerslangskystennordovertilBodøogHadsel(sistnevnte angittavlid&lid2005,meningenfunnerlagtinnpåartskartnordforvestfjorden).storblåfjær 39

vokserpågrasbakkeogbeitemark,ogforetrekkernæringsrikogfuktighetsbevarende,men samtidigveldrenertjord(sefig.17).vigjordeetparnyfunnavartenisørvendteliervedånstad ogtuv,lengstsørøstiutredningsområdetpålofotodden(sefig.18).artenerganskeopplagt kulturbetingetidetteområdetogtruesavgjengroingavkulturmarksengerogborealhei. Figur&17:&&Det&ble&gjort&flere&funn&av&storblåfjær&(Polygala&vulgaris&vulgaris)&sørøst&i&utredningsU området.&bildet&ble&tett&ved&ånstadvatnet,&ved&utm&sone&32&7532224,&663432.&(foto:&ulrike& Hanssen,&30.07.2013)& 40

"#$%&';&320F*/21&$4B%,-,10,&2+&04*%B1>5F^%&6O*1G#212&+$1#2%"0&+$1#2%"0:&"&3*%#,H&B20,%4&.>&D%40?2%4& 6D%40-242B2/?,/&78'C:(&_>%,&/G5$//&"&78'C&,%&2/#"44&=,-&04*%&B1>&.%"??(& & OJ

Rødflangre&(Epipactis&atrorubens)& Rødflangreerenorkidesomvokserpåkalkrikgrunn,bl.a.iåpneoggrunnlendtekalkskoger, rasmarker,sanddyneengerogreinroseheier.artenfinnesspredtoverhelenorge,medetlite tyngdepunktinordland.artenfinneshistogherilofoten,menerherlokalogganskesjelden, særligknyttettilkalkrikeengerpådelvisstabilisertesanddynerogkalkrikerasmarker.vifant artenpåenhåndfulllokaliteter(sefig.19). Figur&19:&Rødflangre&i&Horseiddalen&(foto:&Ulrike&Hanssen,&31.07.2013)& 42

Reinrose&(Dryas&octopetala)& Artenvokserikjøligestrøkpådennordligehalvkulen.Denfinnespåløs,kalkrikgrunnpåtørre ogvindeksponerteheierograbberifjellet.reinroseerenindikatorartforkalkrikgrunn(sefig. 20).INiNskillesdetflereuliketyperreinroseheisomgrunntyperavfjellheiogtundra(T29).Vi gjordeflerefunnavartenpålofotoddenogstedviserdendominerendepåkalkrikskjellsand (stabilisertesanddyner)ogikalkrikrasmarkoghei.vanligvisvarlikevelforholdeneforkalkfattib ge,slikatartenfårensværtoppsplittetoglokalutbredelseiområdet. & Figur&20:&Bildet&ble&tatt&i&Horseiddalen.&I&forgrunnen&ses&reinrosehei&(med&rødflangre)&som&her&ikke& vokser&på&fjell,&men&på&kalkrike&sandavsetninger.&(foto:&pål&alvereng,&31.07.2013)& & 43

Kalktelg&(Gymnocarpium&robertianum)& Kalktelgerenrelativtsterktkalktilknyttetbregnesomsjeldenvokserpåannetennkalkstein(se fig.21).artenharsamtidigentydeligsørligtendensiutbredelsenogvirkerganskevarmekjæri NordBNorge.Denvoksersærligiveldrenerterasmarker,vedfotenavkalkberg.Vifantarten sparsomtpåetlitepartiirasmarkundervestrefotavturtnbakkheia(fig.22).funnetmåbetegb nessomganskeuventet,særligfordiartentidligerenærmesterfunnetvedharstadogbodøog ernyforlofoten,menogsåfordidetikkeskalfinneskalksteinidettelandskapet.utfraenrekke andreartsfunnisammeområdeterdetlikeveltydeligatanortosittensomfinneshererganske såkalkrik. Figur&21:&Kalktelg&i&rasmark&under&Turtbakkheia,&Moskenes&kommune.&Dette&er&første&kjente&funn&av& arten&i&lofoten.&(foto:&geir&gaarder,&28.07.2013)& & 44

Figur&22:&Nasjonal&utbredelse&av&kalktelg&(Gymnocarpium&robertianum)&i&Norge,&basert&på&Artskart& (Artsdatabanken&2013).&Vårt&nyfunn&i&2013&er&angitt&med&stor&blå&prikk.& & 45

Lillavokssopp&(Hygrocybe&lilacina)& Detteerenganskeutpregetfjellsopp,somiNorgeiførsterekkeforekommerinordligedelerav landetogtydeligviserganskesjeldenisør(sefigur23).pålofotoddenfantvidennesopparten vedstokkvikdalenpåfattigbintermediærmyriovergangtilborealhei(sefig.24). Figur&23:&Nasjonal&utbredelse&av&lillavokssopp&(Hygrocybe&lilacina)&i&Norge,&basert&på&Artskart&(ArtsdaU tabanken&2013).&vårt&nyfunn&i&2013&er&angitt&med&stor&blå&prikk.& & 46

Figur&24:&Lillavokssopp,&Hygrocybe&lilacina,&i&Stokkvikdalen&(foto:&Ulrike&Hanssen,&27.07.2013)& 47

Figur&25:&Marinøkkel&(Botrychium&lunaria)&ved&Helle.&Arten&foretrekker&gamle&kulturmarksenger,&men& vokser&også&i&mindre&påvirkede&miljøer&som&rasmarker,&berghyller&og&fjellheier.&den&er&da&tydelig&mer& kalkkrevende&enn&i&kulturlandskapet.&vi&fant&arten&spredt&på&lofotodden,&men&nesten&alltid&i&artsrike,& interessante&miljøer.&(foto:&ulrike&hanssen,&28.07.2013)& Figur&2:&En&art&brødkorgsopp&(Crucibulum&ssp.)&på&gammelt&drivtømmer&på&steinstrand&i&Stokkvikdalen.& Drivtømmer&kan&huse&et&interessant&artsmangfold,&særlig&av&vedboende&sopp&og&ved&tidligere&undersøU kelser&i&distriktet&har&biofokus&(blindheim&m.fl.&2008)&også&funnet&rødlistearter&på&slikt&substrat.&vi& påviste&enkelte&arter&som&nok&kan&være&regionalt&uvanlige,&som&tjærekjuke&og&rekkekjuke&på&grovt& bartrevirke&ved&silsetodden,&men&ingen&rødlistearter.&(foto:&ulrike&hanssen,&27.07.2013)& 48

5 DISKUSJON 5.1 Metodisk diskusjon UnderfeltarbeidetmerketviossflereutfordringerknyttettilbrukenavNiNBsystemet. 5.1.1 Skillet mellom fugleberg, fjellhei og tundra, og åpen grunnlendt mark i lavlandet Langskystlinjenforekommerendelbergknauserogsmåøyer.Dissebestårofteavetbåndmed naturtypebhovedtypestrandberg(s5)ogetmerellermindrebredtbåndavhovedtypenakent berg(t20),somiindredelerblirgradvismervegetasjonskledt.disseområdenemedtyntvegeb tasjonsdekkekanværevanskeligådefinerepåriktigmåte,derbådenaturtypenefugleberg (T14),fjellheiogtundra(T29)ogåpengrunnlendtnaturmarkilavlandet(T25)seruttilåvære relevantealternativer(sefig.27).detdreiersegomværutsatteområdersomviantarernaturlig friforskog,ogsomivarierendegraderpåvirketavsjøsprøytoggjødslingfrasjøfugl.devirker fordetmestelitefrekventertavsjøfugl,slikatoppgjødslingseffektenvurderesåværenokså ubetydelig(mendenvarlikeveloftesynlig,selvomvivanligvisharvurdertdetteåværeen mindreviktigkildetilvariasjon).utfraartssammensetninglignervegetasjonengjerneveldrenert fjellhei.likevelpasserdennenaturtypeinndelingendårligmedhensyntilbeliggenhetenved sjøkanten.avhengigavstørrelsenogtykkelsenavjordsmonnet,kartlavidissevegetasjonskledte områdenepånoenstørreøyersomfjellheiogtundra(t29).mendervegetasjonsdekketvar noksåtyntogsparsomt,ogområdetrelativtlite,komvifremtilatåpengrunnlendtmarki lavlandet(t25)passerbest,selvomdetellersoftetypiskeforvitringsmaterialetmanglernesten fullstendigpådissenæringsfattigebergknausene.likevelskyldestroligmangelpåtrærikke manglendeløsmasser,menhellerdenværhardebeliggenheten(menhererdetutvilsomten samvariasjon dvs.atværhardbeliggenhetisegselvmedførerliteløsmasser). Figur&27:&Disse&øyene&ligger&sørøst&for&Helle.&I&dette&tilfellet&ble&vegetasjonen&registrert&som&naturtype& fjellhei&og&tundra&(t29).&området&ble&vurdert&å&være&for&lite&fuglepåvirket&til&å&definere&det&som&fugleu berg&(t14),&og&jordsmonnet&virker&for&det&meste&for&tykt&til&å&kalle&det&åpen&grunnlendt&mark&i&lavlandet& (T25).&(foto:&Ulrike&Hanssen,&28.07.2013)& 49

5.1.2 Skillet mellom ulike typer fuktig/våt åpen fastmark og våtmark Spesieltvedkartleggingmedgrunnlagiflyfotokandetværevanskeligåskillemellomulike fuktigeog/ellervåtenaturtyperpåmineraljord(fastmarkbt)ognaturtyperpåtorvgrunn(våtb mark V).Detblekartlagtvåtmarksområderinordredelavutredningsområdet(foreksempel vedstokkvikdalen,berglandogselfjorden),pårelativtflatogjevnfjellhei/fjellier.dissegår gjernegradvisoverfraflommyr,myrkantogmyrskogsmark(v7)tilfuktigeutformingeravboreal hei(t26)ellerfjellheiogtundra(t29).forstørstepartenavutredningsområdeterpotensialefor torvdannelselikevellitensomfølgeavtopografien,somblirbratteremotsør.vedtolkingav flyfotokandetlikevelhablittoversettnoenfåsmåforekomsteravvåtmark. InnerstiHorseiddalenblevikonfrontertmedproblemstillingenmedåskillemellomnaturtyperi hovedtypegruppevåtmarksystemer(v)franatursystembgrunntypekulturmarksvåteng(t4b9)(se fig.28).detaktuelleområdeterlagtinnsomverdifullnaturtypeinaturbase(bn00046733, HorseidvatnetS,rikmyr).Ifeltvurdertevitorvandelenfordetmestenoksålavt,menunntakav etområdeivest(fig.243),somvikartlasomgrunntypeintermediærflommyr(v7b6)(innenfor hovedtypebgruppeflommyr,myrkantogmyrskogsmark(v7)).samtidigregistrertevimangesmå flekkersomutfraartssammensetningogvannstandlignetmesthelofyttsump(f7b5).disse forekomstenevarnoksåspredtogikkeallefyltekravenetilminstestørrelsenpå100m 2 franinb instruksen(halvorsen2010).mestkorrektvilledetværtådefinerefigurensommosaikkav helofyttsump(f7b5)ogulikeutformingeravkulturmarkseng(t4),noesomninbsystemetikke åpnerfor.vegetasjoneniområdetrundtdomineresavkulturmarksarter,slikatvikartladet aktuelleområdetsomenmosaikkavsvaklågurtbkulturmarksfukteng(t4b6)ogkulturmarksvåtb eng(t4b9)(fig.230),medfleresmåadskiltefigurermedhelofyttsump(f7b5)innimellom(fig. 244,245,246,247). Figur&28:&bildet&viser&et&lite&område&med&helofyttsump&(F7U5),&som&ble&skilt&ut&som&egen&liten&figur&(fig.& 246)&innenfor&en&større&figur&med&mosaikk&av&svak&lågurtUkulturmarksfukteng&(T4U6)&og&kulturmarksvåtU eng&(t4u9)&(fig.&230).&(foto:&ulrike&hanssen&31.07.2013)& 50

5.1.3 Skillet mellom nakent berg og åpen ur og snørasmark Ienkeltetilfellerfinnesdetgradviseovergangermellom(gammel)åpenurogsnørasmark(T17) ognakentberg(t20)(sefig.29).denneproblemstillingendukkeroppvedstoregamleblokkb marker,derkantenelagersmåfjellvegger.dissevillealltidfremståsomnakentberg,selvomdet utfraopphavetersnakkomgammelur,somikkeblirvegetasjonskledtovertid.slikestore blokkmarkerkartlaviderfortildelssomnakentberg(t20). Figur&29:&store&steinblokker&i&Hermannsdalen,&fig.nr.&371.&I&dette&tilfellet&inkluderes&de&i&en&stor&figur& registrert&som&mosaikk&av&ulike&typer&åpen&ur&og&snørasmark&(t17),&men&kunne&etter&vår&oppfatning&like& godt&kartlegges&som&nakent&berg&(t20).&(foto:&ulrike&hanssen,&02.08.2013)& 5.1.4 Skillet mellom åpen ur og snørasmark i sluttet vegetasjonsfase og åpen grunnlendt naturmark i lavlandet Avsammegrunnsomikap.5.1.3ovenfor,kandetværeenutfordringåskillemellomulikenaturB typeravåpenurogsnørasmarkisluttetvegetasjonsfase(t17)ogåpengrunnlendtnaturmarki lavlandet(t25).derstoreblokkmarkerdannerforholdsvisstorevegetasjonskledte(mentreløse) flater,registrertvidissetildelssomåpengrunnlendtnaturmarkilavlandet(t25)(sefig.29). 51

5.1.5 Registrering av trær på flyfoto Detersannsynligatdetinoentilfellerikkeblefangetoppforekomsteravtrærpåområdene somblekartlagtmedgrunnlagiflyfoto.trærneidisseværhardestrøkeneeroftestrelativt lavvokste(tildelsunder2mellerknapthøyere),slikatdeerlettåoverseellertilogmedkan forvekslesmedtueravstorbregner.ifølgeninbinstruksenestilstandøkoklinsjiktning(sj)regib streresforekomsteravtrær>2msomåpenmarkmedbusksjikt,ogtrærmellom2til5msom vekstbegrensetskog.tilstandøkoklinentresjiktstetthet(tt)skalkunfangesoppvedforekomster avtrær>2m. Figur&3:&Plantet&sitkagran&og&ung&bjørkeskog&i&det&som&ble&antatt&å&være&gjengroende&boreal&hei&inne&i& Ågdalen&vest&for&Å.&Her&var&trærne&stedvis&så&høye&og&tette&at&de&lot&seg&observere&på&flyfoto,&men&det& var&langt&fra&alltid&tilfellet.&(foto:&geir&gaarder,&01.08.2013).&&& 5.1.6 Skillet mellom boreal hei, skog og fjellhei Vedkartleggingenifeltharvifangetoppforekomsteravtrærderdetvarrelevant.MedgrunnB lagitresjiktstetthetogtresjiktssuksesjonstilstandresultertedetiatgrunntypenskog(t23)kun bleregistrertveddelområdetselfjorden.deflesteforekomsteneavtrærblederimotknyttettil andrenaturtyper,særligborealheiogkulturlandskap,menogsåtilrasmark.viskilteborealhei (T26)fraskogdertrærnevokstenoksåspredteog/ellervarrelativtunge(somenfølgeavmangB lendekulturpåvirkninginyeretid).deteroftegradviseovergangermellomborealhei(t26)og fjellheiogtundra(t29).sistnevntekartlavipåområderoverantattskoggrense,dvs.derviutfra høydenivåetkunnegåutfraattrærikkevilleetablereseg.ienkeltetilfellerfinnesdetslike områderogsåkystnærundertregrensen,dervindutsattheterenavdenaturligeårsakenetil mangelpåtrær.disseområderbleogsåkartlagtsomfjellheiogtundra(t29).vurderingenav hvordetkanetableresegskogpåheia(dvs.borealhei)oghvorklimaetblirfortøfttildette(dvs. fjellhei)varlikevelmangestedervanskeligågjøre.våreavgrensningermåisåmåtebetegnes somganskeusikreogskjønnsmessige(sefig.11ogfig.12). 52

5.2 Tilrådinger/ anbefalte skjøtselstiltak 5.2.1 Husdyrbeiting Spesieltvikeneogdestorerelativtflatedalførene,fjellovergangeneoglieneerpregetavkulturB påvirkningoverlangtid.omlandskapsregionen31(elgersma1998)siesdetat Vegetasjonener grasdominertgjennomlangvarigbeitingavhusdyr.ilavlandeterdetnåvanligatskogenkomb merigjenderbeitingenhargåtttilbakeellerharopphørt.detteviseratdetsnauelandskapeti landsdelenpåingenmåteeretnaturbetingetfenomen.etspesielttrekkvedregionenerforeb komstenavlavalpinearteridenmellombognordborealesone. (Elgersma1998). VedfeltarbeidetobserverteviaktivtsauebeiteiKvalvika(sefig.31)ogdervirketbeitetrykket fremdelesganskegodtpådestrandnæreengene.itillegggikkdetfremdelesnoendyrpåeingb angenogbuneset,mensaueeierenopplysteathunkomtilåsluttemedhusdyrholdetsnart. Ellersserdetutsomombeitingenstortsettharopphørtheltellerliggerpåetsværtlavtnivå.I enkelteområderviserspredtetræratgjengroingenikkeeretnyttfenomen,menenutvikling somharpågåttinoentitallsårallerede(sefig.30ogfig.32). AktuellenaturtyperiutredningsområdetsomtidligereharblittkulturpåvirketogdervegetasjoB nenendrersegvesentligvedopphøravskjøtselogfremskridendegjengroingerlistetoppneb denfor: Kulturmarkseng(T4) Borealhei(T26) Strandeng(S6)(ikkedirektekulturavhengig,menbeitingkanhapositiveffektpåartsB mangfoldet) Figur&31:&i&Kvalvika&er&det&fremdeles&aktiv&sauebeiting&på&veletablert&sanddynemark&og&tilgrensende& enger&oppover&liene.&beiting&har&en&positiv&effekt&på&artsmangfoldet&og&hindrer&gjengroing.&(foto:&ulrike& Hanssen)&& 53

Figur&32:&&Spredte,&relativt&unge&trær&tyder&på&gjengroing&etter&opphør&av&husdyrbeite&i&denne&fjellia&i& Hermannsdalen.&Fremdeles&er&vegetasjonen&preget&av&langvarig&hevd&og&dominert&av&grasarter&og& andre&spredte&engarter.&likevel&ble&store&deler&av&lia&kartlagt&som&mosaikk&av&rasmarkseng,&og&ikke&som& kulturbetinget&naturtype.&(foto:&ulrike&hanssen,&02.08.2013).& Vianbefaleratskjøtselmedekstensivhusdyrbeitesettesigangigjennoksårasktderdethar værttradisjonimangehundreår.videregjengroingbørunngås,detteforåhindreendringeri vegetasjonen(ogdermedtapavartsmangfold),ogikkeminstogsåforåtavarepålofotens typiskelandskapsbilde,somharoppståttovertidatakketlangvarigtradisjonelljordbruk. Itilleggtilåtaoppog/ellerøkebeitetrykket,villedetogsåværepositivtåfjernenoenavtreB oppslaget,noesomspesieltgjelderetablerteogellerplantetefremmedebartrær(sefig.33). ResultatenefraNiNBkartleggingengirengrov(menikkefullstendig)oversiktoveraktuelleområB derforhusdyrbeiting.detergrunntilåpåpekeatbeitingenogsåharskjeddpåområdersom kunilitengraderavhengigavdennekulturpåvirkningen.dettegjelderforeksempeluliketyper åpenurogsnørasmark(t17).ogsådisseområdenevitnerinoentilfellerompågåendegjengrob ing,bl.a.medspredteetablertetrær(sefig.36ogfig.37). 54

Figur&33:&Bildet&viser&en&fattig&rasmarkseng&i&Helle,&der&det&vokser&spredt&med&bartrær&(cf.&vrifuru).& Treslaget&finnes&her&ikke&naturlig&og&virker&fremmed.&(foto:&Ulrike&Hanssen,&28.07.2013)& 55

Figur&34:&Kraftige&busker&med&hagerips&og&i&bakgrunnen&antatt&storhjelm.&Begge&gjenståU ende&på&gammel&kulturmark&inntil&hustufter&i&refsvika.&artene&er&fremmede&i&dette&landu skapet,&men&ser&ikke&ut&til&å&spre&seg&i&særlig&grad&(ennå).&(foto:&geir&gaarder,&28.07.2013)& 5.2.2 Fjerning av søppel Det anbefales rydding av søppel på enkelte strandområder innenfor utredningsområdet (se fig. 35). Dette gjelder spesielt alle former for plastavfall, mens gammel skips- og fiskeutstyr (ikke plastikk og garnrester) i en del tilfeller like gjerne kan anses å være et naturlig bruks- og kulturhistorisk element i landskapet og derfor bør bli liggende. Figur&35:&Bildet&viser&en&haug&av&søppel&som&har&blitt&ryddet&fra&stranda&i&Kvalvika&og&samlet& på&et&sted,&slik&at&den&nå&kan&lett&fjernes&med&båt.&(foto:&ulrike&hanssen,&29.07.2013)& 56

5.3 Potensiale for verdifulle naturtyper etter DNhåndbok 13 NiNBkartleggingengiroversiktoverområdersomharpotensialeforåhakvalitetersomverdifulB lenaturtyperetterdnbhåndbok13.dettegjelderkunibegrensetgrad,sidenninforholderseg tilminstestørrelser,noesomkanmedføreatforeksempelsmåforekomsteravenkalkriknaturb typesomikkefyllerminstekravene,blirikkeregistrertsomegenfigur,menblirnedprioriterti forholdtilområdetsomkringliggendenaturtyper.samtidigfangerikkeninbkartleggingendirekte oppartsmangfoldetpåensåtydeligmåtesomkartleggingetterhåndbok13,menmerindirekte ogutenåfokuserepårødlistearterellerandreforvaltningsmessigspesieltinteressantearter.i tilleggregistreresmangefigurersommosaikk,sombaredelvisbeståravgrunntypersomdirekte vilsamsvaremedenverdifullnaturtypeetterdnbhåndbok13.isliketilfellervilentilleggsvurdeb ringavutstrekningogartsmangfoldetværenødvendig. Iutredningsområdeterdettidligereregistrert11lokalitetermedverdifullenaturtyperetterDNB håndbok13(basertpåkartleggingeravklepslandm.fl.2008ogstrannm.fl.2006). Aktuellenaturtypersombleregistrertiutredningsområdetogsomharpotensialetilådefineres somverdifullenaturtyperetterdnbhåndbok13visesitabellennedenfor(tab.8). OversiktskartenevisergrovtområdenederdetpågrunnlagavutledeteresultatenefraNiNB kartleggingenerpotensieltmuligåkunneregistrereverdifullenaturtyperetterdnbhåndbok13 (sefig.37ogfig.38).påkartenefremstillesogsåkulturavhengigenaturtyper(igulfarge)der gjenopptattbeitevilslåsærligpositivtut. Figur&36:&Einangen&ovenfor&Bunesstranda&sett&østover&i&retning&Reine.&Her&er&det&både&ulike& typer&sanddyner&(brune&dyner&kan&ses&på&bildet)&og&artsrike&kulturmarksenger&av&høy&naturveru di.&(foto:&geir&gaarder&30.07.2013).&&& 57

Tabell8:RegistrertenaturtypermedpotensialesomverdifullenaturtyperetterDNBhåndbok13.Kolonnen naturtypeetterninvisergrunntypeneog/ellerhovedtypenesomblekartlagtiutredningsområdetetter NiNBmetoden.KolonnenAktuellverdifullnaturtypeetterDN13viserdenverdifullenaturtypensom tilsvarergrunntypene/hovedtypenekartlagtetterninbmetodikken. Naturtype&etter&NiN& Aktuell&verdifull& naturtype&etter& DN13& Kommentar& T13B1,T13B2,T13B3,T13B4, T13B5 SanddyneG03 Iutkasttilnyefaktaark(Gaarder m.fl.2012)erkravtilminstestørb relse100m 2.EtterDNBhåndbok13 skalogsåsmåforekomster(under minstekravettilninfangesopp derdeersjeldne) S6B4,S6B2 SandBoggrusstrand G04 S7B4,S7B6 StrandengogstrandsB umpg05 T20B2,T20B7,T20B8 T17B2,T17B10,T17B9 SørvendtbergograsB markb01 T17isluttetvegetasjonsfaseer mestsannsynligvisfortettvegetab sjonskledt T20B2,T20B7,T20B8 T17B2,T17B10,T17B9 Nordvendtkystbergog blokkmarkb04 T17isluttetvegetasjonsfaseer mestsannsynligvisfortettvegetab sjonskledt T4B6,T4B2,T4B9 SlåttemarkD01 T4,S7,T13,ev.T26,T25 NaturbeitemarkD04 V6,V7 SlåtteBogbeitemyrD02 Detgårikkeutfrahovedtypenom områdeterbeitepåvirket V6,V7 kystmyra08(høymyr/ oseanisknedbørsmyr) T29B12,T29B15,T29B24,T29B4, T29B9 T17B9,T17B10 T20B2,T20B8 Kalkrikeområderi fjelletc01 58

Figur&37:&Kartutsnittet&viser&nordre&del&av&utredningsområdet.&Det&er&fargelagt&de&områdene&som&har& potensiale&for&å&ha&verdier&knyttet&til&verdifulle&naturtyper&etter&dnuhåndbok&13.& 59

Figur&38:&Kartutsnittet&viser&søndre&del&av&utredningsområdet.&Det&er&fargelagt&de&områdene&som&har& potensiale&for&å&ha&verdier&knyttet&til&verdifulle&naturtyper&etter&dnuhåndbok&13& 60

6 KILDER Artsdatabanken2013.Artskart.http://artskart.artsdatabanken.no/ Blindheim,T.,Klepsland,J.T.,Hofton,T.H.,Olsen,K.M.ogAbel.K.2008.Naturtypekartleggingi MoskenesogVærøy2007.BioFokusBrapport2008B14.ISBN978B82B8209B043B8. Direktoratet)for)naturforvaltning)2007.)Kartlegging)av)naturtyper.)Verdisetting)av)biologisk) mangfold.*dnbhåndbok(13,(2.(utgave(2007:(1b258+vedlegg. Direktoratetfornaturforvaltning2012.Naturbasedokumentasjon.Biologiskmangfold.ArealisB prosjektet.internett:http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratetfornaturforvaltning2012b.Tildelingsbrevom OppdragomkartleggingetterDNB håndbok13itilleggtilkartleggingetterninitildeltoppdragombasiskartleggingiverneområb der.22.05.2012 Elgersma,A.ogAsheim,V.1998.LandskapsregioneriNorge landskapsbeskrivelser.norsk instituttforjordbogskogkartlegging.nijosrapport2/98.isbn82b7464b131b0 Elven,R.,Alm,T.,Edvardsen,H.,Fjelland,M.,Fredriksen,K.E.,Johansen,V.1988b.Botaniske verdierpåhavstrenderinordland.c.beskrivelserforregioneneofotenoglofoten/vesterålen. Økoforskrapport1988:2C.386s. Gaarder,G.2012.RevisjonavDNBhåndbok13 utkasttilnynaturtypeinndeling.miljøfaglig Utredningnotat2012:2.27s.+vedlegg. Gaarder,G.,Erikstad,L.,Larsen,B.H.&Mjelde,M.2012.Sammenhengenmellomrødlistafor naturtyperogdnbhåndbok13.inkludertmidlertidigefaktaarkfornyeverdifullenaturtyper. MiljøfagligUtredningRapport2012:26.ISBN:978B82B8138B592B4 Gaarder,G.,Larsen,B.H.,Melby,M.W.,Jørgensen,L.,Hatten,L.&Mogstad,D.K.2005.RapB portfraregistreringeriverdifullekulturlandskapinordlandi2003b04.fylkesmanneninordland, landbruksavdelingen.rapport,118s. Lindgaard,A.ogHenriksen,S.(red.)2011.Norskrødlistefornaturtyper2011.Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet2001.St.meld.nr.42(2000B2001).Biologiskmangfold.Sektoransvarog samordning.220s. Miljøverndepartementet2010.LovdatafraNorskLovtidend:ForskriftomkonseBkvensutredB ninger:http://www.lovdata.no/cgibwift/ldles?doc=/sf/sf/sfb20050401b0276.html Moen,A.1998.NasjonalatlasforNorge.Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss. Strann,K.B.,Bjerke,J.W.,Frivoll,V.,Johnsen,T.V.&Sortland,F.2006.Biologiskmangfold.FlakB stadkommune.nina.rapport139.35s. 61

Internettsider& http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ http://geo.ngu.no/arealisngu http://www.fylkesmannen.no/nordland/miljobogb klima/verneomrader/verneplanprosesser/lofotoddenbnasjonalpark/ http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmno/miljø%20og%20klima/verneo mråb der/lofotodden/presentasjon%20fra%20folkemøte%20i%20sørvågen%202.mai%202013.pdf?ep slanguage=nb http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmno/miljø%20og%20klima/verneo mråder/lofotodden/brosjyre%20b%20verneplan%20b %20Lofotodden%20nasjonalpark.pdf?epslanguage=nb http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/polygala_vul.htm 62

7 VEDLEGG Vedlegg&1:&feltskjema&NiN& Vedlegg&2:&tabell&med&egenskapsdata,&eksempel&& Vedlegg&3:&kartleggingsmetodikken&knyttet&til&prosjektet 63

Vedlegg 2 Registreringsskjema for arealinformasjon Område:. Kartlegger:. Side:. Nr T Naturtype Mosaikkandeler HI HF DR TS SJ TT GG BI BF Dom Kommentarer

ID_Vernen ummer ID_tmp ID_LOKAL Verneo Mosai mråden kk avn Egenskapstabell,for,NiN2kartlegging Mosaikk_ID M_Andel Hovedgruppe Hovedtype Grunntype E L #I/T 6 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T04,Kulturmarkseng T04.06,svak,lågurt2kulturmarksfukteng 4 3 2 #I/T 6 #I/T 2 3 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei #I/T 6 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 7 #I/T M 1 8 V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte #I/T 7 #I/T 2 2 V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.08,intermediær,myrflate2fastmatte #I/T 8 #I/T V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte #I/T 9 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 9 #I/T 2 3 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 4 2 #I/T 9 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 10 #I/T M 1 5 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei #I/T 10 #I/T 2 4 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 10 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 11 #I/T M 1 7 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 11 #I/T 2 3 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 12 #I/T M 1 8 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 4 2 #I/T 12 #I/T 2 2 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 13 #I/T M 1 5 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 13 #I/T 2 4 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 13 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.05,kalkfattig,vegg #I/T 14 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei #I/T 14 #I/T 2 3 T,Fastmarkssystemer T17,Åpen,ur,og,snørasmaT17.05,rasmarkhei #I/T 14 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus 4 2 #I/T 15 #I/T V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte #I/T 16 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei #I/T 16 #I/T 2 2 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 16 #I/T 3 2 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus E l v K K E A a U l E V u R t V a s F F B A r U e B B u I n B B r F u B S r J u S j i G G G j e T T T r e

Egenskapstabell,for,NiN2kartlegging T S T r e D D S R r e E S l i P R P A P O K R S F K u l G T S v æ r t D D A V ø d n d r Dominans Trin e n Deknin g Domina ns Trinn Dekni ng Merknad Reg@ kvalitet Regdato RegistratorA Firma 2 A,EnkeltartA321, 2,(>,50%,dekning) antatt,tidligere,beiteområde 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 2 A,EnkeltartA321, 2,(>,50%,dekning) 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 2 A,EnkeltartA321, 2,(>,50%,dekning) 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 2 A,EnkeltartA321, 2,(>,50%,dekning) 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU knauser,med,molte,,spredt, med,tynt,trovdekke, 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU 402200 27.07.13 Ulrike,Hanssen,,G MFU

Oppdragsbeskrivelse:/Kartleggingsnivå/og/aktuelle/kilder/til/variasjon./ Skala% Gruppe% Hovedtype% Grunntype% %% Tilstandsvariabel% Prosjektvariabel% Objektinnh% Dominans% %% %% %% Landskapsdel% %% 1%Elveløp% %% Landskapsdel% %% 2%Innsjø/% 3%Klar%intermediær% sjø% %% EL%Elveløpsform% KA%Kalkinnhold% EU%Eutrofiering%% VR%Vassdragsreg.% FA%Fremmedart% BU%Bunntråling%% BI%Bruksintensitet% BF%Bruksform%% SJ%Sjikting% GG%Gjengroing% TT%Tresjiktstett% 1 x% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 3%Innsjø/% 4%Kalksjø% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 4%Innsjø% 8%Intermediær% humussjø% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 3%FjæresoneTsjø/% 1%Poll% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 4%FjæresoneTsjø/% 2%Littoralbasseng% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% 3 M%Saltvannssystem.%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% M%Saltvannssystem%% %% M%15T3%Ålegraseng% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% 3 F%Ferskvannssystem.%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% F%Ferskvannssystem/% %% 7T5%Helofyttsump% %% %% x% %% x% %% x% x% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T1%SnøT%og%isdekt% fastmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T2%Konstruert% fastmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T3%Åker%og% kunstmarkseng% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T4% Kulturmarkseng% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Grunntyper% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T5%Kystlynghei% Mosaikk% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T07%Flomskogsm ark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T08%Åpen% flomfastmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T09%Fosseberg%% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T10%FosseTeng% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% x% %x% %% x% x% x% %% %% x% x% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% x% %% %% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% TS%Tresjiktssuks% SE%Slitasje% DR%Drenering%% PRPA%Problemart% PRFO%Forsøpling% PRFY%Fysiske%inngrep% KS%Kulturspor% GT%Svært%stort%tre% DV%Dødvedinnhold% Dominans%

Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T11%Breforland% og% snøavsmeltingso mråde%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T12%Kystnær% grust%og% steinmark%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T13%Sanddynema Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% rk%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T14%Fugleberg% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T15%FuglefjellT %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% eng%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T17%Åpen%ur%og% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% snørasmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T18%Åpen% %% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% skredmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T19%Grotte% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T20%Nakent%berg%% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T22%Blokkmark% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T23%Fastmarkssk ogsmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T24%Isinnfrysings mark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T25%Åpen% grunnlendt% naturmark%i% lavlandet%% 4 Grunntyper%% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% 5 x% x%% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T26%Boreal%hei%% Mosaikk% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T28%Frostmark%og% %% %% frosttundra%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T29%Fjellhei%og% %% %% tundra%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T30%Snøleie% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% x% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V01%Modifisert% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% våtmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V02%Nykonstruer %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% t%våtmark% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V03%Svak%kilde%og% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %x% %x% %x% %x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% kildeskogsmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V04%Sterk% kaldkilde%% %% %% %% %% %% x% %% x% %x% %% %% %% %% x% %x% %% %% %% %% %% %% %%

Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V05%Varm%kilde% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V06%Åpen% myrflate%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V07%Flommyr,% myrkant%og% myrskogsmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V09%ArktiskTalpin% grunn%våtmark%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S01%Konstruert% bunn%og%mark%i% fjæresonen%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S02%FjæresoneT skogsmark%% Mosaikk% %% Mosaikk% %% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S03%Driftvoll%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S04%FjæresoneT vannstrand%på% fast%bunn%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S05%Strandberg%% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S06%SteinT,%grusT% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% x% %% %% %% %% %% og%sandstrand%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S07%Strandeng%og% strandsump%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% x% %% %% x% x% x% x% %% %% %% %% %% / 1% Landformsvariasjon%EL%Elveløp%registreres%når%den%er%2%eller%3.%% 2 KA%Kalkinnhold%registreres%for%trinn%4,5%og%6.%I%kalkfattige%(men%ikke%trinnvurderte%naturtyper)%kan%man%bruke%et%prosjektmodifisert%trinn%KA%=%0%(null).%Kalkinnhold%vurderes% skjønnsmessig,%m.a.%med%bakgrunn%i%funn%av%antatt% kalkkrevende %plantearter.% 3 M%og%F%registreres%til%hovedgruppetype%for%å%oppnå%heldekkende%NiNTkartlegging.%Ingen%minstestørrelse%på%M%og%F%flater.% 4 T23Tgrunntyper%(>1%daa)%som%er%«fattige»%(KA=0),%eller%relativt%utydelig%avgrenset,%samles%i%mosaikker%(eller%sekundært,%avgrenses%til%hovedtype).% 5 DV%Dødvedinnhold%registreres%i%«rike»%skogstyper.%% Annet/ Dominans%A%og%B,%kan%oppgis%selv%om%dekningen%er%liten%(<%25%%).%%Man%velger%da%Dominansdekning=3%(Liten,%men%viktig%forekomst).% Når%en%hovednaturtype%identifiseres%som%en%grunntype,%registreres%den%som%grunntype.% I%tabellen%overfor%fremgår%det%at%mange%grunntyper%kan%registreres%som%mosaikk.%Her%brukes%mosaikk%når%kartlegger%vurderer%det%som%mer% hensiktsmessig%(innsatstforvaltningsrelevans)%enn%registrering%av%en%og%en%grunntype.%%

For%naturtyper%som%normalt%kan%kartlegges%som%mosaikk%(se%tabell),%er%det%ingen%minstestørrelse%for% naturtypepatchene %i%mosaikken.% Mosaikkfiguren%skal%avgrenses%etter%en%praktiskT%og%faglig%avveining.%F.eks.%kan%det%være%naturlig%å%plassere%«rike»%(KA 4)%og%«fattige»%(KA=0)% naturtyper%i%forskjellige%mosaikkfigurer,%og%å%la%naturtyper%som%påvirkes%av%samme%kilder%til%variasjon%(se%tabell%overfor)%inngå%i%samme%mosaikk.%%% Vanligvis%bør%en%mosaikk%omfatte%grunntyper%innen%samme%hovednaturtype%(men%T5%vil%ofte%danne%mosaikk%med%T20).%Forskjellige% natursystemhovedtypegrupper%skal%ikke%inngå%i%samme%mosaikk.%heller%ikke%landskapsdel%og%natursystem.%% Grunntyper%som%kartlegges%som%egne%kartobjekt%(se%tabellen%over)%skal%normalt%være%>0,5%daa%(>1%daa%for%T23),%relativt%tydelig%avgrenset%og% ensartet.%«forvaltningsrelevante»%grunntyper%<0,5%daa%(<1%daa%for%t23),%kan%registreres%som%selvstendige%kartobjekter%når%de%fremstår%som% øyer %i% andre%naturtyper,%og%kartlegging%som%mosaikk%ikke%er%ønskelig.%ønsker%man%å%registrere%mosaikker%i%naturtyper%som%normalt%skal%kartlegges%til% grunntypenivå,%bør%hver%mosaikkpatch%være%<0,5%daa%(innen%t23%<1%daa).%% Arealdekning%for%hver%naturtype%angis%som%tiendeler%av%mosaikkpolygonet.% Hver%mosaikknaturtype%kan%ha%egne%kilder%til%variasjon%knyttet%til%seg.%Her%er%det%viktig%at%man%knytter%rett%variasjonstrinn%til%rett%Mosaikk_ID.%% Omfattes%hele%mosaikkpolygonet%(med%to%eller%flere%naturtyper)%av%samme%variasjon%på%samme%trinn,%settes%Mosaikk_ID%til%10.% Variasjon%(Lokal%basisøkoklin,%Tilstandsøkokliner,%Tilstandsrelevant%objektinnhold,%Landformvariasjon,%Dominans%og%noen% Prosjektmodifiserete% Tilstandsvariabler %(se%overfor%og%vedlegg%20130226_prosjektvariasjon xls),%registreres%der%de%er%viktig%for%utforming%av%naturtypen%(el,%ka,%bi%og% BF)%og/eller%representerer%en%sannsynlig%positiv%eller%negativ%påvirkning%på%naturtypen.% Der%kartlegger%finner%det%formålstjenlig%kan:% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFU%Forurensning%m.v.%erstatte%EU%Eutrofieringstilstand,%SU%Forsuringstilstand%og%MG%Miljøgifter,%% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFY%Fysiske%inngrep%brukes%til%å%beskrive%menneskeskapte%inngrep/anlegg%som%ikke%faller%minn%under%andre% variabler,%og%som%ikke%omdefinerer%naturtypen%til%kunstmark%m.v.%% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRVE%Vannstandsendring%erstatte%VR%Vassdragsregulering%og%DR%Drenering,% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFO%Forsøpling%brukes%som%ny%tilstandsvariabel.% TEn%prosjektvariabel%PRPA%Problemarter%brukes%som%et%supplement%til%FA%Fremmedart.%% TTrinndeling%for%påvirkningen%er%oppgitt%i%vedlegg%20130226_Prosjektvariasjon xls.% For%øvrig%kan%alle%typer%variasjon%i%h.h.t.%NiN%føres%opp%ved%at%man%åpner%ny%kolonne%i%regnearket%og%angir%variasjonstypen%i%Overskriftsraden.%Riktig% variasjonstrinn%føres%i%cellen%utenfor%aktuell%naturtype.%% % Avgrensing/ Naturtyper%som%fortsetter%utover%utredningsgrensa%for%vern%skal%kartlegges%og%avgrenses%naturlig,%dersom%dette%ikke%innebærer%vesentlig%merarbeid% i%forhold%til%å%sette%naturtypegrensen%til%grensa%for%% Nøyaktighetskravene%kan%fravikes%ved%stedfesting%av%grenser%i%sjø,%i%bratt%terreng,%eller%ved%registreringsforhold%der%kartleggers%sikkerhet%kan%settes%i% fare.% / Artskartlegging/

Artsobservasjoner%registreres%i%Artsobservasjoner%(www.artsobservasjoner.no/),%men%lister%legges%ved%i%sluttrapporten%(egen%arkfane%i%Excel% registreringsskjemaet.%artsobservasjoner%skal%knyttes%til%en%registrert%naturtype%(enten%ved%at%observasjonen%koples%til%en%naturtypeiid,%eller% gjennom%koordinatfesting).%man%registrerer%forekomst%(evt.%med%antall%eller%egendefinert%mengdeangivelse).% % Retningslinjer/for/leveranse/av/kartdata/med/NiN=naturtypeobjekt/(se/tabell/nedenfor):/ Alle%registrerte%naturtyper%avgrenses%geografisk%(mosaikkpolygonet%vil%inneholde%flere%naturtyper).%% % Fylkesmannen%tar%i%mot%kartdata%på%SHAPETformat.%DBFTfila%i%SHAPE%skal%ha%følgende%innhold:% Tabelloverskrift Celleinnhold Forklaring ID_lokal Hver naturtype gis et løpenummer. Første registrerte naturtype gis løpenummer 1. Mosaikk M Fylles med ut M dersom mosaikk. Ved mosaikk noteres minste, felles mosaikkenhet. (System eller Hovedtype. Aldri Grunntype.) System T Natursystemhovedgruppe. Kun bokstavforkortelsen (T=Fastmarkssystemer) Hovedtype T23 eller Landskapsdelhovedtype, f.eks. 1. Kun tall/bokstavforkortelsen (1=elveløp, T23=fastmarksskogsmark) Grunntype 1 Kun forkortelsen (1=Blåbærskog) Datum WGS84 Alle data registreres i WGS84 Sone 33 (Kartlegger noterer sonebeltet som kartet er projisert til, f.eks. 32, 33) Målemetode-Nøyaktighet KVALITET 92 200 Dvs: Målt med GPS, 2 m nøyaktighet (se kvalitetssikringsinstruks, vedlegg 2) Kartlegger Firma FMNO Dato 2013.06.26 yyyy.mm.dd (siste registreringsdato) % 5.4.%Hvert%NiNTobjekt%gis%et%unikt%identitetsnummer%(ID_lokal).%Første%objekt%i%verneområdet%gis%løpenummer%1.%Deretter%2,3,4,%.% Geodatastandard%følger%standard%for%områdetype%3b,%Skog/utmark%(FKBTC),%der%krav%til%pålitelighet%er%2,00%m%(se%dokument%Stedfesting%av% eiendomsgrenser).% % Egenskapsdata/og/artsdata// Egenskapsregistrering%skjer%på%eget%ExcelTrapporteringsskjema.%% Innlegging%i%Excel:%Registrator%legger%inn%ny%linje%i%regnearket%for%hver%NiNTnaturtypefigur.%I%samme%linje%skal%man%nå%legge%inn%variasjon%og%dominans.% Dersom%det%skal%legges%til%flere%variasjonsvariabler%enn%det%er%gjort%plass%til,%må%man%selv%utvide%regnearket.%For%hver%ny%variabel%legges%det%da%til% nødvendige%kolonner.%for%områder%med%mosaikk%må%en%bruke%flere%linjer%i%skjemaet,%en%for%hver%mosaikktandel.% / Leveranse/av/data/ /navn/på/filer//

Kartfilene%må%splittes%i%egne%filer%for%Natursystem%og%Landskapsdel.%% Egenskapene%kan%leveres%i%ei%fil%med%to%arkfaner%(natursystem%og%landskapsdel).% / Kvalitetssikring/og/metadata// Kvalitetssikring%av%kartT%og%egenskapsdata%skal%i%hovedsak%(men%tilpasset%NiNTnaturtyper%og%vedlagt%egenskapsskjema),%følge%retningslinjer%for% kvalitetssikring%av%biologisk%mangfold%datasett%i%naturbase.% Kartfilene%skal%følge%topologiske%krav%og%spesifikasjoner%som%settes%av%SOSITstandardene%(v.4.0).%Det%anbefales%å%sjekke%geometrien%i%programvaren% SOSITkontroll%(Statens%kartverk)%før%og%etter%kvalitetssikring.%SOSITkontroll%kan%lastes%ned%fra%Statens%kartverk%sine%internettsider.%% % % % % %

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: www.mfu.no Org.nr.: 984 494 068 MVA