ROS - ANALYSE Detaljregulering for området ved Kleppheimen - plan nr. 11201780 Stavanger, 23.05.2017 Rev.: 20.10.17 Utarbeidet av: Kristina Hjorteland Sidemannskontroll : Trond Heskestad
Innhold 1 Innledning............ 3 1.1 Målsetting............ 3 1.2 Organiseri ng av arbeidet......... 3 1.3 Rammevilkår......... 3 1.4 Forutsetninger og avgrensninger...... 3 1.5 Planlagt tiltak......... 4 2 Metode............ 4 2.1 Risikoanalyse......... 6 2.1.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens...... 6 2.1.2 Vurdering av risiko......... 7 2.1.3 Sårbarhets - og risikoreduserende tiltak...... 7 3 Fareidentifikasjon......... 8 3.1 Innledende farekartlegging......... 8 3.2 Sårbarhetsvurdering......... 9 3.2.1 Flom i vassdrag......... 9 3.2.2 Forurensning......... 10 3.2.3 Overvannshåndtering......... 10 3. 2.4 Trafikksikkerhet......... 10 3.2.5 El -/gassledninger......... 13 4 Risikoanalyser............ 14 4.1 Flom i vassdrag......... 14 4.2 Over vannshåndtering......... 15 4.3 Trafikksikkerhet......... 16 5 Konklusjon............ 17 6 Kildehenvisning......... 18 2
1 Innledning 1.1 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljregulering splan en for området ved Kleppheimen - plan nr. 11201780, samt opplyse saken i tilstrekkelig grad. ROS - analysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utbygging. ROS - analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets - og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrensetil å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. Noen tema er slik sett ikke uttøm mende analysert. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljregulerings planen ble det gitt mulighet for å g i uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn 4 uttalelser i forbindelse med varsling. Merknadene kom fra Rogaland fylkeskommune, Statens ve gvesen, Fylkesmannen i Rogaland og Klepp energi. 1.3 Rammevilkår Plan - og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko - og sårbarhetsanalyser ve d all arealplanlegging, jf. 4-3. Byggteknisk forsk rift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende fin nes det andre lover og forskrifter som gi r krav om sikkerhet mot farer. ROS - analysen baserer seg på krav i teknisk forskrift. 1. 1 i kommuneplan for Klepp 2014-2025 stiller krav til utarbeidelse av ROS - analyse dersom utbygging ligger innenfor faresone for flom/stormflo. 1.4 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger e r gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer knyttet til p lanområdet når det er utbygd, d ersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Den tar ikke for seg hendelser internt i byggene. Den omfatter fare for liv og helse, ytre miljø og ø konomiske verdie r. Vurderinger er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet 3
1.5 Planlagt tiltak Planområdet omfatter hele eller deler av eiendommene 1/941, 1/1277, 1/199, 1/238, 1/1341, 1/185, 1/197, 1/373, 1/2272, 1/212 og 1/1675 i Klepp sentrum. Området består i d ag av Kleppheimen, boligbebyggelse og to næringsbygg. Ortofoto av planområdet Forslagetil reguleringsplan legger til rette for t re nye boligblokker med tilhørende anlegg, samt videreføring av Kleppheimen og enebolig i vest. Byggingen er fordelt i 3 byggetrinn, hvor blokken langs Jærvegen vil bli oppført i 2 trinn. Det legges i tillegg opp til et offentlig friområde som knytter området til det overordnede gang - og sykkelvegnettet. 2 Metode Den overordnede metodikken tar utgan gspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan - og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS - analysen er gjennomført som en grov analyse. Den er avgrensetil temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i ho vedtrekk følgende 3 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Sårbarhetsvurdering 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 4
1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante i fareidentifikasjonen i kap. 2.2, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kap. 3. I analysen graderes sårbarhet som svært sårbart, moderat sårbart, lite sårbart eller ikke sårbart. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den akt uelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det f orslag til evt. sårbarhets - og risikodempende tiltak. 5
2.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. 2.1.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan sk je, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å få et grunnlag for å iverksette tiltak for å forebygge/forhindre uønskede hendelser. I analysen er det brukt følgende graderinger for s annsynligh et: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert 10-100 år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Materielle skader 100000 1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader 1 000 000 10 mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets - og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. 6
2.1.2 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig 2.1.3 Sårbarhets - og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendel se forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konse kvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan innt reffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange t ilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte - vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko - reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ress ursbruk, bør man imidlertid vurdere å iverksette t iltak også for disse hendelsene. 7
3 Fareidentifikasjon 3.1 Innledende farekartlegging Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurderes Vurderes ikke NATURRELATERTE HENDELSER er avgrensetil de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller av grense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare Området er ikke ras - eller skredutsatt. (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Grunnen består av tykk morene. Flom i vassdrag Planområdet ligger i nnenfor aktsomhetssone for flom fra Kleppkanalen. Springflo/Stormflo Området ligger ikke i nærhet til sjø. Havnivåstigning Området ligger ikke i nærhet til sjø. Vind/Ekstremnedbør Området er ikke spesielt utsatt for vind/ekstremnedbør. Store snømengder (snømåking, is) Planområdet er ikke spesielt utsatt for store snømengder. Skog - og vegetasjonsbrann Radon VIRKSOMHETSRELATERT Brann/eksplosjon ved virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Transport av farlig gods Forurensing Elektromagnetisk stråling INFRASTRUKTUR Forurensing Området ligger ikke i nærhet av skog. Planområdet ligger i område med moderat til lav forekomst av radon. TEK 10 ivaretar radonfare. FARE Ikke relevant da planforslaget ikke legger til rette for bebyggelse/anlegg med særskilt brann - /eksplosjonsfare. Ikke relevant Ikke relevant i grunn Ingen registreringer av forurensing i grunnen. Ikke relevant. Deler av planområdet ligger innenfor støysone fra Jærvegen. Overvannshåndtering Utbygging medfører flere tette flater. Løsning for overvannshåndtering må utredes. VA - ledningsnett Det er ikke behov for omlegging av VA - nett 8
Trafikksikkerhet Krysset mellom Jærvegen og Prestevegen er ulykkesutsatt, spesielt i forbindelse med fotgjengere og syklister. El -/gass ledningsnett Klepp energi har en trafokiosk, høyspent - og lavspentkabler, fiberrør/ - kabler, kabelskap og gatelysmaster innenfor området. Drikkevannskilde Området ligger ikke i nærhet til drikkevannskilde. SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse - og Kleppheimen ligger innenfor planområdet, men omsorgsinstitusjoner det planlegges ingen formål som vil ha negativ innvirkning på sykehjemmet. Viktige offentlige bygg Ikke relevant. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor, eller i direkte tilknytning, til planområdet. Plante - og dyreliv Det er ikke registrert naturverdier innenfor, eller i direkte tilknytning, til planområdet. Naturom råder Ingen registrerte naturvernområder eller sårbar natur. Viktige landbruksområder Ikke relevant SAMFUNNSSIKKERHET, forhold ved virksomheten som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Planområdet er ikke et sannsynlig terrormål. ANDRE FORHOLD VED OMRÅDET Anleggsfasen Støv og støy i anleggsperioden vil forekomme. Arbeid begrenses til normal arbeidstid. Temaet vurderes ikke utover det. 3.2 Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante. Det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Flom i vassdrag Forurensning Overvannshåndtering Trafikksikkerhet El -/gassledningsnett I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på f ølgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjektil å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." 3.2.1 Flom i vassdrag Deler av p lanområdet ligger innenfor aktsomhetssone for flom i NVEs kartdatabase. Flomsonen kommer fra Kleppekanalen som ender nord i Klepp sentrum. Aktsomhetskart viser områder med potensiell fare i et område. Dette danner et grunnlag i områder hvor flomfaren ikke er kartlagt mer detaljert. 9
Planområdet ligger på et lavt punkt, og det kan være utfordringer knyttet til oppsamling av vann i området. Temaet vurderes i analysen. 3.2.2 Forurensning Planområdet ligger innenfor støysone fra Jærvegen. Den østlige bebyggelsen vil ligge innenfor gul sone, og må oppføres med støyhemmende tiltak. Det legges opp til støyhemmende tiltak i fasader, dette vil også skjerme uteoppholdsarealer som ligge r i bakkant av bygningen. Temaet vurderes ikke i analysen. 3.2.3 Overvannshåndtering Utbyggingen vil medføre flere tette flater i området, noe som igjen øker mengdene overvann som må håndteres i området. I tillegg til ny bebyggelse legges det opp til gode uteoppholdsarealer, samt et offentlig friområde sentralt i området. Disse vil kunne v ære med på å håndtere overvannet i omr ådet. Terrengforholdene på stedet er slik at det kan bli noe tilsig av vann fra vest. I fremtiden er det ventet mer intens nedbør som følge av klimaendringer. Ved dimensjonering av overvannshåndtering i planleggingen skal det tas høyde for klimatilpasning ved å legge til 20 % for forventet nedbørsmengde. Planområdet ligger lavt i terrenget, og vil derfor være utsatt for oppsamling av overvann. Overvannshåndtering må vurderes nøye i f orbindelse med tekniske planer slik at man sikrer ny bebyggelse mot eventuelle vannskader. Temaet vurderes videre i analysen. 3.2.4 Trafikksikkerhet Jærvegen har i dag en ÅDT på i overkant av 6000 biler forbi planområdet. Det foreligger ikke målinger for Prestevegen, men denne er betydelig mindre trafikkert. Siden Jærvegen skiftet status fra riksveg 10
til fylkesveg har denne hatt en stor nedgang i trafikk. Vege n var tidligere gjennomfartsåre. D enne funksjonen er nå lagt utenfor sentrum. Dagens trafikk i området vil være en kombinasjon av folk som bo r i området, de som arbeider i ulike bedrifter/butikker i sentrum, samt kunder av de samme butikkene/bedriftene. Trafikken i Prestevegen vil i hovedsak bestå av beboerne i området rett nord for vegen, ansatte/besøkende til næringsbygningene innenfor planom rådet og ansatte/besøkende til Kleppheimen. Reguleringspl anen legger opp til maksimalt 53 nye boenheter fordelt på BB1, BB2 og BB3. Vegvesenets håndbok V713 regn er med at en bolig genererer mellom 2,5-5,0 bilturer i døgnet. Siden det her dreier seg om blo kkbebyggelse tar vi utgangspunkt i det laveste tallet. Dette tilsvarer følgende trafikkøkning i området: - BB1 43 - BB2 43 - BB3 48 - Totalt 134 Parkering Det kan altså anslås at en total utbygging vil generere ca. 134 flere bilturer i området i døgnet. Alle beboerne vil ha parkering i lukkede anlegg, alle med atkomst via Prestevegen. Det vil opparbeides 1, 5 parkeringsplasser per bolig. Dette tilsvarer følgende antall parkeringer: - BB1 21 - BB2 21 - BB3 23 - Totalt 65 Sykkel Gule streker viser bydelsruten, mens røde streker viser hovedrute for sykkel. 11
Hovedrute for sykkel, Jærruta, går langs planområdets østre kant. Utenom denne er det ingen sykkeruter i direkte tilknytning til planområdet. Det legges opp til 2 sykkelparkeringer per bolig i den nye bebyggelsen. I forbindelse med utbygging vil gang -/sykkelveg langs Jærvegen utvides iht. gjeldende standard. I tillegg vil det opparbeides fortau langs Prestevegen, samt en turveg som knytter seg til overordnet gang -/sykkelvegnett i sentrum sentralt i planområdet. Ulykker Det er registrert 20 ulykker (1978-2016) i tilknytning til krysset mellom Jærvegen og Prestevegen, samt på Jærvegen langs planområdets østre kant. 55 % av disse er knyttet til sykkel, mens 40 % er knyttet til fotgjengere eller akende. Bare 5 % er knyttet til rene bilulykker. Det er registrert 3 dødsulykker i området, alle har vært fotgjengere/ akende. 60 % av ulykkene har ført til lettere skader, mens de resterende har resultert i mer alvorlige skader eller død. Krysset var ves entlig mer ulykkesutsatt mens Jærvegen var definert som riksveg, og hadde en mye høyere trafikkmengde. Etter at vegen skiftet status er det kun registrert 3 ulykker, disse skjedde i 2009, 2012 og 2016. Alle de nyeste ulykkene er knyttet til sykling og har resultert i lettere skader. Årstall Kategori Alvorlighetsgrad Historisk vegkategori 1978 Syklist Lettere skadet Rv 1979 Syklist Alvorlig skadet Rv 1982 Syklist Alvorlig skadet Rv 1985 Syklist Alvorlig skadet Rv 1990 Fotgjenger Drept Rv 1990 Syklist Lettere skadet Rv 1991 Fotgjenger Lettere skadet Rv 1992 Fotgjenger Alvorlig skadet Rv 12
1993 Fotgjenger Drept Rv 1994 Bil Lettere skadet Rv 1994 Fotgjenger Meget alvorlig skadet Rv 1995 Fotgjenger Lettere skadet Rv 1997 Syklist Lettere skadet Rv 2000 Fotgjenger Lettere skadet Rv 2000 Syklist Lettere skadet Rv 2001 Syklist Lettere skadet Rv 2002 Fotgjenger Drept Rv 2009 Syklist Lettere skadet Fv 2012 Syklist Lettere skadet Fv 2016 Syklist Lettere skadet Fv Temaet vurderes videre i analysen. 3.2.5 El -/gassledninger Det er trafokiosk, høyspent - og lavspentkabler, fiberrør/ - kabler, kabelskap og gatelysmaster innenfor området. Utbygger må kontakte eier av ledningsnettet før gravearbeid kan startes. Temaet v urderes i kke videre i analysen. 13
4 Risikoanalyser 4.1 Flom i vassdrag Drøfting av sannsynlighet: Større flomhendelser innenfor planområdet er ikke kjent. Basert på NVEs aktsomhetskart kan området være utsatt for flom fra Kleppekanalen ved kraftig nedbør. Sannsynlighet vurderes til å være moderat (100-1000 år) Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Flom vurderes til å ikke medføre personskade, det vil si svært liten konsekvens for liv og helse. Ytre miljø: Konsekvens av flom er vurdert til å kunne medføre lokale miljøskader, dvs. liten konsekvens. Økonomiske verdier: Konsekvens av flom er vurdert til å kunne medføre materielle ska der på 1-10 mill. Dvs. middels konsekvens. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): For å redusere sannsynligheten for flom vil det være aktuelt med flomtiltak på et tidligere stadium enn planområdet. Kleppkanalen avsluttes ca. 700 m nord for planområdet i luftlinje. En eventuell flom fra kanalen vil gå gjennom hele Klepp sentrum før den når pl anområdet. Dette vil medføre store skader, og det bør derfor vurderes/etableres tiltak for dette lenger nord. Lokalt på planområdet vil det være risiko for vann i parkeringskjellere i forbindelse med flom. Selve bebyggelsen vil heves, og bør derfor ikke l igge i faresonen for vanninntrenging. I parkeringskjellere bør det vurderes tiltak som f.eks. automatisk pumpe som reagerer på fukt. Konkrete tiltak må vurderes under detaljprosjektering. Siste del av Prestevegen ut mot Jærvegen (fra innkjørsel til parker ingskjeller) er planlagt hevet i forhold til dagens nivå. Dette vil lede flomvann utenom parkeringskjeller, og inn i Skulevegen. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og Helse x x x Ytre miljø x x x Økonomiske verdier x x x Innenfor kategorien økonomiske verdier kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. 14
4.2 Overvannshåndtering Drøfting av sannsynlighet: Ekstremvær blir stadig mer aktuelt, og overvannsproblematikk er et kjent problem i de fleste bystrukturer med mye tette flater. Sannsynlighet for problemer knyttet til overvann vurderes til å være meget sannsynlig (1-10 år). Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Overvannshendelser vurderes t il å ikke medføre personskade, det vil si svært liten konsekvens for liv og helse. Ytre miljø: Konsekvens av overvannshendelser vurdert til å medføre ubetydelig miljøskade, dvs. svært liten konsekvens. Økonomiske verdier: Konsekvens av overvannshendelse vurderes til å kunne medføre materielle skader på 100000 1 000000, dvs. liten konsekvens. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): Innenfor planområdet vil det være risiko for vann i parkeringskjellere i forbindelse med kraftig nedbør. Selve bebyggelsen vil heves, og bør derfor ikke ligge i faresonen for vanninntrenging. Siste del av Prestevegen ut mot Jærvegen (fra innkjørsel til parkeringskjeller) er planlagt hevet i forhold til dagens nivå. Dette vil lede overvann utenom parkeringskjeller, og inn i Skulevegen. I parkeringskjellere bør det vurderes tiltak som f.ek s. auto matisk pumpe som reagerer på fukt. Konkrete tiltak må vurderes under detaljprosjektering. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og Helse x x x Ytre miljø x x x Økonomiske verdier x x x Innenfor kategorien økonomiske verdier kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. 15
4.3 Trafikksikkerhet Tabell under viser ÅDT for 201 3. Tabell 4-1 ÅDT, dagens situasjon Strekning ÅDT Jærvegen 6216 Prestevegen Ingen trafikkmålinger foreligger Drøfting av sannsynlighet: Sannsynligheten for at ulykker kan skje, er til stede. Fartsgrensen i området er 40 km/t for Jærvegen og 40 km/t for første del av Prestevegen. Utbyggingsområdet ligger i eksisterend e sentrums område. Det kan oppstå konflikter mellom myke og harde trafikanter. Sannsynlighet vurderes til å være meget sannsynlig (1-20 år) Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En trafikkulykke kan i verste fall medføre død, dvs. stor konsekvens. Etter at Jærvegen skiftet status til fylkesveg ser vi dog at det kun har forekommet skader med lettere skader på de involverte. Muligheten for mer alvorlige personskader er der fortsatt, totalt sett vurderes konsekvens til å være middels; alvorlig persons kade. Ytre m iljø: Konsekvens av en trafikkulykke er vurdert til å ha svært liten konsekvens for det ytre miljøet. Økonomiske verdier: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å ha liten konsekvens, dvs. materielle skader på bil mellom 100000 1 000000 kr. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): For å redusere sannsynligheten for ulykker vil gang -/sykkelveg langs Jærvegen utvides iht. gjeldende norm. I tillegg vil det etableres fortau langs Prestevegen. Det er lagt inn gode frisiktsoner i planen for å sikre et oversiktlig trafikkbilde. Det er avsa tt frisikt på 6x61 m for Prestevegen x Jærvegen og 8 x 20 for gang -/sykkelveg. Det må under detaljprosjektering gjøres nøye vurderinger i forhold til belysning og skilting. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og Helse x x x Ytre miljø x x x Økonomiske verdier x x x Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i rød sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må iverksettes. Innenfor kategorien økonomiske verdier kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. 16
5 Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for området ved Kleppheimen er det gjennomført en ROS - analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet. Det er identifisert 5 u ø nskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: Flom i vassdrag Forurensning Overvannshåndtering Trafikksikkerhet El -/gassledningsnett Alle temaene har blitt vurdert. D et er ku n utført risikoanalyse for temae ne flom i vassdrag, overvannshåndtering og trafikksikkerhet. Risikovurderingen viser at det er akseptabel risiko for flom og overvannshendelser. For hendelser som havner i kategori for akseptabel risiko, bør det vurderes av bøtende tiltak. Risikovurderingen viser at det er uakseptabel risiko for trafikkulykker. For hendelser som havner i kategori for u akseptabel risiko, må det iverksettes avbøtende tiltak. Tiltakene sikres gjennom rekkefølgebestemmelser i planen. 17
6 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om 26.03.2010 Kommunal - og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR - 2010-03 - 26-489 Veiledning om tekniske krav til byggverk HO - 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ROS - analyse til reguleringsplan 17.02.2012 Fylkesmannen i Rogaland Grunnlagsdokumentasjon Kommuneplan for Klepp 2014-2025 2014 Sola kommune Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart - Rogaland, MET m.fl. 18