Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Like dokumenter
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Et nytt haveventyr i Norge

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Taredyrking som klimatiltak

OCEAN FOREST ANNO 2016

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona 14. oktober 2015

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Hva kan tang og tare brukes til?

Marine næringer i Nord-Norge

Bellonas Ocean Forest project

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Tradisjonelt og Integrert Havbruk

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Dyrking av tare i IMTA

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Nyhetsbrev juni Blåskjellene kommer!

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Norge verdens fremste sjømatnasjon

INDUSTRIMELDING OG VEIKART. ICG, 31. mai 2017

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Formålene til Norsk Algeforening

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Dyrking av tare i IMTA

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Matproduksjon og verdiskapning

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Dyrking av tare i IMTA

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Marin næring Innovasjon Norge

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

-Går vi over bekken etter vann?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Nordmørskonferansen 2018 Fleip eller fakta,- hva styrer utviklingen av havbruksnæringen? Kontali Analyse AS

Landbrukets klimautfordringer

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Teknologi og teknologibruk angår deg

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

ET HAV AV MULIGHETER

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Tenke globalt, handle lokalt

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Transkript:

Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek

Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi!

Globale utfordringer Ekstreme værforhold

Globale utfordringer Matmangel Nye og bedre løsninger kreves for en økende befolkning på 9 milliarder innen 2050!

Globale utfordringer Havforsuring Olympia østers ved USAs vestkyst Sommerfuglsnegl i Antarktis Korallrev i Australia og Bermuda

Vi må tenkt nytt for å løse de store globale utfordringene! Vi trenger masse biomasse! Oppdrettsnæringen kan bidra til biomasseproduksjon!

Fiskeoppdrett i dag

Fiskeoppdrett med tare, blåskjell, bunndyr og upwelling

Sukkertaren er redusert med 80% i Skagerak og 40% på Vestlandet Nye rekruteringer av sukkertare kan bidra til å øke populasjonen av kysttorsk Norge har lang kystlinje og gode betingelser for havbruk. Vi har allerede infrastruktur for mottak, transport og foredling av tare Stort potensiale i marine råstoffer Bedre miljøforholdene rundt oppdrettsanleggene

1,9 millioner tonn makroalger kan bli produsert hvis alle oppdrettsanlegg praktiserte IMTA Teoretisk verdi på 4 milliarder årlig Dersom Biomassen brukes til produksjon av biodrivstoff vil dette dekke ca 10 % av behovet i veisektoren Ca. 3.2 milliarder kroner ved en produksjon på 64.000 tonn blåskjell

Tang og Tare (MakroAlger) Alger har potensiale til å redusere oppløst nitrogen med 35-100% Alger ved oppdrettsanlegg vokser med en rate på 40-50% vokser raskere enn referansealger Alger bidrar til å redusere forsuring i havet Kan binde store mengder CO2 i biomasse Mulitkultur istedenfor monokultur i oppdrettsnæringen. Foto: Reid et al

Blåskjell Filtrerer ut organiske partikler Gjør vannet klarere Filtrere ut bakterier og virus Blåskjell øker filtreringsraten med økt tilgang på fiskefor Blåskjell tar opp næring fra fiske avføring og fiskefor Blåskjell kan filtrere ut tidlig infeksiøst plankton stadiet av lakselus

Økonomi Bedre bruk av lokalitet og fasiliteter Større produksjons diversitet som gir høyere profitt Flere arbeidsplasser Foto: seafood.no

Hva gjør/er/kan/foredles til: Alger Petroleum Fornybar ressurs ٧ Tar opp CO2 ٧ Reduserer forsuring ٧ Forurenser ٧ Produserer biomasse ٧ Energi (drivstoff, strøm, oppvarming) ٧ ٧ Olje ٧ ٧ Plastikk ٧ ٧ Alkohol ٧ Human/dyrekonsum ٧ Medisin ٧ ٧ Helsekost ٧ Kosmetikk ٧ ٧ Tekstiler ٧ ٧ Gjødsel ٧ Bunnstoff ٧ ٧ Silikon ٧ ٧ Isolasjon ٧ ٧ Asfalt/tungolje Forskning gjenstår ٧ Alger har et større potensial enn petroleum!

Fremtidsvisjoner FHL rapport 2012 Tredoble matproduksjonen innen 2025 til 2,7 millioner tonn Sintef rapport 2012 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Potensial for marin verdiskapning Verdiskapingen i norsk biomarin industri kan seksdobles fra dagens 90 mrd. til 550 mrd. i 2050 Integrert havbruk og alger som en mulighet!

Grønn teknologiutvikling i havbruksnæringen Regjeringa foreslår tildeling av 45 nye grønne laksekonsesjoner i 2013 35 av de 45 nye grønne konsesjoner krever innløsning av en gjeldende konsesjon To nye grønne konsesjoner mot innlevering av én eksisterende konsesjon Det settes kriterier knyttet til lakselus og rømming

Offshore Ocean Forest Project Et hav av muligheter? Et storskala-anlegg som utnytter infrastruktur fra offshore-vindpark, tidevannsturbiner og bølgekraft, sammen med økt produksjon av biomasse

Fiskeproduksjon % Areal % 100 80 90 60 40 20 9.9 0 Åpent hav Kystområder 0.1 Oppvellingsområder 100 80 60 40 20 0 Åpent hav Kystområder Oppvellingsområder

Vi bruker det vi har mye av til å produsere det Vi trenger mer av! Det vi har mye av er havet!

Det vi har mye av er vind! Vi kan bygge vindmølleparker!

Det vi har mye av er næringsstoffer som ligger på havbunnen! Næringen kan pumpes opp til overflaten og gjøres tilgjengelig for tareproduksjon

Fiskeoppdrett med tare, blåskjell og bunndyr

Mikroalgeproduksjon

Undervannsturbiner

Bølgeenergi

Ocean Forest Prosjekt Et hav av muligheter!

Enormt potensialet Energiproduksjon Vindmøller Tidevannsturbin Bølgekraft Biomasseproduksjon per hektar Sukkertare (en vekstsesong fra februar juni) gir pr Hektar pr år = ca. 50 tonn tørrvekt, 1/3 kan bindes opp i karbon Mikroalger gir pr Hektar pr år = ca. 30-350 tonn tørrvekt, ½ kan bindes opp i karbon Potensialet er stort, men vi trenger innsikt i storskalaproduksjon og areal per produksjon!

En visjon kan bli til virkelighet! Det har Bellona erfart Det er mye som må gjøres, men veien er kanskje kortere enn hva man tror Man oppfinner ikke hjulet på nytt Kartlegging av problemstillinger og kunnskapshull Tverrfaglig samarbeid Bedre utnyttelse av FoU Det som er umulig i dag, kan bli mulig i morgen!