Sot og klimaendringer i Arktis

Like dokumenter
Klima i Arktis. Klima i Arktis. Innholdsfortegnelse

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Bedre klima med driftsbygninger av tre

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Klimaproblemer etter min tid?

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Tiltak mot vedfyring lønner seg. Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klimaendringer i polare områder

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

UNIVERSITETET I OSLO

Klima og skog de store linjene

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

UNIVERSITETET I OSLO

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

Luft og luftforurensning

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/825 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Det internasjonale polaråret

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Obligatorisk oppgave 1

BIOS 2 Biologi

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

UNIVERSITETET I OSLO

Førebuing/Forberedelse

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Å modellere fremtidens klima

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Vær, klima og klimaendringer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Slam karbonbalanse og klimagasser

Endringene i det globale

KLIMAENDRING I NORD. Victoria Gonzalez, Stipendiat. Instittut for Arktisk og Marin Biologi Norges Arktiske Universitet (Tromsø)

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Nytt fra klimaforskningen

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

Nittedal kommune

Er klimakrisen avlyst??

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Hvor står vi hvor går vi?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Klimatilpasning Norge

KUNNSKAP GJENNOM OBSERVASJONER

IPCC, From emissions to climate change

Hvordan blir klimaet framover?

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Kommunal klimagasstatistikk

Globale utslipp av klimagasser

WASA ET GODT VALG FOR PLANETEN

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

FNs klimapanel (IPCC)

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Klimaformidling med kajakk

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Energi. Vi klarer oss ikke uten

UNIVERSITETET I OSLO

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Transkript:

Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6

Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017 av Norsk Polarinstitutt Sotpartikler er en av de sterkeste driverne til global oppvarming. Sot som faller på snø og is i Arktis blir ofte trukket fram som en årsak til økt oppvarming. Breis kan bli forurenset av sand og jord, men også av sot. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Vann renner på isbre, Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 2 / 6

Forskere måler albedo i felt. Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt TILSTAND Sot gjør at snø og is smelter Sot (svart karbon, eller black carbon) er små partikler som oppstår ved ufullstendig forbrenning av fossilt brensel eller biomasse. Når solstråler treffer en svart overflate enten i atmosfæren eller nede på bakken øker oppvarmingen. Forenklet forklart bidrar altså sotpartikler til mer oppvarming på to måter: Sot som faller ned og blir liggende på snø eller is, gjør at de lyse, reflekterende overflatene blir mørkere. Mer av solenergien holdes tilbake, slik at vi får en større oppvarming. I tillegg kan sot endre skyenes fysiske egenskaper og dermed virke indirekte på klimaet. Sotpartiklene slippes ut på sørlige breddegrader, men transporteres til Arktis. Arktis viktig for klima på hele jorda Albedo beskriver en overflates evne til å reflektere sollys. En lys overflate reflekterer mye av solinnstrålingen og har en høy albedo, mens en mørk overflate reflekterer lite (absorberer mye), og har dermed en lav albedo. Et isdekket Arktis reflekterer solstråling som ellers ville blitt absorbert av havene og gitt oppvarming. Arktis er dermed viktig for utviklingen av klimaendringer på hele jordkloden. KONSEKVENSER Selv små mengder sot kan ha stor effekt Sot regnes å ha en 50 ganger sterkere albedoeffekt enn jordstøv. Det har omtrent 200 ganger sterkere albedoeffekt enn vulkansk aske. Et studie fra 2008 rangerer sot som den nest sterkeste driveren for global oppvarming etter CO2, og sterkere enn metan. Mesteparten av soten som slippes ut, havner på bakken langt unna Arktis. Men siden sot har så sterk effekt på albedo, kan selv en liten mengde sot i Arktis ha relativt stor effekt på oppvarmingen. Sot gir en selvforsterkende klimaeffekt Sot gir ikke bare en umiddelbar effekt ved at mer sollys absorberes og mer snø og is smelter. Sot starter også en selvforsterkende klimaeffekt, fordi delvis smeltet snø og is har en høyere albedo enn ny, finkornet snø og fullstendig frosset is. Derfor vil smeltingen også skje raskere. http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 3 / 6

I tillegg bidrar all smelting av snø og is til mer åpent hav og flere smeltedammer i Arktis. En mørk havoverflate absorberer mesteparten av solstrålingen som treffer den som igjen bidra til mer oppvarming og enda mer smelting. Utviklingen forsterkes over tid. Sterk driver for oppvarming I 2013 ble en omfattende studie om konsentrasjoner av sot i snø publisert i tidsskriftet Journal of Geophysical Research Atmospheres. Forskere hadde modellert transporten av sot fra utslippsområdene og fram til Arktis ved bruk av kjemiske transportmodeller. De målte også innholdet av sot i snøen i Arktis. Studien viser at sotinnholdet i snø er 2 3 ganger høyere enn transportmodellene kan gjenskape. Dette kommer i tillegg til at innholdet av sot i snøprøvene undervurderes. Les mer om sot som en sterk driver for global oppvarming på npolar.no http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 4 / 6

PÅVIRKNING Sot fra sør havner i nord Utslipp fra industri, transport og oppvarming er kilder til utslipp av sot, men sot kan også komme fra naturlige hendelser som skogbranner. De største utslippskildene av sot ligger på lavere breddegrader i industrialiserte områder. Transport av sot til Arktis og hvor mye som falle ned på bakken, varierer. Sot kan havne på bakken i Arktis både gjennom nedbør og såkalt tørravsetning. Også lokale kilder til sot i Arktis I tillegg til langtransportert sot, kan lokale kilder som skipstrafikk også føre til mer sot i Arktis. Et studie viser at sotutslipp fra de norske bosetningene i Longyearbyen, Ny Ålesund og Svea på Svalbard, står for omtrent 10 prosent av albedoreduksjonen fra langtransportert sot. At mer av Polhavet blir tilgjengelig for skipstrafikk og annen aktivitet, kan gjøre at mer sot havner i området. TILTAK http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 5 / 6

Mer oppmerksomhet om sot Å redusere utslippene av sot kan aldri bli noe alternativ til å redusere utslippene av klimagasser. Men fordi klimagasser som CO2 og metan har en mye lengre levetid i atmosfæren, kan lavere sotutslipp gi en raskere effekt og dermed være med på å bremse oppvarmingen. http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 6 / 6