Amfibieregistreringer ved Solberg, Hobøl - med vurderinger i forhold til planlagt boligprosjekt Notat til Hobøl kommune Morten Hage TRITURUS NATURINFORMASJON
Forord I forbindelse med et planlagt boligprosjekt i Solbergåsen, vest for Tomter sentrum, ble det ved sluttføring av arkeologiske undersøkelser på stedet fylt igjen en gammel gårdsdam i oktober 2009. I ettertid kom det frem at denne dammen var tilholdssted for salamandere. I Norge finnes to salamanderarter småsalamander Triturus (=Lissotriton) vulgaris og storsalamander T. cristatus. Småsalamanderen er lokalt temmelig vanlig, og er plassert i kategorien Nær truet i den norske Rødlista. Storsalamanderen er kategorisert som Sårbar. Storsalamanderen stiller strengere krav til levesteder og ynglelokaliteter, og er på langt nær like tallrik som sin mindre slektning. Det er derfor utarbeidet en handlingsplan for arten som har som hovedmålsetning å bevare alle naturlige populasjoner av storsalamander i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 2008). En kommende forskrift om storsalamanderen representerer et styrket vern i forhold til inngrep som kan skade eller forringe dyrene og deres levesteder. Ettersom det var uvisst hvilken eller hvilke salamanderarter som var påvist i Solbergdammen besluttet kommunen at dammen skulle graves opp igjen før ynglesesongen 2010, og det gjennom kartlegging skulle bringes på det rene om dammen var ynglelokalitet for salamandere. Særlig interessant var det å finne ut om storsalamanderen benytter lokaliteten. Triturus naturinformasjon påtok seg oppgaven ved å følge opp dette. Det har blitt gjennomført relativt grundige undersøkelser gjennom sesongen for å bringe på det rene om Solbergdammen kan ha vært, og fremdeles er, tilholdssted for storsalamander. Videre gis en kortfattet vurdering av mulige konsekvenser en eventuell forekomst av storsalamander kan ha for et planlagt boligprosjekt i området. Knapstad, 14. september 2010 Morten Hage, Triturus naturinformasjon - 2 -
Innledning Triturus naturinformasjon (TN) kom først i befatning med saken i en e-post 22. okt. 2009 fra naturforvalter Geir Hardeng hos Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen (MVA). Der ble det presentert utdrag fra e-post fra lokalkjente som varslet MVA om ødeleggelse av en salamanderdam ved Solberg, vest for Tomter. I utdraget fremkom det også at det er observert salamander ved dammen, men det var ukjent om det dreide seg om storsalamander eller småsalamander. Videre nevnes det at storsalamander finnes i området. TN har de siste årene kartlagt lokaliteter for storsalamander på oppdrag fra MVA. Dammen ved Solberg har vært ukjent både for MVA og TN, dette til tross for at vi har relativt god oversikt over situasjonen i Hobøl (Bolghaug 1995, Hage in prep.). At Solbergdammen i denne forbindelse var helt ukjent kan delvis tilskrives at den på de fleste kart ikke er inntegnet. Heller ikke grunneier Eva Brogeland Laache eller Hobøl kommune har vært kjent med salamanderforekomsten på stedet. De samme lokalkjente som varslet MVA om salamanderdammen ved Solberg har sendt en formell klage på gjenfyllingen av dammen til blant annet Fylkesmannen og Hobøl kommune med henvisning til at gamle gårdsdammer er ynglelokaliteter for truede amfibier. Av samme grunn fremsettes krav om at dammen graves opp igjen. Kommunen påla grunneier og grave opp igjen dammen før eventuelle salamandere returnerte til lokaliteten våren 2010. Hensikten var å bringe på det rene om dammen kan ha vært, og eventuelt fremdeles er, ynglelokalitet for salamander. Av særlig interesse var det å finne ut om storsalamanderen fantes der. Etter dialog med Hobøl kommune, ved miljørådgiver Håvard Lucasen, påtok TN seg oppgaven med å kartlegge forekomsten av salamandere ved Solberg. Vi har i denne prosessen også hatt tett kontakt med grunneier. Dette notatet sammenfatter de funn som er gjort. Mulige konsekvenser for det planlagte boligprosjektet presenteres også. Feltarbeidet Solbergområdet ble besøkt første gang 24.10 2009. Det var tydelig tegn på at det hadde vært en dam/pytt på stedet små vannansamlinger med den vesle vannplanten andmat Lemna minor ble registrert. Opprinnelig dam ble anslått til å ha vært i størrelsesorden 50-100m 2. Under befaringen ble det søkt grundig under stokker og steiner innenfor en radius av femti meter fra dammen, uten at det ble funnet salamandere. Tidspunktet tatt i betraktning var ikke dette overraskende. Utpå høsten oppsøker salamanderne overvintringsplassene sine, dvs. ulike frostfrie steder på land (steinfyllinger, museganger osv.). Før feltarbeidet tok til i 2010 var utgangspunktet at det mest sannsynlig var småsalamander som tidligere var påvist ved Solbergdammen. Småsalamanderen trives i en rekke ulike vannforekomster, og er langt mindre kravstor til sine omgivelser enn storsalamanderen. Det ble videre antatt at det var størst sannsynlighet for at den mindre arten ville etablere seg i den nye dammen på Solberg. Det er vist flere steder tidligere at småsalamander raskere enn storsalamander tar i bruk nydannete dammer der disse ligger i nærheten av allerede etablerte yngledammer. I forhold til situasjonen for storsalamander ville eventuelle funn i Solbergdammen bli ansett som en positiv overraskelse. Fra tidligere er det kjent 10-11 lokaliteter for arten i Hobøl kommune. Ettersom det ikke ville bli gjort andre biotopforbedrende tiltak enn å grave en fordypning som så ble overlatt til seg selv var det - 3 -
også knyttet noe usikkerhet til om dammen i løpet av 2010 i det hele tatt ville være egnet for amfibier. Første befaring i 2010 ble gjennomført tolvte april. Funn ved andre dammer i distriktet hadde vist at salamanderne hadde begynt å vise seg etter vinterdvalen. Dammen var ennå ikke restaurert, men det ble antatt å være mulig og finne salamandere på land. De grunne pyttene som fantes der dammen hadde vært ble ikke undersøkt. Det ble i stedet søkt grundig under steiner, stokker og gammelt skrot i en radius av om lag hundre meter rundt damområdet. Under en stein få meter unna dammen ble det funnet en voksen hunn av småsalamander. Storsalamander ble ikke registrert. Det ble også kikket i enkelte større pytter og vannfylte grøfter i området uten at salamandere ble funnet. Damområdet våren 2010, før restaurering. Dammen ble restaurert 27. april. Befaring dagen etter tydet på at arbeidet var vel utført. Breddene var bygget opp hele veien rundt dammen. Arealet av dammen var nå ca. 50 m 2, men ved maksimal fylling av vannhullet vil dette være nærmere 100 m 2. Avhengig av nedbør og avrenning ble maksimal dybde anslått til å kunne bli om lag én meter. Det ble foretatt ytterligere fem besøk til Solberg i løpet av sesongen. Ved en befaring i siste halvdel av mai hadde vanndybden i dammen økt til om lag en halv meter. Vannet var fremdeles kraftig farget av mudder og leire. Foruten noe andmat var det lite fremtredende vegetasjon i dammen. Like etter ankomst ble en småsalamander registrert svømmende rolig rundt i dammen, og det tok ikke lang tid før ytterligere 5-6 slike ble registrert. Etter en stund ble oppmerksomheten trukket mot en silhuett helt inne ved bredden, under noe vegetasjon i vannkanten. At det var en storsalamander var det liten tvil om. Dyret ble fotografert der det lå delvis i skjul før den ble forsøkt fanget. Sekunder senere lå en flott hunn av storsalamander i håven. Der hadde den selskap av ikke mindre enn fire hunner av sin mindre slektning. - 4 -
Hunn av storsalamander delvis skjult av vegetasjon inntil bredden av Solbergdammen og etter innfanging. - 5 -
Dette viste at begge salamanderartene finnes i Solbergområdet. Neste punkt var å finne ut om det ville skje vellykket reproduksjon her. Det var derfor knyttet stor spenning til neste befaring, som ble foretatt 28. juli. Det nærmest vrimlet av salamanderlarver i dammen, men det ble kun funnet larver av småsalamander. I alt ble minst 25 individer av ulik størrelse fanget inn. En snau uke senere ble det gjort et nytt forsøk, denne gang med grunneier til stede. Igjen ble det fanget et stort antall larver av småsalamander. Under et sveip med håven fulgte det også med én larve av storsalamander. Denne larven skilte seg ut fra de øvrige salamanderlarvene ved å ha relativt store mørke flekker på halebremmen. Videre endte halen i en trådformet spiss. Dette er to karakterer som tydelig skiller larver av storsalamander fra larvene til småsalamander. Dessverre var ikke fotoapparat medbrakt for anledningen, slik at eneste dokumentasjon som finnes på storsalamanderlarven er et bilde av dårlig kvalitet (ikke presentert her), tatt med kamera på mobiltelefon. Det ble gjort nye forsøk på å finne larver av storsalamander ved to anledninger i løpet av siste halvdel av august, siste gang 25. august. Ved begge anledninger ble det kun funnet store mengder av larver av småsalamander. For flere av disse var metamorfosen nært forestående. Årets feltarbeid viste at begge salamanderartene våre finnes i Solbergområdet, og vellykket reproduksjon av begge arter ble påvist. At småsalamanderen er mer tallrik enn storsalamander, også i dammer hvor begge artene forekommer side om side, er helt normalt. De få funnene av storsalamander kan være tegn på to ting: At bestanden av arten er meget liten, og/eller at det meste av bestanden med tilknytning til Solbergdammen har stått over reproduksjon på stedet i 2010. Det at amfibier ikke nødvendigvis benytter samme dam for reproduksjon hvert eneste år (se f.eks. Strand 2001). Det forventes at salamanderne vil returnere til Solbergdammen også i fremtiden. Solbergdammen, august 2010. - 6 -
Øvrige amfibier ved Solberg I løpet av sesongen er det også registrert andre amfibier ved Solberg. Før restaureringen var det et yrende liv av buttsnutefrosk ( vanlig frosk) Rana temporaria, og flere eggklaser ble registrert i de grunne pyttene som fantes på dette tidspunktet. Etter restaureringen og resten av sesongen var det ikke tegn til frosk her. Det ser derfor ut til at årets sesong for buttsnutefrosk i Solbergdammen var mislykket, men de ventes tilbake kommende sesonger. Eggklaser av buttsnutefrosk ble også registrert i ei vannfylt grøft vest for dammen. I tillegg ble et stort antall (>30) rumpetroll av samme art påvist i en mindre dam om lag 150m NV for Solbergdammen. I april ble det ved en anledning også registrert en terrestrisk padde Bufo bufo øst for de grunne pyttene ved Solberg. Padde reproduserer vanligvis i større vannansamlinger og har neppe benyttet den gamle dammen ved Solberg. Øvrige lokaliteter for storsalamander i nærheten av Solberg Som tidligere nevnt ble Fylkesmannens Miljøvernavdeling varslet om at storsalamander finnes i nærheten av Solberg. I Hobøl ligger den nærmeste kjente lokaliteten ved Brekka, to kilometer sør for Solberg (Hage, in prep.). I begynnelsen av juni 2010 ble en dam på gården Stokstad, beliggende en kilometer nordnordvest for Solberg, undersøkt. Dammen her bærer preg av kraftig gjengroing, og ligger skyggefullt til i en forsenkning 100 m sør for gårdstunet. Bekker leder både inn i og ut av dammen. Av amfibier ble det registrert en hunn av småsalamander og froskerumpetroll (Rana sp.). Uten skjøtselstiltak er denne dammen ikke spesielt godt egnet for storsalamander. Det er tidligere påvist storsalamander i en dam på Østre Rustad gård på Skotbu, Ski (Stokland 2000), og det kan være denne forekomsten det henvises til i tidligere nevnte e-post til MVA. Dammen på Østre Rustad ligger i luftlinje om lag 600 m sørvest for Solberg. Selv med et veivalg som er mer i tråd med salamandernes bevegelsesmønster, via bekker, fuktsig osv., ligger de to dammene på henholdsvis Solberg og Østre Rustad ikke lenger fra hverandre enn at utveksling av dyr mellom de to dammene er fullt mulig. Det er også registrert storsalamander ved Kølabonn (Stokland 2000), i underkant av to kilometer nordnordøst for Solberg. Knappe to kilometer nordvest for på Kølabonn, på grensa mellom Ski og Hobøl kommuner, ligger Vientjern. Her er storsalamander påvist i 2010 (Svein Flostrand, pers. medd.). Som nevnt finnes ytterligere en dam ved Solberg. Denne ligger i ei kløft om lag 150 m nordøst for salamanderdammen. Det ble ikke registrert salamandere her, og dammen ser heller ikke ut til å være særlig godt egnet for salamandere. Dammen og fuktsiget den ligger i kan likevel være av verdi for salamandere på vandring. Solberg som leveområde for storsalamander Ved Solberg finnes rikelig med gode landområder og overvintringsmuligheter for amfibier i tilknytning til de gamle hustuftene i umiddelbar nærhet av dammen. De vegetasjonsrike og fuktige omgivelsene skaper ideelle livsvilkår for salamandere og andre amfibier. Det antas at salamanderne også benytter den sørvendte skråningen vestover, nord og nordøstover fra dammen. I tillegg er det overveiende sannsynlig at de finner seg godt til rette i de sørvendte hellingene sørøst for dammen. Mot vest og nordøst går det fuktsig som kan fungere som spredningskorridorer for salamandere på vandring. På sørsiden av dammen og vestover er det i dag dyrka mark. Her finnes det også raviner med fuktige drag og bekker som leder ned mot et bekkefar som munner ut i Solbergbekken. Dette skaper gode spredningsmuligheter for salamanderne og et potensial for utveksling av dyr mellom Solberg, dammer ved Rustadgårdene og eventuelle dammer nærmere Skotbu. - 7 -
Storsalamanderen er påvist ved Solberg hva nå? Storsalamander og lovverket Alle norske amfibier er fredet gjennom Naturmangfoldloven á 19. juni 2009. I lovens 23 åpnes det for at nærmere angitte arter gjennom forskrift utpekes som prioriterte. Dette vil styrke vernet for de aktuelle artene og deres leveområder. Storsalamander er senere utpekt som prioritert art. Direktoratet for naturforvaltnings sin tilråding til Miljødepartementet til ny Forskrift om storsalamander Triturus cristatus som prioritert art legger opp til et generelt forbud mot alle typer tiltak (utbygging, drenering, lagring av masse, utsetting av fisk m.m.) som kan ødelegge dammer som er tilholdssted for storsalamander, samt andre handlinger som kan skade, forstyrre eller på annen måte forringe individer av arten. Videre heter det: Ethvert tiltak i et økologisk funksjonsområde for storsalamander, som kan ha negativ innvirkning på arten, utløser meldeplikt for tiltakshaver til kommunen. Med økologisk funksjonsområde menes dammer ( ) som er tilholdssted for storsalamander, med tillegg av en 300 meters omkringliggende sone. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra bestemmelsene. Storsalamander litt om økologi og krav til leveområder Salamandere overvintrer på land. Om våren samles de voksne dyra i egnete vannansamlinger for å gyte. Leken foregår fra april-mai og til ut i juli. Eggene legges enkeltvis på vegetasjonen i vannet. Når lekperioden er over forlater de voksne dyra dammene. Resten av sommeren og til frosten kommer tilbringer de på fuktige og skyggefulle steder på land. Eggene klekker etter 3-4 uker. De nyklekte larvene lever av alger, men etter hvert som de vokser til går de over til å spise små insekter og andre virvelløse dyr. Larvene er fullt utvokst og klare for metamorfosen etter 7-8 uker. De nymetamorfoserte salamanderne går på land i juli-august. De unge salamanderne returnerer som regel ikke til yngledammene før de er kjønnsmodne, noe som normalt skjer etter 2-4 år. I god tid før frosten oppsøker salamanderne overvintringsplassene. Dette kan være komposthauger, plankestabler, steinfyllinger, museganger osv. De kan også overvintre i bygninger dersom muligheten byr seg. Lite er kjent om salamandernes liv i løpet av den tiden de er på land. Vi har også begrenset viten om hvor langt fra yngledammene de normalt forekommer. Forskningsresultater tyder likevel på at et område innenfor en sirkel med radius på 100m rundt dammen som regel er tilstrekkelig for å dekke salamandernes habitatkrav. Gode landområder for salamandere (og andre amfibier) tilbyr rikelig med muligheter for næringssøk og skjul. Dette innebærer skyggefulle og fuktige steder som skogsområder, busker og kratt. Det bør også finnes tømmerstokker, kvisthauger og steinmasser. Salamandere som oppsøker yngledammene for første gang for å gyte returnerer som regel til dammen hvor de selv vokste opp. Det er likevel alltid et antall individer som vandrer ut fra området for å finne nye leveområder og yngledammer. Gode landområder for salamandere bør derfor inneholde egnete spredningskorridorer. Slike korridorer kan være grøfter, bekker, fuktsig, hekker, krattskog og steingjerder. Disse bør stråle ut fra sirkelen som fingre i en hånd. Spredningskorridorene bør ikke avskjæres av lineære strukturer som veier, murer og lignende. Kryssing av veier utgjør en betydelig risiko for salamandere (og andre dyr). Betydningen av flere dammer I forvaltningen av storsalamanderen er det en klar fordel om det i et område finnes et nettverk av dammer med gode spredningskorridorer mellom dammene. Dermed kan dyr vandre fritt - 8 -
mellom dem, noe som styrker den genetiske sammensetningen av bestandene i hver enkelt dam. En avstand på mer enn tusen meter mellom to lokaliteter for storsalamander medfører at dammene blir mer isolert, noe som igjen reduserer muligheten for utveksling av dyr mellom dem. På sikt kan dette medføre en genetisk utarming og utradering av små bestander. Avstanden mellom dammene på henholdsvis Solberg og Østre Rustad indikerer at salamanderbestanden i hver enkelt av dammene kan være viktig for opprettholdelse av bestanden i den andre. Bevaring av dammen på Solberg er altså viktig ikke bare for denne dammen alene, men også for et større geografisk område. Eventuell utbygging ved Solberg I løpet av sesongen har TN blitt presentert for betraktninger og foreløpige utkast for utvikling av Solbergområdet. Disse er presentert av grunneier selv og konsulentfirmaet Øvre Romerike Prosjektering AS. Uten vesentlige justeringer vil disse planene, dersom de blir realisert, medføre at dammen på Solberg og salamanderbestanden der blir fullstendig utradert. De senere årene har det vært et økende fokus på ivaretakelse av dammer som er ynglelokaliteter for amfibier, og flere steder har utbyggingsprosjekter blitt stanset eller endret av hensyn til amfibiene. Der amfibielokaliteter kommer i konflikt med utbyggingsprosjekter bør det stilles som minstekrav at det anlegges av én eller flere erstatningsdammer for den som ønskes fylt igjen. Slike kompensasjonsdammer er forsøkt flere steder i Norge, og kan være en god løsning der eksisterende dam og/eller omgivelsene allerede er ødelagt eller forringet. Det må likevel understrekes at det i utgangspunktet alltid er bedre å beholde og skjøtte en etablert dam fremfor å grave en ny. Man kan heller ikke vite med sikkerhet at amfibiene vil ta de nye dammene i bruk. En eventuelt ny dam må anlegges i nærheten (noen få 100m unna) av den eksisterende dammen. Ved etablering av slike nye dammer er det vanlig praksis at amfibier fanges inn i den gamle dammen og flyttes til den nye. Det er avgjørende at den nye dammen ferdigstilles og godkjennes (av biolog) før den gamle ødelegges for godt og bygging tar til. Både den nye dammen og landområdene rundt denne må selvfølgelig oppfylle de krav amfibier stiller til sine leveområder. Kompensasjonsdammen(e) bør bekostes av utbygger. En fremtidig utbygging av Solbergområdet må vurderes i lys av salamanderforekomsten på stedet. Dersom det avgjøres å etablere en ny dam er det to områder som peker seg ut som særlig godt egnet for lokalisering av en erstatningsdam. I det sørvestre hjørnet av planområdet, 600-700 m vest for eksisterende dam er det et areal som er relativt flatt. Omgivelsene er i grove trekk identiske med omgivelsene rundt eksisterende dam. Dette betyr at det her finnes gode landområder for amfibier. Det finnes også gode spredningsveier i kraft av raviner og bekker i nærheten. Topografien her er slik at solinnstrålingen til en eventuell dam vil være meget gunstig. Et par hundre meter sørøst for eksisterende dam er det også et område som kan passe med tanke på etablering av en ny dam. Også her er det sørvendte hellinger som tilbyr gode landområder og overvintringsmuligheter for salamandere. Det bør også vurderes om det kan graves ut flere dammer. Dersom dette blir aktuelt vil det førstnevnte alternativet være best egnet. Som nevnt over må omgivelsene være gunstige for storsalamanderen. Den sørvendte lia opp mot toppen av Solbergåsen bør så langt mulig forbli urørt ettersom det forventes at dette er et område som vil bli mye benyttet av salamanderne. Tilsvarende bør arealene mellom en eventuelt ny dam og bekkedraget som leder mot Skotbu forbli mest mulig urørt. Særlig uheldig er det om den sørvendte lia og bekkedraget avskjæres av veier. Et aktuelt tiltak der amfibier må krysse sterkt trafikkerte veier mellom yngledam og landområdene sine er å - 9 -
anlegge små ledegjerder langsmed og kulverter ( amfibietuneller ) under veien slik at salamanderne kan krysse veien uten fare for å bli overkjørt. Handlingsplanen for storsalamander (Direktoratet for naturforvaltning 2008) inneholder gode råd om restaurering av dammer, biotopforbedrende tiltak og tips til videre litteratur på området. Her skal kun kort nevnes at en eventuell ny dam ved Solberg bær være vesentlig større enn eksisterende dam. Konklusjon Årets feltarbeid har bekreftet påstandene om at det finnes salamandere ved Solberg. Det er også bragt på det rene at både storsalamander og småsalamander forekommer og yngler her. Foreløpige planer for utviklingen av området er ikke forenlige med bevaring av eksisterende salamanderdam. Etablering av en eller flere kompensasjonsdammer er et aktuelt avbøtende tiltak, og bør være et minstekrav, dersom det vedtas utbygging av området. Det forutsettes at anleggsarbeidet, og det endelige omfanget av utbyggingen, ikke har negativ innvirkning på salamanderbestanden på stedet i funksjonsområdet til salamanderne ved Solberg kan en kompensasjonsdam i utkanten av området være en aktuell løsning. Arbeidet med erstatningsdammen og dens omgivelser bør kvalitetssikres av kvalifiserte biologer. Litteratur Bolghaug, C. 1995: Dammer og småtjern i Østfold, med vekt på amfibier. Registreringer 1993-94. Arbeidsrapport til miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Østfold. Direktoratet for naturforvaltning 2008: Handlingsplan for storsalamander Triturus cristatus. Rapport 2008-1. Stokland, J.N. 2000: Biologisk mangfold i Ski kommune. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Rapport 6/2000. Strand, L.Å. 2001: Dammer på Romerrike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Notat til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å. 2010: Fem års oppfølging av erstatningsdammer for amfibier i Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport 1/2010. - 10 -