«Solkroken» Individuell vurdering

Like dokumenter
Juryens rapport BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE Arbeidsperiode til

1. CUMULUS Individuell kritikk

SOLBERG SKOLE, ÅS KOMMUNE

Plan- og designkonkurranse Liland skole i le for vær og vind. Basket Hovedprinsipper og arkitektonisk grep. Adkomst diagram for nytt skoleanlegg 100

Volumene er fint trappet ned for tilpasning til terrengfall og ivaretakelse av utsikt og dagslysforhold i «Frøyahagene».

KOMITÉMØTE

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

4. MED HJERTET I PARKEN Individuell kritikk

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Forslagsstillers planbeskrivelse

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

TOMT. Plan Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase. Konseptanalyse

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Jon Ådalen Arkiv 614 Arkivsaksnr. 16/935. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret

NOTAT. Til: Ungdommens bystyre. Byplankontoret v/sigrid Gilleberg. Fra: Kopi til: Uglavegen 13, Ugla skole, detaljregulering

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP

Saksbehandler: Arne Egge Saksnr.: 16/

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG

Arkivsaksnr.: 15/956 Lnr.: 3800/17 Ark.: 000

Rehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer

Atrå Ungdomsskole med flerbrukshus. Dialogkonferanse

Skolesituasjonen i Tromsø. Status og utfordringer. Eiendomssjef Beate Németh. Kommunalsjef Irene Valstad. Planlegging, utforming og

3284 Sambrukshall Bryne stadion. Bakgrunn

JM Norge AS med L2; L2 Individuell kritikk

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE DEN

GAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat

FOSSVANGOMRÅDET KOMMUNESTYREMØTE

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon

05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: Endringar: Saknr. Dato: Sign:

UTNYTTELSE - bakgrunn

Vedlegg til sak 17/ Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser.

MØTEINNKALLING - tilleggssak. Formannskap

Fagnotat Holen barne- og ungdomsskole gjennomføring som ett prosjekt

Sviland Skule størrelse på idrettshall. Saken gjelder: Bakgrunn for saken: Arkivsak-dok Sandnes Eiendomsselskap KF

Juryens rapport Arbeidsperiode til 09,

ALTERNATIVSUTREDNING MIDSUND SKOLE

6.2 Reguleringsbestemmelser

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Under arbeidet med programskissen har det ikke vært konsultert tekniske rådgivere innen byggteknologi, bygningsfysikk eller energi.

(Jf. pbl 12-8, forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, og prop. 149 L)

R 118au. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak senest datert


Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon

DETALJREGULERING FOR ØREN SKOLE

REGISTRERINGER TOMTEANALYSE. tegn_3 HOMMELVIK UNGDOMSKOLE, ARBEIDSMØTE 2/ 5. MAI 2015 IDRETTSANELEGG HOMOGENT BOLIGMRÅDE BOLIGOMRÅDE BRATT SKRENT

BJORØY SKULE NYBYGG OG OMBYGGING PROSJEKTINFORMASJON

Vinner av arkitektkonkurransen for ny Vestsiden ungdomsskole. 20. januar 2017

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

Premissnotat Landskap for ny Fjellhamar skole

DESIGN OG BYGGING- KONKURRANSE I TOTALENTREPRISE - SJETNEHALLEN

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

INNHOLD INNLEDNING KONSEKVENSUTREDNING AREALBRUK NY SKOLE NOTAT

18 Veivalg: Administrativ plannemd vil presentere foreslåtte løsning for politisk plannemd den

KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6

SAK: Forslag til endring av reguleringsplan for Vassøy, for å inkludere offentlig areal for en fremtidig flerbrukshall.

MULIGHETSSTUDIE RUSTAD BARNESKOLE I ÅS VURDERING: UTVIDELSE TIL 4-PARALLELL SKOLE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt

ENEBOLIG. med integrert garasje, Rakkestad KRITT ARKITEKTER. Tekst og foto: Peter L'orange. Blåklokkeveien 8, Prestegårdsskogen, 1890 Rakkestad

Parallelloppdrag Marienlyst Ny multifunksjonshall Evalueringsruppe. Forslag til konklusjon (UT/ )

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1

Fet kommune. Utredning som underlag for skolebruksplan. Eksisterende forhold. Utredning som underlag for Fet skolebruksplan

Elverum videregående skole- Gjennomføring av byggeprosjekt

2 Festiviteten bad. Til E18 (Oslo) Mysen VGS. Mysen skole (barneskole) Mysen stasjon NSB. Kulturtorget. Til E18 (Stockholm) Eidsberg Ungdomsskole

Faser i byggeprosjekt

Bestemmelser til detaljplan for boligbygging i Skarsfjell, Lyefjell. Time kommune plan

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

Oppgradering av Osloskolene

Utdrag fra mulighetsstudie: «Mulighetsstudie for flerbrukshall ved Øren skole»

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Fjell 2020 områdeutvikling Utvikling av Fjell sentrum, allmenning, hall og skole Forberedende arbeider til Reguleringsplan for Fjell sentrum og Fjell

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

Vestre Toten ungdomsskole

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF)

Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS

Øren flerbrukshall og skole. Planprosess og fremdrift

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø

ROLFSTANGVEIEN. boliganlegg på Fornebu i Bærum ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Tekst: KNB AS Foto: Nina Brodtkorb Spilling.

REFERAT FRA INFOMØTE OM NY SKOLE, NYBYGG OPPFØLGINGSTJENESTEN, OMRÅDEREGULERING RISSA SENTRUM OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript:

1 «Solkroken» Individuell vurdering A. Forholdet til omgivelser I «Solkroken» er byggetrinn 1 lagt i forlengelsen av eksisterende administrasjonsbygg mot sydøst. Samlet L bygning for skolen skiller to utomhusareal av ulik karakter. En fint beskyttet skolegård mot syd og en egnet offentlig adkomstgård mot nord. Skolegård er variert utformet på en god måte, men omfanget av trapper/amfi er vurdert at må videre bearbeides for optimale driftsforhold og universell tilgjengelighet. Åpenhet i nye bygningsvolum mot eksisterende administrasjonsbygg, gir god kontakt fra utomhusarealene og til innvendige areal. Mulig videre utbygging følger videre dette grepet. Nye elevareal er likeledes koblet fint mot utvendige areal. Tydelig arealdisponering uansett byggetrinn, skaper en komplett utomhus situasjon for alle byggetrinn på en svært god måte. Ny skolebebyggelse sammen med flerbrukshall (ny eller eksisterende) i sydvest, danner et tydelig fellesareal for opphold mellom disse. Idrettsareal syd for dette kompletterer ytterligere et samlende og variert oppholdsareal for skolen helhetlig mot syd. Parkeringsplasser er primært samlet tilfredsstillende nord for bebyggelsen. Adkomstgård er egnet for varelevering, men areal for avfall er lagt i for stor avstand fra skolen til daglig bruk. «Kiss and ride» i øst gir tilstrekkelig kort avstand til elevareal, men er vurdert at må bearbeides videre for trafikksikker utforming. Store hallvolum er beholdt der dagens idretts- og svømmehall er plassert i «Solkroken». Grepet gir mulighet for en trinnvis utbygging som et komplett anlegg både med og uten byggetrinn 2. Byggetrinn 3 er kun rehabilitering og evt. forlengelse av administrasjonsbygget også uten endring av hovedgrepet og disponering av utvendige areal etter byggetrinn 1.

2 B. Arkitektonisk grep «Solkroken» foreslår videreføring av varierte og oppdelte volum, nedtrappet i landskapet og i avstand til omkringliggende bebyggelse. Juryen mener dette er et godt grep som ivaretar både behovet for tilpasning til eksisterende landskap, bebyggelse, trinnvis utbygging og sikring av et komplett anlegg uansett utbyggingstakt. Plassering av nye elevareal i sydøst, ivaretar et helhetlig anlegg allerede etter byggetrinn 1. Ny bebyggelsen er vinklet og lagt lavere i terrenget enn eksisterende administrasjonsbygg og vil sammen med dette gi fin variasjon til volumene. Indre skolegård og innvendige undervisningsareal vil sikres med gode sol- og dagslysforhold, når ny bebyggelse i øst er vinklet og lagt lavere i terrenget. Volumkrevende hall er videreført som i dagens situasjon på en egnet måte i forhold til byggetrinn, landskap, sammenheng med utomhus og øvrige volum. Ny flerbrukshall er også lagt noe tilbaketrukket i terrenget, som vil dempe den noe som volum i forhold til omkringliggende bebyggelse. Byggets utforming som skolebygg, brukshus og møteplass for nærmiljøet, er godt synliggjort i forhold til plassering av volum, transparens i disse og byggetrinnene. Muligheten for samlende grep med bruk av tre i ny og eksisterende fasade er vist på en god måte, for å skape et helhetlig utformet anlegg.

3 C. Funksjonalitet «Solkroken» viser et godt grep for organisering av funksjoner i samsvar med program og byggetrinn. Byggetrinn 1 omfatter nye generelle areal for skolens elever. Tydelige og gode innganger for barneskolen til disse arealene er fra skolegården i sydvest og fra nord for ungdomsskolen. Garderober adskilt fra undervisningsareal er etablert på en svært god måte, slik at sko og skitne klær ikke trekkes inn i undervisningsarealene. Nye klasserom er vist med mulighet for å kunne åpnes mot hverandre på en god måte i «Solkroken». Disse arealene er også utformet for en optimal undervisningssituasjon med større lengde enn bredde. «Solkroken» viser videre en svært god løsning for grupperom. Alle disse rommene har egen inngang fra fellesareal og alle de største grupperom har også gode dagslysforhold. Juryen mener dette er et godt grep for varierte undervisningsareal, som alle elevene ved skolen kan benytte fleksibelt, fra felles kommunikasjonsareal. Romprogram beskriver bruk av eksisterende SFO som bibliotek i ny situasjon. «Solkroken» foreslår å benytte eksisterende lærerarbeidsplasser til dette og at eksisterende SFO areal bygges om til lærerarbeidsplasser. Juryen er enig i forslagsstillers vurdering av at biblioteket da får en mer sentral plassering, men prioritering for dette vil være et kostnadsspørsmål. Prosjektforslaget «Solkroken» er vurdert av juryen om det kan fungere på en tilfredsstillende måte om lærerarbeidsplassene beholdes i eksisterende situasjon og SFO areal benyttes til bibliotek slik romprogrammet beskriver. Prosjektet er vurdert å ha fleksibilitet til også å kunne videreføres med et slikt mer nøkternt grep. Musikkrom er plassert i eksisterende administrasjonsbygg i samsvar med forutsetninger i program. Dette arealet blir også på denne måten knyttet direkte mot nytt sentralt felles samlingsareal på en god måte. Samlingstrapp er plasser på en svært god måte, sentralt i hjertet av både nybygget og eksisterende administrasjonsbygg. Sentralt fellesareal er åpne areal og får funksjon som «meglerareal» mellom nytt og eksisterende skoleareal, samt uteoppholdsareal på en svært god måte. For flerbrukshall og svømmehall er garderober godt plassert for egnet bruk mot begge disse idrettsfunksjonene. Adkomstforhold med kiosk og treningsrom er likeledes godt løst. Tilgang til tribune er vist med mulighet egnet adkomst fra fellesareal.

4

5 D. Økonomi «Solkroken» er vurdert å kunne gjennomføres med mulig ombygging i eksisterende administrasjonsbygg i samsvar med konkurransegrunnlaget. Nye areal er effektivt plassert i forlengelse av eksisterende administrasjonsbygg. Om noe vrimleareal /vestibyle kan reduseres for ytterligere å etablere et nøkternt bruttoareal i forbindelse med utbygging av byggetrinn 1 vil kunne vurderes i et videre prosjektforløp. Byggetrinn 1 kan etableres uten at eksisterende klasserom for barneskolen rives. Dette vil også være kostnadseffektivt for kommunen. Samlet sett er «Solkroken» vurdert som et svært kostnadseffektivt prosjekt. E. Energi og miljø «Solkroken» er forutsatt som kompakt bebyggelse som på egnet måte kan tilpasses normalkrav i gjeldende Byggtekniske forskrifter som forutsatt i konkurransegrunnlaget. Forslagene har fleksibilitet til videre bearbeiding og utarbeidelse av miljøstrategier, som kan vektlegge ulike energiløsninger og bærekraftige tiltak i et videre prosjektforløp. Konklusjon «Solkroken» viser på en svært god måte hvordan bebyggelse kan etableres trinnvis med gode samlende uteoppholdsareal uansett byggetrinn. Plassering av nye undervisningsareal skaper avgrenset skolegård mot østavind på en god måte. Nybygg er nedtrappet og vinklet, slik at lys fra øst og syd slippes fint inn i skolegården. «Solkroken» foreslår videreføring av varierte volum, tilpasset landskap, omkringliggende bebyggelse og byggetrinn. Forslaget viser på en særs god måte hvordan nye volum kobles effektivt på eksisterende administrasjonsbygg. «Meglerareal» mellom nytt og eksisterende bygg blir hjertet i et samlet anlegg og kobler dette også mot utvendige areal på en god måte. Prosjektforslaget viser et tydelig grep for organisering av funksjoner i samsvar med program og byggetrinn. Nye funksjonsareal med garderober og undervisningsareal er godt organisert med mulighet for fleksibel bruk av arealene. Elevfløy er også lagt slik i terrenget at dagslys slippes inn i begge etasjer på nybygget på en svært god måte. Flerbrukshall og svømmehall er også godt løst i «Solkroken» med organisering av innvendige funksjoner. Innvendige idrettsareal er også sett i sammenheng med utvendige for et best mulig helhetlig anlegg. Tydelig oppdeling av byggetrinn og effektiv organisering av arealene legger til rette for at «Solkroken» kan bli et tydelig kostnadseffektivt prosjekt for kommunen.

6 «Fugleredet» Individuell vurdering A. Forholdet til omgivelser Byggetrinn 1 er lagt som separat nybygg sydøst på eiendommen i «Fugleredet». Dette gir god mulighet for utvidelse av skoleanlegget, slik at det i minst mulig grad influerer øvrig skoleareal. Ny skolebebyggelse sammen med flerbrukshall (ny eller eksisterende) i sydvest danner et tydelig egnet og fint skoletorg. Skolens felles torg er i begrenset grad åpnet mot syd og forutsetter oppfylling av betydelig med masser for å oppnå jevnt nivå på torget. Trapp til elevareal er for smal til å fungere som samlende fellestrapp i skolegård. Ulike varierte uteoppholdsareal etableres på en god måte i «Fugleredet», men avstander imellom disse er stor for tydelig samlet oversikt. Plan for trinnvis oppgradering av skoleanlegget, skal også synliggjøres i forhold til omgivelsene. «Fugleredet» har vist mulighet for oppgradering av definerte områder med ulike team som kan utføres uavhengig av hverandre som en god måte. Parkeringsplasser er fordelt i ytterkant av eiendommen med mulighet for videre detaljering i et videre prosjektforløp. Avstand mellom p-areal og funksjonsareal vil da måtte vurderes. Store hallvolum er beholdt der dagens idretts- og svømmehall er plassert. Grepet gir mulighet for en trinnvis utbygging som er komplett med eller uten byggetrinn 2. Likeledes vil en mulig utbygging av byggetrinn 3 i nordvest også supplere dette godt.

7 B. Arkitektonisk grep «Fugleredet» foreslår videreføring av oppdelte volum, tilpasset landskap, omkringliggende bebyggelse og byggetrinn. Juryen mener dette kan være et godt grep som ivaretar både behovet for trinnvis utbygging og ønsket om et komplett helhetlig anlegg uansett utbyggingstakt. Plassering av nye elevareal i ny bebyggelse i øst sikrer et helhetlig anlegg allerede etter byggetrinn 1. Ny bebyggelsen er lagt lavere i terrenget enn eksisterende administrasjonsbygg og vil sammen med denne gi god variasjon til volumene. Skolegård i vest vil også få bedre solforhold når ny bebyggelse i øst er lagt lavere i terrenget. Volumkrevende hall er videreført som i dagens situasjon på en egnet måte i forhold til byggetrinn, landskap og øvrige volum. Byggets utforming som skolebygg, brukshus og møteplass for nærmiljøet er godt synliggjort i forhold til de ulike byggetrinnene. Samlende grep for bruk av tre i ny og eksisterende fasade er vist på en god måte. Juryen ser imidlertid behov for videreutvikling av dette grepet, slik at det tilpasses bedre en driftsmessig robust løsning enn det som er konkretisert i forslaget. C. Funksjonalitet «Fugleredet» viser et tydelig og egnet grep for organisering av funksjoner i samsvar med program og byggetrinn. Byggetrinn 1 omfatter nye generelle areal for skolens elever. Fint adskilte innganger for trinnene til disse arealene fra skolegård og syd er etablert. Adskilte garderober fra undervisningsareal vises etablert på en god måte, slik at sko og skitne klær ikke trekkes inn i undervisningsarealene i byggets underetasje. I byggets 1. etasje ligger

8 garderober i nytt mellombygg mot eksisterende administrasjonsbygg. Disse garderobene har i for stor grad kommunikasjon forbi garderobeplasser og til administrasjonsbygget: Dette gir ikke en optimal situasjon for ro og skit. Klasserommene er vist med mulighet for å kunne åpnes mot hverandre på en god måte, men noen av disse rommene er for kubiske utformet for en optimal undervisningssituasjon. 2 grupperom har ikke adkomst fra nøytrale fellesareal og er dermed ikke tilstrekkelig fleksibelt utformet, slik at alle skolens elever og lærere kan benytte disse uavhengig av øvrig arealbruk. 3 grupperom er plassert som åpne areal /sosiale soner, men med mulighet for avgrensning. «Fugleredet» viser samlet sett en noe trang situasjon for kommunikasjonsareal når disse grupperom avgrenses som bruksareal iht. konkurransegrunnlaget. «Fugleredet» etablerer musikkrom i nybygg som del av byggetrinn 1, men det er også vist hvordan dette kan løses i eksisterende administrasjonsbygg i samsvar med konkurransegrunnlaget. Juryen er enig i forslagsstillers vurdering av at musikkrommet er godt egnet i nybygg ved samlingsareal. Prioritering for dette vil imidlertid være et kostnadsspørsmål. For byggetrinn 1 er bibliotek plasser i samsvar med konkurransegrunnlaget i administrasjonsbyggets vestre del. Lærerarbeidsplasser er forutsatt videreført i eksisterende administrasjonsbygg. Ny samlingstrapp er plasser på en god måte sentralt i hjertet av nybygget og elevenes primærareal. For flerbrukshall og svømmehall er garderober godt plassert for egnet bruk mot begge disse enhetene. Adkomstforhold med kiosk og treningsrom er likeledes godt løst. Tilgang til tribune er vist med egnet oppdelt adkomst på hallnivå.

9

10 D. Økonomi «Fugleredet» forutsetter ombygging i eksisterende administrasjonsbygg i samsvar med konkurransegrunnlaget. Nye areal er effektivt organisert. Musikkrom er forutsatt bygget i byggetrinn 1, som nye areal utover det som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Dette er kostnadsdrivende for prosjektets byggetrinn 1, men kan også vurderes løst uten dette. Byggetrinn 1 kan etableres uten at eksisterende klasserom for barneskolen rives. Dette vil også være kostnadseffektivt for kommunen. Samlet sett er «Fugleredet» vurdert som et svært kostnadseffektivt prosjekt. E. Energi og miljø «Fugleredet» er forutsatt som kompakt bebyggelse som på egnet måte kan tilpasses normalkrav i gjeldende Byggtekniske forskrifter som forutsatt i konkurransegrunnlaget. Forslagene har fleksibilitet til videre bearbeiding og utarbeidelse av miljøstrategier, som kan vektlegge ulike energiløsninger og bærekraftige tiltak i et videre prosjektforløp. Konklusjon «Fugleredet» viser på en god måte hvordan bebyggelsen kan etableres trinnvis med gode variert uteoppholdsareal uansett byggetrinn. «Fugleredet» foreslår videreføring av oppdelte volum, tilpasset landskap, omkringliggende bebyggelse og byggetrinn. Juryen mener dette kan være et godt grep for trinnvis utbygging og ønsket om et komplett anlegg uansett utbyggingstakt. «Fugleredet» viser et tydelig grep for organisering av funksjoner i samsvar med program og byggetrinn og ombygging i eksisterende administrasjonsbygg i samsvar med konkurransegrunnlaget. Garderober har i for stor grad kommunikasjonsareal gjennom og grupperom er ikke tilstrekkelig fleksibelt løst. Flerbrukshall og svømmehall er godt løst i «Fugleredet» med organisering av innvendige funksjoner. Tydelig oppdeling av byggetrinn og effektiv organisering av arealene legger til rette for at «Fugleredet» kan bli et tydelig kostnadseffektivt prosjekt for kommunen.

11 «LYKKEliland» Individuell vurdering A. Forholdet til omgivelser Bebyggelse i byggetrinn 1 og 2 er trukket lengst nordvest på eiendommen og samlende parkeringsplasser er plassert fint i nord mot sykehjemmet sammen med «kiss an ride» og busslomme. Flerbrukshallen er trukket inn i terrenget på eiendommen i nord. «LYKKEliland» frigjør hele tomten best av konkurransedeltakerne og samlende store uteoppholdsareal mot syd etableres på en svært god måte. Plan for trinnvis oppgradering av skoleanlegget, skal også synliggjøres i forhold til omgivelsene. «LYKKEliland» viser samlet utbygging av minimum 2 byggetrinn. Dersom flerbrukshallen ikke etableres i en ny situasjon, vil eksisterende flerbrukshall og nye undervisningsareal gi en mer begrenset skolegård mot syd. Hvordan anlegget skal fungere på en god måte dersom det velges kun å gjennomføre byggetrinn 1, er ikke tydelig vist. Juryen mener dette mangler i besvarelsen i forhold til det som er etterspurt i konkurransegrunnlaget om trinnvis utbygging. Takflaten til ny flerbrukshall er lagt inn i terrenget slik at takflaten kan benyttes med direkte adkomst fra terreng. Det er foreslått sedumtak og blomsterkasser. Juryen mener dette kan være et positivt grep for skole og naboer, men er usikker på hvordan dette arealet skal kunne benyttes på en sikker måte for elever uten at dette har driftsmessige konsekvenser.

12 B. Arkitektonisk grep I «LYKKEliland» er store nye samlende bygningsvolum tilbaketrukket for å frigjøre gode uteoppholdsareal i syd. Juryen mener dette kan være et godt utgangspunkt som grep for ny skolebebyggelse. Plassering av volumkrevende hall i nord er lagt inn i terrenget som begrenser dette volumet i omfang mot naboer i nord på en god måte. Dersom ikke ny hall etableres, vil eksisterende hall og 2 etasjes nye undervisningsareal mot sydvest samt eksisterende administrasjonsbygg, ha et mer fragmentert uttrykk. Juryen mener «LYKKEliland» ikke tydelig viser hvordan denne situasjonen vil gi skolen et godt helhetlig arkitektonisk uttrykk. Byggets utforming som skolebygg, brukshus og møteplass for nærmiljøet er vist på en god måte for utbygging av 2 byggetrinn, men ikke tilstrekkelig synliggjort i forhold til kun utbygging av nye elevareal. Variert bruk av tre i konstruksjoner og som uttrykk, gir enkle og robuste kvaliteter egnet for funksjon. Varierte volum, vindusutforming og fargebruk gir skolen særpreg på en god måte. C. Funksjonalitet Byggetrinn 1 omfatter nye generelle areal for skolens elever. 2 hovedinnganger mot skolegården i øst fordeler elevene videre til skolens garderober. Kun 1-4 trinn har garderober direkte fra hovedinngang. Juryen mener generelt at garderobefunksjoner er trukket for langt inn i skolens undervisningsareal i «LYKKEliland», slik at skitne klær ikke i tilstrekkelig grad blir adskilt fra rene undervisningssoner. Klasserommene er vist med mulighet for å kunne åpnes mot hverandre på en god måte, med lengde større enn bredde for en optimal undervisningssituasjon.

13 «LYKKEliland» viser samlet sett en svært god løsning for grupperom. Alle disse rommene har (eller vil kunne få) egen inngang fra fellesareal og de største grupperommene har også dagslys. Juryen mener dette er et godt grep for varierte undervisningsareal, som alle elevene ved skolen kan benytte uansett hvor de har klasserom. Prosjektforslaget «LYKKEliland» etablerer bibliotek og naturfagrom samt vestibyle for hall i nybygg som del av byggetrinn 1. Konkurransegrunnlaget forutsetter disse arealene i eksisterende administrasjonsbygg eller som senere nybygg. Juryen mener derfor at foreslått løsning om etablering av disse arealene i nybygg som del av byggetrinn 1, ikke er i samsvar med gjeldende romprogram. Prosjektet etablerere forøvrig en sammenvevd løsning for byggetrinn 1 og 2 samt omfattende inngrep i eksisterende administrasjonsbygg, som gjør prosjektet mindre fleksibelt for justering av dette i samsvar med program. Eksisterende SFO rom er planlagt nyttet til musikk og som treningsrom for hall. Dette gir en mulighet for kobling av musikkrom mot fellesareal på en god måte i «LYKKEliland». Ombygging av areal i eksisterende administrasjonsbygg i 2. etasje (avsatt til musikk etter program), til helsesøster og ikke programmerte møteareal, er vurdert som mindre god løsning. Disse arealene får da for stor avstand til lærerarbeidsplasser og hovedinngang. Treningsrom for hall i eksisterende areal med lav takhøyde før det foreligger vedtak om gjennomføring av byggetrinn 2, er vurdert som en lite fleksibel løsning. Om treningsareal på denne måten vil kunne utløse tippemidler med en slik løsning er også uklart. Lærerarbeidsplasser er forutsatt beholdt i dagens situasjon i samsvar med program. Resepsjon for administrasjonen er vist som en løsning, men mindre aktuell funksjon på en slik liten skole. Det er også uklart hvordan en slik resepsjon skal fungere når den ikke er lagt til hovedinngang. Samlingstrapp er plasser på en god måte sentralt i hjertet av bygget. For flerbrukshall og svømmehall er garderober godt plassert for egnet bruk mot begge disse enhetene. Adkomstforhold med kiosk og treningsrom, er vurdert for tett koblet mot skoleareal for oppdeling av byggetrinn og drift samt ulike åpningstider for bibliotek skole og hall.

14 D. Økonomi «LYKKEliland» forutsetter omfattende ombygging i eksisterende administrasjonsbygg, utover det som er forutsatt som del av byggetrinn 1. Bibliotek og naturfagrom er videre forutsatt bygget i byggetrinn 1, som nye areal utover det som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Dette er vurdert samlet sett som betydelig kostnadsdrivende for prosjektets byggetrinn 1, når dette etableres og evt. videre utbygging ikke gjennomføres. E. Energi og miljø «LYKKEliland» er forutsatt som kompakt bebyggelse som på egnet måte kan tilpasses normalkrav i gjeldende Byggtekniske forskrifter som forutsatt i konkurransegrunnlaget. Forslagene har fleksibilitet til videre bearbeiding og utarbeidelse av miljøstrategier, som kan vektlegge ulike energiløsninger og bærekraftige tiltak i et videre prosjektforløp. Konklusjon «LYKKEliland» viser på en god måte hvordan bebyggelsen kan trekkes nord på eiendommen integrert i landskapet, for etablering av store romslige uteoppholdsareal mot syd. Samlet utbygging viser volum og utforming tilpasset situasjonen på en god måte. «LYKKEliland» viser imidlertid ikke hvordan dette kan fungere på en egnet måte dersom kun byggetrinn 1 gjennomføres. God kobling av bibliotek, samlingstrapp, hovedadkomst, hall og vestibyle/kafé viser hvordan skoleanlegget kan utvikles som samlende kulturhus på en svært god måte. Det er forutsatt omfattende ombygging i eksisterende administrasjonsbygg som ikke er forutsatt som del av byggetrinn 1 i konkurransegrunnlaget. Utbygging i byggetrinn er med dette i for liten grad løst funksjonelt og kostnadsmessig.

15 «Møteplassen» Individuell vurdering A. Forholdet til omgivelser Nytt skolebygg er trukket mot vest på eiendommen og parkeringsplasser er plassert øst for administrasjonsbygget bak levegg, i prosjektforslaget «Møteplassen». Tydelig sentral hovedinngang mot sydøstvendt fra gårdsrom og skille mellom parkeringsplasser og oppholdsareal gir en god adkomstssituasjon og trafikksikkerhet. Sentral skolegård kan synes noe trang for hele skolen som samlingsplass. Fint varierte uteopphold er etablert nord og vest på eiendommen. Noen av disse arealene ligger imidlertid i skyggen fra bebyggelsen og har mindre god oversikt fra øvrige samlende sentrale utomhusområder. Ny flerbrukshall er plassert i samme situasjon som eksisterende. Dette gir komplette uteoppholdsareal uansett byggetrinn på en god måte. Plan for trinnvis oppgradering av skoleanlegget, skal også synliggjøres i forhold til omgivelsene. «Møteplassen» viser samlet utbygging av minimum 2 byggetrinn, men plassering av ny flerbrukshall er i samme situasjon som eksisterende, slik at hovedgrepet for plassering av bebyggelse i forhold til omgivelsene sikres uansett byggetrinn.

16 B. Arkitektonisk grep I «Møteplassen» er bebyggelse i byggetrinn 1 trukket lengst vest på eiendommen. Flerbrukshallen er lagt i forlengelsen av denne med tilsvarende plassering som eksisterende gymsal. Både eksisterende administrasjonsbygg, nytt skolebygg og flerbrukshall er lagt som en «U» under et samlende tak. Levegg i forlengelsen av administrasjonsbygget avgrenser den sentrale møteplassen ytterligere. Dette gir et helhetlig fint grep for anleggets samlende bygningsvolum. Det er forutsatt enhetlig utforming av volum med samlende nytt tak og fasadeutforming. Ved helhetlig utbygging gir dette et fint anlegg. Forslaget viser i mindre grad hvordan anlegget utformes helhetlig når kun byggetrinn 1 bygges. Fint plasserte overlys i nye elevareal gir variasjon til volumene og kvalitet til innvendige areal. Samlende grep for bruk av tre i ny og eksisterende fasade er vist på en god måte. C. Funksjonalitet Byggetrinn 1 omfatter nye generelle areal for skolens elever. Adskilte innganger for barneskolen mot møteplassen i øst og ungdomsskolen i vest gir tydelig egnet oppdeling av adkomstforhold for elevgruppene, på en god måte i «Møteplassen». Inngangen til ungdomsskolen synes imidlertid noe bortgjemt som daglig hovedinngang for disse elevene. Juryen er i tvil om inngangen på denne mer skyggefulle siden av skolen er funksjonell som adkomstareal for ungdomstrinnet.

17 Adskilte garderober fra undervisningsareal vises på egnet måte, slik at sko og skitne klær ikke trekkes inn i undervisningsarealene. Klasserommene er vist med mulighet for å kunne åpnes mot hverandre på en god måte, men for kubiske utformet for en optimal undervisningssituasjon. Ingen klasserom er vist med mulighet for tosidig dagslys, som kvalitet for disse. Grupperom har adkomst fra nøytrale fellesareal og er dermed fleksibelt utformet, slik at alle skolens elever og lærere kan benytte disse uavhengig av øvrig arealbruk. Kun noen av grupperommene er uten direkte dagslys. Prosjektforslaget «Møteplassen» etablerer musikkrom i nybygg som del av byggetrinn 1. Konkurransegrunnlaget forutsetter ikke disse arealene i nybygg. «Møteplassen» viser også ombygging av store deler av 2. etasje i administrasjonsbygget. Dette kan gjennomføres trinnvis, men forslaget viser ikke hvordan dette kan gjennomføres på en teknisk og funksjonsmessig god måte. Lærerarbeidsplasser er forutsatt videreført i samsvar med program og likeledes etablering av bibliotek i eksisterende SFO lokaler. Samlingstrapp er plassert på en god måte sentralt i hjertet av bygget. Garderober mot ny flerbrukshall henger godt sammen med denne, men i for stor avstand til svømmehall.

18 D. Økonomi «Møteplassen» viser omfattende ombygging i eksisterende administrasjonsbygg. Musikkrom er forutsatt bygget som nye areal utover det som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Det er uklart hva som må gjennomføres for at byggetrinn 1 skal fungere på en god måte. Prosjektet er med bakgrunn i dette vurdert som kostnadsdrivende. E. Energi og miljø «Møteplassen» er forutsatt som kompakt bebyggelse som på egnet måte kan tilpasses normalkrav i gjeldende Byggtekniske forskrifter som forutsatt i konkurransegrunnlaget. Forslagene har fleksibilitet til videre bearbeiding og utarbeidelse av miljøstrategier, som kan vektlegge ulike energiløsninger og bærekraftige tiltak i et videre prosjektforløp. Konklusjon «Møteplassen» viser på en god måte hvordan bebyggelsen kan trekkes øst på eiendommen, for etablering av en fin samlende møteplass mot sydøst. Samlet utbygging vises i volum og arkitektoniks utforming tilpasset situasjonen på en god måte. «Møteplassen» viser imidlertid ikke tydelig hvordan dette kan fungere optimalt dersom kun byggetrinn 1 gjennomføres. «Møteplassen» er samlet sett vurdert som et kostnadsdrivende prosjekt. Dersom byggetrinn 1 skal kobles på eksisterende administrasjonsbygg godt både teknisk og funksjonelt, må mange foreslåtte tiltak for senere byggetrinn gjennomføres.

19 «1-2-TRE» Individuell vurdering A. Forholdet til omgivelser Ny bebyggelse er trukket mot nordvest på eiendommen og to områder med parkering er plassert nord for denne i prosjektforslaget «1-2-TRE». Nye store hallvolum er tilbaketrukket på eiendommen og frigjør da samlende store uteoppholdsareal mot syd på en god måte ved utbygging av både byggetrinn 1 og 2. Store bygningsvolum i nord, vil imidlertid gi noe skygge for eneboliger og deres uteoppholdsareal tett på denne bebyggelsen. Tydelig hovedinngang mot vest og skille mellom «kiss and ride» areal og faste parkeringsplasser gir en god adkomstssituasjon. «1-2-TRE» foreslår gode og variert utformede uteoppholdsareal i syd. Plan for trinnvis oppgradering av skoleanlegget, skal også synliggjøres i forhold til omgivelsene. «1-2-TRE» viser samlet utbygging av minimum 2 byggetrinn. Dersom flerbrukshallen ikke etableres, vil eksisterende flerbrukshall og nye undervisningsareal gi en mørkere og mer begrenset skolegård mot sydvest. Hvordan anlegget skal fungere på en god måte, dersom det velges kun å gjennomføre byggetrinn 1 er ikke tydelig vist i dette prosjektforslaget. Juryen mener det er en mangel i besvarelsen, i forhold til det som er etterspurt i konkurransegrunnlaget.

20 B. Arkitektonisk grep I «1-2-TRE» er bygningsvolum tilbaketrukket for å frigjøre romslige uteoppholdsareal i syd. Juryen mener dette kan være et godt utgangspunkt som samlende grep for skolen. Dersom ikke ny hall etableres, vil eksisterende hall og 2 etasjes nye undervisningsareal være skolens dominante uttrykk i sydvest. Juryen mener «1-2-TRE» ikke tydelig viser hvordan denne situasjonen vil gi skolen et helhetlig samlende uttrykk. Plassering av volumkrevende hall i nord som byggetrinn 2, gir tilstøtende eneboliger en noe trang situasjon. Byggets utforming som skolebygg, brukshus og møteplass for nærmiljøet er ikke tilstrekkelig synliggjort arkitektonisk i forhold til byggetrinn. Variert bruk av tre i konstruksjoner og som uttrykk, gir enkle og robuste kvaliteter for skolebygget. Variasjon i fasader med karnapp og fargebruk gir særpreg til ny fløy for undervisning på en god måte. C. Funksjonalitet Byggetrinn 1 omfatter nye generelle undervisningsareal for skolens elever. Hensiktsmessige adskilte innganger for trinnene til disse arealene fra vest, er etablert i prosjektforslaget «1-2- TRE». Adskilte garderober fra undervisningsareal vises på en god måte, slik at sko og skitne klær ikke trekkes inn i undervisningsarealene. Klasserommene er vist med mulighet for å kunne åpnes mot hverandre på en god måte, men er for kubiske utformet for en optimal undervisningssituasjon. Klasserom for ungdomsskolen er etablert i eksisterende administrasjonsbygg. Dette samsvarer ikke med forutsetning gitt i konkurransegrunnlaget, hvor alle generelle elevareal var forutsatt etablert i nybygg som del av byggetrinn 1. 5 grupperom har ikke adkomst fra nøytrale fellesareal og er dermed ikke tilstrekkelig fleksibelt utformet, slik at alle skolens elever og lærere kan benytte disse uavhengig av øvrig

21 arealbruk. «1-2-TRE» viser samlet sett ikke en tilfredsstillende løsning for utforming av grupperom i samsvar med konkurransens romprogram. Prosjektforslaget «1-2-TRE» etablerer bibliotek og musikkrom i nybygg som del av byggetrinn 1. Konkurransegrunnlaget forutsetter disse arealene i nybygg, som del av byggetrinn 3 når eksisterende administrasjonsbygg erstattes. Juryen mener derfor at løsningen om etablering av bibliotek og musikkrom i nybygg som del av byggetrinn 1, ikke er i samsvar med gjeldende romprogram. Lærerarbeidsplasser er forutsatt ombygd som del av byggetrinn 1 i eksisterende administrasjonsbygg i «1-2-TRE». Juryen har sett på at prosjektet har fleksibilitet til i mindre grad å ombygge hele 1. etasje i administrasjonsbygget til lærerarbeidsplasser som del av dette byggetrinnet. Imidlertid er det i mindre grad tydelig hvordan arealene som da ikke ombygges skal disponeres på en god måte. Samlingstrapp er plassert på en god måte sentralt i hjertet av bygget. Garderober mot ny svømmehall henger godt sammen med denne, men er i for liten grad koblet godt mot flerbrukshallen.

22 D. Økonomi «1-2-TRE» forutsetter omfattende ombygging i eksisterende administrasjonsbygg, utover det som er forutsatt som del av byggetrinn 1. Bibliotek og musikkrom er videre forutsatt bygget i byggetrinn 1, som nye areal utover det som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Dette er vurdert samlet sett som kostnadsdrivende for prosjektets byggetrinn 1, når dette etableres og videre utbygging ikke gjennomføres. E. Energi og miljø «1-2-TRE» er forutsatt som kompakt bebyggelse som på egnet måte kan tilpasses normalkrav i gjeldende Byggtekniske forskrifter, som forutsatt i konkurransegrunnlaget. Forslagene har fleksibilitet til videre bearbeiding og utarbeidelse av miljøstrategier, som kan vektlegge ulike energiløsninger og bærekraftige tiltak i et videre prosjektforløp. Konklusjon «1-2-TRE» viser på en god måte hvordan bebyggelsen kan trekkes nord på eiendommen, for etablering av romslige uteoppholdsareal mot syd. Samlet utbygging av byggetrinn 1 og 2 viser volumutforming tilpasset denne situasjonen på en egnet måte. Ny flerbrukshall er imidlertid plassert slik at naboer i nord får en noe klemt situasjon. «1-2-TRE» viser ikke hvordan kun byggetrinn 1 gjennomføres i forhold til utforming og omgivelser. Ny hovedadkomst med fellesareal og samlingssal skaper et nytt nav sentralt mellom ny og eksisterende bebyggelse på en god måte. Det er imidlertid foreslått omfattende ombygging i eksisterende administrasjonsbygg, som ikke var forutsatt som del av byggetrinn 1 i konkurransegrunnlag. Både byggetrinn 1 og 2 er vurdert som kostnadsdrivende i «1-2-3». Prosjektet forutsetter også stor grad av ombygging i eksisterende administrasjonsbygg som er vurdert som kostnadsdrivende uansett byggetrinn.