KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014



Like dokumenter
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Regionalplan for folkehelse

P L AN F O R F O L K E H E L S E

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

FOLKEHELSE I VESTFOLD STYRKET KOLLEKTIVTRANSPORT I VESTFOLD (2019) REGIONAL PLAN FOR REGIONAL VEDTATT I FYLKESTINGET

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Tjenesteavtale nr. 10

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Samfunnsmål og strategier

Skole/ barnehage. Skole/ barnehage. Antall deltakere. Kultur. deltakere. Antall. deltagere

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november Folkehelse

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november Asle Moltumyr

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelse et samfunnsansvar

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Hva er folkehelsearbeid?

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Helsefremmende barnehager og skoler

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Eldrerådet 18. februar 2013

Partnerskap for folkehelse i Rogaland

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

Samhandling for et friskere Norge

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Innherred samkommune Temadag Samhandlingsreformen og folkehelseperspektiver

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune. Helse Finnmark HF

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Tjenesteavtale nr. 10

Aktuelt fra Fylkesmannen 15.november 2012

Strategi for folkehelse i Buskerud

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser»

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Handlingsplan for folkehelse 2017

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Frisklivssentralen i Sogndal

Bydel Grorud, Oslo kommune

Friluftslivets år 2015

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet!

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Rusfritt, robust og rettferdig

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Folkehelse - samskaping og medborgerskap.

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 10. Samarbeid om forebygging

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Transkript:

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN FRAMSKRIVNING AV DAGENS SITUASJON.

Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai 2010 KONSEKVENSUTREDNING & 0-ALTERNATIV Hensikten med en konsekvensutredning er å beskrive virkningene av planforslaget og foreslå tiltak som kan redusere eller hindre de negative konsekvensene. Strategier og tiltak som er foreslått i dette planarbeidet skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Virkningene av disse forslagene presenteres skjematisk som positive og negative konsekvenser. 19. april ble alle kompetansegruppene invitert til et seminar der foreslåtte strategier/innsatsområder for fagtemaene levevaner, fysisk miljø og psykososialt miljø ble diskutert. Som en del av konsekvensutredningen ble også 0-alternativet beskrevet på dette seminaret. 0-alternativet: 0-alternativet er en fremskrevet situasjon som beskriver folkehelsearbeidet i Vestfold dersom forslag til regional plan for folkehelse ikke blir vedtatt. Det vil fremdeles være mye arbeid som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller i Vestfold, men det ble tydelig at mesteparten av dette arbeidet er basert på enkeltprosjekter uten felles definerte innsatsområder i fylket. Eksempel på gode folkehelserelaterte satsinger er: God oppvekst, Trygge lokalsamfunn, Lærings- og mestringsenteret, prosjekter i regi av frivillige og ideelle organisasjoner (Kirkens bymisjon, Blåkors), offentlige aktørers folkehelsearbeid innen tannhelse, trafikksikkerhet og helsesøstertjenesten, ulike kulturprosjekter som Den kulturelle skolesekken og Arbeidslivets Kulturseilas, tiltak rettet mot barn og unge som ART, leksehjelp, fiskesprell og UngInfo. Det vil også være prosjekter rettet mot flere fysisk aktive, ernæring, rus og tobakk. Alle disse er gode prosjekter, men de mangler en felles gjennomføringskraft. Konsekvensutredning: De positive konsekvensene + er markert med +, de negative med. Fysisk aktivitet + Bedre helse, mindre overvekt, mer sosial Utfordringer med stigmatisering, kontakt, billig trening i form av å gå tur, legemiddelindustriens makt over store samfunnsøkonomiske gevinster legene, at legenes henvisning er ikke lovpålagt kan gi ulik praksis Ernæring + Folk spiser mer sunn mat, lever lenger, friskere underveis Sykelig fokus på sunnhet, kan koste staten mye penge Rus og tobakk + Forebyggende, helsefremmende, kreftforebyggende, sparer samfunnet for mye kostnader i forhold til sykdom Kan skape mye motstand ved ensidige virkemidler restriksjoner og forbud skaper ønske om å gjøre motsatt, tidkrevende 2

+ Tannhelse + God tannhelse utjevner sosiale helseforskjeller, store økonomiske besparelser på forebygging Store samfunnsøkonomiske investeringer i barn og unges tannhelse Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai 2010 Lokaliserings hverdagsfunksjoner + Barn kan bli kjent i eget nærmiljø, lettere å gå/sykle i hverdagen, sosialt utjevnende fordi det er gratis transport Mulighet for gange/sykkel/kollektiv + Mulighet for å være fysisk aktiv, flere befolkningsgrupper har tilgang til hverdagsfunksjonene, gang og sykkel tilgjengelig for alle Fysisk utforming + Bevaring av miljø, grønnstrukturer, gir tilgjengelighet, mer bruk, stedsidentitet, universell utforming gir tilgjengelighet for alle Skade og ulykkesforebyggende arbeid + Redder liv, samfunnsøkonomisk gunstig Styrke innsats nærmiljø og frivillig sektor + Stor grad av treffsikkerhet på målgruppa, ubyråkratisk raskt til handling, stimulerer til økt aktivitet også tiltak som det offentlige ikke kan ivareta Styrke tiltak som bidrar til selvhjelp + Aktørene fortsetter etter at prosjekt perioden er over, gir empowerment Opplæring, samhandling og utviklingsarbeid forankres i mulighetstenkning + Skaper optimisme og håp De som bor langt unna kan falle fra, bevaring av grendeskoler kan gi dårligere faglig skoletilbud Inngrep i naturen, eiendomskonflikter ved utbygging, vanskelig å prioritere i en kommuneøkonomi Kan gi nabokrangler, koster penger, naturbevaring dyrt i planleggingsperioden Kan hindre realisering av tiltak eller fjerning av lekeapparater som ikke tilfredsstiller nyeste krav til sikkerhet Usikkerhet i forhold til aktørenes kunnskap om prosjektstyring, kortsiktighet i prosjektene fordi penger gis til ett år omgangen, tilskudd er avhengig av søkerens kompetanse Kan være vanskelig å vite hva som er selvhjelpsarbeid, sykeliggjøring av problemer Krever mobilisering over tid 3

Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai 2010 Oppsummering konsekvensutredning: Innsatsområdene utjevner sosiale helseforskjeller fordi gode levevaner (fysisk aktivitet, ernæring og rus) reduserer sykdom, og vi vet at sykdom fordeler seg systematisk ujevnt hos befolkningen. Gode sammenhenger i vårt fysiske miljø gir mer tilgjengelighet og mulighet for aktiv transport, samtidig som vi vet at deltakelse i samfunnet er beskyttende mot sykdom. Gode forbindelser mellom hverdagsfunksjonene gjør det lettere for flere grupper å delta, særlig barn og eldre. Skade og ulykkesforebyggende arbeid redder liv, og ulykker er også systematisk ujevnt fordelt. De negative konsekvensene handler om fare for å stigmatisere utsatte grupper ved at det settes inn særskilte tiltak for dem. Det kan også være store økonomiske konsekvenser knyttet til oppstarten av disse tiltakene, men sammenlignet med reparasjon av skader er kostnadene knyttet til forebygging minimale. Å snu negative helsetrender kan ta lang tid, og det er viktig å skape rammer som gir god forutsigbarhet. Strategiene i handlingsprogrammet er knyttet til både innsatsområder og arbeidsform. Konsekvensene av arbeidsformen er ikke utredet. Konsekvensutredningen viser at det er mange positive konsekvenser av planforslaget, men den viser også at de gode intensjonene gjennom å fokusere på grupper som har dårligere helse kan skape stigmatisering, tiltakene kan skape motstandsvilje og i verste fall gi effekter som virker mot sin hensikt. Denne kunnskapen må få en sentral plass i folkehelsearbeidet i Vestfold. 4

Kontakt Vestfold fylkeskommune, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg Tlf: 33 34 40 00 Fax: 33 31 59 05 E-post: firmapost@vfk.no www.vfk.no Forfatter Anne Therese Anvik Design : Identicon mai 2011