Torstein Hanssen Tormodsvoll 8804 SANDNESSJØEN Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/237-8 GNR 10/1 TLE/LAN/HHO 11.03.2014 GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1 I Saksdokumenter (vedlagt): Søknad med kart. Høringsuttalelser: III Saksutredning: Fylkesmannen i Nordland av 21.2.2014. Sametinget av 10.2.2014. Søknaden gjelder nydyrkning av ca 18 dekar hos Torstein Hanssen på eiendommen Tormodsvoll, gnr 10, bnr 1 i Alstahaug kommune. Området ligger langs Fylkesveg 138, vest for vegen og består av lauvskog og noe myr med en del kratt. Området har vært brukt som beite for sau og grenser i nordøst mot innmark. Lauvskogsområdet bærer preg av beitingen mens myrområdet preges av gjengroing av bjørkekratt langs fylkesvegen. Hanssen driver eggproduksjon og kjøttproduksjon med sau og opplyser at han trenger å styrke grovforproduksjonen for driften sin etter at han i 2009 bygde nytt sauefjøs. I følge jordregisteret har bruket 219,8 dekar fulldyrket jord, 3,6 dekar overflatedyrka, 78,1 dekar innmarksbeite, 600,2 dekar produktiv skog, 498,5 dekar uproduktiv skog, 48,4 dekar myr og 1741,8 dekar anna areal. Planstatus og lovgrunnlag Omsøkt areal er avsatt som landbruk, natur og friluftsområdet (LNF-området) sone 1. Det betyr at i LNF-området er det kun lov med utbygging i direkte tilknytning til landbruks- næringen. Brev, sakskorrespondanse og e-post til Alstahaug kommune, Rådhuset, bes ikke adressert til avdeling eller enkeltperson. Besøksadresse: Strandgt.52, SANDNESSJØEN Postadresse: Rådhuset, 8805 SANDNESSJØEN Tlf.: 75075000 Faks: 75075001 E-post: post@alstahaug.kommune.no Org.nr.: NO 938 712 441 MVA www.alstahaug.kommune.no
Side 2 av 5 Søknader om nydyrkning behandles etter Forskrift om nydyrkning, fastsatt av Landbruk- og matdepartementet 2. mai 1997 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr 23 om jord (jordlova) 3 og 11 annet ledd, jfr kgl.res. 25. mai 1995 nr 413, endret 8. des 2003 nr 1480. Formålet med forskriften er å sikre at nydyrkning skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilder. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger. Før vedtak treffes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jfr 1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Hensynet til natur- og kulturlandskapsverdier skal vurderes for større områder uavhengig av eiendomsgrenser. Regional kulturminnemyndighet skal gis anledning til å uttale seg. Samisk kulturminneråd skal gis anledning til å uttale seg dersom nydyrkningen kan berøre deres fagområder. Fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg der nydyrkningen kan berøre vesentlige miljøverdier, jfr 3 i forskriften. Før vedtak fattes skal tiltaket også vurderes ut fra Kap II i Naturmangfoldsloven jfr 4 14, Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Uttalelser Søknaden er sendt følgende for uttalelse: Nordland Fylkeskommune, Kultur- og miljøavdelingen. Sametinget, Miljø- og kulturavdelingen. Fylkesmannen i Nordland. Røssåga/Toven Reinbeitedistrikt. Bare Sametinget og Fylkesmannen i Nordland har gitt uttalelse i høringen. Sametinget har ingen spesielle merknader til saken. Fylkesmannen skriver blant annet i sin uttalelse: «Området er ikke kartlagt i forbindelse med de kommunevise kartleggingene av biologisk mangfold. Derfor er det heller ikke registrert i naturbase eller artskart tilknyttet de omsøkte nydyrkningsarealene. Økokart og geologiske kart viser at arealet består av om lag 5 dekar myr og 13 dekar skogsmark, som trolig er gjengrodd myr. Grunnen består av kalkrike bergarter dekket med et tynt
Side 3 av 5 torvlag. Markslagstegn viser at myren har ikke nøysom vegetasjon. Dette sammen med kalkrik grunn indikerer at myren kan ha naturtypen rikmyr. Rikmyr kjennetegnes av høyt artsmangfold.» Videre sier Fylkesmannen i sin konklusjon: «Fylkesmannen anbefaler at området kartlegges for om mulig å påvise forekomst av sjeldne plantearter før søknaden behandles. Vi viser til reglene i nydyrkningsforskriften om minimumsbredde på kantsona på 6 meter. Denne kan gjerne være bredere. Det er viktig at nydyrkningen med påfølgende grøfting ikke fører til erosjon og transport av finpartiullært materiale ut i elva.» Landbruks- og miljøvernsjefen i kommunen har vurdert søknaden etter skogloven og friluftsloven og har ingen merknader. Vurdering Søkeren trenger mer areal for å kunne opprettholde produksjon og for å kunne forsvare de investeringer som er gjort på gården. Oppdyrkningen vil på den måten styrke driftsgrunnlaget på bruket og vil gi en driftsmessig god løsning. Det er ikke registrert noen form for spesielle naturtyper i naturbasen hos Direktoratet for Naturforvaltning for det omsøkte arealet. Oppdyrkingen vil etter vår vurdering ikke ha negativ innvirkning på kulturlandskapet i området. Ved vår befaring av området 28.2.2014 kunne vi konstatere følgende: Skogsmarka langs med elva er som en voll med myra innenfor. Jorda i vollen er godt omdannet molljord med en del stein. Det er ikke gjengrodd myr. Vollen lager en naturlig avgrensning mellom elva og det som skal dyrkes på grunn av at det er ganske bratt ned mot elva og stedvis en del stein. I sør vest vil avstanden være opp mot 15 20 meter mens det i nordøst bare er noen få meter. I myra fant vi plantearter som torvmose, bjørnmose, husmose, krekkling, blokkbær, røslyng og molte. Myra har vært en del av et større system av myr som har gått helt opp til fjellet De Syv Søstre men som nå alt vesentlig er oppdyrket. I graveprofilen i veggrøfta kan vi se at myren har ca 30 40 cm tykkelse før en kommer ned på leir. Området har blitt påvirket av drenering fra Fv 138. Da vegen ble opprustet og asfaltert for ca 10 år siden, ble det gravd ganske dype grøfter på begge sider av veien. Denne dreneringen har ført til en tiltakende gjengroing av krattskog langs vegen og et stykke inn på myra.
Side 4 av 5 Av vår befaring og de undersøkelser vi gjorde på oppdyrkingsområdet, kan vi ut fra de funn og observasjoner vi gjorde av forskjellige planter og landskapsform, slå fast med ganske stor sikkerhet at myra på området dreier seg om en fattigmyr. I bunnsjiktet av myra er det torvmose og bjørnmose som dominerer. Dette kan ses av den rødbrune fargen på myra på ortofoto tatt i 2012. De andre artene vi fant som krekkling, blokkbær, røsslyng og molte er alle arter som finnes i fattigmyr. Ut fra Naturmangfoldslovens 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) er tiltaket vurdert ut fra lovens 8 til 12: 8 (kunnskapsgrunnlaget). Det er ikke registrert noen form for spesielle naturtyper i naturbasen hos Direktoratet for Naturforvaltning for det omsøkte arealet. 9 (føre var - prinsippet). Det vurderes slik at tiltaket ikke vil ha negativ innvirkning på kulturlandskapet i området og det foreligger ikke risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet i området som følge av tiltaket. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning). Vi kan ikke se at tiltaket vil ødelegge eller gi svært negativ belastning for noe økosystem i området så fremt at minsteavstand til elva opprettholdes. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Vi kan ikke se at tiltaket gir vesentlig miljøforringelse i området. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Tiltaket vil bli utført med teknikker som er vanlig i landbruket og som fremmer dannelse av dyrkamark. IV Saksbehandlers innstilling: Søknaden av 28.1.2014 om fulldyrking av en parsell på ca 18 dekar på eiendommen Tormodsvoll, gnr 10, bnr 1 i Alstahaug kommune innvilges, jfr forskrift om nydyrkning av 02.05.97. Det vises til kart der arealet er tegnet inn. Tillatelsen til nydyrking gis på følgende vilkår: Tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrepet skulle støte på fornminner, jfr kulturminnelovens 8, andre ledd. Det forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Skulle det under arbeidet i marken komme fram samiske gjenstander eller levninger som viser eldre aktivitet i området må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående.
Side 5 av 5 Det må settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag med årssikker vannføring på minst 6 meter målt ved normal vannføring jfr 6 i Forskrift om nydyrkning. Nydyrkningen må være satt i verk innen 3 år, dvs innen 15.3.2017, ellers faller tillatelsen bort. Vedtak kan påklages til fylkesmannen i Nordland. Klagefristen er 3 tre uker fra vedtak er gjort kjent. Sandnessjøen, den 11.3.2014 V Halvor Hofstad konsulent landbruk Landbruks- og miljøvernsjefens vedtak etter delegert fullmakt: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den 11.3.2014 Hans Løvmo Landbruk- og miljøvernsjef