Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider med dette forholdsvis kort tid etter forestillingen. Av erfaring vet vi at det likevel kan gå litt tid mellom forestilling og tid til etterarbeid, så vi har laget korte referater av de tre fortellingene med repetisjonsspørsmål. På den måten kan det være lettere å «hente fram» hva fortellingene og forestillingen handlet om før elevene skal jobbe med øvelser i klasserommet. Selv om det har blitt drevet forsøk med filosofi i skolen i flere år nå, er det nok en del lærere som ikke har erfaring med øvelser og arbeidsmåter. Vi har derfor lagt ved en kort introduksjon om arbeidsmåten (Beate Børresen: «Hvorfor skal barn filosofere?» og om strukturen i en filosofisk arbeidsøkt, «Strukturen», se eget vedlegg). Et hovedpoeng her er at selve arbeidsmåten og strukturen gir rammer som på en svært konkret måte støtter og lærer barna til å reflektere, treffe begrunnede valg og stå for valgene de treffer. Framfor en vanlig samtale har denne strukturen og arbeidsmåten klare fortrinn: den gir rom for alles deltakelse, er demokratisk i formen og har elementer av lek med klare spilleregler. Innhold I. Referat fra de to fortellingene med repetisjonsspørsmål (s. 1) II. Øvelser, opplegg til filosofisk samtale og aktivitet (s. 3) III Om bruk av loggark (med eksempler) (s. 8) I Referat fra de to fortellingene med repetisjonsspørsmål Ia Apen og mauren Ape er stor og fornøyd med seg selv, og Maur er liten og fornøyd med seg selv. Så møtes de. Og begge synes nok at den selv er best, men apen er størst. Så når han foreslår at de skal konkurrere, vinner han alle tre konkurransene (løpe, løfte og klatre). Maur blir lei seg og gjemmer seg. Da kommer Hare, og han sier at konkurransen ikke er gyldig fordi de ikke hadde dommer. Hare tilbyr seg å være dommer så kan de ta konkurransen en gang til. Og denne gangen innfører haren helt andre regler. De to får forskjellige lengder å forholde seg til i konkurransen, tilpasset sin egen størrelse. Maur har kortere bein derfor skal han springe kortere og klatre kortere, og fordi han er 1
mindre, skal han løfte mindre. Ape blir sint og Maur vinner en knepen seier. Da blir mauren hovmodig og Hare må sette ham litt på plass han og. Repetisjonsspørsmål (for å huske fortellingen) 1) Hvem er det som møtes i skogen? 2) Hva synes apen om seg selv? 3) Hva synes mauren om seg selv? 4) Apen og mauren konkurrerer. Hva konkurrerer de om? 5) Hvem vinner den første gangen de konkurrerer? 6) Hvem bestemmer reglene for konkurransen den andre gangen de konkurrerer? 7) Hva sier haren? / Hvordan er reglene den andre gangen de konkurrerer? Ib Det i vannet Lille Ekorn får en dag en stor oppgave av moren sin; han skal gå alene til vannet og plukke store, røde bær. På veien treffer han tre dyr (Gamle Ugle, Røde Rev og Hare Hopp), som alle er skeptiske til at han er stor nok til den oppgaven. Det viser seg at ingen av de tre dyrene har turt å gå dit fordi de er så redde for det i vannet. Lille Ekorn forsetter å gå selv om han blir litt engstelig. Når han vel kommer frem oppdager han det i vannet som de andre har fortalt om, og han blir veldig redd. Han springer tilbake og får råd (fra de samme tre dyrene) om å true med knyttneven, true med en kjepp, og true med en stor stein. Men ingenting virker for det i vannet gjør akkurat det samme tilbake. Oppgitt og redd springer Lille Ekorn tilbake til moren sin og sier han nok er altfor liten til å plukke store, røde bær. Mamma Ekorn forteller ham en hemmelighet; hun sier at han kan forsøke å bli venner med det i vannet, og for eksempel smile til det. Lille Ekorn prøver på det, og kommer hjem kjempestolt: Han har blitt venner med det i vannet og har plukket mange store, røde bær. Spørsmål til repetisjon (for å huske fortellingen) 1) Hva ønsker Lille Ekorn å være? 2) Hva får Lille Ekorn i oppgave fra Mamma Ekorn? 3) Hvor må han gå for å plukke store, røde bær? 2
4) Hvem treffer han på veien til vannet? 5) Hva er Gamle Ugle, Røde Rev og Hare Hopp redde for? 6 )Har de sett det de er redde for? 7 )Hva skjer når Lille Ekorn kommer til vannet? 8 )Hva gjør Lille Ekorn når han blir redd? 9 )Hva var det Lille Ekorn så? 10) Tror dere lille ekorn var redd neste gang han skulle til det i vannet? Hvorfor / hvorfor ikke? II Øvelser, opplegg til filosofisk samtale og aktivitet Mål Et etterarbeid som engasjerer alle elevene og som går utover at noen sier hva de syntes eller tenkte. Elevene skal ta stilling og undersøke det som blir sagt nærmere. Bruk tenkepauser, ta stilling og terning/lappetrekking for å spre ordet, dvs at alle skal komme til orde. 1 Oppvarmingsøvelse Hva er stort og hva er lite? (Denne øvelsen inngår i forestillingen, men kan eventuelt gjentas i klasserommet.) Skriv ting fra fortellingene på lapper: stein, rev, mamma, ugle, store røde bær, vann,. Ha tegninger/bilder av det samme på lappene i tillegg. Lag en linje på gulvet (tau, kritt, ). Legg en lapp med liten på den ene enden og stor på den andre. Forsikre deg om at alle kan lese/vet hva som står på lappene. La elevene få en lapp hver. La dem si høyt hva de har på lappen i en runde. Be elevene stille seg opp på linjen i forhold til om det de har på sin lapp er nærmere liten enn stor. 2 Øvelse: Hva var rart? Alle skal tenke på noe som var rart med fortellingene/forestillingen. Tenkepause hvor alle skal skrive og/eller tegne det de tenker. (Se eget loggark.) Samle inn svarene i en runde. Læreren skriver på tavla. Snakke om hvert forslag: På hvilken måte var det rart? Kan noe forklare? 3
3 Øvelse: Stor og liten/hva er stort? Stille spørsmål som elevene skal svare på gjennom å skrive ja eller nei på et ark. La hver elev få et ark med plass til å skrive navn og dato. Skriv spørsmålene på arket med plass til å skrive eller markere svaret JA eller NEI. Les spørsmålet høyt sammen og gi elevene en tenkepause hvor de skal svare. Gjør det med 5-6 spørsmål. Les opp det første spørsmålet og be dem som har svart ja om å reise seg. Hvis det er et lite mindretall i enten ja- eller nei-gruppa, lar du en/begge/alle begrunne svaret sitt. Trekk ut noen fra den andre gruppa som begrunner sitt svar. Spørsmål Er en apekatt stor? Er en tanke liten? Er en ugle stor? Er røde bær store? Er en lillebror liten? Er mamma stor? Er skolen stor? Er et ekorn lite? Er en storesøster stor? Er en drøm liten? Er Norge stort? Kan du bestemme selv om du er liten eller stor? Er alle mennesker like? Kan vi kalle en annen for billebæsj og lille lort?. 4 Øvelse: Å være liten og å være stor Musa er liten og løven er veldig stor. (La barna eventuelt komme fram til at det er to måter å være liten/stor på i alder og i størrelse.) La barna tenke i 30 sekunder på hva som er bra med å være stor og bra med å være liten. Velg ett av stedene fra lista under (eventuelt flere hvis det blir tid, men arbeid bare med ett sted om gangen): Hva er bra med å være stor og hva er bra med å være liten 4
hjemme i barnehagen i bursdagsselskaper når man leker når man klatrer i trær når man skal være snill på ferie når man er syk? ( fra Filosofere i barnehagen, s. 79). 5 Øvelse: Liten og stor og vennskap Påstander: Løver og mus kan være venner Det er bra å ha en venn. En voksen kan være en venn. En hund kan være en venn. En sommerfugl kan være en venn. Små kan hjelpe store. Store kan hjelpe små. Det er bra å være liten. Det er bra å være stor. Les en av påstandene høyt for barna. La den tenke i 30 sekunder. Trekk en lapp (navn eller nummer) og spør den som blir trukket ut om han/hun er enig eller uenig. Gjenta så alle kan høre: «Kaja/Truls er enig/uenig i at en løve kan være venn med en mus.» Be om en begrunnelse: «Hvorfor kan den (ikke) det?» eller «De kan være venner, fordi...? Hvordan tenker du?» Hvis han/hun ikke har en begrunnelse, spør du om de andre kan hjelpe. Gå videre med å spørre om det var noen som tenkte annerledes. 6 Øvelse: Å dele La elevene få en/to lapper hver med ord + bilde av ting. Lag to sirkler på gulvet (på et ark, med tau, ) og ha lapper over: kan deles og kan ikke deles. La elevene få en tenkepause hvor de bestemmer hvor lappen deres kan legges + en begrunnelse. 5
Slå terning/trekk lapp om hvem som skal begynne. Vedkommende leser opp/viser fram sin lapp og legger den i en av sirklene + begrunner hvorfor den skal være der. Spør om de andre har gode grunner til at den bør være i den andre sirkelen. 7 Øvelse: Å bli lei seg Tilsvarende som forrige oppgave, men det står forskjellige kallenavn på lappene som elevene skal legge i sirkler hvor det står henholdsvis blir lei meg / blir ikke lei meg evt. en linje med lapper på hver side som beskrevet ovenfor. 8 Øvelse: Å gi noe til noen La elevene tenke på en ting man kan gi til en annen som ikke koster penger. Samle inn forslagene som beskrevet i øvelse 2: Hva var rart? (Se eget loggark.) 9 Øvelse: Å være redd La barna tenke på ting det går an å være redd for. Skriv opp barnas forslag. Samtal om ett forslag om gangen. Be barna bestemme hvilke av forslagene man bare er litt redd for, og hvilke man er så redd for at man vil gråte eller skrike. Elevene kan legge forslagene sine på en linje på gulvet som beskrevet i oppvarmingsøvelsen. På hver side av linjen kan det være lapper med litt redd og kjemperedd. 10 Øvelse: Hva kan vi gjøre når vi er redde? Ta utgangspunkt i barnas forslag fra forrige øvelse. Legg eventuelt til noen egne eksempler. Arbeid med ett eksempel om gangen og be barna finne løsninger. Eksempel 1: «Jeg er redd for sjøen.» Løsning: «Vasse sammen med voksne, svømme i basseng sammen med voksne, og så videre. Eksempel 2: «Jeg er redd for at mormor skal dø.» Løsning: Snakke med mormor, lese bøker, snakke med noen som har en død bestemor, og så videre. 11 Øvelse: Mot/modig Elevene sitter i sirkel med et ark og en blyant foran seg. Læreren har en terning eller en boks med elevenes navn på lapper. Skriv MOT eller MODIG på tavla. Si at dere skal finne mer ut om hva det er å være modig. 6
Ha en tenkepause på 3 minutter. Alle skal tenke og skrive ned eller tegne (ikke en ferdig tegning, men slik at de husker det de tenkte, et eksempel på mot/å være modig. En gang de selv var modig, en gang en annen (noen de kjenner, noen i en film, i en bok, ) var modig. Slå terning/trekk en lapp. Vedkommende sier sitt eksempel. Læreren skriver det på tavla med elevens navn i parentes etterpå. Spør de andre elevene om de er enig + om en begrunnelse fra dem som er uenige. Hvis det ikke blir noen samtale/fordypning av det eksempelet, får man opp et nytt: terningkast/lappetrekking, høre, skrive på tavla osv. 12 Øvelse: Hvem er modig? (knyttet til fortellingene i forestillingen) Plukk ut personer og handlinger fra fortellingen (også eksempler som verken er modig eller ikke modig i deres øyne for å gi elevene mulighet til å avise noe som det evt. for at elevene kan se noe annet enn dere). Skriv det på lapper eller på tavla (en ting av gangen) og spør hvem som er enige i at den personen var modig/det er et eksempel på mot. De som er enige reiser seg først. Alle ser hvem det er og alle setter seg. Deretter reiser de som er uenig seg. Hvis det er noen som ikke reiser seg noen ganger, må de presses, man må ta stilling. Er han mer modig enn ikke modig?. Den gruppa (enig eller uenig) som har færrest personer, begynner med å begrunne eller dere bruker trening/lappetrekking for å få en begrunnelse fra hvem som helst. Skriv begrunnelsen på tavla, spør om de andre synes det er en bra begrunnelse (NB da skal de andre ikke komme med sin begrunnelse, noe er ikke bra fordi jeg er enig/tenker på samme måten eller dårlig fordi jeg er uenig/tenker annerledes, men fordi det ikke er sant, relevant osv.) 13 Øvelse: Hvem er veldig modig? Hvem er lite modig? Lag kort med kjente personer: politikere, filmstjerner, fra barnebøker og filmer + med yrker/personligheter: brannmenn, bussjåfører, veldig lang mann osv. Ha en linje med veldig modig/modig på den ene siden og med lite modig/ikke modig på den andre. La elevene plassere kortene på linjen slik som i stor-liten-øvelsen. 14 Øvelse: Hva kan man være redd for? Lille Ekorn var redd for «det i vannet». Hva går det an å være redd for? Tenkepause først, så tegner elevene. Når alle er ferdig, trekk lapper/bruk terning. Hver elev forteller: «Det går an å være redd for...» 7
15 Øvelse: Hva kan man være redd for II? Gi elevene scenarier/konkrete spørsmål som de skal vurdere/svare på i forhold til å være redd. For eksempel: Hva kan man være redd for på skolen? (tenkepause, terning, eksempel på tavla, vurdering av de andre. Tilsvarende på alle de andre spørsmålene.) Hva kan man være redd for hjemme? Hva kan man være redd for når man er alene? Hva kan man være redd for når man er sammen med andre? Hva kan man være redd for på do? Hva kan man være redd for når man skal spise middag? Hva kan man være redd for når man er på ferie? Neste runde (som læreren kan følge opp) er å ha alle eksemplene (læreren skal ikke sensurere, men kan legge til egne eksempler hvis det er noen perspektiver som mangler) på kort og så kan elevene arbeide med dem på en linje som beskrevet tidligere, eller fordele dem på to grupper: Være redd for Ikke være redd for på gulvet. III Om bruk av loggark Å bruke loggark hjelper elevene til å holde fast ved tankene sine og skaper mangfold i samtalen. De gir også en mulighet for læreren til å arbeide videre med elevenes tanker. Samle inn arkene og skriv ned alle elevenes forslag eller forslag som kan springe ut av det de har skrevet. Heng listene opp i klasserommet og gjennomgå forslagene ett for ett. Eller ha forslagene på lapper og arbeid med lappene slik det er beskrevet i øvelsene ovenfor. (Eksempler på loggark følger under.) 8
LOGGARK 1 Navn HVA VAR RART? Tegn eller skriv noe som var rart med forestillingen. 9
LOGGARK 2 Navn Å GI NOE TIL NOEN Hva kan du gi til en annen som ikke koster penger? 10
LOGGARK 3 MOT Navn Dato Tenk på en gang når noen for eksempel du var modig, og en gang når du/andre ikke var det. Jeg/han/hun var modig da Jeg/hun/han var ikke modig da Trenger vi å være modige? Ja /Nei, fordi 11