November 2009 Landsmøtesak 6 VISJONER FOR NORSK FISKERINÆRING - areal, marked, miljø, arbeidskraft og FoU Vedtak: 1.0 Behov for visjoner Landsmøtet viser til formålsparagrafen til Norges Fiskarlag hvor det bl.a. heter: Laget har til formål å samle landets fiskere i en organisasjon for derigjennom å skape enhet og kraft i arbeidet for å fremme fiskernes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Den viktigste forutsetningen for å kunne oppfylle dette formålet er at organisasjonen evner å tenke langsiktig, samtidig som de dagsaktuelle problemstillingene blir løst. I lys av dette vedtok Landsmøtet i 2007 at det måtte gjennomføres et arbeid med å trekke opp visjonene for Norges Fiskarlag i et langsiktig perspektiv. En viktig del av dette arbeidet skulle være å definere hvilke saksområder organisasjonen skal engasjere seg i, og hvilken arbeidsform som er mest tjenlig. Landsmøtet konstaterer at Landsstyret har satt ned et utvalg som har utarbeidet en rapport om slike visjoner, og at denne har vært til behandling i organisasjonen. 1.1 Landsstyrets behandling Landsmøtet viser til at Landsstyret har behandlet rapporten og fattet slikt vedtak: 1. Landsstyret mener Visjonsutvalgets rapport gir et godt grunnlag for å beslutte hvilke saksområder som blir viktige for fiskerne i framtida, og på hvilken måte Norges Fiskarlag skal arbeide. 2. Landsstyret mener videre at rapporten fra Visjonsutvalget og innspill i den organisasjonsmessige behandlingen vil danne et godt grunnlag for den fiskeripolitiske saken på Landsmøtet i november 2009. Det er Landsstyrets oppfatning at et endelig dokument som skal beskrive Fiskarlagets viktigste framtidige arbeidsoppgaver og arbeidsmåte, må utformes etter at Landsmøtet har behandlet saken. 3. Landsstyret er opptatt av at Norges Fiskarlag må ha en framtidig organisasjonsstruktur som er best mulig tilpasset de utfordringene fiskerne og organisasjonen blir stilt overfor. Vurderinger knyttet til behovet for mulige endringer i dagens organisasjonsstruktur behandles som egen sak på Landsmøtet under Organisasjonssaken.
1.2 Visjonsutvalgets forslag 1.2.1 Sentrale elementer Landsmøtet er enig i Visjonsutvalgets vurderinger om at Norges Fiskarlag i for stor grad driver med brannslukking Organisasjonen må ikke være så opptatt av interne problemstillinger at man mister fokus på de eksterne utfordringene Fiskarlaget må være i forkant og møte utviklingen Fiskarlagets struktur og arbeidsmetode må tilpasses de samfunnsmessige endringer Norges Fiskarlag skal være en fremtidsretta og konstruktiv samarbeidspartner Norges Fiskarlag skal være en sterk kompetanseorganisasjon for fiskerimyndighetene, med stort samfunnsengasjement Fiskarlaget må leve klokt med alle interessemotsetningene. Alle kan ikke få det som de vil, men de ulike interessene må komme fram 1.2.2 Landsmøtets anbefaling Landsmøtet konstaterer at Visjonsutvalgets forslag danner et godt grunnlag for å vurdere hva som er organisasjonens viktigste arbeidsoppgaver i årene som kommer, og for å vurdere hvilke arbeidsformer som er mest tjenlig. Landsstyret bes utarbeide et endelig dokument basert på Visjonsutvalgets forslag, og på innspill i den organisasjonsmessige behandlingen. 2.0 Nærmere om sentrale saksområder 2.1 Fiskeriforvaltning Internasjonalt Landsmøtet viser til at i årene 2007 og 2008 ble kampen mot IUU-fisket intensivert. Etableringen av havnestatskontroll har vært særdeles viktig. Landsmøtet vil på nytt gi anerkjennelse til Regjeringen for godt og aktivt arbeid på dette området. Landsmøtet anser det også som svært viktig å følge med i utviklingen når det gjelder: Arbeidet med etablering av verneområder innenfor NAFO/NEAFC Konkrete tiltak for å hindre/forby utslipp av miljøgifter i havet Forskning på klima og havforsuring og potensielle effekter på marine økosystem/ressurser Fiskevelferd Importforbud mot selprodukter til EU, forbrukerguider og rødlisting av ulike arter Nasjonalt Landsmøtet står fast på at vi skal ha en sentral fiskeriforvaltning i Norge. Endringer på yrkesfiskernes interesseområder må derfor avgjøres gjennom nasjonale prosesser, og ikke på kommunalt eller regionalt nivå. Sjøpattedyr I juni 2009 la Regjeringen fram en melding for Stortinget om norsk sjøpattedyrpolitikk. Dette er en oppfølging av de vedtak Stortinget fattet da den forrige sjøpattedyrmeldingen ble drøftet i 2004. Landsmøtet legger til grunn at meldingen gis en grundig behandling som sikrer interessene til fangstnæringen på en god måte. Landsmøtet viser for øvrig sitt vedtak i 2007. 2
Kongekrabbe Landsmøtet ber Landsstyret medvirke til at det settes ned et bredt utvalg med representasjon fra fiskerimyndighetene, forskningen, og næringen for å evaluere og justere forvaltningen av kongekrabben i norsk havområde. Dagens forvaltning har en rekke svakheter, både i forhold til deltagelsesregulering, fangstregulering og grenseregulering. Usikkerheten omkring kongekrabbens innvirkning på det øvrige liv er fortsatt stor, og det må settes inn en betydelig forskningsinnsats med sikte på å avklare om fremtidig forvaltning av kongekrabben skal ha som mål å holde bestanden på et lavt nivå, eller å etterstrebe en høy fangstbar bestand. Det må også vurderes om et fremtidig desimeringsfiske skal reguleres i forhold til fartøystørrelse og redskapsmengde, og i forhold til grenselinjer langs kysten. 2.2 Markedsspørsmål Handelspolitikk Norge eksporterer om lag 94% av all villfanget og oppdrettet fisk som tas opp av havet. Dette gjør næringa sterkt avhengig av at den internasjonale handelen fungerer på en god måte. Den internasjonale finans- og markedskrisa som landet er inne i, synliggjør med all tydelighet at fiskerinæringa er avhengig av at de internasjonale handelsbetingelsene fungerer. Landsmøtet understreker viktigheten av at myndighetene etablerer en beredskap som gjør det mulig å iverksette snarlige økonomiske tiltak for både å sikre at omsetningen og eksporten fungerer. Norge må ha en aktiv og koordinert handelspolitikk som sikrer at rammevilkår i markedene for norsk sjømat er på samme nivå med våre konkurrentland. I forbindelse med utforming av nasjonale posisjoner må det tas hensyn til sjømatnæringens behov, både i forhold til WTO og EFTA. Miljøsertifisering Landsmøtet i 2007 uttalte at det er viktig at fiskerinæringen arbeider målrettet for ikke å bli avhengig av MSC. Dette innebærer at alternative innfallsvinkler må ha høy prioritet. Det må gjelde selv om flere fiskerier skulle bli MSC-sertifisert. Landsmøtet konstaterer at det er økende etterspørsel etter sertifisert fisk i flere viktige markeder. Det norske seifiske er MSC-sertifisert. Det samme gjelder fisket etter NVG-sild, nordsjøsild og makrell. Norsk arktisk torsk og hyse er under sertifisering. Landsmøtet forutsetter at arbeidet med et norsk sertifiseringsmerke må intensiveres, og legger til grunn at dette har oppslutning i hele næringa. Kvalitetsarbeid - sporing av fisk og fiskeprodukter Landsmøtet understreker videre at næringa må ha et kjøperkorps som er godt geografisk fordelt langs kysten. Dette er helt nødvendig for at Norges skal kunne opprettholde en differensiert fiskeflåte i framtida, og sikre leveringsmuligheter for kvalitetsråstoff. God kvalitet på råstoffet er viktig både for å utnytte markedsmulighetene, og for generelt å styrke markedsposisjonen til norsk sjømat. Norske produsenter har tilgang på råvarer med høy ferskhetsgrad og har ansatte med høy fagkompetanse og erfaring. 3
Dette gjør næringa i stand til å tilby sjømat av høy kvalitet både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet. Landsmøtet understreker viktigheten av at alle bestreber seg på å levere råstoff av beste kvalitet, og at industrien tar vare på denne gjennom sine prosesser. Fangstdatomerking innføres på fersk fisk fra 2010. Hvordan dette vil påvirke omsetningen av fersk fisk fra Norge er fortsatt usikkert. Landsmøtet krever at det gjennomføres et arbeid for å avklare muligheter og begrensninger knyttet til innføring av denne typen holdbarhetsmerking for fersk fisk. Det viktig å ha et godt sporingssystem. Målet er å knytte et eget fangstsertifikat opp mot e-sporingssystemet. 2.3 Forholdet til oppdrettstorsk Både villfanget torsk og torskeoppdrettsnæringen møter problemer med et sviktende marked for fersk torsk. Villtorsk og oppdrettet torsk oppfattes i økende grad som konkurrenter. Landsmøtet mener det er viktig å få dokumentert i hvilken grad dette er tilfelle, både i dagens situasjon og med tanke på framtiden. Landsmøtet mener også det er behov for å avklare hvordan markedsstrategien Norsk Fersk Torsk, en smak av Norge fungerer i et sviktende marked. 2.4 Arealproblematikk Konkurransen om areal på havet mellom fiskeriinteressene og andre er etter Landsmøtets oppfatning en av de største utfordringene fiskerinæringen står over for. Landsmøtet vil understreke at forvalteransvaret for fiskeressursene i våre havområder tilsier den ytterste varsomhet på alle former for virksomhet som kan virke negativt inn på gyte- og oppvekstvilkårene for våre viktigste fiskebestander. Petroleumsvirksomheten Landsmøtet har tidligere slått fast organisasjonens prinsippvedtak i forhold til petroleumsvirksomheten: Krav til 0-utslipp til sjø Ikke olje/gassvirksomhet i Nordland VI, Nordland VII og Troms II At blokkene utenfor Møre er viktige som gyte- og oppvekstområder for norsk vårgytende sild og må behandles som svært sensitive områder At fiskeriaktiviteten ikke må hindres At oljevernberedskapen langs kysten må styrkes Forbud mot seismikk i gyteområder i gytetiden i norsk økonomisk sone Landsmøtet vil oppfordre de aktuelle selskaper som bedriver seismikkundersøkelser og oljemyndighetene om å medvirke til en bedre koordinering av aktivitetene slik at ulempene for fiskeflåten blir minst mulig. Landsmøtet er kjent med at det er gjennomført forskningsprosjekt for å øke kunnskapen om skremmeeffekten seismikk har på fisk. Det forutsetter at forskningsresultatet blir håndtert på en god måte, slik at fiskerinæringas interesser blir godt ivaretatt. Landsmøtet vil i den forbindelse gjøre det helt klart at det må finnes fram til en omforent minsteavstand mellom seismisk skyting og pågående fiskerivirksomhet. 4
Oppdrettsvirksomheten Landsmøtet uttalte følgende i 2007 Før 2005 da den nye akvakulturloven ble vedtatt, var forvaltningspraksis at kartlagte og dokumenterte, gyte- og oppvekstområder, og mye brukte områder for kystfiske i hovedsak skulle ha prioritet framfor lokalisering av akvakulturvirksomhet. Av stortingsmelding nr. 65 (1986-87) går det fram at Ved kollisjon mellom interesser, skal de tradisjonelle fiskeriinteressene gå foran. Landsmøtet legger til grunn at dette prinsippet fortsatt står fast, og blir sterkere vektlagt i framtida. Etter Landsmøtets mening blir hensynet til gyte- og oppvekstområder og kystfiskernes tradisjonelle hevdvunne rettigheter, nedvurdert i Fiskeri- og kystdepartementets forslag til nye prosedyrer for håndtering av arealkonflikter mellom fiskeri- og akvakulturinteresser. Landsmøtet kan ikke akseptere dette Norges Fiskarlag vil fortsatt bidra til en god dialog for en samfunnsmessig optimal arealutnyttelse i kystsonen. Landsmøtets grunnleggende krav er at viktige fiskeområder ikke må legges ut til akvakultur eller annet formål som vanskeliggjør fiske. Landsmøtet ber om at dette må avklares i det pågående arbeidet med Ot.prp en om Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. Etter Landsmøtets oppfatning er det i dag verken miljømessig forsvarlig, eller markedsmessig behov for å tildele flere konsesjoner for oppdrett av torsk. En bør heller intensivere arbeidet med å trekke inn konsesjoner som ikke er i bruk. Landsmøtet viser til at det fortsatt er stort behov for forskning på konsekvenser som oppdrettsvirksomheten har for villfisk langs kysten og i fjordene. Dette arbeidet må intensiveres. Når det gjelder lakse- og ørretkonsesjoner må man også stoppe tildelingen av nye konsesjoner/øke biomassen inntil man har definert hva som er en miljømessig bærekraftig havbruksbæring, og dermed kjenner hva som er en akseptabel påvirkning på annen næring. Det er også viktig at man tar en helhetsvurdering av arealbruken for et område, og ikke fører en bit for bit politikk, slik situasjonen er nå. Når det gjelder fortøyningsarrangementene til oppdrettsanlegg, må disse legges ut slik at de tar minst mulig areal, men samtidig sikrer oppankringen av anleggene på en forsvarlig måte. Landsmøtet viser for øvrig til at det allerede i dag foreligger mye kunnskap innenfor dette området. Landsmøtet ber derfor myndighetene iverksette tiltak for å redusere negative effekter oppdrettsfisk har på villfiskbestandene, basert på dagens viten. I den forbindelse krever Landsmøtet at all oppdrettstorsk blir sterilisert. Vindmølleparker til havs I 2007 uttalte Landsmøtet at..det er Landsmøtets oppfatning at vindmøller i første rekke må anlegges på land. 5
Gjennom Helhetlig forvaltningsplan Norskehavet, har Regjeringen uttalt at det skal utarbeides konsekvensutredninger for konkrete områder som kan være aktuelle i forbindelse med offshore energiutbygging. En dialog med de forskjellige interessene vil være viktig for å sikre at fiskernes interesser blir ivaretatt. Landsmøtet krever at det ikke gis flere tillatelser til vindkraftanlegg til havs, før konsekvenser for bl.a. fiskebestander, fiskere og andre brukere av havet er tilfredsstillende utredet. Landsmøtet gjentar organisasjonens krav om at må det utarbeides en nasjonal plan for etablering av vindmølleparker til havs. Landsmøtet mener at en av de viktigste oppgavene til Norges Fiskarlag i framtida er å sikre fiskerne sine rettigheter til areal, enten det er til havs eller langs kysten. Det må komme på plass et regelverk som sikrer fiskerne eksklusiv rett til områder der det kan drives fiskerivirksomhet. Kommunale aktiviteter i kystsonen Landsmøtet viser til at den nye Plan- og bygningsloven gir kommunene større tilgang på bruk av areal langs kysten enn tidligere. Landsmøtet understreker at planer for slik bruk skal godkjennes av Fiskeridirektoratet før de settes i verk. Landsmøtet legger til grunn at Fiskeridirektoratet følger opp sitt ansvar på dette området. Mye av arealpresset på sjøområdene i kystsonen har direkte sammenheng med utbyggingspresset på land. Fiskarlaget frykter at utviklingen samlet sett kan være ødeleggende for de fiskebestandene som er avhengige av gode kystnære gyte- og/eller oppvekstområder. Landsmøtet kan ikke akseptere en slik utvikling, og krever at fiskerimyndighetene aktivt deltar slik at fiskeriinteressene blir tilfredsstillende ivaretatt. Landsmøtet krever økt forskningsinnsats for å avklare konsekvenser. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Nordsjøen har lenge vært omtalt som et område i dårligere forfatning enn Norskehavet og Barentshavet, når det gjelder forurensning. Den samlede belastning av menneskelig aktivitet i dette område er mye større gjennom oljevirksomhet og annen industriell aktivitet på land og til sjøs. Landsmøtet mener det må stilles nødvendige krav slik at det ikke oppstår påvirkning som ytterligere forringer havmiljøet. Landsmøtet viser til at SFT er i ferd med å etablere et faktagrunnlag for arbeid med en helhetlig forvaltningsplan for de norske områdene i Nordsjøen. Denne skal bygge på metoder benyttet i arbeidet med de to andre helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, men må samkjøres med tilsvarende prosessene i EU. Målsettingen er å ha på plass en slik forvaltningsplan for Nordsjøen innen 2015. 2.5 Miljø, klima og energi Rent hav I 2005 uttalte Landsmøtet..at all virksomhet i havområdene underlegges miljøkrav som bidrar til å bevare et rent havmiljø også i framtida., og videre i 2007: Landsmøtet 6
mener det er viktig at Norge fører en politikk som bidrar til å nå målene for reduksjon av de globale utslippene av klimagasser.. Landsmøtet mener at Norge kan bidra vesentlig til utslippsreduksjon gjennom utvikling av ny teknologi. Dette tilsier en offensiv satsing som vil gagne både det globale miljøet, norske forskningsmiljø og norsk næringsliv. Dette er fortsatt Fiskarlagets holdning til dette spørsmålet. Landsmøtet krever at kravet om 0-utslipp av miljøskadelige stoffer til sjø fra petroleumsnæringen også må omfatte siste fase av virksomheten. Opphogging av plattformer og petroleumskonstruksjoner må ikke medføre utslipp av miljøskadelige stoffer til sjø. Landsmøtet understreker at slik virksomhet ikke i noe tilfelle må starte opp uten grundig konsekvensutredning. Dumping av masse i sjø fra gruvedrift og annet som inneholder giftsstoffer må uansett aldri gis tillatelse uten grundige konsekvensutredninger/arealplaner, som også ivaretar hensynet til fiskerne og det marine miljøet. Etter Landsmøtets oppfatning må deponi på land være den mest bærekraftige lagringsformen for slikt avfall, både for å kontrollere og for å kunne rense utslipp av giftige stoffer Miljøavtalen for NOx Landsmøtet viser til Miljøavtalen for No x som ble undertegnet 14. mai 2008. Formålet med avtalen er at næringsorganisasjonene (skal) sørge for konkrete reduksjoner av de miljøskadelige nitrogenoksid-gassene. Landsmøtet registrerer at det er god oppslutning om avtalen. De mest vanlige NOxreduserende tiltakene som har oppnådd støtte fra NOx-fondet er katalytisk rensing av utslipp ved hjelp av urea, lav-nox løsninger ved ombygging av skipsmotorer, delfinansiering av ny motor, overgang til gass og gjenvinning av varme fra eksosgasser. Energiforbruk Landsmøtet mener det fortsatt må være fullt fokus på tiltak som kan bidra til redusert energiforbruk i fiskeflåten. Dette vil føre til en situasjon som både vil gi et positivt bidrag til reduksjon av utslipp til luft, samtidig som det vil bidra til reduksjon i driftskostnadene. Miljøregnskap Det er økende nasjonal og internasjonal oppmerksomhet fra forbrukergrupper, matvarekjeder, miljøvernorganisasjoner og myndigheter med krav om å dokumentere at all virksomhet foregår i henhold til prinsipper om bærekraft. Med økt oppmerksomhet på miljøkonsekvenser ved matproduksjon, blir det stadig viktigere å dokumentere at norsk fiskeri- og havbruksnæring ikke påvirker miljøet i negativ retning. Landsmøtet viser til et prosjekt som er gjennomført av SINTEF i samarbeid med næringa, og som sammenlikner miljøpåvirkning for matvareproduksjon fra landbruk, fiskeri og havbruk. Landsmøtet er kjent med at fiskerinæringa kommer godt ut i denne undersøkelsen, og kan karakteriseres som en klimavinner. 7
Landsmøtet mener denne undersøkelsen klart bidrar til å styrke fiskerinæringas konkurranseevne i et miljø- og klimamessig perspektiv. 2.6 Forskning og utvikling Landsmøtet er opptatt av at næringa har sterkt fokus på FoU-arbeid. Det er nødvendig for å møte framtidas utfordringer. Landsmøtet mener det er svært viktig at det legges til rette for å utvikle framtidsrettede løsninger gjennom brukerorienterte prosesser. Landsmøtet viser til at Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) ble etablert for å administrere FoU-avgifta på en brukerstyrt måte. Landsmøtet konstaterer at Regjeringa nå har pålagt FHF, gjennom formelle samarbeidsavtaler, å tegne forskningsoppdrag med NOFIMA for et svært betydelig beløp pr år. Denne prosessen har vært underlagt sterke politiske føringer. Konsekvensene av prosessen er at FHFs råderett over fondets midler er betydelig redusert. Dette fører til en forskyvning av fondets innretting fra opprinnelig å være sterkt brukerorientert til å bli stadig mer forskerorientert. Landsmøtet er sterkt i mot denne utviklingen som bryter med grunnleggende forutsetninger for etableringen av FHF, og som bidrar til å undergrave fondets legitimitet. Landsmøtet viser til at det ikke eksister noe enhetlig forskningsprogram i Norges Forskningsråd som er tilpasset fiskeflåtens behov. På bakgrunn av behov i næringen og oppfordringer fra sentrale forskningsmiljø, har Fiskarlaget derfor fremmet forslag om et nytt program for fiskeriteknologisk forskning. Målet med en slik koordinert satsing er å opprettholde og videreutvikle fiskeriteknologiske kompetansemiljø på et høyt internasjonalt nivå. Målet må også være at Norge fortsatt skal være et foregangsland i forhold til praktisk fiske, utvikle og ta i bruk miljøvennlig fiskeriteknologi, forbedre totalutnyttelsen av fiskeressurser, utvikle optimale fangstog flåtestrategier, samt bidra til at Norge kan oppfylle sine internasjonale miljøforpliktelser. Landsmøtet ser det som sterkt ønskelig at det blir fortgang i dette arbeidet. 2.7 Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft Landsmøtet viser til at avgjørende forutsetninger for rekruttering er tilfredsstillende opplærings- og utdanningstilbud i skoleverket, inkludert oppdaterte opplæringsfartøy. Det samme er næringas egen prioritering gjennom tilbud av opplæringsplasser for lærlinger og etterspørsel etter rekrutter med fagbrev fiske og fangst. Landsmøtet konstaterer at det er etablert et eget prosjekt, Sett Sjøbein, som arbeider med å få tilfredsstillende rekruttering av framtidig kvalifisert arbeidskraft i næringa. Det er avgjørende at dette arbeidet er nødvendig orientert mot det faktiske behovet som næringa står over for. Landsmøtet krever at fiskeflåten gis like økonomiske- og skattemessige rammevilkår som konkurrerende næringer. Dette for å være med i kampen om å rekruttere ungdommen, samt være i stand til å foreta en nødvendig fornyelse av fiskeflåten. 8
2.8 Helse- miljø og sikkerhet Økende krav til effektivitet, teknologiutvikling og stadig færre som skal bemanne og betjene teknologien, er en stor utfordring for fiskeflåten. Å forstå og beherske ny teknologi er en utfordring på mange områder. Sjømannskap basert på erfaringer gjennom et langt liv strekker ikke alltid til i møtet med nye skrogformer, stor hastighet og elektroniske navigasjonshjelpemidler m.m. Det er lagt ned mye arbeid og mye ressurser i å skape økt bevissthet om risikovurdering og forhåndsregler for å redusere antallet skader og ulykker i fiskeflåten. Landsmøtet konstaterer med tilfredshet at Landsstyret har vedtatt en 0-visjon som mål for arbeidet med å forebygge skade- og dødsulykker i fiskeflåten. Det er en viktig beslutning som krever økt kontinuerlig fokus på det forebyggende sikkerhetsarbeidet. For å oppnå målene som er skissert i punktene 2.7 og 2.8 foran mener Landsmøtet at organisasjonen må ha en visjon om at det skal legges til rette for at fiskeflåten om 10 år skal ha en gjennomsnittsalder mindre enn 15 år. 2.9 Strukturering i flåten Landsmøtet viser til siste gang Stortinget behandlet spørsmål om strukturering av fiskeflåten var i 2007; St.meld: 21 (2006-2007). Landsmøtet forutsetter at de vedtak som Norges Fiskarlag fattet i sin høringsuttalelse etter at saken var behandlet i medlemslagene, blir vurdert på nytt i evalueringsprosessen. Dette gjelder både innspill om nedre fartøygrense for å bli omfattet av strukturordninger, kvotetak og samfiskeordning. Landsmøtet krever at hele kystflåten snarest gis like rammer for sin strukturering. 9