FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 10.07.2001 2000/03930- Ark: 471.3 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Børge Holte 77 64 22 02 04.06.2000 Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo Rognmo 9321 MOEN TILLATELSE TIL LANGTIDSLAGRING/KOMPOSTERING AV AVVANNET AVLØPSSLAM PÅ BRANDMOEN, MÅLSELV KOMMUNE _ Det vises til søknad av 4. juni 2000 om tillatelse til etablering av slambehandlingsanlegg på Brandmoen, g.nr. 25 b.nr. 5, Målselv kommune, samt til kommunens reguleringsvedtak av 21. juni 2001 (sak 45/01). Fylkesmannen i Troms har fattet følgende vedtak: Med hjemmel i forurensningslovens 11, jf. slamforskriftens 6, gis Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo tillatelse til sluttbehandling av avvannet (min. 15 % tørrstoff) avløpsslam ved langtidslagring / kompostering på Brandmoen i Målselv kommune. Drift av anlegget og håndtering av slam er regulert av denne tillatelsens vilkår og andre bestemmelser nevnt nedenfor, samt de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter innen slamområdet. Slambehandlingsanlegget har følgende kartkoordinater (UTM, M711-serien, kartblad 1533 III): 34W DB 405700(Ø) 7665500 (N) Tillatelsens rammer Mengde netto slam som til enhver tid er under behandling skal ikke overstige 6.000 m 3. Med "mengde netto slam" menes totalmengde kompost (volum) der tilsettingsmasser (f.eks. flis, sand og jordmasser) utover levert råslam kommer til fradrag. Netto slammengde kan beregnes på bakgrunn av mengde leverte tilsetningsmasser til anlegget og mengde levert råslam (se vilkår nedenfor). Slammet er ferdig behandlet når aktuelle forskrifters krav til hygienisering og stabilisering er oppfylt, eller når rette offentlige myndighet har gitt tillatelse til bruk av slamkompost. Rapporteringsfrister Årsrapport skal foreligge innen den 1. mars, og skal bl.a. inneholde mengde mottatt slam og mengde anvendt/levert slamkompost, samt innblandingsprosent av "rene" masse. Se vilkårenes punkt 14. Rapporten skal også inneholde resultatene fra foregående års prøvetaking av drikkevannskildene i området, og en uavhengig vurdering av mulige behov for tiltak for å motvirke forurensning (se vilkårenes punkt 15). Andre frister Før det kjøres inn slam i anlegget skal det være etablert jordrenseanlegg (infiltrasjonsanlegg) for sigevann (se vilkår 17). Plan for dette anlegget skal å forhånd være tilsendt Fylkesmannen. Sigevann fra anlegget skal ved selvfall samles i én eller flere kummer som fordeler vannet videre til infiltrasjonsanlegg. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at det i tillegg skal grøftes Telefon: Telefaks: Postadresse: Besøksadresse: E-postadresse: 77 64 20 00 77 64 21 39 9291 Tromsø Strandveien 13, 9007 Tromsø postmottak@fm-tr.stat.no

2 rundt anlegget for å sikre at vann ikke strømmer inn og annet overflatevann ikke strømmer ut av anlegget (se vilkår 9). Et prøvetakings- og analyseprogram for drikkevannskilder ved Brandmoen skal presenteres for fylkesmannen inne den 1. september 2001 i samarbeid med Næringsmiddeltilsynet (se vilkårene 15 og 16). Prøvetaking må starte før slam kjøres inn i anlegget slik at referanseprøver fra en "før-situasjon" fremskaffes. Varsling av søknad og høringsuttalelser Søknaden er varslet i henhold til forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven. Dvs. at varsel er sendt til Troms fylkeskommune, Målselv kommune, samt eierne av naboeiendommene (18 stk) innenfor en radius av ca. 1000 m fra omsøkte lokalitet som eies av søkerne (g./b. nr. 25/5). Kommunelegen er ikke varslet fordi det foreligger helserettet uttalelse av 30. juli 2000 fra Næringsmiddeltilsynet i Målselv. Næringsmiddeltilsynet viser i sin uttalelse til at kommunenes Levekårsetat har delegert medisinsk-faglig ansvarlig myndighet etter kommunehelsetjenesteloven til Næringsmiddeltilsynet. Søknaden har etter kunngjøring i avisene Troms folkeblad, Nye Troms, og i Norsk lysningsblad, vært lagt ut til offentlig innsyn på kommunehuset i Målselv i perioden 1. oktober 1. november 2000. Følgende har uttalt seg i saken: Målselv kommune v/ Ressursetaten, Målselv kommune v/ medisinsk-faglig myndighet (Næringsmiddeltilsynet), Troms fylkeskommune, Statens vegvesen v/ Troms vegkontor (24/30), Målselv turhestsenter, Jorunn Andreassen (25/6), Edmund Fosli (25/6), Børre Fosli (25/6) og Thorleif Brandskogsand (25/7). I forbindelse med Målselv kommunes behandling av reguleringssaken knyttet til det planlagte slamanlegget, har eier av eiendommen 25/4,9, Ole Dagfinn Rognmo, protestert mot planene og begrunnet dette i forhold til mulige forurensningsmessige virkninger. I tillegg til kommunens behandling av saken etter plan- og bygningsloven, har derfor Fylkesmannen valgt å knytte Ole Dagfinn Rognmos uttalelse også direkte til saksbehandlingen etter forurensningsloven. Utover ovennevnte uttalelser har 19 personer signert et skriv til søkeren der det protesteres mot etablering av slambehandlingsanlegg på Brandmoen. Det uttrykkes her engstelse for at grunnvannet kan bli forurenset av den planlagte virksomheten, samt at den usikkerhet som vil oppstå rundt dette spørsmålet i seg selv bør være tilstrekkelig grunn til ikke å etablere slamanlegg i området. Det pekes også på at luktplager kan ha en negativ effekt på bruken av området til rekreasjon og bærplukking. Målselv kommune har ingen motforestillinger til at det etableres slambehandlingsanlegg på Brandmoen. Imidlertid tar kommunen forbehold om at det bør etableres et kontrollsystem for å sikre at det ikke oppstår forurensning av en drikkevannskilde som ligger 350 m sør-sørøst for slamanlegget (tilhørende Ole Dagfinn Rognmo, se nedenfor). Videre uttrykker kommunen at det bør vurderes om slammet bør være overdekt av bark, flis eller lignende den tiden det ligger urørt, og det bør tas hensyn til vindretning slik at luktproblemer blir minimale ved utlegging og vending av slammet. Når det gjelder kommunens rolle som arealmyndighet mener kommunen at det er intet som tilsier at en reguleringsplan for området ikke skulle bli vedtatt. Troms fylkeskommune sier i sin uttalelse at etablering av slamanlegget ikke må skje på bekostning av miljøet, og at utslippskilden må sikres slik at forurensninger av grunnvann og elvevann unngås. Statens vegvesen peker på at det bør stilles krav til transporten av slam fordi slamsøl kan føre til glatt veibane. Næringsmiddeltilsynet v/ kommuneveterinæren sier at det totalt sett ikke er åpenbare hygieniske eller helsemessige ulemper til hindre for den valgte slamløsning. Målselv turhestsenter uttrykker en viss skepsis til etablering av slambehandlingsanlegget sett i lys av deres bruk av terrenget rundt anlegget. Imidlertid uttrykker Målselv turhestsenter tillit til at søkerne vil løse eventuelle forurensningsproblemer slik at det ikke vil oppstå ulemper for omgivelsene.

3 Eierne av eiendommen 25/6 som inkluderer en ubebodd enebolig, Jorunn Andreassen, Edmund Fosli og Børre Fosli mener at avstanden på ca. 100 m fra boligen til slamanlegget er liten, noe som vil redusere eiendommens verdi til boligformål. Selv om boligen i dag ikke er i bruk, er det absolutt mulig at andre kan ha et ønske om å bosette seg på eiendommen. Det påpekes at eiendommen jevnlig brukes til bærplukking, rekreasjon og uttak av tømmer, og at uthuset i dag er i bruk. De hevder at etablering av slamanlegget vil redusere eiendommens økonomiske verdi. (Disse personene har senere inngått avtale med søkeren, se "Fylkesmannens begrunnelse"). Thorleif Brandskogstrand driver gårdsdrift på gården Brandskogstrand (25/7), om lag 800-900 m vest-sørvest for det planlagte slambehandlingsanlegget. Drikkevannet til gården hentes fra en vannkilde som det hevdes kommer fra Brandmoen. Kilden har oppkomme like ved gården, det vil si om lag 800 m fra slamanlegget. Brandskogstrand stiller også spørsmål ved hvorvidt grunnvannet på Brandmoen kan bli påvirket av slamanlegget, og sier at drikkevannet må sikres 100 % dersom tillatelse gis. I uttalelse knyttet til kommunens arealmessige klarering etter plan- og bygningsloven (ref. Målselv kommunestyre, sak 45/01), sier eier av til g.nr. 25/4,9, Ole Dagfinn Rognmo, at han har vannkilde 350 m fra det planlagte slamanlegget, og at denne kilden er knyttet til vannkildene på Brandmoen. Ole Dagfinn Rognmos bolig ligger om lag 900 m fra slamanlegget. På grunn av forurensningsfaren for drikkevannet, samt lukt- og insektplager går han imot at anlegget etableres. Fylkesmannens begrunnelse Samtlige kritiske uttalelser i saken uttrykker bekymring for forurensing av drikkevannskilder, samt lukt fra slamhåndtering. Når det gjelder risiko for spredning av lukt til omgivelsene, vil det lett kunne oppstå luktproblemer ved omrøring i slammet eller ved tømming av råslam inn i anlegget. Erfaringsmessig vil det neppe i dette tilfellet oppstå sjenerende luktproblemer overfor den nærmeste bebyggelsen, som ligger om lag 900 m fra anlegget (bortsett fra ubebodd bolig, se nedenfor). Slamforskriften anbefaler en minsteavstand på 500 m til nærmeste bebyggelse. Aktiviteter som foregår lokalt inntil anlegget, f.eks. turtrafikk og annen rekreasjon, vil således kunne sjeneres av lukt ved tømming av slam og snuing av massene. Dette reguleres imidlertid ikke av forurensningsmessige forhold etter slamforskriften eller forurensningsloven som i hovedsak er knyttet til bebyggelse men derimot av den arealmessige klareringen som ligger til grunn for kommunestyrets reguleringsvedtak. Etter Fylkesmannens oppfatning vil overdekking av nylig innkjørt og vendt slam med flis og/eller ferdig produsert slamkompost være tilstrekkelig til å hindre luktspredning også lokalt. Dersom uforutsette luktplager skulle oppstå i forbindelse med vending av slamranker, vil imidlertid Fylkesmannen kunne gi pålegg om at snuing ikke skal foregå, noe som vil innebære at lagring over tid i seg selv vil oppfylle slamforskriftens krav til hygienisering og luktstabilisering. Slik langtidslagring, sammen med innblanding av f.eks. flis, kan være et luktdempende alternativ sammenlignet med snuing av ranker som gir en raskere komposteringsprosess. Eierne av eiendommen 25/6, Jorunn Andreassen, Edmund Fosli og Børre Fosli, som inkluderer en ubebodd enebolig om lag 100 fra slambehandlingsanlegget, har i brev av 8. november 2000 protestert mot etablering av slamanlegget. Normalt vil dette i seg selv være tilstrekkelig grunn til å avslå foreliggende søknaden på bakgrunn av risiko for sjenerende luktproblemer. Imidlertid har eierne av denne eiendommen i brev av 5. desember 2000 til Fylkesmannen klargjort at de kan akseptere etablering av slambehandlingsanlegget forutsatt at anlegget avvikles innen 2 år dersom noen av grunneierne ønsker å sette opp bolig eller fritidsbolig i dette aktuelle område. Grunneierne har i samme brev anmodet Fylkesmannen om å inkludere dette i utslippstillatelsen. Fylkesmannen har intet imot en slik ordning, og har i tillegg inkludert i vilkårssettet nedenfor at dette også må gjelde dersom grunneierne ønsker å ta i bruk den eksisterende boligen.

Når det gjelder faren for forurensning av grunnvannet i området, ansees dette som lite sannsynlig. Søkeren har opplyst at det er gravd ned til 6 m dyp uten at grunnvann er påtruffet. For sammenlignings skyld nevnes at kloakkvann under optimale forhold normalt kan renses tilstrekkelig dersom massenes mektighet (tørre masser uten grunnvannsinnslag) er på 0,5 meter. På bakgrunn av jordprøver fra lokaliteten har fylkesmannen beregnet at jordmassenes infiltrasjonsevne er relativt liten (25 liter pr. m 2 og døgn), men likevel mer enn tilstrekkelig til å kunne håndtere vannsiget fra anlegget, som stort sett vil bestå av nedbør. I denne sammenhengen bør en merke seg at det kun skal kjøres inn avvannet råslam med minst 15 % tørrstoff, dvs. at det stort sett ikke vil være sig fra slammet. På den annen side har denne type masser meget god renseevne overfor bl.a. bakterier. Ut fra topografien i Brandmoen-området må det kunne antas at massenes mektighet er stor, dvs. at det er god avstand ned til grunnvannet, noe som trolig sikrer at sigevannet som altså stort sett består av nedbør ikke kan forurense grunnvannsforekomstene og dermed drikkevannskildene i området. For eventuelt å bekrefte dette forholdet, og derved unngå mulig usikkerhet knyttet til drikkevannskvaliteten i området, er det i tillatelsen inkludert et vilkår om prøvetaking av drikkevannskildene ved Brandmoen. To drikkevannskilder synes å være i bruk: Én ved gården Brandskogsand (25/7), ca. 800 vest-nordvest for slamanlegget, og en annen ca. 350 m sør for slamanlegget og som benyttes av Ole Dagfinn Rognmo. Slamforskriften anbefaler en minsteavstand fra slammellomlager til drikkevannskilder på 300 meter. Det vises i denne forbindelsen til kommunens medisinsk-faglig ekspertise som har uttalt at det totalt sett ikke er åpenbare hygieniske eller helsemessige ulemper til hindre for den valgte slamløsning. Når det gjelder vegvesenets krav til transport og slamsøl under transport av slam, har fylkesmannen ikke funnet grunn til å legge inn krav om dette. Først og fremst fordi slik transport trolig vil foretas av andre enn søkerne, men også fordi et slikt krav eventuelt må legges på transportørene som ikke er underlagt konsesjonsbehandling etter forurensningsloven. Imidlertid kan eventuelt slamsøl under transport unngås dersom søkerne i private avtaler stiller krav om tiltak overfor transportør dersom slikt søl skulle oppstå. Det er søkt om en maksimal innkjørt mengde råslam på 2000 m 3 pr. år. Dersom slammet ikke vendes, dvs. at slammet faller inn under betegnelsen "langtidslager", vil komposten trolig oppfylle slamforskriftens krav til hygienisering og stabilisering etter en periode på 3-5 år. Dersom slammet vendes og tilsettes strukturmasser, vil tiden trolig bli betydelig kortere. Dersom behandlingsperioden blir forholdsvis kort, enten fordi slamforskriftens krav oppfylles eller fordi kommunen dispenserer fra forskriftens krav, kan mengde innkjørt slammengde pr. år derfor representere en urimelige kapasitesbegrensning for slambehandlingsanlegget. Fylkesmannen har derfor funnet grunn til å knytte omfanget av virksomheten til den mengde netto slam som til en hver tid er under behandling. Sett i lys av at slamvolumet reduseres betydelig (anslagsvis 30-40 %) i løpet av komposteringsperioden (inkl. langtidslagring), ansees en volumbegrensning på 6000 tonn å være tilstrekkelig for å oppfylle foreliggende søknad mht. omfanget av virksomheten. På bakgrunn av jordmassenes gode renseegenskaper, og under de forutsetninger som ligger i tillatelsens vilkår, har fylkesmannen ikke funnet grunn til å redusere omfanget av den planlagte virksomheten i forhold til omsøkte omfang. Eventuell kontroll av den slammengden som befinner seg på behandlingsområdet vil være knyttet opp til journalføring av innkjørt mengde råslam og tilsatte masser, samt journalføring av innblandingsforhold for "rene" tilsetningsmasser. Eventuelt vil en beregning av massevolum i anlegget kunne gjennomføres. 4

5 Vilkår 1. Slamlageret skal legges opp slik at slam som er innsamlet ett år (kalenderår), holdes atskilt fra slam som er innsamlet et annet år. Områdene der de respektive årsklassene er lagret skal merkes eller på annen måte holdes under kontroll slik at slam fra ulike årsklasser ikke blandes. 2. Det tillates kun innkjørt avvannet slam til behandlingsanlegget. Innkjørt slam skal ha minst 15 % tørrstoffinnhold, dvs. at det ikke skal være væskesig fra slammet. 3. Slammet er ferdig behandlet når gjeldende myndighetskrav til hygienisering og stabilisering er oppfylt. 4. Tillatelse til bruk av slamkompost gis av den kommune der komposten skal brukes (se gjeldende slamforskrift). 5. Dersom uønsket luktulemper oppstår, eller dersom tilsynsmyndigheten krever det, skal slamranker straks etter vending, eller straks etter tømming fra kjøretøy, dekkes med luktdempende materiale. Tykkelsen på dette laget skal være tilstrekkelig til å hindre vesentlig frigjøring av lukt. 6. Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo er ansvarlig for at slambehandlingsanlegget vedlikeholdes og drives slik at lageret til enhver tid er i samsvar med de krav og pålegg som fremgår av denne utslippstillatelsen, samt aktuelle forskrifter og lover. 7. Representanter for forurensningsmyndigheten skal til enhver tid kunne kontrollere slambehandlingsanlegget (jf. forurensningslovens 50). 8. Hvis forurensningsmyndigheten finner det påkrevd skal Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo medvirke til, og ev. bekoste, overvåkingsundersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves (jf. forurensningslovens 51). 9. Området lokalt rundt slamranker skal være grøftet eller på annen måte sikret slik at overflateavrenning ikke trenger inn i slamlagrene/kompostrankene, og slik at eventuell avrenning ikke renner ut eller vekk fra slamlagrene/kompostrankene. 10. Slamanlegget skal være forsvarlig inngjerdet og avsperret slik at det ikke er tilgjengelig for mennesker eller dyr. Det skal være port som holdes låst når det ikke er ansvarlig personell til stede. 11. Dersom forurensningsmyndigheten finner det påkrevd, skal Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo gjennomføre ytterligere tiltak på/ved slamlageret mot spredning av forurensning (inkl. lukt). Utgifter og undersøkelser som påløper i denne forbindelsen skal dekkes av Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo. 12. I medhold av forurensningslovens 18 kan Fylkesmannen oppheve eller endre påleggene eller vilkårene som er gitt i denne tillatelsen, eller Fylkesmannen kan gi nye pålegg/vilkår. Tillatelsen kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 etter at den ble innvilget (jf. 18). Utover dette, vil tillatelsen bli tilbakekalt dersom denne tillatelsens punkt 18 kommer til anvendelse. 13. Det skal utarbeides driftsinstruks for slambehandlingsanlegget i henhold til kravene i internkontrollforskriften.

6 14. Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo er ansvarlig for at alt slam som føres inn i anlegget eller ut av anlegget journalføres. Mengde (volum) tilsetningsmasser som blandes inn i råslam skal journalføres sammen med innblandingsprosent. Det vises for øvrig til slamforskriftens 12 som setter krav til journalføring. Innen 1. mars hvert år skal Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo rapportere ovennevnte innblandingsprosent til Fylkesmannen for foregående år sammen med volum slam som mottas fra renseanlegg (spesifisert for hvert renseanlegg) og hvor mye som mottas samlet fra private slamavskillere (mengder oppgis i TS). Samtidig rapporteres hvor mye slam som er fraktet ut av anlegget og hvor stor andel av dette slammet som brukes til henholdsvis dekkmasser (fyllinger), jordbruksareal, grøntareal og til annet bruk. (Fylkesmannen har stående pålegg fra sentrale myndigheter om å rapportere disse opplysningene til Statens forurensningstilsyn). 15. Innen den 1. september 2001 skal det overfor fylkesmannen presenteres et program for prøvetaking og analyser fra samtlige kjente drikkevannskilder ved Brandmoen. Dette inkluderer drikkevannskildene som benyttes av gården Brandskogsand (25/7) og drikkevannskilden som benyttes av gården tilhørende Ole Dagfinn Rognmo (se stedfestelse under "Fylkesmannens begrunnelse"). Programmet skal utarbeides i samarbeid med Næringsmiddeltilsynet, og analysene skal analyseres av akkreditert laboratorium. Fylkesmannen skal godkjenne dette programmet. Ikke godkjent prøvetakingsprogram betraktes som brudd på dette vilkår. Innen 1. mars hvert år skal resultatene fra foregående års analyser, samt en faglig vurdering av behovet for eventuelle tiltak, være mottatt av fylkesmannen innen 1. mars hvert år. 16. Før det kjøres inn slam i slambehandlingsanlegget, skal det være tatt og analysert prøver fra ovennevnte drikkevannskilder i samarbeid med Næringsmiddeltilsynet. Prøvetakingen skal gjennomføres slik at man med rimelig sikkerhet kan fastslå dagens hygieniske tilstand for drikkevannet. 17. Før anlegget tas i bruk, skal det være etablert jordrenseanlegg for sigevann. Planen skal på forhånd være oversendt til Fylkesmannen. 18. Dersom minst én av eierne av eiendommen 25/6 skriftlig meddeler overfor fylkesmannen at eksisterende bolig planlegges tatt i bruk til boligformål, enten som helårsbolig eller fritidsbolig, eller at det skriftlig meddeles fylkesmannen at det på samme sted ønskes satt opp ny bolig (helårs- eller fritidsbolig), skal fylkesmannen straks, og senest innen 3 uker, inndra (tilbakekalle) foreliggende utslippstillatelse på 2 års varsel. Slik inndragelse av utslippstillatelse vil være begrunnet med at dagens bolig i seg selv, og av forurensningsmessige grunner, er til hinder for etablering av omsøkte slambehandlingsanlegg. Ytterligere dokumentasjon for å sannsynliggjøre at dagens bolig ønskes tatt i bruk, eller for å sannsynliggjøre at ny bolig ønskes reist på stedet, kreves ikke. Erstatningsansvar, klageadgang, mv. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at selv om det er gitt tillatelse til slambehandling, er ikke Bjørn Einar Rognmo og Rut G. Rognmo fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf. forurensningslovens 10 og 56, dersom forurensningsskader skulle oppstå. Denne tillatelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen sendes til Fylkesmannen i Troms, 9291 Tromsø.

7 Eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (jf. forvaltningslovens 42). Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages (jf. forvaltningslovens 2 bokstav b jf. 28). Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter og Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger vedrørende denne saken. Med hilsen Knut M. Nergård (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Børge Holte seksjonsleder Kopi: Målselv kommune, postboks 74, 9329 Moen Næringsmiddeltilsynet i Målselv, Andslimoen, 9325 Bardufoss Målselv kommune, Helse- og sosialutvalget, postboks 74, 9329 Moen Statens vegvesen, Troms vegkontor, 9291 Tromsø Målselv turhestsenter, Reidun og Bjørn Nilsen, 9321 Moen Thorleif Brandskogsand, 9321 Moen Jorun Andersen, Fagerlidalen, 9325 Bardufoss Edmund Fosli, Tappen 10, 9321 Moen Jan Børre Fosli, Andselv, 9325 Bardufoss Ole Dagfinn Rognmo, Solvold, 9321 Moen Per Prestvik, Rognmo, 9321 Moen John Rognlund, Rognlund, 9321 Moen Torgeir Hågensen, Brannskognes, 9321 Moen