Side 1 av 15 Arkivsak: 10/1146 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KOMMUNAL ERSTATNINGSORDNING FOR TIDLIGERE OMSORGSPLASSERTE BARN Saksbehandler: Inger Jevne Arkiv: 223 F47 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/10 Fagutvalg for helse og omsorg 09.03.2010 7/10 Fagutvalg for oppvekst 18.03.2010 22/10 Formannskapet 23.03.2010 16/10 Kommunestyret 24.03.2010 40/10 Formannskapet 15.06.2010 36/10 Kommunestyret 17.06.2010 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Tove Korsnes Arkiv: 10/1146-1 Dato: 04.03.2010 Kommunal erstatningsordning for tidligere omsorgsplasserte barn som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i perioden 1.06.1945-1.01.1980 Vedlegg: 1. Ulike ordninger og erstatningsbeløp. 2. Kriterier for å oppnå vederlag i Oslo kommune 3. Ulik organisering av sekretariat for kommunale ordninger. 4. Prosjekt Oppreisning se link med bl.a. ordninger som gjelder andre kommuner. http://www.propp.no/webdesk/netblast/pages/index.html?id=404254 Utrykte vedlegg: 1. NOU 2004: 23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner 1945-1980. 2. St.meld.nr.24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimer og spesialskular for barn med åtferdsvanskar.
Side 2 av 15 Sammendrag: Det foreslås at Lillehammer kommune iverksetter en vederlags- eller oppreisningsordning, for samme periode som Befringutvalgets mandatperiode. Det innebærer at det må opprettes et sekretariat og et utvalg. Erstatningsordningen er ment som en kompensasjon for de lidelser, tap og krenkelser de tidligere omsorgsplasserte barna har vært påført. Det foreslås at det nedsettes et erstatningsutvalg, og et sekretariat for erstatningsutvalget, for behandling av søknader etter oppreisningsordningen. Sekretariatet og erstatningsutvalget bør være uavhengig av kommunen, men likevel arbeide etter de retningslinjer som blir vedtatt av Lillehammer kommune. Bakgrunn: I september 2002 inngikk Bergen kommune forlik med to kvinner som hadde vært plassert ved Morgensol barnehjem i Bergen. Bakgrunnen var at de ble utsatt for overgrep mens de var på barnehjemmet. De to kvinnene ble ført sammen etter et NRK-program i 1996. Saken fikk etter hvert mye omtale i media, og stadig flere stod fram med opplysninger om både Morgensol og andre barnehjem i Bergen. Resultatet av forliket, kr 725, er et beløp som ble maksimalsatsen for erstatningsordningen som Bergen kommune presenterte et år senere, etter granskning av forholdene ved alle de 11 barnehjemmene i Bergen fra 1954-1980. Oppnevnelse av Befringutvalget Utvalget hadde følgende sammensetning: Leder: Professor dr. philos. Edvard Befring, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo Medlemmer: - Professor dr. psychol. Anne Inger Helmen Borge, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo - Førsteamanuensis dr juris Kirsten Sandberg, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo - Professor dr. philos. Harald Thuen, Avdeling for samfunnsvitenskap. Høgskolen i Lillehammer (s.15 NOU-2004:23) Utvalget ble oppnevnt i brev av 19.12.2003. Utvalget ble gitt følgende mandat: 1. Utvalget skal framskaffe kunnskap om omsorgssvikt og overgrep i institusjoner for barn i perioden 1945 1980. Kartlegging begrenses til plasseringer foretatt av barnevernet. 2. Formålet med kartleggingen er å skaffe en mer helhetlig oversikt og innsikt når det gjelder - omfang av omsorgssvikt og overgrep - bakgrunn for at omsorgssvikt og overgrep kunne skje - hvordan tilsynsfunksjonen ble ivaretatt 3. Utvalget skal som grunnlag for sin kartlegging bl.a - gjennomgå tidligere forskning - gjennomgå tidligere krav om billighetserstatninger - innhente informasjon fra den nasjonale veiledningstjenesten i Barne- ungdoms
Side 3 av 15 og familieforvaltningen (BUFA) - innhente informasjon fra Stiftelsen Rettferd for taperne - gjennomgå rapporten fra granskningen i Bergen kommune (s. 15 NOU-2004:23) I sin utredning viste Befringutvalget omfanget, og mulige årsaker til omsorgssvikt og overgrep mot barn plassert i barnehjem, spesialskoler og skolehjem i perioden fra 1945 til 1980. Utredningen resulterte i St.meld.nr.24. Befringutvalget understreket at det offentlige har et særlig ansvar for disse barna. Ansvar fordi myndighetene overtok omsorgsansvaret for barn som ble plassert i barnehjem og spesialskoler. Utvalget anbefalte at de generelle velferdsordningene legges til grunn, og videre at Stortingets billighetserstatningsordning er den som er mest aktuell for de som er berettiget erstatning fra det offentlige. (Pressemelding, publisert 18.03.2005 St.meld.nr.24) En del kommuner satte etter hvert i gang granskning av institusjoner både i egen kommune og av institusjoner i andre kommuner som kommunen hadde hatt plasseringer ved, som forarbeid og grunnlag for kommunale erstatningsordninger. Trondheim kommune gjennomførte i tillegg en granskning av fosterhjemsplasseringer. Pr. 10.12.09 hadde 112 kommuner enten hatt eller hadde ulike erstatningsordninger. En del av kommunene så ikke noe behov for en omfattende granskning for å iverksette en erstatningsordning. Befringutvalget har ikke gjennomført granskning i forhold til fosterhjemsplasseringer. Likevel er det påvist belastende omsorgsforhold også for omsorgsplasserte i fosterhjem. I Bergen kommune hadde 18 % av søkerne som oppnådde erstatning siste søknadsperiode vært fosterhjemsplassert, og i Hamar kommune 15 % av de omsorgsplasserte. Fakta: Ulike erstatningsordninger i Norge Stortinget har vedtatt en rettferdsvederlagsordning for personer som har opplevd overgrep og omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner, spesialskoler og fosterhjem. Ordningen som tidligere het Statens Billighetserstatning, skiftet betegnelse i 2008. Rettferdsvederlagsordningen skal synliggjøre statens ansvar for sviktende omsorg og urett som er begått. Ordningen med billighetserstatning ble vedtatt av Stortinget i inst.s.nr 17 217 (2004-2005). Det ble fastsatt et tak på erstatningen på kr 300.000. De kommunene som har eller har hatt en erstatningsordning, har valgt ulike ordninger når det gjelder kriterier for erstatning, erstatningsnivå, plasseringsperiode og organisering av sekretariat, (Se vedlegg 1 Ulike ordninger og erstatningsbeløp) Oslo kommune kalte ordningen Oslo kommunes vederlagsordning, (se vedlegg 2 som eksempel på kriterier for å oppnå vederlag) En del av kommunene ga ordningen navnet Oppreisning som bl.a. Kristiansund kommune. Den iverksatte ordningen inkluderte også bistand og oppfølging av psykolog i Kristiansund. (Se link Prosjekt Oppreisning). Prosjekt Oppreisning som ble etablert 01.01.07 som et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter, er hovedfinansiert av Barne- og likestillingsdepartementet, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. De beskriver seg som bindeleddet mellom
Side 4 av 15 kommuner, fylkeskommuner og enkeltmennesker. Overfor offentlige virksomheter bidrar PO med kunnskap, veiledning og kompetanse for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å gi oppreisning og uforbeholden unnskyldning til mennesker som har vært utsatt for uverdige forhold mens de var under offentlig omsorg. PO gir gratis råd og veiledning til enkeltmennesker. De er også et tilbud til barneverntjenester som vil benytte kompetansen. Prosjekt Oppreisning mener en ordning med oppreisning er den rette måten å møte mennesker som har vært utsatt for overgrep, krenkelser og omsorgssvikt på. De viser til Norsk Ordbok der oppreisning betyr gjenoppretting av moralsk eller sosial anseelse, godtgjøring for skade som ikke er av økonomisk art, eller at en urett gjøres godt igjen. (Se vedlegg 4 Link til Prosjekt Oppreisning). Lillehammer kommune og omsorgsplasseringer i mandatperioden Med utgangspunkt i Befringutvalgets mandatperiode fra 1945 1980, er det gjennomført en kartlegging av opplysninger i tilgjengelige kilder som Oppland fylkesarkiv, Fylkesmannens arkiv og Lillehammer kommunes eget fjernarkiv. Resultatet er opplysninger om plasseringer av 88 personer. Fosterhjem Spesialskole Barnehjem Skolehjem Mødrehjem Annet Ukjent I alt 58 12 3 1 1 4 9 88 De fleste, dvs 58 barn har vært plassert i fosterhjem (tidligere kalt pleiefamilie), mens 21 barn var plassert i ulike institusjoner. I perioden 1945 til 1954 opplyser kildene om 14 barn som var plassert av Lillehammer vergeråd. Vergerådet plasserte 10 barn i fosterhjem/ i privat forpleining. Arkivmaterialet opplyser i tillegg navnene på i alt 24 institusjoner. Flere av institusjonene er nevnt i Befringutvalgets utredning og også i andre kommuners granskningsrapporter som Trondheim og Oslo. Institusjonene Bærum skolehjem (skiftet navn til Bjerketun), Emma Hjort (Bærum), Toftes Gave (Helgøya), Bastøy (senere Foldin utenfor Horten) Toten skolehjem (skiftet navn til Rogneby, Gjøvik) og Trogstad offentlige skole (Skreia, Østre Toten), er utredet både av Befringutvalget og Trondheim kommune (NOU 2004: 23 og Rapport fra granskningsutvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mai 2007 Omsorg og overgrep). Lillehammer kommune har benyttet institusjonene som er gransket av Befringutvalget og Trondheim kommune, som bl.a. avdekket konkrete opplysninger om seksuelle overgrep, grov vold og omfattende omsorgssvikt. Overnevnte institusjoner er omtalt i forbindelse med plasseringer og søknader, i arkivmaterialet fra Lillehammer vergeråd, Fåberg barnevernsnemnd og Lillehammer barnevernsnemnd. Granå ungdomspensjonat, Lia barnepensjonat og Lillehammer barnehjem er de institusjonene som arkivmaterialet opplyser har eksistert i Lillehammer. De to første gir inntrykk av at de
Side 5 av 15 kun var virksomme i en kort periode, mens barnehjemmet ble avviklet i 1943 som er før mandatperioden. Vurdering: Ved vurdering av grunnlaget for en erstatningsordning, vises det til at Lillehammer kommune i mandatperioden fra 1945 1980, benyttet flere av de institusjonene hvor de mest uverdige forholdene er dokumentert. Kriterier for erstatning og erstatningsnivå Bergen kommunes erstatningsordning har en omfattende inndeling av kriterier, og er kanskje hensiktsmessig for en stor kommune med mange plasseringer. Det som kan hentes fra denne ordningen er gradering etter antall plasseringsår, og omfang av krenkelser. Oslo og Kristiansund har ordninger som er nesten like, og med greit skisserte kriterier. Dette er erstatningsordninger som har fellestrekk med mange av de øvrige kommunene. De tre nivåene med beskrivelse av kriteriene er ryddig, enkelt og greit skissert. Ved fastsettelse av kriterier kan Lillehammer kommune vurdere ut fra følgende kriterier: Alvorlighetsgrad i forhold til seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt. Omfang av seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt. Utbetalingsbeløpet kan ha betydning for den enkeltes opplevelse av å ha bli hørt og forstått, og kanskje frita for noe av den skyld og det ansvar mange av søkerne ble påført under oppveksten. Befringutvalgets granskning omfattet ikke fosterhjem. Trondheim kommune gransket også fosterhjemsplasseringer i sin mandatperiode, og granskningen førte til at også fosterhjem ble omfattet av den kommunale ordningen. I de kommunene hvor ordningen også har omfattet personer som har lidd overlast mens de var omsorgsplassert i fosterhjem, har en vesentlig andel av søkerne oppnådd erstatning etter samme kriterier som de søkerne som har vært institusjonsplassert. Lillehammer kommune omsorgsplasserte et forholdsvis høyt antall av barna i fosterhjem, og det er derfor rimelig at ordningen også gjelder fosterhjemsplasseringer. På bakgrunn av statens billighetserstatning kan det vurderes om søkere i Lillehammer skal prøve sin sak for den statlige billighetserstatningsordningen før de tilkjennes vederlag fra kommunen. Dette kan eventuelt vurderes tatt inn i vedtektene for Lillehammer kommunes vederlagsordning. Avkorting av erstatning De aller fleste ordningene har i sine vedtekter regler om avkortning. Det gjelder der søkeren allerede har oppnådd erstatning for samme forhold, som erstatning fra ordningen i annen kommune, staten eller erstatning ved domstolsbehandling, Staten/Stortingets rettferdsvederlagsordning har ikke regler om avkorting. (Maksimalbeløpet fra staten er kr 300 og lavere en de fleste kommuners ordning.)
Side 6 av 15 Valg av ordning navn Ved vurdering av en ordning for Lillehammer kommune kan det være rimelig å la den gjelde fra 1945 1980, noe som samsvarer med Befringutvalgets mandatperiode. En vesentlig andel av søkerne var institusjonsplassert i denne perioden, samt at dette gjelder plasseringer ved institusjoner der det er dokumentert alvorlige forhold. Det er derfor rimelig at ordningen gjelder hele mandatperioden til Befringutvalget fra 1945 1980. Stortingets ordning har hatt en navnemodernisering, fra Billighetserstatning til Rettferdsvederlagsordning. Begrepet oppreisningsordning blir etter hvert valgt av flere kommuner som navn på ordningen. Det siste innebærer en ordning som også er ment som bistand til bearbeiding av traumer og opplevelser. En slik ordning er mer ressurskrevende i forhold til økonomiske ressurser og nødvendig kompetanse. En vederlagsordning som bidrar med et økonomisk vederlag til søkere som har lidd overlast under offentlig omsorg, vil ikke gi inntrykk av forsøk på å kompensere for ulike tap og tapsopplevelser. Begrepet vederlag antas å være en mer presis betegnelse på hva som er mulig å oppnå. Det vil ikke innebære bistand og oppfølging av psykolog. Søkere med behov for oppfølging vil kunne få hjelp og veiledning for å komme i kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Oppnevning av erstatningsutvalg organisering av sekretariat Ved valg av sekretariat er det ulik praksis blant kommunene. Enkelte kommuner har valgt å opprette et sekretariat internt, og ansatt jurister, sosionomer/barnevernpedagoger (barnevernfaglig utredningskompetanse), statsvitere, psykologer m.fl., mens andre har valgt å opprette et sekretariat ved gi oppdraget til et advokatfirma. Et sekretariat der kommunen benytter ansatte med aktuell kompetanse, antas å være den rimeligste ordningen. På den annen side vil valg av et advokatfirma som sekretariat kunne oppfattes uavhengig av kommunen og dermed mer objektivt. Ved oppnevning av personer til erstatningsutvalget som skal fatte beslutninger om vederlag eller erstatning, bør det velges personer som ikke er tilknyttet kommunen, enten som ansatt eller politisk valgt. Utvalgets kompetanse bør i likhet med øvrige kommuners ordning dekke behovet for juridisk, psykologisk og barnevernfaglig kompetanse. Vedtekter Det må utarbeides vedtekter som gir retningslinjer for en vederlagsordning i Lillehammer kommune. Konklusjon: Det anbefales at Lillehammer kommune iverksetter en vederlagsordning for personer som i perioden 1945 1980, enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Videre anbefales det at det fastsettes et maksimalbeløp for seksuelle overgrep, en noe lavere sats for grov vold, og laveste sats for omsorgssvikt, samt at det kun er mulig å oppnå vederlag
Side 7 av 15 for et av kriteriene. Utbetaling av vederlaget foreslås avkortet dersom det er oppnådd erstatning for samme forhold fra andre instanser. Det anbefales videre at det oppnevnes et uavhengig erstatningsutvalg med personer som har juridisk, psykologisk og barnevernfaglig kompetanse. Det anbefales at sekretariatet gis som oppdrag til et advokatfirma med erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeid. Forslag til vedtekter vil bli utarbeidet. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til innstilling Lillehammer kommune iverksetter en vederlagsordning for personer som i perioden 1945 1980 under Lillehammer kommunes omsorg enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Søkerperioden fastsettes til 01.01.2011 31.12.2011. Det må avsettes midler i budsjett 2011. Maksimalbeløpet for vederlag som følge av seksuelle overgrep fastsettes til kr, grov vold til kr og omfattende omsorgssvikt til kr. Vedlaget avkortes tilsvarende erstatning oppnådd enten av domstol, andre kommuner eller Stortingets ordning. Sekretariatet gis som oppdrag til et advokatfirma med erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeid. Det oppnevnes et uavhengig erstatningsutvalg bestående av personer som har juridisk, psykologisk og barnvernfaglig kompetanse. Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter som legges fram som egen sak innen 15.06.10. I N N S T I L L I N G Lillehammer kommune iverksetter en vederlagsordning for personer som i perioden 1945 1980 under Lillehammer kommunes omsorg enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Søkerperioden fastsettes til 01.01.2011 31.12.2011. Det må avsettes midler i budsjett 2011. Maksimalbeløpet for vederlag som følge av seksuelle overgrep fastsettes til kr, grov vold til kr og omfattende omsorgssvikt til kr. Vedlaget avkortes tilsvarende erstatning oppnådd enten av domstol, andre kommuner eller Stortingets ordning. Sekretariatet gis som oppdrag til et advokatfirma med erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeid. Det oppnevnes et uavhengig erstatningsutvalg bestående av personer som har juridisk, psykologisk og barnvernfaglig kompetanse. Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter som legges fram som egen sak innen 15.06.10.
Side 8 av 15 Lillehammer, 5.mars 2010 Annar Skrefsrud Rådmann Inger Jevne Tjenesteområdeleder/ Fagenhetsleder Fagutvalg for helse og omsorgs behandling i møte 09.03.2010 sak 6/10: Leder for barnevernstjenesten Inger Jevne og Tove Korsnes orienterte om administrasjonens innstilling. Forslag fra Knut Arne Vassdokken (Ap): Fagutvalget henstiller til at når vederlagsstørrelse skal fastsett bør Oslo kommunes beløpsstørrelse, jfr. vedlegg 2, vektlegges. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag fra Tore Hjerkinn (Rødt): Følgende tillegg til Knut Arne Vassdokkens forslag: Votering: Forslaget fikk 2 stemmer og falt. Forslag fra Tore Hjerkinn (Rødt): Vederlagsordning erstattes av oppreisningsordning. Votering: Forslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Forslag fra Tore Hjerkinn (Rødt): Ordningen bør gi rom for at også overgrep etter 1980 kan vurderes for erstatning. Votering: Forslaget ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Fagutvalg for helse og omsorg støtter rådmannens innstilling, med overnevnte endringer.
Side 9 av 15 Fagutvalg for helse og omsorgs vedtak: Konklusjon: Fagutvalg for helse og omsorg støtter rådmannens innstilling med følgende forslag til endringer: Fagutvalget henstiller til at når vederlagsstørrelse skal fastsett bør Oslo kommunes beløpsstørrelse, jfr. vedlegg 2, vektlegges. Vederlagsordning erstattes av oppreisningsordning. Ordningen bør gi rom for at også overgrep etter 1980 kan vurderes for erstatning. Fagutvalg for oppveksts behandling i møte 18.03.2010 sak 7/10: To-leder Inger Jevne og rådgiver Tove Korsnes orienterer om bakgrunnen for saken. - Det er gjennomført en undersøkelse på hvor mange potensielle søkere som fins i Lillehammer. - Advokatfirma er foreslått for å få en nøytral vurdering av søknadene. - Sekretariat som begrep i saken vil si advokatfirma. Dette gjennomfører hele saksbehandlingen og innstillingen. Forslag fra Anne-Britt Sandvik (SV): Begrepet vederlagsordning erstattes av oppreisningsordning. Votering: enstemmig vedtatt - Fagutvalg for oppveksts vedtak: Konklusjon: Fagutvalg for oppvekst støtter rådmannens innstilling med følgende forslag til endring: Begrepet vederlagsordning erstattes av oppreisningsordning. Formannskapets behandling i møte 23.03.2010 sak 22/10: Delt ut fagutvalg for oppveksts behandling i møte 18.3.2010 sak 7/10. Forslag fremmes av Rolf Kristiansen (Ap): Kulepunkt 3 strykes. Kulepunkt 7 omgjøres til: Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter som inneholder klargjøring av samordningen med andre oppnådde erstatninger for samme forhold fra domstoler og stat, samt forslag til maksimumsbeløp. Det legges fram som egen sak innen 15.6.2010.
Side 10 av 15 Forslag fremmet av Jytte Sonne Juliussen (Krf): Kulepunkt 1: begrepet vederlagsording erstattes av oppreisningsording. Votering: Kulepunkt 1: Innstillingen ble satt opp mot forslag fremmet av Jytte Sonne Juliussen (Krf). Innstillingen ble vedtatt med 12 stemmer mot 1 stemme avgitt for forslaget fremmet av Jytte Sonne Juliussen (Krf). Kulepunkt 2,4,5 og 6: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Kulepunkt 3 og 7: Innstillingen ble satt opp mot forslag fremmet av Rolf Kristiansen (Ap). Forslaget fremmet av Rolf Kristiansen (Ap) ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Formannskapet legger fram for kommunestyret følgende som forslag til V E D T A K : Lillehammer kommune iverksetter en vederlagsordning for personer som i perioden 1945 1980 under Lillehammer kommunes omsorg enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Søkerperioden fastsettes til 01.01.2011 31.12.2011. Det må avsettes midler i budsjett 2011. Vedlaget avkortes tilsvarende erstatning oppnådd enten av domstol, andre kommuner eller Stortingets ordning. Sekretariatet gis som oppdrag til et advokatfirma med erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeid. Det oppnevnes et uavhengig erstatningsutvalg bestående av personer som har juridisk, psykologisk og barnvernfaglig kompetanse. Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter som inneholder klargjøring av samordningen med andre oppnådde erstatninger for samme forhold fra domstoler og stat, samt forslag til maksimumsbeløp. Det legges fram som egen sak innen 15.6.2010. Kommunestyrets behandling i møte 24.03.2010 sak 16/10: Det var 46 medlemmer til stede ved behandling av saken. Delt ut: Behandling/vedtak i fagutvalg for oppvekst den 18.3.2010 sak 7/10 Behandling/vedtak i formannskapet den 23.3.2010 sak 22/10 Forslag til endring av kulepunkt 1 fremmet av Anne-Britt Sandvig (Sv): Lillehammer kommune iverksetter en oppreisningsordning for personer som i perioden 1945-1980 under Lillehammer kommunes omsorg enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Vedtektene vil presisere hva ordningen vil innebære.
Side 11 av 15 Forslag til tilleggspunkt fremmet av Turid Thomassen (R): Ordningen bør gi rom for at også overgrep etter 1980 kan vurderes for erstatning. Votering: Formannskapets innstilling sammen med forslag fremmet av Anne-Britt Sandvik (SV) ble enstemmig vedtatt. Forslag til tillegg fremmet av Turid Thomassen (R) ble vedtatt med 33 stemmer. Kommunestyrets vedtak: V E D T A K : Lillehammer kommune iverksetter en oppreisningsordning for personer som i perioden 1945 1980 under Lillehammer kommunes omsorg enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Vedtektene vil presisere hva ordningen vil innebære. Søkerperioden fastsettes til 01.01.2011 31.12.2011. Det må avsettes midler i budsjett 2011. Vedlaget avkortes tilsvarende erstatning oppnådd enten av domstol, andre kommuner eller Stortingets ordning. Sekretariatet gis som oppdrag til et advokatfirma med erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeid. Det oppnevnes et uavhengig erstatningsutvalg bestående av personer som har juridisk, psykologisk og barnvernfaglig kompetanse. Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter som inneholder klargjøring av samordningen med andre oppnådde erstatninger for samme forhold fra domstoler og stat, samt forslag til maksimumsbeløp. Det legges fram som egen sak innen 15.6.2010. Ordningen bør gi rom for at også overgrep etter 1980 kan vurderes for erstatning.
Side 12 av 15 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 223 F47 10/1146-11 Dato: 26.05.2010 VEDTEKTER FOR KOMMUNAL OPPREISINGSORDNING FOR TIDLIGERE OMSORGSPLASSERTE BARN Vedlegg: 1. Forslag til vedtekter 2. Skjematisk oversikt over ulike ordninger i andre kommuner Sammendrag: I denne saken foreslås det at det fastsettes vedtekter for den kommunale oppreisingsordningen for personer som i perioden 1945 1993 under Lillehammer kommunes omsorg ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 16/10 24.03.2010 at Lillehammer kommune skal iversette en oppreisingsordning for personer som i perioden 1945 1993 under Lillehammer kommunes omsorg enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Rådmannen fikk i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter. Fakta: Lillehammer kommune har valgt å bruke begrepet oppreisingsordning. Andre kommuner som har valgt å bruke dette begrepet har gitt tilbud om støtte fra psykolog. Det legges ikke opp til å etablere et eget oppfølgingstilbud i forbindelse med ordningen i Lillehammer. Søkere som har behov for oppfølging i forbindelse med søknadsprosessen, vil imidlertid få bistand til å etablere kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. 1 Formål I vedtektene foreslås det at Lillehammer kommune tar et ansvar for personer som var under Lillehammer kommunes omsorg i perioden 1945-1993, dvs. barn som var plassert av Lillehammer kommune i fosterhjem og institusjoner i Lillehammer eller i andre kommuner. Ordningen omfatter således ikke barn som var plasserte i Lillehammer av andre kommuner der Lillehammer kun hadde et tilsynsansvar. I behandlingen av saken om opprettelsen av en vederlagsordning, foreslo rådmannen at ordningen skulle gjelde for personer som var under barnevernets omsorg i perioden 1945 1980. Kommunestyret vedtok at ordningen skal gi rom for at også overgrep etter 1980 kan vurderes for erstatning, uten at det ble satt en øvre grense. 2 Oppreisingsutvalg
Side 13 av 15 Det foreslås i vedtektene at oppreisingsutvalget skal bestå av 3 personer der leder for utvalget bør være jurist. De øvrige medlemmene bør ha psykologisk og barnevernfaglig kompetanse. Videre foreslås det at utvalgsmedlemmene oppnevnes av formannskapet. 6 Kriterier for utmåling av oppreising Stortinget har lagt til grunn for sin ordning at rettferdsvederlag ikke tar sikte på å dekke det økonomiske tapet søkeren har hatt. Erstatningen er ment som en håndsrekning der beløpet blir utmålt skjønnsmessig etter hva som er rimelig. Meningen er å gi en viss økonomisk kompensasjon for den urett som er begått. Ved andre statlige ordninger som billighetserstaning for krigsbarn og jødebo-oppgjøret ble det satt en øvre grense på kr 200 000. Siden det her er vurdert at de tidligere spesialskole- og barnhjemsbarna utmerket seg spesielt i graden av statlig ansvar, i og med at det her er snakk om barn som det offentlige overtok omsorgsansvaret for ved å plassere dem på institusjon, valgte man å øke beløpsgrensen til kr 300 000 (Innst. S. nr 217, 2004-2005). Blant andre kommuner som har en tilsvarende ordning, varierer erstatningsbeløpet fra kr 100 000 til kr 750 000. Det er viktig at gjennom en oppreisningsordning anerkjenner at de som har lidd overlast får en offentlig unnskyldning. Det er lagt til grunn de samme vurderinger som staten har gjort ved utmåling av bøløpsgrense. I vedtektene foreslås det derfor at Lillehammer kommune legger seg på samme nivå som Stortingets Rettferdsvederlagsordning der maksimumsbeløpet er kr 300 000. 9 Søknadsperiode Kommunestyret vedtok at søkerperioden skulle være i perioden 01.01.2011 31.12.2011, noe som var i tråd med rådmannens forslag. I ettertid har det kommet fram at erfaringen fra Hamar kommune er at et år var for kort tid for at ordningen skulle bli gjort kjent for alle søkere. De mottok mange søknader etter at fristen var gått ut, og ble nødt til å gjenåpne ordningen. Vurdering: 1 Formål Når det gjelder hvilke personer som skal omfattes av ordningen, er det rådmannens oppfatning at ordningen kun bør gjelde de som var under Lillehammer kommunes omsorg i perioden. Eventuelle personer som var plassert i Lillehammer av andre kommuner, vil være plasseringskommunens ansvar. Kommunestyret satte ingen øvre grense for hvilken tidsperiode ordningen skal gjelde for. Ordningen er imidlertid ment som en oppreising for tidligere barnevernbarn, og rådmannen ser behov for å sette en grense. Andre kommuner med tilsvarende ordning har satt grensen enten ved 1980 eller ved 1993. I vedtektene foreslås det at grensen for Lillehammer kommunes ordning settes til 01.01.93. Det er et naturlig skille da gjeldende barnevernlov trådte i kraft på det tidspunktet. 6 Kriterier for utmåling av oppreising Oppreisningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for økonomisk tap. Oppreisningsbeløpet er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser mange tidligere barnevernsbarn har blitt påført. Rådmannen foreslår i denne saken at Lillehammer kommune legger seg på samme nivå som Stortingets Rettferdsvederlagsordning der maksimumsbeløpet er kr 300 000.
Side 14 av 15 9 Søknadsperiode På bakgrunn av erfaringen fra Hamar kommune der det viste seg at et år var for kort søkerperiode, finner rådmannen det hensiktsmessig å foreslå å utvide søkerperioden til å gjelde i 2 år, altså fra 01.01.2011 31.12.2012, slik at kommunen slipper å måtte fremme ny sak dersom det også i Lillehammer skulle vise seg å være for kort tid. De øvrige i vedtektene omtales ikke nærmere. Kostnader ved ordningen Kostnadene ved ordningen vil avhenge av antall søkere, noe det er vanskelig å anslå presist. Hamar kommune fikk 35 søknader det første året. Det er sannsynlig at Lillehammer vil få færre søkere enn Hamar i og med at de fleste barna som var omsorgsovertatt i denne perioden i Lillehammer ble plassert i fosterhjem og ikke på institusjon. Beregningen tar utgangspunkt i 25 søkere, hvorav 8 oppnår kr 300 000, 8 kr 200 000 og 9 kr 100 000. Godtgjøring til utvalgsmedlemmer, kr 500*100 timer 50 000 Utgifter til sekretariatet, kr 10 000 pr sak 250 000 Utbetaling av vederlag 4 900 000 Totalt kr 5 200 000 Gitt utgangspunktet for for beregningen innebærer dette at de må avsettes i størrelsesorden 5-6 mill. kr. i budsjettet for 2011. Hva som bør avsettes i budsjett 2012 bør en komme tilbake til når det foreligger noen erfaringstall fra 2011. Bekjentgjøring av ordningen Rådmannen foreslår at ordningen gjøres kjent ved offentliggjøring i pressen og på Lillehammer kommunes hjemmeside, samt at det utarbeides en brosjyre som beskriver ordningens innhold og hvordan man skal gå frem dersom man ønsker å søke. Konklusjon: Det anbefales at ordningen skal gjelder kun for de personer som var under Lillehammer kommunes omsorg i perioden 1945 1993. Med bakgrunn i at ordningen i første rekke har til hensikt å gi en offentlig unnskyldning til de som har lidd overlast, samt kommunens økonomiske situasjon og de økonomiske utfordringer kommunen står ovenfor i årene som kommer, anbefales det videre at maksimumsbeløpet settes til kr 300 000, og at søknadsperioden utvides til to år. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Vedlagte forslag til vedtekter gjøres gjeldende for Lillehammer kommunes oppreisingsordning i perioden 01.01.2011 31.12.2012. Ordningens konsekvenser innarbeides i budsjettet for 2011 og 2012.
Side 15 av 15 Lillehammer, 3. juni 2010 Annar Skrefsrud Rådmann Inger Jevne Tjenesteområdeleder Formannskapets behandling i møte 15.06.2010 sak 40/10: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Formannskapet legger fram for kommunestyret følgende som forslag til V E D T A K : Vedlagte forslag til vedtekter gjøres gjeldende for Lillehammer kommunes oppreisingsordning i perioden 01.01.2011 31.12.2012. Ordningens konsekvenser innarbeides i budsjettet for 2011 og 2012. Kommunestyrets behandling i møte 17.06.2010 sak 36/10: Delt ut: Behandling/vedtak i Formannskapet den 15.6.2010 sak 40/10 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Kommunestyrets vedtak: V E D T A K : Vedlagte forslag til vedtekter gjøres gjeldende for Lillehammer kommunes oppreisingsordning i perioden 01.01.2011 31.12.2012. Ordningens konsekvenser innarbeides i budsjettet for 2011 og 2012.