SAMMENSLÅING AV SILJAN LENSMANNSKONTOR OG GRENLAND POLITISTASJON

SAMMENSLÅING AV SILJAN LENSMANNSKONTOR OG GRENLAND POLITISTASJON

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark Innhold Innledning...5 1. Morgendagens kriminalitet og polititjeneste...7 1.1. Morgendagens kriminalitet... 7 1.2. Morgendagens polititjeneste... 9 2. Organisasjonsutvikling i politiet... 11 2.1. Politireform 2000... 11 2.2. Politiske føringer... 13 2.3. Politiet mot 2020... 13 2.4. Driftsanalyse for politi- og lensmannsetaten... 14 2.5. Politiets strategi 2010-2015... 15 2.6. Utvikling og lokalt eierskap... 15 3. Strategisk utvikling i Telemark politidistrikt... 16 3.1. Mål for utviklingsarbeidet... 16 3.2. Økonomiske rammebetingelser og ressurssituasjonen i politiet... 17 3.3. Dagens organisering... 18 3.4. Skisse til ny organisering... 18 3.5. Felles kriminalenhet... 19 3.6. Færre driftsenheter... 20 3.7. Færre lensmannskontorer... 21 4. Polititjenesten i Siljan... 22 4.1. Begrunnelse for forslaget... 22 4.2. Politiråd, SLT og Heimevernsnemnda... 23 4.3. Håndtering av politiets sivile oppgaver... 23 4.4. Om prosessen videre... 24 5. Anbefaling... 25 6. VEDLEGG... 26 3

Telemark politidistrikt 4

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark Innledning Telemark politidistrikt driver organisasjonsutvikling på alle nivåer, for å sette politiet best mulig i stand til å møte morgendagens kriminalitet og for å takle dagens utfordringer bedre. Det enkle utgangspunktet er: Hvordan kan vi styrke polititjenesten mest mulig med de ressursene vi har? Det strategiske utviklingsarbeidet innebærer en gjennomgripende modernisering av politiet i Telemark, som er avgjørende for politiets framtidige evne til å skape trygghet og gode tjenester for befolkningen. Vi ser på hvordan vi jobber og hvordan vi er organisert på alle politiets virksomhetsområder. Som del av dette arbeidet er det nødvendig å utvikle politiets tilstedeværelse i lokalsamfunnet og tilpasse den geografiske organisasjonsstrukturen til nye utfordringer, muligheter og arbeidsmåter. Dette dokumentet omhandler den geografiske organisasjonsstrukturen for polititjenesten i Grenland. Politimesteren foreslår å slå sammen Siljan lensmannskontor med Grenland politistasjon. Forslaget sendes på høring til Siljan kommune. Det endelige forslaget oversendes Politidirektoratet for videre håndtering. Endelig vedtak fattes av Kongen i statsråd. For å kunne forstå forslaget om å ny organisasjonsstruktur, er det avgjørende med kjennskap til overordnede målsettinger, rammebetingelser og strategier for utvikling av politiet, både nasjonalt og ellers i Telemark politidistrikt. Nedenfor gis først en kort presentasjon av noen antakelser om morgendagens kriminalitet og morgendagens polititjeneste. Deretter følger en redegjørelse for en del forventninger og føringer i sentrale dokumenter fra politiske myndigheter og Politidirektoratet. Det gis så en inngående orientering om det pågående strategiske utviklingsarbeidet i Telemark politidistrikt. Deretter følger de konkrete betraktningene og begrunnelsen for forslaget til organisering av polititjenesten i Siljan og Grenland. 5

Telemark politidistrikt Vi håper med dette å kunne gi en solid og godt forankret presentasjon av hvorfor det er både nødvendig og sterkt ønskelig å organisere polititjenesten slik som politimesteren foreslår. 6

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark 1. Morgendagens kriminalitet og polititjeneste Et av utgangspunktene for utvikling av politiet er hvilke forestillinger politiet og samfunnet har om morgendagens kriminalitet og morgendagens polititjeneste. Betraktningene nedenfor er ment å gi et inntrykk av noen vesentlige momenter som har betydning, uten ambisjon om å kunne favne alt. 1.1. Morgendagens kriminalitet Dagens kriminalitetsbilde viser utviklingstrekk som har betydning for hvordan politiet bør jobbe og organisere seg i framtida. Vi antar at morgendagens kriminalitet blant annet er: Mobil Den tradisjonelle kriminaliteten har vært relativt stedbunden, der mer og mindre kjente kriminelle begår kriminalitet innenfor et nokså avgrenset geografisk område. Den nyere, alvorlige kriminaliteten viser større mobilitet, forflytter seg raskt for lettere å unndra seg straffeforfølgelse. Mobiliteten utfordrer politiets evne til å reagere raskt når kriminelle forhold oppstår, og krever samtidig stor evne og kraft til å arbeide systematisk over tid og på tvers av geografiske områder. Grenseoverskridende Den mobile kriminaliteten er i større grad enn tidligere grenseoverskridende, og beveger seg på tvers av lokale, regionale og nasjonale grenser. Den grenseoverskridende kriminaliteten utfordrer politiets evne til å se mønstre og sammenhenger på tvers av politidistriktene. Det krever en ny fordeling av ressursene i politidistriktet som gir kraft til å jobbe på tvers og inngå i forpliktende samarbeid med andre politidistrikter på aktuelle kriminalitetsområder. Organisert Samfunnets og politiets fokus mot alvorlig, organisert kriminalitet er økende, og politiet har både evne og mulighet til å ta opp kampen. Den organiserte kriminaliteten favner ulike kriminalitetstyper, som narkotika, menneskehandel og prostitusjon, vinningskriminalitet mv. 7

Telemark politidistrikt Den organiserte kriminaliteten utfordrer politiet evne til å prioritere og organisere ressursene på en måte som gir tilstrekkelig styrke og kontinuitet til å avdekke bakmenn og nettverk. Voldelig Grov vold som rammer uskyldige er egnet til å skape stor frykt og utfordrer folks trygghetsfølelse hjemme og i nærmiljøet. Politiet har sett tendenser i Norge til mer voldelig vinningskriminalitet som vi kjenner til fra utlandet. Profesjonelt utførte hjemmeran og andre kriminelle handlinger der vold og trusler er framtredende er svært alvorlige og må bekjempes med alle tilgjengelige midler. Det krever sterk prioritering og fleksibel organisering. Teknologisk avansert Den teknologiske utviklingen gir nye kriminalitetsformer og -metoder. Avansert utstyr brukes for å få tilgang til store verdier. Det oppstår også nye arenaer og kanaler for å begå og formidle kriminelle handlinger, som er vanskelig tilgjengelige for politiet. Mulighetene for å skjule sine spor er mange, og norsk politi og lovgivning møter en rekke begrensninger på internett. Den teknologiske utviklingen gir samtidig politiet nye metoder og muligheter. Om de skal utnyttes krever det høy kompetanse og store ressuser, og det utfordrer politiets evne til å utvikle seg i takt med samfunnet og teknologien. Rammer de svake i hjemmet Gjennom år har samfunnets oppmerksomhet for å avdekke og avverge vold i nære relasjoner vært kraftig intensivert. Det antas å være betydelige mørketall på dette området. Politiet har jobbet systematisk med å utvikle en kompetanse og organisering som styrker evnen til å gjøre mer. De individuelle og samfunnsmessige skadene som følger av at barn er utsatt for og vitne til vold er omfattende. Vold i nære relasjoner utfordrer politiet og samfunnets evne til å samhandle, gripe inn og reagere riktig på arenaer som tradisjonelt er lukket. Samfunnsskadelig og gjelder store verdier I et rikt samfunn med store verdier i omløp finnes store muligheter for å oppnå økonomisk gevinst på en lang rekke områder. Skatte- og avgiftsunndragelser, konkurskriminalitet og trygdebedragerier er angrep mot det offentlige og fellesskapet, og avdekkes gjennom tett samarbeid mellom kontrollorganer og politiet. Alvorlig økonomisk kriminalitet som korrupsjon og hvitvasking av penger blir ofte ikke anmeldt, og må avdekkes. Det utfordrer politiets evne til å prioritere og rette ressursene i den retningen. Utviklingen av dagens og morgendagens kriminalitet omfatter store og alvorlige kriminalitetsområder som gis tydelig og høy prioritet fra Riksadvokaten og politiske myndigheter. På disse områdene kan samfunnet med rette forvente at politiet organiserer seg hensiktsmessig og setter inn betydelige ressurser for å ha kompetanse og gjennomføringsevne over tid. En reell og virkningsfull prioritering stiller store krav til politiets evne til å kombinere, på den ene siden, fokus på krevende ordens- og beredskapsoppgaver og, på den andre siden, et tilgang av gjøremål på høyt prioriterte kriminalitetsområder. For å kunne leve opp til samfunnets forventninger, er det nødvendig å kunne styre ressursinnsatsen tydeligere og 8

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark skape handlingsrom for reelle, løpende prioriteringer, både i det daglige, og ikke minst på et strategisk nivå i politidistriktet. Det krever en annen organisasjonsstruktur enn den politiet har i dag. 1.2. Morgendagens polititjeneste Polititjenesten i Telemark er bundet opp i en geografisk struktur som gir statisk tilstedeværelse og tjenesteyting på mange tjenestesteder. Den omfattende, desentraliserte strukturen binder store ressurser til gjøremål som ikke kan ha samme prioritet som akutte hendelser og alvorlige kriminalitet som til en hver tid oppstår på ulike steder i politidistriktet. Slik vi ser det har morgendagens polititjeneste færre faste, stasjonære servicetiltak i form av lensmannskontorer og politistasjoner, og vil være sterkere rettet inn mot aktivt å utføre politiets kjerneoppgaver, som er å forebygge og bekjempe kriminalitet. Befolkningen har stort sett et begrenset behov for å oppsøke politiet på lensmannskontoret eller politistasjonen. Undersøkelser viser med stor tydelighet at folk flest først og fremst har kontakt med politiet i forbindelse med trafikkontroll eller i forbindelse med anskaffelse av nytt pass. Vi antar at folks behov for å oppsøke politiet på lensmannskontoret eller politistasjonen i framtida vil bli ytterligere redusert. På utlendingsfeltet kan det ventes forandringer, der det er foreslått å overføre førstelinjen i utlendingsforvaltningen ut av politiet og over til utlendingsmyndighetene. Allerede fra senhøsten 2010 kan det søkes om oppholdstillatelse, fornyet oppholdstillatelse og statsborgerskap via internett. Med ti års gyldighet for pass til voksne er behovet på dette området relativt begrenset, selv om pass for barn må fornyes oftere. I 2009 ble det innført såkalte biometriske pass, og utstyr for opptak av biometriske opplysninger er ikke utplassert ved alle lensmannskontorer. I Vest- Telemark kan befolkningen i dag henvende seg til Vinje og Seljord for å levere søknad om pass. For øvrig ser vi at utstedelse av pass ikke nødvendigvis vil være en av politiets sentrale kjerneoppgaver, og ser at denne tjenesten også kunne vært håndtert av en annen offentlig instans enn politiet, for eksempel på kommunalt nivå. Samtidig forutsettes det at politiet på linje med andre offentlige virksomheter gradvis vil etablere et utvidet tjenestetilbud på internett. En rekke av de sivile tjenestene som man i dag må oppsøke et lensmannskontor eller en politistasjon for å få utført (bl.a. politiattest, kjøresedler, våpensøknad) vil etter hvert kunne bli etablert som elektroniske tjenester via kanaler med sikker elektronisk id. Befolkningen kan i dag levere noen typer enkle anmeldelser på nett via www.politi.no. Det gjelder tyveri av sykkel, tyveri av mobil, tyveri fra person på offentlig sted og tilgrising eller skadeverk på bygning eller kjøretøy. På nettsidene tar politiet ved Kripos også imot tips om rasistiske ytringer, menneskehandel, seksuell utnytting av barn, økonomisk kriminalitet og internasjonale fobrytelser. Tips om forhold som ikke faller inn under kategoriene over rutes til aktuelt politidistrikt, og saken følges opp lokalt. Det finnes også et sentralisert mottak ved Kripos av tips om ulovligheter på internett via en rød knapp. 9

Telemark politidistrikt Politiets økte tilstedeværelse på internett og i sosiale medier vil etter hvert kunne bidra til å senke terskelen for kontakt og dialog med politiet. Store deler av befolkningen bruker internett aktivt og veksten i bruk av sosiale medier har vært enorm de siste årene. Telemark var landets første politidistrikt på Twitter og med egen Facebook-side. Dialogen på internett er uformell, og gir en fornuftig og effektiv form for kontakt. Om det er noe folk lurer på, ringer de normalt ikke til politiet for å spørre. Via ulike arenaer og kanaler på internett er det lav terskel for å stille spørsmål, gi kommentarer og ha dialog med politiet. Det er lurt at spørsmål, kommentarer og svar deles med andre som lurer på det samme. Internett er dessuten en rik ressurs, og gir muligheten for å henvise til kilder som brukerne kan ha interesse av. Internett og sosiale medier er spesielt tilrettelagt for likeverdig dialog, og gir ikke minst muligheten til å lytte til ytringer, meninger og tilbakemeldinger som angår politiet og politiets virksomhet. Selv om kontakten på internett med politiet ikke nødvendigvis vil være døgnbetjent, er tjenesten likevel tilgjengelig for brukeren hele døgnet. Internett kan ikke erstatte kontakten og tilliten som skapes gjennom det personlige møte med politiet, men kan likevel være et vesentlig supplement som gir mulighet for en type dialog og deling som i svært liten grad er tilstede i dag. Framtidas politi er i mer aktiv, operativ tjeneste og bruker mobile dataløsninger i langt større utstrekning enn i dag. Morgendagens politi kommer (relativt) raskt, og med rett kompetanse og utstyr. Morgendagens politi etterforsker raskt og effektivt (med styrket straksetterforskning) og med avanserte teknologiske hjelpemidler. En vesentlig forutsetning for et effektivt politi er en fleksibel organisering, slik at ressursen til en hver tid kan settes inn der behovet er størst. Effektive strategier for kriminalitetsbekjempelse vil omfatte et sterkere fokus på personrettet etterforskning og større grad av distriktsovergripende samarbeid. I framtida vil politiet i enda større grad jobbe kunnskapsbasert og problemorientert. Det innebærer systematisk strategisk og operativt analysearbeid for identifisere aktuelle problemområder lokalt, regionalt og nasjonalt. Det medfører også å videreutvikle organisasjonskultur, praksis og systemer som tilrettelegger for større grad av kunnskapsdeling. Det er en svakhet i dag at den gode kunnskapen og kjennskapen (litt enkelt sagt) i for stor grad blir værende i hodet til den enkelte polititjenestemann og -kvinne. Morgendagens politi forebygger ved å være aktivt og oppsøkende i lokalsamfunnet. Vi ønsker at befolkningens møte med politiet skjer utenfor lensmannskontoret og politistasjonen. Politiet utvikler god lokalkunnskap gjennom tilstedeværelse, i direkte kontakt med folk og gjennom egne observasjoner. Ut over den direkte kontakten med befolkningen i lokalmiljøet, ligger en vesentlig nøkkel for framtidas politi i den tverrfaglige og tverretatlige samhandlingen med andre samfunnsaktører. Morgendagens politi samarbeider tettere og mer forpliktende, og er en nær og kompetent medspiller i lokalsamfunnet. 10

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark 2. Organisasjonsutvikling i politiet Kontinuerlig og vedvarende organisasjonsutvikling er blitt en del av hverdagen i moderne virksomheter. Organisasjonsutvikling i politiet har foregått gjennom mange år og på flere nivåer, med Politireform 2000 som et overordnet strukturgrep og viktig steg på veien. (ref. St.mld. 22 (2000-2001)) 2.1. Politireform 2000 Det nye Telemark politidistrikt ble etablert 1.1.2002, og var en sammenslåing av de fem tidligere politidistriktene Skien, Telemark (i Porsgrunn), Notodden, Kragerø og Rjukan. Det nye politidistriktet fikk en politimester, det ble opprettet en felles administrativ enhet (ADM) og en felles Retts- og påtaleenhet (RP). Samtidig ble det opprettet en Felles operativ enhet (FOE) med operasjonssentral, felles sentralbord og sentralarrest. En felles administrativ enhet har bidratt til en sterk forenkling av interne administrative oppgaver ved hver tjenesteenhet. Med FOE og spesielt operasjonssentralen er hverdagen endret i politioperativ styring og oppgaveløsning. Det drives i dag en utstrakt flåtestyring, der politipatruljene på vakt så langt som mulig anvendes der det til en hver tid er mest bruk for dem, på tvers av geografisk tilhørighet. Allerede i første fase av Politireform 2000 ble distriktets aller største tjenesteenheter, Porsgrunn og Skien, slått sammen til Grenland politistasjon. Den endelige samlokaliseringen av Grenland politistasjon skjedde med nytt politihus, som sto ferdig i 2008. En liten dagtidsbetjent politipost med et par polititjenestemenn er opprettholdt i Porsgrunn for meldingsmottak osv., mens alle forvaltningsgjøremål og andre sivile gjøremål utføres i Skien. I fase II av politireformen ble den geografiske driftsenhetsstrukturen gjennomgått. I Telemark hadde man 17 geografiske driftsenheter med budsjett og personalansvar, og politimesterens ledergruppe var stor. Med ny struktur ble det etablert 5 nye geografiske driftsenheter i Telemark, der hver driftsenhet omfattet flere tjenesteenheter. Selv om det var 11

Telemark politidistrikt behov og ønsker om det, valgte man av politiske og praktiske hensyn å se bort fra endringer på tjenesteenhetsnivå og sammenslåing av lensmannsdistrikter. Driftsenhetsstrukturen er et mer internt anliggende for politidistriktet. Vurderinger som blir lagt til grunn vil være hvordan man ut fra totalressurser, saksmengde, fagkompetanse, befolkningsgrunnlag, avstander mv knytter flere tjenesteenheter sammen i formelle samarbeidsregioner. I forbindelse med endringene i sivile rettspleiegjøremål ble Politilovens 16 endret, gjeldende fra 1.1.2006. I den nye ordlyden står det: Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Det innebærer at lensmannsdistrikter og politiets tjenesteenheter kan dekke flere hele kommuner. Lederne for tjenesteenhetene i Telemark er også namsmenn. Sammenslåtte lensmannsdistrikter vil ha felles namsmann. Politireform 2000 ble evaluert av et eksternt konsulentselskap høsten 2006, og en omfattende evalueringsrapport ble presentert på nyåret i 2007. Noen av konklusjonene i rapporten har betydning for videre utviklingsarbeid i politiet, og har direkte relevans for det arbeidet som nå pågår i Telemark. Det pekes bl.a. på at Reformen fremstår som ufullstendig og at sammenslåing av mindre tjenesteenheter er absolutt nødvendig. Videre understrekes det at Utviklingsarbeidet må fortsette og må være en naturlig del av politimesterens ansvar. Evalueringen slår også fast at det fortsatt er et potensial å hente ut i forhold til målene i politireformen: En politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten En politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert En politi- og lensmannsetat som arbeider mer kostnadseffektivt I forhold til ressurssituasjonen i politiet sier evalueringsrapporten blant annet følgende: 12 Både ansatte og ledere hevder med styrke at de har for lite ressurser, samtidig som de mener at det ikke skal så stor økning til for å håndtere situasjonen på en bedre måte. Vi har ingen grunn til å tvile på at man opplever ressursknapphet mange steder. Samtidig vil vi hevde at det ligger gode muligheter for ressursfrigjøring og innsparing i tiltakene nevnt ovenfor. Vi mener at en hensiktsmessig strategi vil være å først frigjøre ressurser gjennom disse tiltakene, spesielt utvidelse av lensmannsdistriktene, før man vurderer å tilføre etaten ytterligere personell. Politireformen var en omfattende strukturreform som reduserte antall politidistrikter fra 54 til 27. Reformen forutsettes imidlertid å bli fulgt opp av en videre utvikling av politiets organisasjon og arbeidsmåter, i tråd med utviklingen i samfunnet og kriminalitetsbildet. Politiet er fortsatt svært desentralisert, med omtrent et lensmannskontor eller en politistasjon i hver kommune. Mange vil hevde at dette er en inndeling som hører en annen

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark tid til og som ikke er i samsvar med øvrig samfunnsutvikling, kriminalitetsutvikling, mulighet for ressursutnyttelse og faglig samhandling og politiets metodeutvikling. Mange deler av politiet har vært relativt upåvirket, og behovet for endring og utvikling er generelt og omfattende, også i Telemark. Ut fra slike vurderinger og den lokale situasjonen kan man ikke unnlate å utrede og foreslå sammenslåing av tjenesteenheter. 2.2. Politiske føringer Behovet for organisasjonsendringer har i politiet vært klart uttrykt i sentrale dokumenter på nasjonalt nivå gjennom flere år. Generelt sier st.prp. nr. 1 (2008-2009), s. 83 at Politi- og lensmannsetaten må vurdere sin organisering med sikte på å få mest mulig polititjeneste ut av de ressurser som er til rådighet. Regjeringen har i flere sammenhenger gitt klart uttrykk for at det er behov for å redusere antall lensmannsdistrikter. I kgl.res. av 29. februar 2008 (ifm grenseregulering for lensmannsdistriktene i Østfold) viser Regjeringen til at: Sluttevalueringen av Politireform 2000 bekrefter at dagens inndeling i lensmannsdistrikter er lite hensiktsmessig, og at en mer hensiktsmessig inndeling er det enkelttiltak som vil ha størst effekt med tanke på å realisere reformens mål. Dels er det for mange små enheter som bidrar til å komplisere samarbeidet og dels er organiseringen på tjenesteenhetsnivå lite rasjonell i forhold til dagens kommunikasjon og bosetting. Lensmannsdistriktene bør ha en størrelse som sikrer tilstrekkelig oppgavetilfang og mulighet for å rekruttere og beholde kompetanse. I framlegget til statsbudsjett for 2011 (Prop. 1 S (2010-2011), s. 80) heter det at: Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi. Regjeringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene, og ha flere politiposter og mindre administrasjon ved en ny organisering i politidistriktene for å få et mer synlig og tilgjengelig politi. Etter vårt syn innebærer samlokalisering i større og mer robuste enheter en styrking av lensmannskontorene og evnen til å få et mer synlig og tilgjengelig politi. Vi forstår det samtidig slik at sentrale politiske myndigheter forventer at politiet tar initiativ til en slik omstrukturering av lensmannsdistriktene som det legges opp til. 2.3. Politiet mot 2020 Politidirektoratet har de senere årene utarbeidet flere rapporter og dokumenter med et strategisk perspektiv, som bidrar til å legge rammer og føringer for utvikling av politi- og lensmannsetaten. Et sentralt og svært viktig strategisk dokument er rapporten Politiet mot 2020. Bemannings- og kompetansebehov i politiet (Politidirektoratet 2008). Et hovedbudskap i rapporten er at politiets bemanning bør økes gradvis i årene fram mot 2020. Det ligger 13

Telemark politidistrikt samtidig en rekke andre anbefalinger og betraktninger i rapporten som har direkte relevans for utvikling og prioriteringer i politidistriktene. I tillegg til økt opptak på politihøgskolen og rekruttering av andre yrkesgrupper, slår Politiet mot 2020 fast at etaten må effektivisere IKT-systemene, tilpasse organisasjonsstrukturen, jobbe kunnskapsbasert og forbedre kompetanseforvaltningen. Om organsasjonsstrukturen pekes det spesielt på at den norske organisasjonsmodellen med ca 380 geografiske enheter er kostbar og krever en høy bemanning i forhold til oppgavene. Et sentralt tema i framtiden bør være hvordan politiet arbeider i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet om hvor politiet (lensmannskontoret eller politistasjonen) er lokalisert. Det handler ikke om politiets lokale tilstedeværelse, men hvordan politiet skal være tilstede. Politiet mot 2020 legger således en sterk føring om at antall tjenesteenheter bør reduseres betydelig, og at politiets tilstedeværelse ikke i første rekke bør måles i antall bygninger, men i hvordan politiet er tilstede. Politiet mot 2020 slår videre fast at responstiden i hovedsak er tilfredsstillende på de akutte oppdrag politiet rykker ut på, men den påvirkes i enkelttilfeller av befolkningstetthet og geografi. Politiet vil uansett prioritere de alvorligste hendelsene uavhengig av hvor lang tid det tar å nå fram. Samtidig finner rapporten det uegnet å operere med faste standarder for responstid, da det kan medføre at raske oppdrag prioriteres foran de mest alvorlige. Hovedutfordringen er først og fremst hvor mange oppdrag politiet er i stand til å håndtere på samme tid. 2.4. Driftsanalyse for politi- og lensmannsetaten Rapporten Driftsanalyse for politi- og lensmanssetaten 2002-2008 (Politidirektoratet 2010) slår fast at det i svært liten grad er gjort justeringer i organisasjonen siden politireform 2000. Driftsanalysen viser også til et stort behov for justeringer i organisasjonen, slik at ressurser kan bygges opp på en mer effektiv måte og til en hver tid utnyttes optimalt. En organisasjon som er åpen for endringer vil være i bedre stand til å oppfylle politireformens hovedmål, og til å kunne oppnå bedre resultater heter det. I driftsanalysen heter det videre: Modernisering av IKT-systemene er sammen med en justering av organisasjonen de viktigste tiltakene for bedre ressursutnyttelse og effektivisering av etaten. I tillegg vil det være nødvendig å løpende vurdere politiets arbeidsmetoder, og å vurdere egne prioriteringer for å oppnå de overordnede kriminalpolitiske målsettingene. Man må også ha fokus på lederrollen, kompetanseutvikling, personalforvaltning og samhandlingskultur. Driftsanalysen foreslår eksplisitt at det gjøres en gjennomgang av politidistriktene og av organisasjonsstrukturen i det enkelte politidistrikt. Det anbefales også økt fokus på målrettet kunnskapsstyring og kunnskapsstyrt ledelse. Ikke minst foreslås en gjennomgang av politiets 14

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark oppgaver, for å vurdere om noen av de oppgavene politiet i dag har ansvar for naturlig kan høre inn under andre etater. 2.5. Politiets strategi 2010-2015 Politidirektoratet har varslet stor oppmerksomhet rundt fornying og effektivisering av etaten i årene som kommer. Nye løsninger vurderes i forhold til organisering av etaten og de oppgaver som skal løses. Dette fremgår også av Politiets strategi 2010-2015, som peker ut tre strategiske satsingsområder: Samling om kjerneoppgavene - Mål: Konsentrasjon om og utvikling av politiets kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende oppgaver. Trygghet og tillit - Mål: Tillit i møte med befolkningen Ressursbruk - Mål: Sikre balanse mellom oppgaver, ressurser og kompetanse Om satsingsområdet som gjelder samling om kjerneoppgavene heter det blant annet: Blant de mange aktørene som har samfunnsansvar i bekjempelsen av kriminalitet, er politiet rolle som statens legale maktapparat spesiell og unik. Politikompetanse og politiressurser er en knapp ressurs som må konsentreres om utøvelse av kjerneoppgavene. For politidistriktene betyr dette i følge strategien blant annet bedre kriminalitetsanalyser, større innsats mot bekjempelse av distriktsovergripende og internasjonalt grenseoverskridende kriminalitet, videreutvikling av problemorientert politiarbeid og videreutvikling av samarbeidsløsninger med andre aktører og tjenesteytere. Samlet sett er det i en rekke sentrale dokumenter uttrykt klare ambisjoner og forventninger, både om generell utvikling av etaten og spesielt om endringer i organisasjonsstrukturen. Det er en klart uttrykt forventing at politimesteren i det enkelte politidistrikt tar ansvar for sin del av den videre organisasjonsutviklingen. 2.6. Utvikling og lokalt eierskap Slik vi ser det i Telemark er det hensiktsmessig om organisasjonsutvikling og forslag om strukturendringer springer ut av et lokalt eierskap, basert på de behovene og erfaringene som finnes i vårt politidistrikt. Med et så sterkt fokus på endring og utvikling av organisasjonsstrukturen fra sentrale og overordnede myndigheter, har vi lagt til grunn at alternativet ikke er å la være å utvikle politiet og beholde dagens organisering. Dersom vi ikke selv tar initiativ, kan vi forvente endringer i form av sentrale pålegg og reformer. Derfor ønsker vi å finne best mulig løsninger selv, i nært samarbeid med lokalsamfunn og kommuner. Ved selv å ta initiativ og lede an, tror vi også at vi kan skape gode løsninger som i neste omgang kan være bidrag til utviklingen av norsk politi. 15

Telemark politidistrikt 3. Strategisk utvikling i Telemark politidistrikt Strategisk utvikling er et pågående arbeid uten noen definert ende. Den aktuelle prosessen i Telemark ble igangsatt kort tid etter at politimesteren tiltrådte i slutten av april 2008. Høsten 2008 foregikk arbeidet primært i politimesterens ledergruppe, der det ble utformet en rekke aktuelle strategiske utfordringer som senere er nedfelt i målsettingene for utviklingsarbeidet. Parallelt begynte politimesteren et omfattende informasjonsarbeid for å skape forståelse i organisasjonen og omgivelsene for at det er stort behov for å utvikle og endre politiet i Telemark. I første omgang valgte man i 2009 å fokusere på straffesaksarbeidet for å berede grunnen for etablering av en Felles kriminalenhet med tverrfaglige team for prioriterte kriminalitetsområder. I 2010 er arbeidet utvidet til å omfatte orden og beredskap, og sivile gjøremål og forvaltning. 3.1. Mål for utviklingsarbeidet Det er utarbeidet målsettinger som uttrykker de høye ambisjonene for utviklingsarbeidet. Hovedmålsettingen lyder: Utviklingsarbeidet skal gi Telemark politidistrikt strategisk og kunnskapsbasert ledelse, helhetlig styring og prioritering, fleksibel ressursutnyttelse og god utnyttelse og utvikling av tilgjengelig kompetanse for å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt sikre trygghet og rettssikkerhet for befolkningen. Det er i tillegg laget en rekke generelle delmål: Økt medarbeidertilfredshet attraktiv arbeidsplass Robuste fagmiljø Tettere samarbeid eksternt og internt Jobbe mer kunnskapsbasert og utvikle våre arbeidsmetoder 16

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark Færre og mer profesjonelle ledere Økt krisehåndteringsevne Samhandlingskultur og brukerretting av tjenester Gode tjenester med tilfredsstillende tilgjengelighet og kvalitet Øke distriktets evne til å jobbe på tvers, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Med disse overordnede og generelle målsettingene som grunnlag, er det satt opp konkrete målsettinger for politiets primære ansvarsområder: Straffesak Utviklingen av straffesaksarbeidet skal bidra til at alle straffesaker gis en likeverdig og helhetlig behandling og prioritering i hele politidistriktet. Organiseringen av straffesaksarbeidet skal også bidra til at den alvorligste kriminaliteten gis høyest prioritet. Orden og beredskap Utviklingsarbeidet skal styrke politidistriktets evne og kapasitet slik at rett mannskap er på rett sted til rett tid. Hele Telemarks befolkning skal sikres den samme grunnleggende trygghet samtidig som mannskapenes sikkerhet ivaretas. Sivile gjøremål og forvaltning Målet er å skape robuste fagmiljøer, øke kompetansen, redusere saksbehandlingstiden og levere likeverdige og gode tjenester for befolkningen i / over hele Telemark. Den geografiske organisasjonsstrukturen er ikke i seg selv et ansvars- eller virksomhetsområde. Samtidig er det åpenbart at den geografiske organisasjonsstrukturen måtte vurderes spesielt, og det er derfor laget en målsetting for arbeidet med geografisk struktur som skal understøtte de andre utviklingsmålene: Geografisk struktur Utviklingsarbeidet skal gi en robust, funksjonell og fleksibel organisasjonsstruktur som bidrar til å oppfylle målene på alle politiets oppgaveområder. 3.2. Økonomiske rammebetingelser og ressurssituasjonen i politiet Som det fremgår av målsettingene over, er økonomiske innsparinger og redusert ressursbruk ikke en selvstendig målsetting i utviklingsarbeidet. Det handler mer om bedre og mer fleksibel utnyttelse av den ressursen vi faktisk har. Samtidig er det viktig å presisere at vårt politidistrikt i mange år har hatt flere ansatte enn totaløkonomien skulle tilsi. Når så mye som ca 85 % av budsjettet er disponert til lønnsutgifter (pr. 1.1.2010), gir det ikke en bærekraftig økonomi over tid, og det blir meget begrenset rom for utvikling og investeringer. For mange ansatte i forhold til det tildelte budsjettet gir enkelt sagt overforbruk og mangel på fleksibilitet. Det gir lite å spille på og gjør det vanskelig å styre ressursen mot områder som er prioritert eller der det behøves mest. Etter flere år med alternative forsøk er det ikke noen vei utenom en styrt bemanningsreduksjon. 17

Telemark politidistrikt I og med at vi ikke opplever å ha for mange politifolk på jobb, understreker den økonomiske situasjonen behovet for tydeligere prioritering og styring, og at vi organiserer politiet på en mest mulig fleksibel og effektiv måte for å sikre god oppgaveløsning og trygghet for befolkningen. Det er samtidig grunn til å understreke, at selv med en vesentlig større ressurstilgang enn i dag, ville det være helt nødvendig å ta grunnleggende organisatoriske grep for å oppnå en skikkelig og reell utvikling av politiet. 3.3. Dagens organisering Politidistriktet har i dag 16 tjenesteenheter fordelt på fem geografiske driftsenheter. Fra 1.1.2010 er lensmannsdistriktene Bø og Sauherad sått sammen. For øvrig er organisering uforandret etter politireformen, se figur. Organiseringen gir mange ledere og en kompleks ledelsesstruktur som vanskeliggjør en helhetlig styring og ledelse av politidistriktet. Det er en uttalt målsetting å redusere antall driftsenheter og tjenesteenheter, få færre ledere og samtidig gå i retning større grad av funksjonell organisering. 3.4. Skisse til ny organisering 18

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark Ut fra erfaringene med svakhetene i dagens organisasjonsstruktur, arbeides det nå med forslag til en organisering der det legges større vekt på distriktsovergripende fellesfunksjoner på de tre virksomhetsområdene der politiet har oppgaver. Dagens organisering gir i mange tilfeller uavklart ansvar i organisasjonen. Det største fagmiljøet er på mange fagområder knyttet til Grenland politistasjon, men har ikke et formelt distriktsansvar. Ofte faller oppgavene likevel på det største fagmiljøet. Det skaper uklarhet og press mht. ressursavklaring mellom egne oppgaver og det som oppfattes som distriktsoppgaver. Uklarheter, merarbeid og svakere grep om distriktsovergripende oppgaver er ikke forenlig med en satsing i forhold til de utfordringene politiet står overfor. En styrking av fellesressursene innebærer i en rekke tilfeller at miljøer som i dag finnes i Grenland blir løftet til et distriktsnivå med et reelt distriktsansvar innenfor sine arbeidsområder. Det skal etter vårt syn innebære både formelt og reelt at kompetansen og ressursen blir mer tilgjengelig for områdene som ligger utenfor Grenland. Det kan synes paradoksalt, men etter vårt syn vil etablering av fellesfunksjoner innebære en styrking av distriktenes tilgang til ressursen. 3.5. Felles kriminalenhet I 2011 etableres det en ny Felles kriminalenhet (FKE) i Telemark politidistrikt. Etableringen skal bidra til å sikre prioritering, kvalitet og kompetanse i straffesaksarbeidet, i tråd med målsettingen for straffesaksområdet som er omtalt over. Felles kriminalenhet får resultatansvar for politiets målekriterier innenfor straffesaksområdet. Dette ansvaret ligger i dag i de geografiske driftsenhetene. I Felles kriminalenhet etableres Stab for etterretning og analyse, med blant annet strategisk og operativ analyse og etterretning. EA-staben innebærer en målrettet og langsiktig satsing på analyse, etterretning og kunnskap som grunnlag for tydelige beslutninger og prioriteringer. 19

Telemark politidistrikt I Felles kriminalenhet etableres nye distriktsovergripende team for høyt prioriterte kriminalitetsområder som familievold og seksuelle overgrep og organisert kriminalitet, i tillegg til at det eksisterende Økoteamet blir utvidet til miljø- og økoteam. Til den nye kriminalenheten knyttes også kriminalteknikk og ikt-etterforskning. 3.6. Færre driftsenheter Med politireformens fase 2 ble antall geografiske driftsenheter i Telemark med resultat- og økonomiansvar kraftig redusert. Man hadde 17 geografiske driftsenheter, i form av lensmannskontorer og politistasjoner. Med den nye organiseringen etablerte man fem nye geografiske driftsenheter, som hver omfattet flere tjenesteenheter. De nye enhetene var Vestmar, Grenland, Øst-, Vest- og Midt-Telemark. Den nye driftsenhetsstrukturen innebar en betydelig forenkling av ledelsesstrukturen, og betydelig færre ledere i politimesterens ledergruppe. Samtidig innebar det en betydelig endring av lensmansrollen. Det er gjort mange positive erfaringer med en enklere driftsenhetsstruktur. Samtidig erfarer vi ofte at det fortsatt består en femdeling i politidistriktet. Det foregår i dag et betydelig samarbeid på tvers av driftsenhetene, både med hensyn til ordens- og beredskapstjenesten, i forbindelse med straffesaksarbeidet og innenfor sivile gjøremål og forvaltning. Likevel gir ikke dette samarbeidet tilstrekkelig fleksibilitet, og det er behov for enda større grad av samordning og felles styring. Derfor forberedes det nå en ytterligere forenkling av driftsenhetsstrukturen, der antall driftsenheter reduseres fra fem til to. Det innebærer at dagens Grenland og Vestmar føres sammen i Nedre Telemark driftsenhet, og at dagens driftsenheter i Vest-, Midt- og Øst- Telemark forenes i Øvre Telemark driftsenhet. Samtidig med en reduksjon av antall driftsenheter er arbeidet satt i gang med å forberede en organisering av polititjenesten i divisjoner. 20

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark 3.7. Færre lensmannskontorer Som det fremgår av de sentrale dokumentene som er omtalt over, er færre tjenesteenheter ansett som et av de tiltakene som vil ha størst betydning for å utvikle politi- og lensmannsetaten. I Telemark ønsker vi å slå sammen lensmannskontorer for å skape mer robuste og fleksible lensmannskontorer og å frigjøre ressurser til aktiv, operativ polititjeneste i form av orden- og beredskapstjeneste og etterforskning av straffesaker. For at samlokalisering av kontorer skal ha vesentlig innvirkning, må det gjøres skikkelige grep. Vi ønsker å redusere antallet tjenesteenheter fra dagens 16 til 5-6. Det vil etter vårt syn gi en organisasjonsstruktur som gir oss større anledning til å utnytte de ressursene vi har i dag best mulig. Samtidig ønsker vi å styrke tilstedeværelsen i lokalsamfunnet for å være mer synlige og tilstede enn vi har sjanse til i dag, se mer om dette nedenfor. 21

Telemark politidistrikt 4. Polititjenesten i Siljan En arbeidsgruppe har utarbeidet en rapport om styrker og svakheter ved sammenslåing av Siljan lensmannskontor og Grenland politistasjon. Rapporten danner grunnlaget for politimesterens forslag. I rapporten er det skissert tre organisasjonsmodeller: Modell 1 innebærer at Siljan lensmannskontor består og at oppgaver fra Grenland driftsenhet desentraliseres til Siljan lensmannskontor. Modell 2 innebærer at Siljan lensmannskontor legges ned og at alle oppgaver ivaretas av Grenland driftsenhet. Modell 3 innebærer at Siljan lensmannskontor erstattes med et kontor med politiets dataløsninger som betjenes etter behov (type politipost lokalisert i samråd med kommunen). Det vises til rapporten som har inngående drøftinger om styrker og svakheter ved disse modellene. 4.1. Begrunnelse for forslaget I tråd med anbefaling fra arbeidsgruppen foreslår politimesteren å følge modell 3. Modell 3 anbefales i rapporten med bakgrunn i prinsippene om tilstedeværelse, nærhet og ansvarlighet. Det vil ivareta et lokalt forankret politi og nærhet til publikum. Det innebærer at Siljan lensmannskontor legges ned og slås sammen med Grenland politistasjon. Nærheten til publikum og den tverretatlige samhandlingen med Siljan kommune ivaretas gjennom etablering av en type politipost, som bemannes etter behov og som sikrer kontinuitet, faglighet og lokalkunnskap for politiet. 22

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark Ut fra gjennomsnittlig oppdragsmengde og annet statistisk bakgrunnsmateriale, foreslår arbeidsgruppen to åpningsdager i uken. Dette kan være utgangspunktet for ordningens. Tilbudet bør evalueres etter en viss tid. Det legges opp til at en person øremerkes til å ha et spesielt ansvar for å følge opp straffesakene og det tverretatlige samarbeidet med kommunen. Dette kan være sårbart, og bør derfor også evalueres etter en viss tid. Fordelene ved en løsning som modell 3, er etter vår oppfatning flere: En politipost samlokalisert med kommuneadministrasjonen gir mulighet for naturlig samhandling og samarbeid i det daglige. Dette er viktig for raskt å ta tak i konkrete utfordringer i kommunen som måtte dukke opp. Det legges opp til at politiposten blir bemannet to dager pr uke. Det må være faste dager for å sikre en størst mulig grad av forutsigbarhet for så vel brukerne som for samarbeidspartnerne i kommunen. En politipost i tilknytning til kommunens servicetilbud vil i tillegg være smidig for kunne håndtere henvendelser og annet fra publikum på de tidspunkter hvor kontoret ikke er betjent. Videre vil vedkommende tjenestemann/kvinne som får to faste arbeidsdager i Siljan hver uke, pålegges et spesielt etterforskningsansvar for å følge opp straffesaker og relevante meldinger /tips i kommunen. En slik løsning vil gi Siljans befolkning et forutsigbart tjenestetilbud og en god og forsvarlig straffesakshåndtering. I tillegg kan denne løsningen virke styrkende og effektiviserende for det tverretatlige samarbeidet mellom politi og kommune. Tjenester knyttet til orden og beredskap i Siljan kommune vil være uendret, ettersom vakttjenesten også i dag ivaretas av Grenland politistasjon. 4.2. Politiråd, SLT og Heimevernsnemnda Oppgavene i politirådet, SLT-samarbeidet og Siljan HV må ivaretas på en betryggende måte. Inntil videre foreslås nevnte oppgaver tillagt den faste personen som betjener politiposten to dager pr uke. Den faste personen vil gjennom sine arbeidsoppgaver ha oversikt og helhetsbildet i kommunen, med hensyn til kriminalitetsutvikling og personkunnskap. 4.3. Håndtering av politiets sivile oppgaver Det er en forutsetning at alle sivile oppgaver knyttet til politiets forvaltningsoppgaver (politiattester, våpensaker, pass, øvrige bevillingssaker) og de sivile gjøremål på grunnplanet (tvang, gjeld, forliksklager) saksbehandles av saksbehandlere ved Sivilseksjonen på Grenland politistasjon. Det er allerede en etablert ordning at våpensaker og passhenvendelser i dag utføres fra Grenland politistasjon. En 50 % sivil stillingshjemmel ved Siljan lensmannskontor, vil bli overført til Sivilseksjonen permanent. Dette er for øvrig i tråd med et uttrykt ønske fra vedkommende som innehar den sivile stillingen i dag. 23

Telemark politidistrikt En overføring av de sivile oppgavene vil gi bedre kvalitet og effektivitet, som vil bidra til en bedre publikumsservice for innbyggerne i kommunen. 4.4. Om prosessen videre Ordningen bør evalueres etter en viss tid, og det anbefales at det første gang gjøres innen ett år fra ny ordning er etablert. En evaluering bør skje både internt og eksternt, gjennom en god og konstruktiv dialog med Siljan kommune. Modell 3 forutsetter en dialog i nær framtid med Siljan kommune for å skaffe egnede lokaler, gjerne i tilknytning til kommunens administrasjon. I prosessen fram til nå har vi opplevd et godt samarbeid med Siljan kommune. Ordføreren deltok i arbeidsgruppen, det har vært gjennomført møte med ordfører og rådmann og politiet har deltatt i kommunestyremøtet 11. mai 2010. Vi ønsker å opprettholde den gode og åpne dialogen med Siljan kommunes politikere og innbyggere. Forslaget til sammenslåing er drøftet og forhandlet internt med de ansattes organisasjoner, som slutter seg til. 24

En styrket polititjeneste - samlokalisering i Vest-Telemark 5. Anbefaling Med bakgrunn ovennevnte og tidligere rapporter fremmer Politimesteren i Telemark følgende anbefaling: Siljan lensmannsdistrikt slås sammen med Grenland politistasjonsdistrikt. Det sammenslåtte distriktet anbefales benevnt Grenland politistasjonsdistrikt. Det er ønskelig at en eventuell sammenslåing gjøres gjeldende fra 1.4.2011. 25

Telemark politidistrikt 6. VEDLEGG Arbeidsgrupperapport 26