Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord
Rygglidelser Trange og nedslitte rygger, prolaps Ca 52 pasienter opereres årlig ved 47 sykehus Smerter og funksjonssvik Viktig årsak til arbeidsuførhet, - svære kostnader Effekten av kirurgisk behandling er omdiskutert
Sier en del om drift, kan si noe om kvalitet (Høringsuttalelse fra Lægeforeningen 21)
Hva ønsker vi å finne ut? Er effekten av behandlingen slik vi tror? Er standarden god nok?
Kvalitetsregisterets effektmål Helse relatert livskvalitet, EQ-5D (kostnad/nytte-analyser) Funksjon (dagliglivets aktiviteter) Smerte Yrkesstatus Nytte av operasjon Fornøydhet Komplikasjoner
Kvalitetsmålinger Identifisere problemer Identifisere årsak Måle effekter Justere for forskjeller mellom pasientgrupper Kvalitetsindikatorene ja nei nei nei Klinisk kvalitetsregister ja ja ja ja Skal vi gjøre det viktige målbart eller det målbare viktig?
Pasientsentrerte spørreskjema Pasienten skriver sin egen sykehistorie (journal) i det formatet vi ønsker Den lagres i tabeller (målbare størrelser) Vi sikrer at all vesentlig informasjon samles inn Informasjonen går ikke tapt som fritekst i EPJ
Sykepleier: Billig Samler inn og registerer data Kaller inn pasienter, styrer logistikk 2% av all poliklinikk Frigjør legetid til nyhenviste pasienter Selvfinaniserende
Ryggoperasjon Data fra pasient før operasjon Data fra lege/sykepleier før operasjon 3 måneder 3 måneders kontroll hos sykepleier, uavhengig observatør 12 måneder 1 års kontroll med spørreskjema per brev
Enkle spørreskjema
Enkelt, brukervennlig, -nettbasert
På pasientnivå Interaktive rapporter På sykehusnivå På HF/RHF-nivå Datakvalitet
Interaktivt rapportsystem
Pasienter operert mellom 1.1.24 og 2.1.26 Nytte i forhold til operasjonsmetode erasjonsmetode Stor nytte Litt nytte Ingen nytte Blitt verre Tota ikrokirurgi 32 7 8 6 38 en prolapskirurgi 2 1 minektomi 8 2 2 2 1 doscopi nksjonell vrokirurgi 1 1 iveprotese 1 sjonskirurgi 4 4 nen erasjonsmetode 14 5 2 2 talt 385 94 11 1 5
Komplikasjoner til ulike operasjonsmetoder 1.1.4 2.1.6 Kontrolltidspunkt: 3 mnd. etter operasjon perasjonsmetode Nerveskade Blødning Infeksjon Allergisk Reaksjon Durarift Antall operasjoner ikrokirurgi 1 7 3 386 pen prolapskirurgi 3 aminektomi 4 1 14 ndoscopi unksjonell Nevrokirurgi 2 kiveprotese 1 1 1 usjonskirurgi 8 nnen operasjonsmetode 1 21 otalt 1 (<,5%) 1(<,5%) 11 (2,2%) 4 (<1,%) 5
324 sykemeldte personer operert for skiveprolaps Sykemeldingstid = ½ år Mottar fortsatt trygdeytelse 12 måneder etter operasjon? Sum Nei Ja Totalt Mangler data Antall Prosent 214 69,9 92 3,1 36 1, 18 324
Egne resultater mot landsgjennomsnitt 5 beste sykehus Dårligere Bedre
Hva kan registerdata brukes til? Kvalitetskontroll: - Identifisere uønskede hendelser og ulike behandlingseffekter - Kohortestudier Risikoanalyser - Forbruksoversikt Helsetjenestekontroll Gjenspeiler real life Risiko
Informasjonsbehov Risikofaktorer Kostnader Behandlingseffekt
Alders - og kjønnsjusterte operasjonsrater for tunge ryggoperasjoner for degenerative rygglidelser i forhold til pasientenes bostedsregion (RHF)
Antall tunge ryggoperasjoner per 1. innbygger i to helseforetak mot landsgjennomsnitt Operasjonsrate X 1 Hvor høyt bør operasjonsraten ligge?
Operasjonsvolum (24) Omnia Sykehuset Rikshospitalet Martine Hansen Ski Akershus Univ. SH St. Olavs Hospital Elverum Hamar Hagavik UNN Ullevål Univ. SH Aker SH Harstad SH Mandal Molde SH Volda Bodø Moxness Kl. Flekkefjord Ringerike Medi3AAl 5 4 3 2 1 >14 operasjoner >1 og < 25 operasjoner 25 2 15 1 Antall operasjoner i 24 5 Er det sammenheng mellom operasjonsvolum og kvalitet? Sykehus Sykehus
Klinisk forskning Forskningsprosjekter Epidemiologi Helsetjenesteforskning Kvalitetsregistre åpner nye og unike muligheter for klinisk forskning
Fremtidige utfordringer Kvalitetssikring er ingen prioritert oppgave ved de kliniske avdelingene. Plikt til å registrere? Forskning og kvalitetssikring reguleres ulikt Ulik fortolkning av et gammelt og lite tilpasset lovverk og ulike krav til datasikkerhet
Konklusjon Kvalitetsregistrering må integreres i det daglige kliniske arbeidet Kliniske endringsmål er nyttige å bruke Kliniske kvalitetsregistre må knyttes til forskningsmiljø Klinisk forskning er kvalitetssikring
Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering Universitetssykehuset Nord-Norge PB 1 938 UNN Faglig leder: Andreas Sørlie Tlf: 7766969 Styreleder: Tore Solberg Tlf: 77669214 E-post: ryggregisteret@unn.no Web: www.ryggregisteret.no