Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Transkript

1 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg- og nakkesykdommer Norwegian National Advisory Unit on Spinal Surgery St. Olavs Hospital HF Helse Midt RHF Om helhetlig gjennomgang Helse- og omsorgsdepartementet har i 2016 besluttet at det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang av alle godkjente nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Oppdraget ble gitt til de regionale helseforetak og Helsedirektoratet som i samarbeid har gjennomført helhetlige gjennomgangen i tråd med regelverk for etablering og drift av slike tjenester. Nasjonale behandlingstjenester ble gjennomgått og vurdert i I 2018 er det gjennomført en tilsvarende gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester. Regelverk for etablering og drift av nasjonale tjenester fremgår av forskrift nr av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten med tilhørende veileder. Målsettingen med den helhetlige gjennomgangen i 2018 er å vurdere om det skal gis anbefaling om videreføring, alternative funksjonsendringer, avvikling, desentralisering eller omorganisering av nasjonale kompetansetjenester. Gjennomgangen er lagt opp som en systemrevisjon basert på krav og forventinger i styringssystemet for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen er basert på årsrapportering fra tjenestene og faglig referansegruppe for driftsåret 2017 og innhentet tilleggsinformasjon fra leder for tjenesten og faglig referansegruppe. I tillegg benyttes informasjon fra søknadsprosesser og tidligere årlige gjennomganger av den enkelte tjeneste. Gjennomgangen er gjennomført av en arbeidsgruppe med deltagere fra hvert av de regionale helseforetak og Helsedirektoratet. Resultatet av gjennomgangen er oppsummert i denne sluttrapporten. Oslo, 1. november

2 Tjenestens innhold og organisering Tjenesten er tilknyttet til Nevroklinikken v/nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF. Tjenesten har 5 stillinger fordelt på 2 årsverk. Tjenesten ble etablert i Ved gjennomgangen av Nasjonal behandlingstjeneste for kompliserte rygglidelser i 2009 nedsatte RHFene en utredningsgruppe for å avklare fremtidige behov for nasjonal behandlingstjeneste innen fagområdet. Gruppens innstilling og RHFenes anbefaling var avvikling av nasjonal behandlingstjeneste for kompliserte rygglidelser. Det var uenighet om forslag om etablering av en nasjonal kompetansetjeneste. Det ble ikke anbefalt etablering av kompetansetjeneste, dels fordi det ikke forelå noen søknad, men også fordi en slik etablering neppe ville bli prioritert, samt det nasjonale samarbeidet om rygglidelser som allerede var etablert. Arbeidsoppgavene fordeler seg på kompetanseoppbygging/forskning 50 % og kompetansespredning 50 %. Formålet med tjenesten er å bygge opp og spre kompetanse om diagnostikk og invasiv/kirurgisk behandling av pasienter med rygg og nakkesykdommer med hovedvekt på pasienter med degenerative sykdommer i columna. Tjenesten driver ikke pasientbehandling. Tjenesten mener det ikke er andre nasjonale tjenester (behandling/kompetanse) innenfor samme eller tilstøtende fagområde. Kompetansespredning, veiledning og rådgivning Tjenesten omtaler den primære målgruppen for tjenestens virksomhet som leger innen spesialisthelsetjenesten som utreder og driver kirurgisk behandling/invasiv behandling av rygg og nakkesykdommer. Tjenesten omtaler i tillegg andre grupper innen helsevesenet (fastleger/fysioterapeuter/kiropraktorer) som utreder og behandler denne pasientgruppen. Kompetansetjenesten har også fokus på brukere/pasientgrupper. Tjenesten bruker ulike virkemidler for å nå målgruppen. Tjenesten driver opplærings-, undervisnings- og veiledningsvirksomhet i alle helseregioner og bidrar på nasjonale og internasjonale kurs, konferanser og seminarer samt besøk ved ryggkirurgiske avdelinger. Tjenesten har en egen nettside. Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning. Planene har ikke årstall som forteller hvilket år den gjelder eller om den er rullerende. Tjenesten viser til at plan for kompetansespredning fokuserer på formidling av resultater fra forskning primært utført i Norge. Disse resultatene er dels basert på norske studier og dels gjennom bruk av registerdata fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR). Planen er dels en beskrivelse av hvordan informasjonen brukes av tjenesten, hvorfor den brukes og hvilke utfordringer som kan løses med informasjonen. Det fremkommer fire målsettinger som omhandler hhv. evidensbaserte retningslinjer, utvikling av app, etablering av register og forskning innen preoperativ diagnostikk. Planen er ikke inndelt i tiltak, målgruppe, virkemiddel eller tidsaspekt for gjennomføring eller når 2

3 tiltak skal være sluttført. Det fremgår ikke hvilket tidsrom planen gjelder for eller om planen bygger på en kartlegging av behov og vurdering av bruk av ulike virkemidler for å nå ulike mottagere. Det fremgår ikke nærmere hvilke tiltak som skal gjennomføres og når tiltakene og resultatmål for tjenesten skal være oppfylt. Det omtales ikke når overordnet resultatmål for tjenesten skal være oppfylt. Det er ikke beskrevet om planen er utarbeidet i samarbeid med tjenestens faglige referansegruppe. Forskning Det vises til publiserte vitenskapelige artikler og forskningsprosjekt som pågår. Det fremgår at 11 av 13 forskningsprosjekt involverer andre helseregioner. Tjenesten deltar både i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Dokumenterte resultater av tjenestens virksomhet Formålet med tjenesten er å bidra til økt kvalitet på utredning og behandling av pasientgruppen og bidra til en mere helhetlig behandling nasjonalt, i tillegg til bedre behandlingsforløp for pasientgruppen innen helsetjenesten. Tjenesten viser til 7 hovedoppgaver for tjenesten og det vises til vedlegg 2 for beskrivelse av resultater som er oppnådd. I årsrapporten fra tjenesten vises det til egne målsettinger for kompetansetjenesten de første 3 år og det omtales totalt 11 slike. Tjenesten gir deretter en omtale av aktiviteten i forhold til de 11 målsettingene. Hovedoppgavene oppfattes å være overordnet det tjenesten kaller målsettinger. Tjenesten bruker konsekvent ikke begrepet resultatmål i rapporteringen. Tjenesten er fra tidligere evalueringer anmodet om å bruke begrepet resultatmål i sine årsrapporter. Det kan oppfattes som at det tjenesten kaller hovedoppgaver og målsettinger betegner det som i forskrift og veileder til forskrift om nasjonale tjenester beskrives som resultatmål. Når disse begrepene ikke brukes vil det være et rom for tolkning og skjønn av hva tjenesten beskriver. I forbindelse med denne helhetlige gjennomgangen vil det tjenesten kaller hovedmål heretter bli tolket og benevnt som overordnet resultatmål og det tjenesten kaller målsettinger heretter bli tolket og benevnt som resultatmål. Tjenesten har 7 overordnete resultatmål og rapporterer på status for oppnåelse av resultater for disse. Tjenesten rapporterer på 11 resultatmål/prosessmål og viser til gjennomført og pågående aktivitet mot resultatmål. I argumentasjonen for videreføring av tjenesten er det omtalt en aktivitet som ikke gjenfinnes omtalt i øvrig rapportering fra tjenesten - web-baserte kurs for primærhelsetjenesten. Det fremgår av rapporteringen hva som er status og resultater for overordnete resultatmål og resultatmål. Tjenesten kan vise til effekt fra ett overordnet resultatmål. Det fremgår ikke av oversikten særskilte resultatmål for kompetanseoppbygging i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tjenesten viser ikke til systemer for å dokumentere effekter av tjenestens virksomhet ut over informasjon som utledes fra NKR. Tjenesten viser i mottatt dokumentasjon til 3

4 tidshorisonter for ferdigstilling av ulike aktiviteter og disse strekker seg opptil 6 år frem i tid. Tjenesten skriver i årsrapporten at det er etablert faglige og forskningsmessige nettverk. Det kan i rapporteringen ikke gjenfinnes nærmere omtale av faglige nettverk. Kvalitet Tjenesten viser til NKR og et nært forskningssamarbeid. Tjenesten sitter i fagrådet for registeret og er involvert i utarbeidelse av rapporter og deltar på besøk ved avdelinger med resultater fra registeret som avviker fra landsgjennomsnittet. Det oppfattes at tjenesten gjennom denne aktiviteten kan påvirke behandlingsresultater. Tjenesten viser til NKR for datagrunnlag for dokumentasjon av effekter, men viser ikke til NKR for å måle effekter av tjenestens virksomhet. Tilgjengelighet Tjenesten viser til bruk av ulike virkemidler for å sikre likeverdig tilgang til tjenestens kompetanse nasjonalt. Det fremgår ikke av rapporteringen om tjenesten har etablert et system for å måle om ny kunnskap blir mottatt og tatt i bruk av målgruppen. Tjenesten kan dokumentere at virksomheten har ført til økt tilgjengelighet til aktuell kompetanse hos helsepersonell i helsetjenesten. Faglig referansegruppe Tjenesten har etablert en faglig referansegruppe med representanter for det enkelte regionale helseforetak og brukerrepresentant. Det rapporteres at referansegruppens sammensetning er dekkende for tjenestens behov. Referansegruppen har godkjent tjenestens årsrapport for Referansegruppen har ikke gjennomført systematiske møter hvor gruppen er innkalt, men møtes ofte i mange andre sammenhenger og det vises til at flere sitter i styringsgruppen til NKR. Andre opplysninger Tjenesten avgir årlig rapportering. Årsrapportene for tjenesten er tilgjengelig på Det vises i den sammenheng til de tilbakemeldinger som er gitt ifm årlig gjennomgang av årsrapportene for tjenesten. Det er som ledd i denne gjennomgangen bedt om at tjenesten fremlegger dokumentasjon i vedlegg 3 som viser at det er behov for å videreføre kompetansetjenestens virksomhet. Kompetansetjenesten og referansegruppen argumenterer for at tjenesten bør videreføres: Det vises til ulike problemstillinger og behov for forskning og kunnskap, bl.a. helseøkonomiske analyser. Tjenesten omtaler fagområdet som kunnskapssvakt, ikke kompetansesvakt. Det vises til at tjenesten påvirker nivået på behandling nasjonalt gjennom sin aktivitet. Vurdering ift kriterier: Generelt Tjenesten bruker konsekvent ikke begrepet resultatmål i rapporteringen. Tjenesten er fra tidligere 4

5 evalueringer anmodet om å bruke begrepet resultatmål i sine årsrapporter. Det kan oppfattes som at det tjenesten kaller hovedoppgaver og målsettinger betegner det som i forskrift og veileder til forskrift om nasjonale tjenester beskriver som resultatmål. I forbindelse med denne helhetlige gjennomgangen er det tjenesten kaller hovedmål tolket og benevnt som overordnet resultatmål og det tjenesten kaller målsettinger tolket og benevnt som resultatmål. Tjenestens innhold og organisering Formålet med tjenesten er å bidra til økt kvalitet på utredning og behandling av pasientgruppen og bidra til en mer helhetlig behandling nasjonalt, i tillegg til bedre behandlingsforløp for pasientgruppen innen helsetjenesten. Tjenestens ansvarsområde og oppgaver samsvarer med begrunnelsen for godkjenning av tjenesten. Tjenestens faglige ansvarsområde synes klart avgrenset og godt beskrevet. Tjenesten omtaler den primære målgruppen for tjenestens virksomhet som leger innen spesialisthelsetjenesten som utreder og driver kirurgisk behandling/invasiv behandling av rygg og nakkesykdommer. Tjenestens primære målgruppe for kompetansespredning og faglige ansvarsområde synes klart avgrenset og godt beskrevet. Det fremgår på bakgrunn av årsrapport med vedlegg at tjenesten har en betydelig forskningsaktivitet. Den skal generere kvalitetsbasert informasjon som skal legges til grunn for tjenestens virksomhet med retningslinjer, formidling av kunnskap og utvikling av verktøy/hjelpemidler, og som skal bedre kvaliteten av diagnostikk og kirurgisk behandling av pasienter med rygg og nakkesykdommer. Tjenesten har angitt 50/50 mellom arbeidsoppgavene kompetanseoppbygging/forskning og kompetansespredning. Det fremgår at tjenesten samarbeider med Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR). Aktivitet som angår forskning og kvalitetsregister er dermed integrert med de fleste av tjenestens aktiviteter. Forskning og registerrelatert arbeid fremstår derfor som en vesentlig del av tjenesten. Kompetansespredning, veiledning og rådgivning Det fremgår at tjenesten driver kompetansespredning. Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning. Tjenesten viser til at plan for kompetansespredning fokuserer på formidling av resultater fra forskning. Det fremkommer fire målsettinger. Tjenesten omtaler ikke hvorfor planen ikke tar utgangspunkt i overordnet resultatmål for tjenesten. Det fremgår at planen har mangler og at det i rapporteringen er mangelfull informasjon om hvordan planen er utarbeidet. Tjenesten kan vise til stor aktivitet. Ut fra den prosentvise fordelingen mellom tjenestens aktiviteter fremgår det at forskning og registerrelatert arbeid utgjør en stor del av aktiviteten. Det er viktig at tjenesten fremover har fokus på kompetanseoppbygging og kompetansespredning regionalt. Plan for kompetansespredning skal være et verktøy for å sikre at klinikerne i fagmiljøet får bygd opp kompetanse på fagområder hvor de mangler kompetanse, at de tar ny kompetanse i bruk og at dette fører til bedre kvalitet på utredning og behandling. Sentralt for en slik plan er de overordnede resultatmål for tjenesten og at tjenestens oppgaver skal gjennomføres innenfor en 5

6 begrenset tidshorisont. Dersom tjenesten ikke har utarbeidet en tidsplan for gjennomføring av ulike tiltak, når resultatmål for tjenesten skal være oppfylt og når tjenestens oppgaver skal være overført til de regionale fagmiljøene, vil det ikke være i tråd med regelverk for etablering og drift av nasjonale kompetansetjenester. Dokumenterte resultater av tjenestens virksomhet Det fremgår av rapporteringen hva som er status, fremdrift og resultater for overordnete resultatmål og resultatmål. Tjenesten kan vise til effekt på ett overordnet resultatmål hvor det omtales at bruken av en type implantat er opphørt som følge av publiserte studier. Tjenesten samarbeider med NKR og det fremgår av rapporteringen at registeret leverer datagrunnlaget til grunn for tjenestens forskning. Tjenesten omtaler ikke om NKR skal brukes for å måle effekter av tjenestens virksomhet, eller om det er andre systemer tjenesten skal bruke. Tidshorisonten for å dokumentere effekter i et register er relativt lang. Tjenesten har kort tid igjen av sin funksjonstid som normalt er 5 år, og bør derfor vurdere andre måter å dokumentere videre effekter av tjenestens virksomhet. Det er en forutsetning at tjenesten har etablert et system for å dokumentere effekt av tjenestens virksomhet. Effekt av tjenestens virksomhet innebærer at den primære målgruppen har mottatt kunnskap, har tatt kunnskapen i bruk og at dette har ført til økt kvalitet og tilgjengelighet til utredning og behandling i den enkelte helseregion. Det er et krav i regelverk for etablering og drift av nasjonale tjenester at alle må etablere et system for å dokumentere effekt av egen virksomhet. Det fremgår av årsrapporten at det er etablert faglige nettverk. Det fremgår ikke av rapporten om dette er nettverk etablert av tjenesten eller om det er nettverk som er etablert uavhengig av tjenesten. Det er forutsatt at tjenesten skal bidra til et det etableres faglige nettverk i hver helseregion som på sikt skal overta og videreføre arbeidet med å bygge opp og spre kompetanse lokalt. Det fremgår ikke av rapporteringen i hvilken grad tjenesten har lyktes med å bygge opp kompetanse i alle helseregioner og bidratt til at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt. Faglig referansegruppe Tjenesten har etablert en faglig referansegruppe. Referansegruppen har godkjent tjenestens årsrapport. Referansegruppen har ikke hatt systematiske møter, men viser til at de møtes ofte i mange andre sammenhenger, og det vises til at flere sitter i styringsgruppen til NKR. Det er ikke mulig å oppfatte om dette betyr at hele referansegruppen noen ganger har vært samlet. At referansegruppen ikke regelmessig møtes samlet, er ikke i henhold til regelverket for etablering og drift av faglige referansegrupper for nasjonale tjenester. Status for tjenesten Tjenesten bruker konsekvent ikke begrepet resultatmål i rapporteringen. I forbindelse med denne helhetlige gjennomgangen er det som tjenesten kaller hovedmål tolket som overordnet resultatmål og det tjenesten kaller målsettinger tolket som resultatmål. 6

7 Begrunnelsen for å etablere en nasjonal kompetansetjeneste er at det er behov for å bygge opp og spre kompetanse nasjonalt innenfor et avgrenset fagområde innenfor en avgrenset tidshorisont. Dette forutsetter at målgruppen for kompetansespredninger avgrenset og tilgjengelig. Denne tjenesten har vært i drift i 3 år. Tjenestens fagområde er avgrenset og godt beskrevet og tjenestens primære målgruppe er klart avgrenset. Denne tjenesten driver kompetansespredning og kan vise til målbar effekt av tjenestens virksomhet. Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning. Det fremgår at planen har mangler og at det i rapporteringen er mangelfull informasjon om hvordan planen er utarbeidet. Tjenesten har utarbeidet overordnete resultatmål. Det fremgår ikke når tjenestens overordnete resultatmål skal være oppfylt. Det fremgår ikke i hvilken grad tjenesten har lyktes med å bygge opp kompetanse i alle helseregioner og bidratt til at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt. Tjenesten viser i mottatt dokumentasjon sporadisk til tidshorisont for ulike aktiviteter og disse strekker seg opptil 6 år frem i tid. Tjenesten viser ikke til hvordan den skal måle effekter av tjenestens virksomhet. Referansegruppen har ikke hatt systematiske møter, men møtes i andre sammenhenger. Dette er ikke i tråd med regelverket for ordningen. Tjenesten kan vise til stor aktivitet. Ut fra den prosentvise fordelingen mellom tjenestens aktiviteter fremgår det at forskning og registerrelatert arbeid utgjør en stor del av aktiviteten. Det er viktig at tjenesten har fokus på kompetanseoppbygging og kompetansespredning regionalt. Det er forutsatt at tjenesten skal bidra til et det etableres faglige nettverk i hver helseregion som på sikt skal overta og videreføre arbeidet med å bygge opp og spre kompetanse lokalt. Det fremgår ikke av rapporteringen i hvilken grad tjenesten har lyktes med å bygge opp kompetanse i alle helseregioner og bidratt til at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt. Oppsummering: Tjenestens ansvarsområde og oppgaver samsvarer med begrunnelsen for godkjenning av tjenesten. Tjenestens ansvarsområde er avgrenset, men det er ikke fastsatt en plan for avvikling av tjenesten. Tjenestens ansvarsområde kan fortsatt anses som kompetansesvakt og at dette er begrunnelsen for hvorfor tjenestens arbeid må videreføres i form av en nasjonal kompetansetjeneste Tjenesten driver veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere for å nå sitt overordnede oppdrag om desentralisering av kunnskap, men det går ut over en 5-års tidshorisont Tjenesten har utarbeidet resultatmål og en plan for kompetansespredning, men kompetansespredningsplanen viser ikke når resultatmål for tjenesten skal være oppfylt. Ut over kvalitetsregister har ikke tjenesten et system for å dokumentere 7

8 resultatoppnåelse for de oppgaver som er tillagt tjenesten. Tjenesten kan dokumentere at tjenestens virksomhet fører til økt kompetanse og kvalitet på utredning og behandling ved landets helseforetak i ulike regioner Faglig referansegruppe har avgitt årsrapport. Det fremgår ikke om gruppen noen gang har vært samlet. Dette er ikke i tråd med regelverket for ordningen. Høring på rapportutkast Evt. påpekte konkrete feil er rettet i rapporten. Øvrige tilbakemeldinger relatert til rapportutkastet gjengis sammenfattet nedenfor: Tjenesten skriver at det ikke er omtalt når overordnet resultatmål er oppfylt da dette er vanskelig å angi Tjenesten skriver at plan for kompetansespredning er utarbeidet i samråd med referansegruppen Om dokumentasjon: Tjenesten skriver at den anser at et nasjonalt kvalitetsregister (NKR) er den beste måten å overvåke endringer i klinisk praksis ved å følge forbruksrater av kirurgi, bakgrunnsdata, virksomhetsdata og resultater samt komplikasjoner. Tjenesten mener at ønsket endring av klinisk praksis på avdelingsnivå vil kunne måles i løpet av 1-3 år ved bruk av slike indikatorer. Om faglige nettverk: Tjenesten skriver at faglige nettverk er etablert gjennom tjenestens virksomhet og at det nå er faglig og forskningsmessig nettverk ved alle universitetssykehus og en rekke fylkessykehus. Om kvalitet: Tjenesten skriver at kvalitetsindikatorer skal etableres i registeret (NKR) og at dette dermed gir mulighet til å måle effekt av tjenestens virksomhet. Om referansegruppen: Tjenesten skriver at kompetansetjenesten har regelmessige møter med medlemmer i referansegruppen og at møtene koordineres med brukermøter for Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Avsluttende kommentar fra arbeidsgruppen Helhetlig gjennomgang er basert på rapporteringen fra de nasjonale kompetansetjenestene. Arbeidsgruppens funn og kommentarer knyttet til tjenestens drift og etterlevelse av regelverk fremgår av denne rapporten. Tjenesten har blitt forelagt dette utkastet til rapport og er gitt mulighet til å komme med innspill. En oppsummering av tjenestens innspill fremgår av punktet over arl 8