JUR104 1 Arbeidsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR104, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR104, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR104, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 JUR104, oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 5 JUR104, oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR104 1 Arbeidsrett I Starttidspunkt: 02.06.2016 10:00 Sluttidspunkt: 02.06.2016 14:00 PDF opprettet 14.08.2017 14:38 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 6 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE JUR104, forside Emnekode: JUR104 Emnenavn: Arbeidsrett I Dato: 2. juni 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Inntil to utgaver/eksemplarer av Norges lover (utgitt av det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo) samt ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter. Utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen. Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok). Merknader: Alle spørsmål skal besvares. Lykke til! ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JUR104 1 Arbeidsrett I Page 2 av 6
2 OPPGAVE JUR104, oppgave 1 Marte Kirkerud er ansatt som deltidshjelp i klesforretningen Intro AS. Ferieavvikling er regulert i arbeidsavtalens punkt 4: «Deltidsansatte må være forberedt på å arbeide jule- og nyttårshelger, påske og andre høytider, samt når fast ansatte har ferie. Deltidsansatte skal derfor gjøre avtale med butikkansvarlig i god tid før de bestiller reiser eller planlegger ferie.» I julen 2014 fikk Marte en ferietur til Antibes i Frankrike av sine foreldre. Turen var lagt til de to første ukene av juli 2015. Marte fortalte dette til butikksjef Peder Ås i januar 2015. Peder svarte ganske bryskt at hans sønn hadde fått avskjed på dagen i butikken Gasoline ved en tilsvarende hendelse. Peder Ås innkalte Marte til et drøftelsesmøte om oppsigelse 23. januar 2015. I brevet er det orientert om at bakgrunnen for drøftelsesmøtet er Martes «brudd på arbeidsavtalen når det gjelder ferieavvikling kommende sommer». Møtet ble holdt dagen etter. Peder informerte om at Marte ikke kunne få fri på de aktuelle tidspunktene, og han spurte om Marte da kom på jobb i juli. Marte ba om å få gi tilbakemelding den påfølgende dagen, men hun gav aldri et endelig svar. Skriftlig oppsigelse ble gitt tirsdag 27. januar 2015. Marte mente oppsigelsen var ugyldig og viste til at det ikke var gitt noen nærmere beskrivelse av grunnlaget for oppsigelsen i oppsigelsesbrevet. Videre hevdet Marte at hun kun hadde bedt om fri i juli, hun hadde aldri krevd å avvikle ferie i perioden. Hun hadde heller ikke uttrykt at hun ville dra på ferie uten arbeidsgivers tillatelse. Peder på sin side hevdet at Marte bevisst hadde brutt arbeidsavtalen ved å planlegge og bestille ferie, uten først å avklare dette med arbeidsgiver. Peder fant det derfor klart at Marte helt manglet den forståelse for arbeidslivets spilleregler og virksomhetens behov som var nødvendige for et ansettelsesforhold. JUR104 1 Arbeidsrett I Page 3 av 6
Peder viste også til at han hadde forsøkt å forhøre seg med hovedkontoret, men ingen andre kunne arbeide i perioden. Marte på sin side hevdet at hennes kollega Ulla Grå hadde sagt seg villig til å endre sin ferie, slik at Ulla kunne arbeide i juli måned i stedet for Marte. Foreligger det saklig grunn til oppsigelse? 3 OPPGAVE JUR104, oppgave 2 Etter at forhandlingsmøte var avholdt, ble partene likevel enige og Marte fortsatte i jobben. Peder Ås ble forfremmet til leder av hovedkontoret og stillingen som butikksjef ble ledig. Marte søkte på stillingen og hevdet hun hadde fortrinnsrett fordi hun var deltidsansatt og dessuten hadde hun lengst ansiennitet blant de deltidsansatte. Peder ansatte imidlertid sin venn Lars Holm som butikksjef, fordi han etter Peders oppfatning hadde noe bedre kvalifikasjoner enn de andre søkerne. Hadde arbeidsgiver anledning til å ansette Lars Holm som butikksjef? 4 OPPGAVE JUR104, oppgave 3 Klesforretningen gikk imidlertid dårlig under Lars Holms ledelse og måtte av den grunn redusere åpningstidene. Marte mottok i den forbindelse en oppsigelse fra arbeidsgiver. Marte og Lars ble imidlertid enige om å videreføre ansettelsesforholdet, men med en reduksjon i stillingsbrøk og en JUR104 1 Arbeidsrett I Page 4 av 6
forholdsmessig reduksjon i lønn. Det passet faktisk ganske bra for Marte, fordi hun da i tillegg kunne kombinere arbeidet med en stilling som miljøterapeut i Lillevik kommune. Hele bedriften gjennomførte rasjonaliseringstiltak i 2015 og hovedaksjonærene tilførte betydelige midler til selskapet. Peders lønn ble redusert med kr 400 000 og Lars Holms lønn ble også redusert en god del. Ved utløpet av året viste det seg at bedriften nå gikk med overskudd. Intro AS ønsket imidlertid fremdeles å kutte kostnadene. Det var på det rene at Marte hadde hatt en timelønn som lå betydelig høyere enn tariffbasert timelønn. Marte mottok derfor en endringsoppsigelse 5. mars 2016. Endringsoppsigelsen gikk ut på at hun ble tilbudt å fortsette i stillingen, med samme stillingsbrøk som tidligere, men for en lavere lønn. Intro AS ville endre lønnen fra kr 9 000 til kr 4 500 pr måned. Marte reagerte sterkt på dette. Det hadde ikke vært avholdt drøftelsesmøte og det var etter hennes oppfatning ingen grunn til at hun måtte akseptere at lønnen måtte bli halvert. Lars Holm hevdet på sin side at Martes nye lønn var mer i samsvar med vanlig praksis i bransjen. Det var nødvendig å foreta lønnsreduksjoner for samtlige ansatte for å sikre selskapets videre drift, i følge Lars. Han anførte videre at selv om selskapet nå gikk med overskudd, var situasjonen fremdeles anstrengt. I tillegg hevdet han også at endringen ikke rammet Marte hardt, siden hun også hadde en stilling i kommunen. Har arbeidsgiver anledning til å halvere lønnen til Marte? 5 OPPGAVE JUR104, oppgave 4 Selskapet SafeX er et firma som er ansvarlig for sikkerheten ved Lillevik flyplass. Martes samboer Ole Vold, bestemte seg for å søke på et kurs hos SafeX for å bli sertifisert som sikkerhetspersonell for selskapet. Det følger av SafeX sitt uniformsreglement at «Etablert skjegg skal være kort og velpleiet». JUR104 1 Arbeidsrett I Page 5 av 6
Ole bestod opptaksprøven og startet på kurset. Omtrent samtidig hadde Ole en religiøs oppvåkning og konverterte til islam. Han anla i den anledning helskjegg. Han fullførte kurset, men fikk ingen ansettelse i selskapet. Årsaken til dette var skjegget han hadde anlagt. Han hadde anlagt skjegg på grunn av sin religion og det var i følge Ole, ikke mulig å barbere det bort eller gjøre det kortere. Han hevdet videre at innen islam anses det som et ideal å ha skjegg som ikke er kortere enn en knyttneve. Det er en stor synd å klippe skjegget kortere enn dette. Ole viste også til at han under intervjuet ikke fikk informasjon om at skjegg ikke var akseptabelt. Det fremgår av uniformsreglementet at skjegg skal være velpleiet og Ole anførte at hans skjegg var særdeles velpleiet. Han syntes derfor det var uforståelig hvorfor han ble bedt om å ta det bort. Ole mente derfor at han var utsatt for diskriminering på grunn av religion. Videre anførte han at skjegg ikke trenger å ha noe med religion å gjøre og dersom samfunnet assosierer stort skjegg med ekstremisme og terrorisme, så er det veldig synd. Det er også veldig stigmatiserende, ifølge Ole. Folks fordommer bør ikke være grunnlag for begrensning i noens religionsfrihet, mente han. Selskapet på sin side, ønsket å fremstå som politisk og religiøst nøytralt og det er derfor nødvendig at også sikkerhetskontrollørene fremstår som nøytrale, både av hensyn til medarbeiderne selv og av hensyn til publikum. SafeX hevdet derfor at det er nødvendig å forby religiøse eller politiske symboler som bæres synlig sammen med uniformen. Uniformsreglementet har eksistert lenge og har blitt håndhevet konsekvent overfor de ansatte, ifølge SafeX. De viste til at uniformsreglementet også forbyr unaturlig hårfarge, synlig piercing, synlig kors og religiøse hodeplagg. Har Ole Vold vært utsatt for ulovlig diskriminering? JUR104 1 Arbeidsrett I Page 6 av 6