Originaltittel: O Vencedor está Só 2008, Paulo Coelho 2009, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Bazar Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet i loven eller gjennom avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning, og kan straffes med bøter og fengsel. ISBN: 978-82-8087-522-8 Produsert av Newcomlab S.L.L., Madrid www.bazarforlag.com
Hill deg Maria, unnfanget uten synd, be for oss som vender oss til deg. Amen
HAN SA TIL DISIPLENE: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? Se på liljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. LUKAS 12; 22 27
Hvem du enn er som nå holder min hånd, uten én ting vil alt være fåfengt, jeg advarer deg før du frister meg mer, jeg er ikke den du trodde, men noe helt annet. Hvem er han som ville følge meg? Hvem ville lansere seg som kandidat for min hengivenhet? Veien er mistenkelig, resultatet uvisst, kanskje ødeleggende, du måtte gi opp alt annet, jeg alene ville vente meg å være din eneste og eksklusive målestokk, din innvielse ville uansett bli lang og utmattende, hele den gamle teorien om ditt liv og alt samsvar med livene rundt deg måtte forlates, så la meg gå nå før du piner deg enda mer, la hånden din falle fra mine skuldre, sett meg ned og dra videre på din vei.
Walt Whitman (Leaves of Grass)
Tilegnet N.D.P., satt her på jorden for å vise Den gode stridens vei
Forord Et av de stadig tilbakevendende temaene i bøkene mine er betydningen av at man betaler prisen for drømmene sine. Men i hvilken grad kan drømmene våre manipuleres? De siste tiårene har vi levd i en kultur som har satt berømmelse, penger og makt i høysetet. Mange av oss er blitt forledet til å tro at disse var de eneste verdiene det var verdt å strebe etter, uten å tenke over at de som egentlig manipulerer oss, opptrer anonymt i kulissene. Disse manipulatorene vet godt at den mest effektive makten er av det slaget som ingen legger merke til før det er for sent og vi sitter i saksa. Denne boken handler om den fellen. I Seierherren står alene lar tre av de fire hovedpersonene drømmene sine bli manipulert. Igor, en russisk millionær, som tror det er greit å drepe hvis det gjøres med en god grunn, som for eksempel å lindre menneskers lidelser eller få tilbake den kvinnen han elsker. Hamid, en motekonge, som begynte med de beste hensikter, for så å bli sittende fast i akkurat det samme systemet som han prøvde å utnytte. Gabriela, som i likhet med de fleste i dag er overbevist om at kjendisstatusen er et mål i seg selv, den aller største belønning i en verden som oppfatter berømmelse som det gjeveste noen kan oppnå. Dette er ikke en thriller, men en grell skildring av hvor vi står nå.
Paulo Coelho
Kl 3.17 DEN KOMPAKTE BERETTA PX4 er litt større enn en mobiltelefon, veier cirka 700 gram og kan skyte ti skudd. Den er liten, lett, synes ikke når den puttes i lommen, og det lille kaliberet har en enorm fordel: I stedet for å gå tvers gjen nom offerets kropp støter den mot knoklene og smadrer alt som kommer i dens vei. Det sier seg selv at sjansene for å overleve et skudd av dette kaliber også er store. Det finnes tusener av ek sempler på at ingen livsviktig blodåre er blitt kuttet, og offeret har hatt tid til å reagere og avvæpne angriperen. Men hvis den som skyter, har en viss erfaring med slikt, kan han velge en rask død ved å sikte på området mellom øyne ne eller hjertet eller noe lenger nede idet han presser løpet i en bestemt vinkel mot ribbena og trykker av. Når vedkommende er truffet, rekker han å bli klar over at han er dødelig såret, og han kan da prøve å gå til mot angrep, rømme, rope på hjelp. Det er en stor fordel: Han får tid til å se hvem det er som dreper ham. Han tap pes bare langsomt for krefter til han segner om uten store utvendige blødninger, uten helt å skjønne hva som foregår. Det er langt fra noe ideelt våpen for dem som har forstand på slikt. «Det egner seg mye bedre for kvinner enn for spioner,» sier noen i den britiske sikkerhetstjenesten til James Bond i den første filmen i serien, idet han konfiskerer den gamle pistolen og lar ham få en ny modell. Men