Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling (Fnr) Ordre (Fnr - ) Produksjon Uttak varer s Forsendelse Utstede faktura Fnr - Bokføring Inkasso Betaling s Ar tik ke len fo ku se rer på be gre pe ne ri si ko sty ring og in tern kon troll, og byg ger i det ve sent li ge på COOs 1 ar beid og frem stil ling. Ar tik ke len knyt ter også noen kom men ta rer til hvem som har an svar i for hold til et sel skaps ri si ko sty ring og in ter ne kon troll. Bak grunn De sis te åre ne har det vært økt fo kus og opp merk som het på be tyd nin gen av et sel skaps in ter ne kon troll og ri si ko sty ring. Ikke minst har en rek ke kor rup sjons- og fi nans skan da ler bi dratt til den ne økte oppmerk som he ten. For å dri ve en virk som het for ret nings messig op ti malt, er le del sen av hen gig av at den in for ma sjo nen som et sel skap ut ar bei der av øko no misk og ikke-økonomsk ka rak ter, er på li te lig. Hvis ikke, vil både sel ska pet og in ter es se grup per fore ta vur de rin ger og even tu elt be slut te ut fra feil grunn lag. Et sel skaps in terne kon troll har vist seg som et nyt tig verk tøy i å frem brin ge slik på li te lig in for ma sjon. In tern kon troll COO-rap por ten av 1992 (In tern kontroll et in te grert ram me verk 1992, oversatt til norsk i 1996 i regi av Norsk Bankrevisorforening), som re pre sen te rer ett av fle re ram me verk for in tern kon troll, har 1 Committee of ponsoring Organizations of the Treadway Commission. Ek sem pel 1 in tern kon troll er en pro sess gitt et vik tig og be ty de lig bi drag til for ståel sen av in tern kon troll-be gre pet. Rap porten an gir føl gen de de fi ni sjon av in tern kon troll: «In tern kon troll er en pro sess, igang satt og gjen nom ført av virk som he tens sty re, le del se og an sat te. Den ut for mes for å gi ri me lig sik ker het ved rø ren de mål opp nå el se in nen føl gen de om rå der: Mål ret tet og kost nads ef fek tiv drift På li te lig regn skaps rap por te ring og øko no misk in for ma sjon 3. Over hol del se av gjel den de lo ver og reg ler» De fi ni sjo nen fo ku se rer på kon troll as pektet, og re flek te rer noen grunn leg gen de be gre per. In tern kon troll er en pro sess, den er ikke et mål i seg selv. In tern kon troll ut fø res av men nes ker på alle ni vå er i en or ga ni sa sjon, og be står ikke bare av in struk ser og reg ler i virk som he ten. In tern kon troll kan bare for ven tes å gi ri me lig sik ker het for et fore taks drift, og ikke ab so lutt sik ker het. Og sist men ikke minst, in tern kon troll fo ku se rer på mål opp nå el se i en el ler fle re in di vi duelle, men over lappen de ka te go ri er. In tern kon troll i COO-mo del len, be står av fem inn byr des sam men hen gen de kompo nen ter. Dis se tar ut gangs punkt i hvordan le del sen sty rer en virk som het, og ut gjør: Kon troll mil jø et Ri si ko vur de ring 3. Kon troll ak ti vi te ter = attestasjon K = Kontrollpunkt Fnr = Forhåndsnummer In for ma sjon og kom mu ni ka sjon Over våk ning Det er vik tig å leg ge mer ke til at in tern kon troll er en pro sess, som skal «leve» i den dag li ge ut fø rel sen av alle sel ska pets opp ga ver og funk sjo ner, på alle ni vå er, og i hele or gani sa sjo nen. Den er ikke noe som kom mer i til legg til sel ska pets øv rige opp ga ver, men skal være en in te grert del av alle dag li ge gjøre mål. Den skal hel ler ikke være noen sta tisk øv el se for le de re og le del sen, som kun ut fø res for å dek ke et rapporteringsbehov. e illustrasjon øverst på siden. For ru ti nen er det inn ført: Ar beids de ling Full mak ter 3. Kre ditt vur de ring At tes ta sjo ner () Kon troll punk ter (K) 6. Forhåndsnummererte ord re- og fak tu ra sett (Fnr) om vist har sel ska pet inn ført ar beids de ling, full mak ter, forhåndsnummererte do ku menter, samt kon troll funk sjo ner som ut fø res gjennom de dag li ge gjø re må le ne. I til legg fore tas det jevn li ge og sys te ma tiske kon trol ler av av de lings le der, for å påse at ru ti nen gjennomfø res som for ut satt, in klu dert kon troll funk sjone ne. amtidig fore tas en vur de ring av ru ti nenes hen sikts mes sig het og ef fek ti vi tet. Av de lings le der rap por te rer sin gjen nom gang til le del sen, som igjen rap por te rer til sty ret. Gjen nom hele den ne pro ses sen må even tuelle av vik no te res, rap por te res og føl ges opp. 36 NR. 4 > 2012
Illu stra sjo nen er ikke full sten dig, men syn lig gjør det dy na mi ske as pek tet som lig ger i in tern kon troll-be gre pet. In tern kon troll skal som nevnt bi dra til å nå mål, det vil si øke sann syn lig he ten for at sel ska pet når de mål som er satt. Mål settin ge ne kan både være over ord net og brutt ned på en kelt om rå der. Noen mål set tin ger vil være ge ne rel le (van lig vis rap por te ring og et ter le vel se), and re spe si fik ke for sel skapet (van lig vis mål ret tet og ef fek tiv drift). Det mål som har vært mest frem tre den de når det er snakk om in tern kon troll, er å sik re sel ska pets ei en de ler i vid for stand, her un der å unn gå tap. Ri si ko sty ring Det er man ge ut led nin ger og de fi ni sjo ner av be gre pet ri si ko sty ring, og fel les nev neren, noe for enk let og ge ne relt, sy nes å være å nå mål set tin ger. Det inne bæ rer at sel skapet må være klar over dets mulig he ter og ri si ko er og at det te kom mer til ut trykk i stra te gi-, for ret nings- og hand lings pla ner. Dis se må være im ple men ter te og gjort godt kjent i or ga ni sa sjo nen i til legg til at de må føl ges. Ri si ko sty ring dreier seg om å nå dis se må le ne gjen nom sty ring og kon troll, i en stra te gisk frem tids ori en tert sam men heng. I Finanstilsynets vei led ning til for skrift om ri si ko sty ring og in tern kon troll sies det at «fore ta kets ri si ko sty ring er hva fore ta ket gjen nom stra te gi, or ga ni sa sjon, ru ti ner og for svar lig drift gjør for å nå fast sat te mål og sik re sine og kun de nes ver di er, samt på li te lig rap por te ring og et ter le vel se av lo ver og reg ler. Det te inne bæ rer mer enn det som tra di sjo nelt har vært opp fat tet som in tern kon troll». COO bru ker be gre pet hel het lig ri si kostyring som de fi ne res som føl ger: «Hel het lig ri si ko sty ring er en pro sess, gjennom ført av virk som he tens sty re, le del se og an sat te, an vendt i fast set tel se av stra te gi og på tvers av virk som he ten, ut for met for å iden ti fi se re po ten sielle hen del ser som kan på vir ke virk som he ten og for å håndte re ri si ko slik at den er i sam svar med virk som he tens ri si ko ap pe titt, for å gi ri melig grad av sik ker het for virk som he tens mål opp nå el se.» (Hel het lig ri si ko sty ring et in te grert ram me verk 2004/2005, oversatt og ut gitt på norsk av Nor ges In ter ne Re vi so rers For en ing i 2005). Med grunn lag i de fi ni sjo nen ut le des det føl gen de om hel het lig ri si ko sty ring: Det er en pro sess som gjen nom sy rer hele virk som he ten. Den er ut ført av men nes ker på alle ni vå er i or ga ni sa sjo nen. 3. Den er an vendt i fast set tel sen av virk som he tens stra te gi. Den er an vendt på tvers av virk somheten, på alle ni vå er og i alle en he ter. Ri si koen vur de res også for virk somheten som hel het. Den er ut ar bei det for å iden ti fi se re po ten sielle hen del ser som, hvis de inntref fer, vil på vir ke virk som he ten, og for å hånd te re ri si ko er i sam svar med virksom he te nes ri si ko ap pe titt. 6. Den er eg net til å gi ri me lig grad av sikker het for virk som he tens le del se og sty re. 7. Den er foku sert på mål opp nå el se in nen for en el ler fle re at skil te, men over lap pen de ka te go ri er. Ri si ko sty ring er, på lik lin je med in tern kon troll, en pro sess for å nå virk som he tens mål set tin ger. Mål set tin ge ne de les inn i føl gen de fire ka te go ri er: tra te gis ke mål på over ord net nivå, som er i sam svar med og støt ter virksom he tens for mål. Drifts re la ter te mål ret tet og kost nadsef fek tiv bruk av virk som he tens res sur ser. 3. Rapporteringsrelaterte på li te lig regnskaps in for ma sjon. Etterlevelsesrelaterte et ter le vel se av gjel den de lo ver og reg ler. Eks emp ler på ri si ko er in nen de fire ka tego ri ene: tra te gisk/for ret nings mes sig ri si ko I Da gens Næ rings liv 30.2012 kan vi lese at tat oil vil ta stør re sjan ser. tat oil må bli stør re, ta ri si ko og tåle å ven te len ger på ge vinst, me ner sel skapets fi nans di rek tør. Det kan være for dyrt å kom me for sent til fes ten ad varer (fi nans di rek tø ren) Tor grim Rei tan. Han sier vi de re at vi (tat oil) er kommet dit vi er i dag (Nor dens stør ste sel skap) ved å ta ri si ko, og vi er nødt til å ta ri si ko frem over. Drifts mes sig/ope ra sjo nell ri si ko vikt i ru ti ner og in tern kon troll, og/ el ler svikt i tek no lo gi, pro duk sjon, ka pa si tet, pris og kom pe tan se. 3. Rapporteringsrisiko Feil an ven del se (be visst el ler ube visst) av regn skaps prin sip per og ram me verk. En ron, World Com, Finance Cre dit og pon sor er vi ce er eks emp ler på sel skaper hvor det ble kon sta tert (be visst) feil rap por te ring. Etterlevelsesrisiko Korrupsjonsforsker Tina ør ei de ut ta ler i Da gen Næ rings liv 2012, at sel ska per må reg ne med kor rup sjon. Kor rup sjon er så ut bredt i en kelte land at nor ske sel ska per må ta det for gitt at de kan møte krav om be stik kel ser. Det te er eks emp ler på ri si ko er som sel ska per kan bli ut satt for og må for hol de seg til, og som om fat ter og på vir ker hele virk som he ten. Ek sem pel 2 tap i kun de por te føl jen Et sel skap opp le ver øken de tap i sin kundepor te føl je, og kan vel ge å inn fø re el ler in ten si ve re kre ditt vur de rin gen av sine kun der. Et al ter na tiv kan være end re de be ta lings be tin gel ser, og hyp pi ge re opp følging av ute stå en de. i den «vårt» sel skap (som vi for ut set ter) er vo lum av hen gig, er må let å opp rett hol de, el ler øke inn tek te ne, noe som inn fø ring el ler in ten si ve ring av kre ditt vur de ring sannsyn lig vis ikke vil ivare ta. Det kan dess uten med fø re re du sert lønn som het og sva ke re re sul ta ter, noe sel ska pet hel ler ikke øns ker. Taps ri si ko en sty res da best, ut fra sel ska pets vur de ring, gjen nom end re de be ta lings be tingel ser og hyp pi ge re opp føl ging. Ef fek ten av til ta ket må føl ges opp, både i for hold til ut vik ling i tap, salg og lønnsom het, for å påse at må le ne blir nådd. Nås ikke må le ne, må til ta ke ne jus te res, el ler nye til tak ut prø ves. Hva som er det bes te al ter na ti vet i en gitt situa sjon, er ofte in di vi du elt. Fel les er imid ler tid at det må gjø res valg ut fra hva som gir la vest el ler op ti mal ri si ko for tap for sel ska pet, som det kla rer å hånd te re, ut fra opp sat te mål og øns ket mål opp nå el se. Om sel ska pet ikke lyk kes i å stop pe ta pe ne, vil det kun ne hind re helt el ler del vis opp nåel se av de fire nevn te mål set tin ge ne. Risikostyringsprosessen vil så le des kun ne være et godt hjel pe mid del og grunn lag for at sel ska pet når sine mål set tin ger, det være seg både del mål og over ord ne de mål. NR. 4 > 2012 37
kal imid ler tid den ne pro ses sen fun gere op ti malt er, i hen hold til Coso, føl gen de åtte ledelseskomponenter vik ti ge: 3. 6. 7. 8. Det in ter ne mil jø et (IK) Etab le rin gen av mål set tin ger (R) Iden ti fi se ring av hen del ser (R) Ri si ko vur de ring (IK) Ri si ko hånd te ring (R) Kon troll ak ti vi te ter (IK) In for ma sjon og kom mu ni ka sjon (IK) Opp føl ging (IK) Fem av kom po nen te ne (som er nevnt tid lige re) vil bi dra til å ivare ta sel ska pets be hov for in tern kon troll, mens tre av kom po nente ne bi drar til ri si ko sty rin gen. Imid ler tid må alle kom po nen te ne bli prak ti sert på en hen sikts mes sig og ef fek tiv måte, for at de skal kun ne bi dra til sel ska pets mål opp nåel se. Og alle kom po nen te ne er like vik ti ge i le del sen og sty rin gen av sel ska pet, men en kelte kom po nen ter er mer sent rale (om ta les neden for) enn and re. ent rale kom po nen ter Det in ter ne mil jø et Det te er å anse for den mest sent rale kom ponen ten. Den ut gjør kul tu ren i sel ska pet, og på vir ker de an sat tes hold ning til ri si ko. Den dan ner grunn la get for de øv rige kom po nente ne, og er med på å gi or den og struk tur. Kon troll mil jø et, som en del av den in ter ne kon trol len, om fat ter sty rings-, kon troll- og le del ses funk sjo ner, samt hold nin ge ne, be vissthe ten og hand lin ge ne til dem som har overord net an svar for sty ring og kon troll. Vi de re om fat tes le del sen ved rø ren de en he tens in ter ne kon troll og dens vik tig het i en he ten. Kontroll mil jø et set ter to nen i en or ga ni sa sjon, og på vir ker de an sat tes kon troll be visst het, jf. Re vi sors Hånd bok 2012, IA 315/A69. Ved vur de ring av ri si ko sty rin gen er det na tur lig å ta ut gangs punkt i kon troll miljø et. Det er sty ren de for kva li te ten i en hel het lig ri si ko sty ring, og be stem mer i hvil ken grad in di vi der og grup per opp trer i tråd med sun ne hold nin ger til ri si ko. Den stør ste på virk nin gen når det gjel der hold nin ger til ri si ko, kom mer fra le del sen. På sam me måte som en virk som het blir hva le del sen gjør den til, vil også hold ninger til ri si ko (kon troll mil jø et) bli de le delsen har, og ut øver. Vik ti ge ele men ter som le del sen må ta stil ling til er: Fi lo so fi for ri si ko sty ring el ska pets ri si ko ap pe titt 3. ty rets in vol ve ring og enga sje ment i analy se og gransk ning av sel ska pet og dets virk som het In te gri tet og etis ke ver di er Per so nal po li tikk og kom pe tan se 6. Or ga ni sa sjons struk tur og full mak ter Om le del sen ikke har en fi lo so fi for ri si kosty ring, ut trykt i opp fat nin ger og hold ninger ut øvd gjen nom den dag li ge drift, vil sann syn lig he ten øke for at uøns ke de hendel ser inn tref fer, uten at le del sen og an sat te opp da ger og gjør noe med det. Ut fra vårt ek sem pel 2 for an, vil sær lig le del sens hold ning til ri si ko ap pe titt være av gjø ren de. Ri si ko ap pe titt kan i eks em pelet ut tryk kes ved hvor stor ri si ko for tap som ak sep te res for å nå salgs må le ne. Opp føl ging Det te er etter mitt syn en an nen me get sent ral kom po nent. Den hel het li ge ri si kosty rin gen må føl ges opp i for hold til å påse at alle de øv rige sju ledelseskomponentene er til ste de og fun ge rer etter sin hen sikt i hele og alle de ler av sel ska pets virk som het. el ska per kan være flin ke til å im ple mente re sys te mer for iva re ta kel se av in tern kon troll og ri si ko sty ring, men har ofte ut ford rin ger i for hold til opp føl ging. Det kan gi uhel di ge ut slag i for hold til sty ring av en kelt om rå der, sty ring av de ler av selska pets virk som het, og/el ler, i den to tale ri si ko sty rin gen av sel ska pet. La oss vur de re ut fra illu stra sjon av salgsrutinen (se ek sem pel 1) ved å kvan ti fi se re Bestilling (Fnr) Ordre (Fnr - ) Produksjon Uttak varer s mål for mar keds po si sjon og to tale tap. Le del sens (enk le) stra te gis ke mål set tin ger er å mak si me re sal get, men mi ni mum være den 3. stør ste le ve ran dø ren på mar ke det. Tap i kun de por te føl jen skal mak si malt ut gjø re 2,0 % av ak ku mu lert salg. om illu stra sjo nen vi ser, er det til sy ne la ten de god in tern kon troll i og gjen nom ak ti vi tete ne som ut fø res i ru ti nen, noe som gir et Forsendelse godt grunn lag for en god ri si ko sty ring av salgs om rå det. For å sik re mål opp nå el se, kre ver imid ler tid ru ti nen og om rå det vars lings- og oppfølgingsaktiviteter som sier ifra når de kvan tita ti ve gren se ne er i ferd med å bry tes. li ke ak ti vi te ter kan være alt fra over ord ne de vur de rin ger av mar keds- og salgs ut vik ling, til de tal jer te gjen nom gan ger av at salg gjennom fø res som ru ti nen fore skri ver, in klu dert inkassofunksjonen. Det som blir vik tig, er at opp føl gin ge ne gjennom fø res lø pen de, av le de re på et høye re nivå enn de som er satt til å ut fø re funk sjo ne ne og ak ti vi te te ne i ru ti nen. Det er her ut ford rin gen lig ger. Det sy nes som om sel ska pe ne er til fred se med å ha im plemen tert gode ru ti ner, med inn lag te kontrol ler. å len ge ru ti nen in ternt kon trollmes sig fun ge rer etter hen sik ten, kan målopp nå el se sik res in nen på li te lig rap por tering og over hol del se av lo ver og reg ler. Men, det er selv føl ge lig in gen au to ma tikk i at en god ru ti ne sam ti dig sik rer de øv rige mål set tin ge ne, som øns ket mar keds po sisjon og be gren set tap i kun de por te føl jen. vak opp føl ging vil så le des kun ne med fø re svikt i mål opp nå el se in nen stra te gi og målret tet og ef fek tiv drift. På sikt vil det kun ne gi al vor li ge kon se kven ser for sel ska pets ek si stens. Vars lings- og oppfølgingsaktivitetene gjøres ofte på grunn av rap por te ring og frister, og ikke på grunn av ri si ko sty rin gen. Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Utstede faktura Fnr - Bokføring Opp føl gin gen bør skje (som nevnt tid lige re) som en del av de «dag li ge» gjø re måle ne, og så le des bli en del av den lø pen de ri si ko sty rin gen og den in ter ne kon trol len. Er fa rin ger vi ser at hen sikts mes sig og ef fektiv opp føl ging er svært vik tig for å lyk kes med den hel het li ge ri si ko sty rin gen, som iva re tar alle sel ska pets mål set tin ger. COO har ut gitt Vei led ning til opp føl ging av in tern kon troll av 2009 (over satt til Inkasso Betaling s 38 NR. 4 > 2012
norsk i 2009 av Nor ges In ter ne Re vi so rers For en ing). Her skri ver COO blant an net: «COO ob ser ver te at noen orga ni sa sjo ner had de hen sikts mes sig opp føl ging på en kelte om rå der, men at de i alt for li ten grad ut nyt tet re sul ta te ne fra den ne opp følgin gen til å un der byg ge sine kon klu sjo ner om hensiktmessigheten i in tern kon trol len, spe sielt kon klu sjo ner om hen sikts mes sighe ten i in tern kon troll over fi nan si ell rappor te ring. I ste det til føy de de over flø di ge og ofte unød ven di ge pro se dy rer for å evaluere kon trol ler som le del sen, gjen nom sine ek si te ren de oppfølgingsaktiviteter alle rede had de tiltrekkelig grunn lag for. And re orga ni sa sjo ner ut nyt tet ikke fullt ut lø pen de oppfølgingsprosedyrer el ler mang let full sten dig nød ven di ge oppfølgings prosedyrer, noe som kan ha ført til at de gjen nomfør te man gel fulle års slutt-eva lue rin ger for å un der byg ge sine kon klu sjo ner an gå en de hen sikts mes sig he ten i in tern kontroll.» Å hjel pe orga ni sa sjo ner med å gjø re de res sys te mer for in tern kon troll mer ef fek ti ve og mål ret te de Å gi en prak tisk vei led ning som il lust rerer hvor dan opp føl ging kan inn gå i en or ga ni sa sjons in tern kon troll pro ses ser. An svar for ri si ko sty ring og in tern kon troll Illu stra sjo nen vi ser det hie rar kis ke an sva ret for sel ska pets ri si ko sty ring og in ter ne kon troll. ty ret ty ret i sel ska pet er an svar lig for sel ska pets for valt ning, og plik ter å påse at dets virk som het, regn skap og for mu es for valtning er gjen stand for be tryg gen de kon troll, jf. ak sje lo vens 6 1 Vi de re skal sty ret føre til syn med sel ska pets dag li ge le del se, og sel ska pets virk som het for øv rig, jf. ak sje lo vens 6 13. ty ret må så le des påse at det etab le res: 3. 6. 7. 8. en or ga ni sa sjon med kla re an svarsog myn dig hets om rå der en hen sikts mes sig rol le for de ling mel lom ei ere, sty ret, dag lig le del se og an sat te en vel funge ren de per so nal- og re krutte rings po li tikk, her un der et vars lingssy stem for over tre del ser av de fi ner te krav og ret nings lin jer for virk som hetsut øv el sen pro ses ser og ru ti ner for gjen nom fø ring av sel ska pets dag li ge drift og øv rige opp ga ver en sy ste ma tisk gjen nom gang for å påse at sel ska pets pro ses ser og ru ti ner funge rer som for ut satt, in klu dert av viksrap por te ring og opp føl ging gode rap por te rings ru ti ner for opp føl ging av sel ska pets øko no mis ke situa sjon. in nen for dis se ram me ne bør sty ret synlig gjø re: sin le del ses fi lo so fi sin in te gri tet og etis ke ver di er sin ri si ko pro fil og ri si ko ap pe titt COO skri ver at mål set tin gen med oppfølgingsveiledning er to delt: pro ses ser og ru ti ner for sel ska pets ar beid med stra te gi og for ret nings pla ner Et ak tivt, uav hen gig sty re med rik tig kom pe tan se, er et ak ti vum for et sel skap. Revisor med klienter innen regnskapsføring? PRØV TRIPLETEX enkelt og fleksibelt, for PC og Mac Tripletex er et webbasert og komplett økonomisystem. I rollen som regnskapsfører kan du bruke Tripletex gratis med muligheter for provisjon gjennom vår unike forhandleravtale. > webbasert» tilgjengelig overalt > styr brukernes rettigheter» bevar kontrollen > fleksibelt» sett sammen moduler etter behov > 10 år i 2012» norskutviklet Vi har nå over 8000 brukere. Tripletex er integrert mot Nets og Altinn. Våre moduler: Prosjekt- og timeføring Faktura Regnskap Lønn- og reiseregning e demonstrasjonsfilm på vår hjemmeside www.tripletex.no NR. 4 > 2012 39
Et slikt sty re som føl ger opp sine «påseopp ga ver» over for den dag li ge le del se, er syn lig i or ga ni sa sjo nen og har god kon takt med sel ska pets re vi sor, gir sig na ler om et enga sje ment som kan være av gjø ren de for at et sel skaps in ter ne kon troll og ri si kostyring er vel funge ren de. Et ak tivt sty re ut øver både for mell og re ell for valt nings kon troll. Dag lig le del se Dag lig le der sør ger for den dag li ge le del se av sel ska pets virk som het, og at for mu esfor valt nin gen er ord net på en be tryg gen de måte, jf. ak sje lo vens 6 1 Vi de re skal dag lig le der lø pen de gi sty ret un der ret ning om sel ska pets virk som het, stil ling og re sul tat ut vik ling, jf. ak sje lo vens 6 1 Dag lig le der må også sør ge for at det etable res: et godt kon troll mil jø på alle ni vå er i sel ska pet en for stå el se hos sty ret for or ga ni sa sjonens ut øvel se av ri si ko sty ring og in tern kon troll 3. en god kom mu ni ka sjon med og rappor te ring til sty ret av av vik, til tak og opp føl gin ger. Le del sen ut øver, på lik lin je med sty ret, både for mell og re ell for valt nings kon troll. Hold nings ska pen de le del se om nevnt over, vil sty rets og le del sens grunn leg gen de hold nin ger for le del ses fi loso fi, risikotaking og in tern kon troll, være av gjø ren de for hele or ga ni sa sjo nens holdning til ri si ko og kon troll. Frem vi ser sty ret og le del sen sun ne og gode hold nin ger, vil den øv rige or ga ni sa sjo nen i det alt ve sentli ge føl ge de res ek sem pel. La oss for ut set te i vårt ek sem pel 2 at iverksat te til tak for å re du se re tap i kun de por teføl jen ikke fun ger te, slik at ta pe ne ble stør re enn an tatt. Hvis kon sta ter te tap rap por te res fullt ut, og av set nin ger gjø res etter bes te es ti mat, vil det med fø re et be tyde lig lønn som hets- og re sul tat av vik, samt re du sert egen ka pi tal. Det vil av sted kom me kraf tig kri tikk fra ei er ne over for sty ret og le del sen, og opp tjen te bo nu ser vil bli strøket. (Det kan selv føl ge lig ten kes man ge pro blem stil lin ger som det te kan av stedkom me, som svek ket re nom mé og om døm me (eks ternt og in ternt), ned justert kre ditt ra ting, dår li ge re be tin gel ser i bank og hos le ve ran dør, med mer.) I vårt ek sem pel er kjen ner sty ret og le del sen situa sjo nen, går gjen nom mu li ge nye til tak, iverk set ter og føl ger opp. De er sam ti dig opp tatt av at reg ler skal over hol des, og bi drar til at sel ska pet av leg ger et regn skap i tråd med og in nen for det fi nan si el le ram me ver ket sel ska pet rap por te rer i hen hold til. En slik hånd te ring (le del ses fi lo so fi) ska per po si ti ve hold nin ger til nyt ten av ri si ko styring og in tern kon troll, og bi drar til en god kul tur, og et sunt og godt kon troll mil jø. Re vi sor I hen hold til re vi sorlovens 5 1,, skal revisor se etter at den re vi sjons plik ti ge har ord net for mu es for valt nin gen på en be tryggen de måte og med for svar lig kon troll. Re vi sor skal i sin plan leg ging av re vi sjon av års regn ska pet vur de re hvil ke risikovurderingshandlinger som skal ut fø res (Re vi sors Hånd bok 2012, IA 300/9). Re vi sor må opp ar bei de seg en for stå el se for sel ska pets virk som het, og set te seg inn i dets ru ti ner og in ter ne kon troll. Hen sik ten er å dan ne et grunn lag for å iden ti fi se re og an slå ri siko er for ve sent lig feil in for ma sjon på regnskaps- og på stands nivå (Re vi sors Hånd bok 2012, IA 315/5 24). Det er an tatt at re vi sors an svar i hen hold til revisorlovens 5 1,, er ivare tatt gjennom plan leg gin gen av re vi sjo nen og den kart leg ging og vur de ring re vi sor gjør av sel ska pets ru ti ner og in ter ne kon troll. Feil og mang ler ved or ga ni se rin gen av og kon trol len med for mu es for valt nin gen som kan med fø re ve sent li ge feil i sel ska pets fi nansi el le rap por te ring, skal re vi sor rap por te re til sel ska pet, jf. revisorlovens 5 2, nr. For øv rig skal re vi sor vur de re om års regnska pet er ut ar bei det og fast satt i sam svar med lov og for skrif ter, og om den revisjonspliktiges le del se har opp fylt sin plikt til å sør ge for or dent lig og over sikt lig registre ring og do ku men ta sjon av regn skapsopp lys nin ger i sam svar med lov og forskrif ter, jf. revisorlovens 5 1, pkt. I hen hold til re vi sorlovens 5 1, 3., skal revisor gjen nom re vi sjo nen også bi dra til å fore byg ge og av dek ke mis lig he ter og feil. Gjen nom sin re vi sjon ut øver re vi sor regnskaps re vi sjon, samt noe for mell for valtnings kon troll. Av slut ning Et hvert sel skap ut øver ri si ko sty ring, den kan være god el ler dår lig. Kva li te ten av hen ger av man ge fak to rer, blant an net sel ska pets for ståel se for egen virk som het, på virk nin ger fra dets om gi vel ser, sel ska pets in for ma sjonsog rap por te rings sy ste mer, kon troll mil jø og kom pe tan se, som de ve sent lig ste. Man ge funk sjo ner og kon trol ler skal ut fø res, man ge valg og be slut nin ger skal tas, og det vil ikke kun ne være en sta tisk ope ra sjon. Ri si ko sty ring, en ten det er på ett om rå de i sel ska pet, el ler det er for hele sel ska pets virk som het, er en på gå en de pro sess. Og den vil prin si pi elt være lik for sto re og små selska per, uan sett bran sje og næ ring, men om fan get må selv føl ge lig være til pas set. Ri si ko sty rin gen om fat ter hele sel ska pets virk som het, dens syn på ri si ko, og dens vil lig het og evne til å påta seg og hånd te re ri si ko for å nå mål. Et sel skaps ri si ko sty ring blir ikke bed re enn det sva kes te led det. Her har sty ret og le del sen et sær skilt an svar. vikt ett sted kan med fø re at fle re del mål, men også ho ved mål, ikke nås. I sin vers te konsekvens kan sel ska pets frem ti di ge ek si stens tru es. For å unn gå en slik situa sjon, vil inn fø ring og/el ler ved li ke hold av risikostyringsprosesser, kun ne være av gjø ren de. Lit te ra tur lis te Cap pe lens Aka de mis ke For lag as, 1996 In tern kon troll et in te grert ram me verk, COO- RAP POR TEN Nor ges In ter ne Re vi so rers For en ing, 2005 Hel het lig ri si ko sty ring et in te grert ram me verk, COO Nor ges In ter ne Re vi so rers For en ing, 2009 Vei led ning i opp føl ging av in tern kon troll, COO Finanstilsynet, 2009 Vei led ning til for skrift om ri si ko sty ring og in ternkon troll Den nor ske Re vi sor for en in gen, 2012 Re vi sors Hånd bok 2012 40 NR. 4 > 2012