NO EN Naturfag 1 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av, til det uendelige universet. Naturfag er praktisk og aktivitetsbasert fokusert både i og utenfor klasserommet. Naturfag 1 tar for seg biologi, botanikk, zoologi, fysikk, kjemi, geofag og naturfagsdidaktikk med tema som naturtyper, økologi, sopp, ryggstrengdyr, virveldyr, energi og varme, teknologi og design samt mineraler og bergarter. NATURFAG 1 Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Nesna Søknadsfrist 15.04.2017 FRODE HERMANN HENANGER Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 05 78 28 E-post: frode.h.henanger@nord.no YRKESMULIGHETER Studiet passer for lærere og andre som ønsker økt kompetanse i naturfag. VIDERE UTDANNING Sammen med Naturfag 2 vil studiet utgjøre en årsenhet i naturfag. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.tilleggskrav: Matematikk R1(eller matematikk S1og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1... og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. Side 1 av 15
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Naturfag 1a (1/2) NAT100-1 15 SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Naturfag 1b (1/2) NAT100-2 15 SP Vår 2018 Naturfag 1a (2/2) NAT100-1 15 SP Naturfag 1b (2/2) NAT100-2 15 SP Side 2 av 15
Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Biologi: - naturtyper, generell økologi, naturtyper, forvaltning og bærekraft; evolusjon og systematikk - botanikk: alger og protister, moser, diversitet hos karsporeplanter og overgang til frøplanter, nakenfrøende planter, reproduksjon, dekkfrøede planter, enfrøbladet og tofrøbladet, reproduksjon, sopp og lav. - zoologi: Virvelløse dyr ( svamper, nesledyr, flatmarker, rundormer, bløtdyr, leddormer, pigghuder, leddyr), ryggstrengdyr, virveldyr. Fysikk: - partikkelfysikk (elevaktive undervisningsmetoder i naturfag brukt til å formidle den kinetiske partikkelteorien for stoffa, bruk av partikkelteori som forklaring på naturfaglige fenomen som trykk, temperatur, diffusjon, osmose etc.) - fysikk som vitenskaps- og undervisningsfag, energi og varme, energiressurser, krefter og bevegelse, bølger bevegelse på vandring, lys og lyd, teknologi og design Geofag: - mineraler og bergarter, jordas geologiske utvikling, grotter. Kjemi: - kjemi og kjemididaktikk, praktisk arbeid i kjemi, grunnstoffene og periodesystemet, stoffers oppbygging, egenskaper og nomenklatur, kjemiske reaksjoner, beregning og tillagning av løsninger. Naturfagdidaktikk: - naturfagdidaktikk som fagfelt, begrunnelser for naturfag i skolen, feltdidaktikk, utforskende arbeidsmetoder i naturfag, skriving i naturfag - hvorfor språk er viktig i naturfag, lesing i naturfag, utforskende arbeidsmetoder, argumentering, konstruktivisme og hverdagsforestillinger, planarbeid, vurdering. Side 3 av 15
LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER Studenten skal; - ha kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen - ha kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter - ha kunnskaper innenfor sentrale emner i de fagene som utgjør naturfag - ha kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff - ha oversikt over navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter - ha innsikt i hvordan økosystemer kan endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, samt konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet - ha kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold - ha kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til vanlige mineraler og bergarter, og til hovedtrekkene i den geologiske utviklingen på jorda - ha kunnskap om navnsetting, oppbygning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette - ha kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå - ha kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser - ha oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene - ha kunnskap om fysiske fenomener på makro og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys - ha kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger FERDIGHETER Studenten skal; - kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag - kunne anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener - kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring - kunne anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag - kunne tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter - kunne vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - ha strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger - kunne drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø - kunne bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning - kunne planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi - kunne bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger - kunne bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer GENERELL KOMPETANSE Studenten skal; - ha innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning - ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer - ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kjenne til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Tilleggskrav: Matematikk R1(eller matematikk S1og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. YRKESMULIGHETER Studiet passer for lærere og andre som ønsker økt kompetanse i naturfag. VIDERE UTDANNING Sammen med Naturfag 2 vil studiet utgjøre en årsenhet i naturfag. Side 4 av 15
REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emnebeskrivelse for hvert emne). Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen. Hvor emnebeskrivelsen oppstiller krav til obligatorisk deltagelse / arbeid, må dette være godkjent / bestått før man kan fremstille seg til endelig vurdering PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 15
Emnebeskrivelser (2) Naturfag 1a NAT100-1 Biologi - Evolusjon og systematikk - Botanikk: planteriket: alger og protister, moser, diversitet hos karsporeplanter og overgang til frøplanter, nakenfrøende planterreproduksjon, dekkfrøede planter, enfrøbladet og tofrøbladet-reproduksjon. - Zoologi: Virvelløse dyr (dyreriket: svamper og nesledyr, flatmarker-rundormer, bløtdyr og leddormer, pigghuder, leddyr) Fysikk - Partikkelfysikk (elevaktive undervisningsmetoder i naturfag brukt til å formidle den kinetiske partikkelteorien for stoffa, bruk av partikkelteori som forklaring på naturfaglige fenomen som trykk, temperatur, diffusjon, osmose etc.) Kjemi - Kjemi og kjemididaktikk, praktisk arbeid i kjemi, grunnstoffene og periodesystemet, stoffers oppbygging, egenskaper og nomenklatur, kjemiske reaksjoner, beregning og tillagning av løsninger. Naturfagdidaktikk - Naturfagdidaktikk som fagfelt, begrunnelser for naturfag i skolen, feltdidaktikk, utforskende arbeidsmetoder i naturfag, skriving i naturfag. Semesteravgift og pensumlitteratur NATURFAG 1A NAT100-1 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nesna Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 6 av 15
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: - ha kunnskaper innenfor sentrale emner i de fagene som utgjør naturfag - ha kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen. - ha kunnskap om naturvitenskapelig metoder og tenkemåter - ha oversikt over navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer (Planteriket: alger og protister, moser, diversitet hos karsporeplanter og overgang til frøplanter - Virvelløse dyr: dyreriket: svamper og nesledyr, flatmarker-rundormer, bløtdyr og leddormer, pigghuder, leddyr) - forstå hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter - ha innsikt i hvordan økosystemer endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, samt konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet - ha kunnskap om navnsetting, oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette - ha kunnskaper om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå. - ha kjennskap til hvordan energibegrepet brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser - ha oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av miljøutfordringene - ha kunnskap om fysiske fenomener på makro og mikronivå knyttet til vann og luft, og kunne forklare disse ved hjelp av partikkelteori. - ha kjennskap til bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: - kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag - kunne anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener - kunne anvende relevant naturfagutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring - kunne anvende varierte undervisningsformer inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag - kunne tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter-fokus på skriving i naturfag - kunne drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø - kunne bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger - kunne bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: - ha innsikt i hvordan gjeldende læreplanen for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning - ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer - ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kjenne til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og anvende disse i undervisningen FORKUNNSKAPSKRAV Matematikk R1(eller matematikk S1og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. Side 7 av 15
UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt Samlingsbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studenten vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, rollespill, IKT, laboratoriearbeid og feltarbeid. Fokus for Naturfag ved Nord universitet er praktisk og aktivitetsbasert naturfag både i og utenfor klasserommet. Det blir lagt vekt på feltkurs både sommer og vinter. Studentene skal bli fortrolig med utstyr som blir brukt i felt- og laboratoriearbeidet. Målet er å gi studentene erfaring med et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, faglig trygghet og samt at studentene oppnår en dyp og detaljert forståelse av hva som skal til for å lære naturfaget i grunnskolen. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt. Det obligatoriske arbeidet i emne er samlet i et "Aktivitetshefte". For å gå opp til eksamen må studentene ha gjennomført alle aktivitetene i aktivitetsheftet, samt innhentet faglærerens signatur for utført aktivitet. Undervisningen er nettstøttet. Emnet har egen side på klasserom på nett. Her finnes forelesninger, gruppearbeid, timeplaner, ukesoversikter, studiemateriell og oppdatert informasjon om emnet. Side 8 av 15
PENSUM Med forbehold om endringer: Biologi -Bjerkely, H.J. Norske naturtyper: økologi og mangfold. - Oslo : Universitetsforl., cop. 2008/2011. - ISBN 978-82-15-01212-4 (h.) Tidligere tittel Norske økosystemer. Kap. 3 og 6 - Grindeland, J.M., Lyngved, R. og Tandberg, C. Biologi for lærere. - Oslo : Gyldendal akademisk, 2012. - ISBN 978-82-05-39689-0 (h.) Kap. 1, 4, 5 (s. 136-139), 19 Fysikk - Angell, C.... [et al.]. Fysikkdidaktikk. - Kristiansand : Høyskoleforl., 2011. - ISBN 978-82-7634-878-1 (h.) Kap. 1-3 - Tveita, J. Elevaktive undervisningsmetoder i naturfag brukt til å formidle den kinetiske partikkelteorien for stoffa. - Nesna : Høgskolen i Nesna, 1994. - (Høgskolen i Nesnas skriftserie ; nr 23) ISBN 82-7569-019-6 (h.) (Heftet kan bestilles i servicetorget ved Nord universitet, Nesna, tlf 750 57800, eller du kan bestille det på epost: nes-servicetorget@nord.no) Nettdokument - Tveita, J. Alt er partikler : et tankesprang mellom to verdener. Nettdokument Kjemi - Hannisdal, M. og Ringnes, V. Kjemi for lærere. - 2. utg. - Oslo : Gyldendal akademisk, 2013. - ISBN 978-82-05-46361-5 (h.) Kap. 1-6, 10 - Ringnes, V., Hannisdal, M. Kjemi fagdidaktikk : kjemi i skolen. - 3. utg. - Oslo : Cappelen Damm, 2014. - ISBN 978-82-02-44679-6 (h.) Kap. 1-3, 4.1-4.15, 5, 6 Naturfagdidaktikk - Marion, P.v. Feltarbeid i naturfag og biologi. - Trondheim : Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi, NTNU, 2006. Isbn 978-8279230502 (h.) Del 1 s. 9-34 - Mork, S.M. og Erlien, W. Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. - Oslo : Universitetsforl., 2017. - ISBN 9788215027234 (h.) - Sjøberg, S. Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk. - 3. utg. - Oslo : Gyldendal akademisk, 2009. - ISBN 978-82-05-37644-1 (h.) Kap. 1, 2, 6 Kompendium nr 938 Naturfagdidaktikk, naturfag 1 / Henanger, F. (red.) Innhold: - Isnes, A (2005). Nye læreplaner i norsk skole - hva og hvorfor? I: Nordina (2) s. 86-90 - Almendingen, SF (2005). Forskerspiren - tanker og visjoner. Naturfag (2) s. 18-19 - Knain, E. & SD Kolstø (2011). Utforskende arbeidsmåter - en oversikt. I: Elever som forskere i naturfag. - Oslo : Universitetsforl. s. 13-55 - Fossland, TN (1994). Konstruktivisme i klasserommet. I: Naturfagenes pædagogik. - Frederiksberg : Samfundslitteratur. s. 45-56 - Slemmen, T (2010). Vurderingens to hovedformål. I: Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal akademisk. s. 58-78 Side 9 av 15
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen VURDERINGSORDNING Nesna - Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Nesna - Muntlig eksamen, 1 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk deltakelse, 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk deltakelse, veiledningssamtale, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk arbeid - ekskursjoner, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk arbeid - aktivitetshefte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk arbeid - innlevering, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 10 av 15
Naturfag 1b NAT100-2 Biologi - Naturtyper, generell økologi, forvaltning og bærekraft - Botanikk: sopp, lav. - Zoologi: ryggstrengdyr, virveldyr. Fysikk - Fysikk som vitenskaps- og undervisningsfag, energi og varme, energiressurser, krefter og bevegelse, bølgerbevegelse på vandring, lys og lyd, teknologi og design Geofag - Mineraler og bergarter, jordas geologiske utvikling, grotter. Naturfagdidaktikk - Hvorfor språk er viktig i naturfag, lesing i naturfag, utforskende arbeidsmetoder, argumentering, konstruktivisme og hverdagsforestillinger, planarbeid, vurdering Semesteravgift og pensumlitteratur NATURFAG 1B NAT100-2 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nesna Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 11 av 15
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: - ha kunnskaper innenfor sentrale emner i de fagene som utgjør naturfag - ha kunnskap om naturvitenskapelig metoder og tenkemåter - ha kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff - ha oversikt over navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer (sopp, lav, ryggstrengdyr, virveldyr). - forstå hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter - ha innsikt i hvordan økosystemer endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, samt konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet - ha kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk ved vanlige mineraler og bergarter, og til hovedtrekkene i den geologiske utviklingen på jorda - ha kunnskap om fysiske fenomener på makro og mikronivå knyttet til lyd og lys - ha kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenne relevante forsøk og enkle beregninger - ha kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener - ha kjennskap til bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: - kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag - kunne anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener - kunne anvende relevant naturfagutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring - kunne anvende varierte undervisningsformer inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag - kunne tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter-fokus på lesing og regning i naturfag - kunne vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - ha strategier for å avdekke og eventuelt endre elevers hverdagsforestillinger - kunne drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø - kunne bruke resultater fra naturfaglig forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning - kunne planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstilling knyttet til utnyttelse og overføring av energi - kunne bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger - kunne bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: - ha innsikt i hvordan gjeldende læreplanen for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning - ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer - ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kjenne til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og anvende disse i undervisningen Side 12 av 15
FORKUNNSKAPSKRAV Matematikk R1(eller matematikk S1og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt Samlingsbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studenten vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, rollespill, IKT, laboratoriearbeid og feltarbeid. Fokus for Naturfag ved Nord universitet er praktisk og aktivitetsbasert naturfag både i og utenfor klasserommet. Det blir lagt vekt på feltkurs både sommer og vinter. Studentene skal bli fortrolig med utstyr som blir brukt i felt- og laboratoriearbeidet. Målet er å gi studentene erfaring med et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, faglig trygghet og samt at studentene oppnår en dyp og detaljert forståelse av hva som skal til for å lære naturfaget i grunnskolen. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt. Undervisningen er nettstøttet. Emnet har egen side på klasserom på nett. Her finnes forelesninger, gruppearbeid, timeplaner, ukeoversikter, studiemateriell og oppdatert informasjon om emnet. Det obligatoriske arbeidet i emne er samlet i et "Aktivitetshefte". For å gå opp til eksamen må studentene ha gjennomført alle aktivitetene i aktivitetsheftet, samt innhentet faglærerens signatur for utført aktivitet. Side 13 av 15
PENSUM Med forbehold om endringer. Biologi - Bjerkely, H.J. Norske naturtyper: økologi og mangfold. - Oslo : Universitetsforl., cop. 2008/2011. - ISBN 978-82-15-01212-4 (h.) Tidligere tittel Norske økosystemer. Kap. 2, (3), 6, (7) - Grindeland, J.M., Lyngved, R. og Tandberg, C. Biologi for lærere. - Oslo : Gyldendal akademisk, 2012. - ISBN 978-82-05-39689-0 (h.) Kap. 1, 5 (s. 111-135), 6 Fysikk - Angell, C., Flekkøy, E.G. og Kristiansen, J.R. Fysikk for lærere. - Oslo : Gyldendal akademisk, 2011. - ISBN 978-82-05-39688-3 (h.) Kap. 1-4 (til s. 127) - Angell, C.... [et al.]. Fysikkdidaktikk. - Kristiansand : Høyskoleforl., 2011. - ISBN 978-82-7634-878-1 (h.) Kap. 6-8, 18, 20.1-20.3, 23 - Bungum, B. (2006). Teknologi og design i nye læreplaner i Norge: hvilken vinkling har fagområdet fått i naturfagplanen? I: Nordina (4) s. 28-39 Nettdokument Kompendium nr 1023 Fysikk i naturfag/henanger, F. (red.) Innhold: -Henanger, F.: Krefter, arbeid, energi og bevegelse langs ei rett linje, 32 s. Geofag - Karlsen, O.G. Terra mater : geofag X, geofag 1. - Bokmål[utg.]. - [Oslo] : Aschehoug, 2017. - ISBN 9788203403002 (ib.) KAP. 1-3, 8-9. Naturfagdidaktikk - Mork, S.M. og Erlien, W. Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. - Oslo : Universitetsforl., 2017. - ISBN 9788215027234 (h.) Kompendium nr 938 Naturfagdidaktikk, naturfag 1/ Henanger, F. (red.) Innhold 1a: - Isnes, A (2005). Nye læreplaner i norsk skole - hva og hvorfor? I: Nordina (2) s. 86-90 - Almendingen, SF (2005). Forskerspiren - tanker og visjoner. Naturfag (2) s. 18-19 - Knain, E. & SD Kolstø (2011). Utforskende arbeidsmåter - en oversikt. I: Elever som forskere i naturfag. - Oslo : Universitetsforl. s. 13-55 Innhold 1b: - Fossland, TN (1994). Konstruktivisme i klasserommet. I: Naturfagenes pædagogik. - Frederiksberg : Samfundslitteratur. s. 45-56 - Slemmen, T (2010). Vurderingens to hovedformål. I: Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal akademisk. s. 58-78 HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator Side 14 av 15
VURDERINGSORDNING Nesna - Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Nesna - Skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk deltakelse, 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk deltakelse, veiledningssamtale, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk arbeid - ekskursjoner, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk arbeid - aktivitetshefte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Nesna - Obligatorisk arbeid - innlevering, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 15 av 15