Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Østfoldkommunene i Indre Skandinavia Ørje, 25.september 2014 Atle Hauge, Østlandsforskning 1. Om geografien i Sverige-Norge-programmet 2. Befolkningsutviklingen 3. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen 4. Flytting og pendling over grensen 5. Handel og trafikk over grensen 6. Europa 2020-strategiene og indikatorene 7. Utfordringer og muligheter i ulike deler av Indre Skandinavia 8. Smart spesialisering Hva kan det være for Indre Østfold?
Interreg Sverige-Norge 2014-2020 www.ostforsk.no www.kau.se/gress
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1989 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningsutvikling i grensefylkene 1.1.1970-1.1.2014. Indeks 1970=100 155 150 145 140 135 130 Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 155 150 145 140 135 130 Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige 125 125 120 120 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring 2008-13 Aremark -0,3 % Marker 3,6 % Rømskog 6,5 % Trøgstad 4,6 % Spydeberg 7,9 % Askim 5,8 % Eidsberg 6,5 % Skiptvet 4,1 % Hobøl 7,7 % IS-ØSTFOLD 5,8 % Kil 0,3 % Eda -1,8 % Torsby -5,1 % Storfors -7,7 % Hammarö 3,5 % Munkfors -6,1 % Forshaga -1,2 % Grums -3,9 % Årjäng -0,1 % Sunne -3,4 % Karlstad 3,9 % Kristinehamn -0,7 % Filipstad -2,2 % Hagfors -6,3 % Arvika -1,6 % Säffle -3,5 % VÄRMLAND -0,3 % 01.07.2014 Siste 12 mnd 1 419-0,1 % 3 614 0,7 % 670-2,8 % 5 351 0,1 % 5 693 3,0 % 15 511 0,6 % 11 322 0,9 % 3 746 1,2 % 5 303 4,0 % 52 629 1,2 % 11 843 0,0 % 8 515 0,6 % 12 050-0,6 % 4 118-0,8 % 15 266 1,1 % 3 651 0,0 % 11 353 0,9 % 8 955 0,3 % 9 852-0,1 % 13 079 0,0 % 87 797 0,9 % 24 012 0,6 % 10 584 0,4 % 11 987-1,3 % 25 914 0,4 % 15 331 0,2 % 274 307 0,4 %
1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Sysselsetting/dagbefolkning i delområdene 1986-2013 (4. kvartal). Indeks 1990=100 140 135 130 125 120 Oslo/Akershus Hele Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 140 135 130 125 120 Stockholm Hele Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 85 85 80 80 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Arbeidsledighetsrate 1980-2013 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Endringene i arbeidsmarkedet har gitt økt flytting mellom Norge og Sverige og en netto økning i svenske (arbeids)innvandrere Svenske innvandrere i Norge per 1.januar (..men økningen avtok gjennom 2012 og 2013) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
«Grenseinnflyttere» som andel av innbyggere 2011 Her utgjør nordmennene størst andel av innbyggerne i Sverige Her utgjør svenskene størst andel av innbyggerne i Norge Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB
Svensker på jobb i Norge Hvor mange? Flyttet til Norge (og i jobb) 27.062 (2012) Pendler fra Sverige 26.310 (2011) Sesongarbeidere mv. 29.484 (2011) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)
Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2011 Her betyr pendlingen til Norge mest for sysselsettingen i Sverige Her betyr pendlingen til Sverige mest for sysselsettingen i Norge Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)
Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) Utvikling og omstilling i grenseregionene Kilde: Statens vegvesen
Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) Etter destinasjon og bostedsregion Utvikling og omstilling i grenseregionene Kilde: Statistisk sentralbyrå
Sverige-Norgeprogrammet Tematiskt mål 1 - Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Tematiskt mål 3 - Att främja små och medelstora företags konkurrenskraft Tematiskt mål 6 - Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Tematiskt mål 7 - Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Tematiskt mål 8 - Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Horisontella kriterier: (1) hållbar utveckling, (2) jämställdhet samt (3) icke-diskriminering och lika möjligheter Europa 2020 - Overordnede mål 75 % av befolkningen i alderen 20-64 år skal være sysselsatt 3 % av EUs BNP skal være investert i FoU Redusere klimagassutslippene med 20 % sammenlignet med 1990. Øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket. Øke energi effektiviteten med 20 %. Andelen som slutter etter fullført grunnskoleutdanning skal være under 10 % og minst 40 % av de i alderen 30-34 år har fullført høyere utdanning eller tilsvarende En målsetting om å redusere fattigdom ved at minst 20 millioner mennesker løftes ut av faren for fattigdom og sosial eksklusjon Europa 2020 - Indikatorer Sysselsettingsrate fordelt på kjønn og aldersgruppen 20-64 år Totale bruttoutgifter på forskning og utvikling (FoU) Klimagassutslipp, basisår 1990 Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket Energi intensitet i økonomien (indikator Energibesparelse, som er under utvikling) Andelen som slutter etter fullført grunnskole utdanning og ikke tar videre utdanning eller er lærling Andelen høyere utdannelse i aldersgruppen 30-34 år Mennesker med fare for fattigdom og sosialekskludering (sammensetning av indikatorene nedenfor) Mennesker som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet Folk med fare for fattigdom etter sosiale overføringer Svært fattige mennesker, materielt sett
Skoleavhoppere * EUs mål at maks 10% av 18-24 med grunnskole og ikke i utdanning * Sverige i rute - Norge langt unna * Mangler regionale data * Bruker andre mål i Norge * Viktig jobb som må fortsette for å unngå utstøting fra arbeidsmarkedet Andel 20-24 med kun grunnskole Andel 30-39 med høy utdanning Østfold 36,6% 34,2% Akershus 29,6% 45,8% Hedmark 35,7% 35,1% Sør-Trøndelag 25,7% 48,4% Nord-Trøndelag 31,8% 36,9% Norge, Fylkesfordelt 31,8% 44,0% Norge, Eurostat 17,4% 47,3% Utdanningsnivå * EUs mål at min 40% av 30-34 har høyere utdanning * Regionale data har andre inndelinger * Østfold er uansett i bunnsjiktet * Viktig med økt og rett kompetanse Andel 20-24 med kun grunnskole Andel 30-34 med høy utdanning Värmland 17,6% 39,8% Dalarna 21,1% 36,7% Västra Götaland 18,3% 47,9% Jämtland 17,5% 42,0% Västernorrland 25,8% 41,9% Sverige, länsfordelt 19,1% 48,3% Sverige, Eurostat 9,7 % 45,8%
Utdanningsnivå i kommunene Her målt ved andelen 16+ med høyere utdanning i 2012 Generell utfordring: a) Hvordan attrahere høyt utdannede tilflyttere b) Hvordan utdanne egen befolkning Hamar 32 % Ringsaker 20 % Løten 19 % Stange 24 % Hamarregionen 25 % Kongsvinger 19 % Nord-Odal 14 % Sør-Odal 16 % Eidskog 14 % Grue 16 % Åsnes 15 % Våler 16 % Glåmdalsregionen 17 % Elverum 27 % Trysil 17 % Åmot 20 % Stor-Elvdal 21 % Engerdal 16 % Sør-Østerdal 23 % Rendalen 18 % Tolga 27 % Tynset 25 % Alvdal 20 % Folldal 21 % Os 23 % Nord-Østerdal 23 % HEDMARK 22 % NORGE 29 % Aremark 17 % Marker 16 % Rømskog 16 % Trøgstad 16 % Spydeberg 21 % Askim 19 % Eidsberg 18 % Skiptvet 16 % Hobøl 22 % Østfold-IS 18 % Aurskog-Høland 16 % Sørum 26 % Fet 25 % Rælingen 26 % Lørenskog 29 % Skedsmo 27 % Nittedal 30 % Nedre Romerike 26 % Gjerdrum 26 % Ullensaker 23 % Nes (Ak.) 18 % Eidsvoll 20 % Nannestad 19 % Hurdal 17 % Øvre Romerike 21 %
Overraskende liten forskjell på Norge og Sverige, jf. ledigheten Svenske grenselän feilaktig lavt uten grensependlerne - For Østfold utgjør 230 pendlere til Sverige 0,2% Sysselsettingsrate 20-64 år EUs mål 75% - Sveriges mål 80% Sysselsatte personer etter bosted, 20-64 år Befolkning 20-64 år Andelen sysselsatte Østfold 121 227 162 470 74,6 % Akershus 263 347 326 394 80,7 % Hedmark 84 178 110 809 76,0 % Sør-Trøndelag 142 777 180 201 79,2 % Nord-Trondelag 59 960 75 188 79,7 % Norge, Fylkesfordelt 2 336 370 2 969 291 78,7 % Norge, Eurostat 79,6 % Østfolds 74,6% er noe under EUs mål, og hele 4% under landsgjennomsnittet Menn i Østfold har 77,6% og kvinnene 71,5% = Samme kjønnsforskjell som nasjonalt Sysselsatte personer etter bosted, 20-64 år Befolkning 20-64 år Andelen sysselsatte Grensependlerne Värmland 115 345 153 903 74,9 % +3,3% Dalarna 120 689 154 549 78,1 % +0,8% Västra Götaland 719 188 934 999 76,9 % +0,7% Jämtland 56 660 71 368 79,4 % +1,2% Västernorrland 105 165 134963 77,9 % +0,5% Sverige, länsfordelt 4 239 235 5 521 541 76,8 % +0,8% Sverige, Eurostat 80,0 %
Sysselsettingsgrad i kommunene Sysselsettingsgraden i «Indre Østfold» ligger under landsgjennomsnittet «Indre Østfold» har tilnærmet samme andel innvandrere som på landsbasis. Sysselsettingsgraden lav for «ikke-vestlige» innvandrere Avvikene i sysselsettingsgrad mellom «Indre Østfold» og landet er større for innvandrere enn for etnisk norske Hele befolkningen Sysselsatte 15-74 år EU/EFTA Nord- Amerika Ikke innvandrere Austral. og New Zealand Resten av verden Sysselsettingsgrad 15-74 år i pst EU/EFTA Nord- Amerika, Hele Ikke Australia befolkningen rere innvand og New Zealand Resten av verden Aremark 682 97 % - - 66,7 67,3 - - Marker 1 706 92 % 5 % 2 % 64,0 64,6 62,9 47,7 Rømskog 327 90 % - - 68,0 67,0 - - Trøgstad 2 684 90 % 8 % 2 % 66,0 66,5 69,2 42,5 Spydeberg 2 805 90 % 5 % 5 % 67,2 68,0 65,2 55,9 Askim 7 316 84 % 7 % 9 % 63,1 64,4 66,8 51,6 Eidsberg 5 436 87 % 8 % 5 % 64,3 65,5 66,9 47,0 Skiptvet 1 899 90 % 7 % 3 % 69,0 69,5 71,4 50,5 Hobøl 2 710 85 % 11 % 4 % 68,6 69,0 74,1 50,7 "INDRE ØSTFOLD" 25 565 87 % 7 % 5 % 65,3 66,3 68,2 50,4 Aurskog-Høland 7 897 90 % 8 % 2 % 67,9 68,4 67,8 54,0 Sørum 8 818 85 % 10 % 5 % 71,7 72,0 73,2 63,8 Fet 5 887 86 % 9 % 4 % 70,8 71,3 71,0 61,7 Rælingen 9 034 82 % 8 % 10 % 71,6 72,5 76,9 61,8 Lørenskog 17 973 80 % 8 % 12 % 68,8 69,9 72,3 60,0 Skedsmo 26 406 81 % 8 % 12 % 68,9 70,8 71,1 57,2 Nittedal 11 830 87 % 8 % 5 % 71,3 71,5 75,7 64,2 NEDRE ROMERIKE 87 845 83 % 8 % 9 % 69,8 70,8 72,5 59,6 Gjerdrum 3 410 87 % 11 % 3 % 73,2 73,6 75,5 56,8 Ullensaker 16 867 82 % 10 % 9 % 70,8 71,4 75,0 61,6 Nes 10 435 90 % 6 % 4 % 68,3 68,8 72,0 52,9 Eidsvoll 11 502 89 % 7 % 4 % 67,9 68,4 71,1 56,5 Nannestad 6 188 84 % 10 % 6 % 70,6 70,6 75,1 62,6 Hurdal 1 320 91 % 6 % 3 % 66,1 66,1 71,6 56,9 ØVRE ROMERIKE 49 722 86 % 8 % 6 % 69,6 70,0 73,8 59,4 NORGE 2 619 000 86 % 8 % 6 % 68,6 69,5 73,0 54,1
Smart spesialisering regionale fortrinn Hva kan det være? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Infrastruktur Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) Nærhet til grensen
Smart spesialisering regionale fortrinn Hva med Indre Østfold? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Fortsatt spesialisering innen jordbruk og næringsmidler Men pendlerregion med 30% flere sysselsatte enn arbeidsplasser Og dermed lokalt typisk overrepresentert innen bygg og anlegg, eiendomsdrift, varehandel, undervisning, pleie og omsorg og lignende Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Lite i egen region Men kort veg til utdanning- og forskningsmiljø på det sentrale Østlandet Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Her har Indre Østfold en stor utfordring Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Befolkningsvekst på linje med landsnittet - jobbskapingen følger ikke helt Attraherer i liten grad kreativ klasse Beliggenheten viktigste attraktivitetsfaktor både ift Oslo og Sverige? Infrastruktur Sentralt beliggende ved viktig utenlandsforbindelse (E18) Bra togforbindelse mot Oslo - hver time 67 min fra Mysen og 36 fra Hobøl Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) 90% bor innenfor 70 km og 60 minutter til Oslo - en Osloregion som forventer 400.000 nye innbyggere og sterkt press mot 2040 Nærhet til grensen En fungerende grenseregion enda større potensial i grensen som ressurs!? Og hva finnes over grensen? Relevante kommuner/regioner Karlstad- og Stockholmsaksen Halden Strömstad (men i GS) Kunnskapsmiljø Karlstads Universitet Högskolan i Dalarna Högskolan Väst (men i GS) Alle på Østlandet Viktige næringer Skogsindustri Bioøkonomi Næringsmiddel Turisme Nærings-/klyngesatsinger Paper Province, Compare Stål och Verkstad Visit Värmland --------- Tripple Steelix, ITSdalarna, Boomtown, DalaSPORTSAcademy Byggdialog High Voltage Valley Destination Dalarna
Ulike former for grenseregionalt samarbeid Grenseoverskridende merverdi definert som: Nedbygge grensehindringer Utnytte grensen som ressurs Oppnå kritisk masse Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid
Takk for meg Atle Hauge, Østlandsforskning atle.hauge@ostforsk.no www.ostforsk.no