PIGLET MORTALITY. Bacheloroppgaver OPTIBIFF KULAN GRAZELAND LOGIMAT

Like dokumenter
Protokoll styremøte desember 2017

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Nord universitet. Kandidater fra Nord universitet skal ha en sterk faglig trygghet, være nysgjerrige og innovative og evne kritisk tenking.

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag. Prosjektleder Per Morten Dalsaunet, TINE Midt-Norge

Prosjektleder Anne Grete Rostad

Prosjekt sau og utmark

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Status og framdrift for prosjektet

Presentasjon i Kirkenes

«Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden»

Innovasjon og digitalisering i landbruket hvor er vi og hvor vil vi?

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Rådgivning fra TeamStorfe

Hva er verdien av beitegraset?

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Dataflyt og beslutningsgrunnlag. Forprosjekt

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Akershus og Oslo

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine.

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Samarbeidspartnere: - Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UMB - Institutt for matematiske realfag

Høring: Ny administrativ norm for ammoniakk - konsekvenser for landbruket

Hvordan tar vi i Hedmark mulighetene/ utfordringene? Margrete Nøkleby Organisasjonssjef Hedmark Bondelag

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte

Morgendagens kunnskapsbonde

Landbruket i Steinkjer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

Nordnorske husdyr snur på flisa

Tine Produksjonsplan - ØRT

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Presentasjon av prosjektet

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski

Bli agrotekniker fagskolen-innlandet.no

Det nasjonale beiteprosjektet

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 24. mai LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk.

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Finalister: Årets unge bonde 2014

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Informasjonsmøte for beitelaga

Naturbruksfagskolen i Midt- Norden Skisse og framdrift mot oppstart. T.Kvam, HiNT 1

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Akershus og Oslo

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Senter for husdyrforsøk

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Akershus og Oslo

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

Elektronisk overvåkning av sau i Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Nasjonalt pilotprosjekt

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Klimaavtrykk i grovfôrproduksjonen Utslippskalkulator på gårdsnivå

PROSJEKTPLAN. Storsteigen VGS kompetansesenteret for fjellandbruket

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Seminar: Hesteturisme i Nord Norge Tjøtta september Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/ Lars Kjuus

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Transkript:

Bacheloroppgaver PIGLET MORTALITY OPTIBIFF KULAN GRAZELAND LOGIMAT 1

Bacheloroppgaver #1 Luftkvalitet i verpehønsbesetninger med aviarinnredning og miljøinnredning Velferd til slaktekylling Effekt av fôring i drektighet og effekt av overgangsfôring på fødselsforløp og produksjonsresultater hos purker Forekomst av magesår hos slaktegris Bogsår hos purker Bingeutforming /smågristap. Redebyggingsmateriale og effekt på dieadferd «Piglet mortality» Smågrisdødelighet Bacheloroppgaver #2 Sining av melkekyr i fjøs med AMS-system Fettprosent i sommermelk Drikkevannsforsyning til melkekyr Velferd hos melkekyr i prosessen rundt overflytting fra bås- til løsdriftsfjøs Kartlegging av innstillinger på kalvedrikkeautomater Inneklima for hest Fôringsautomat til hest Fôringshekk/fôringsautomater, sau. Kopplamoppdrett Synlig kontra usynlig stress hos hund 2

Optibiff - Økt storfekjøttproduksjon fra ammekubesetninger Målsetninger: Datainnhenting og analyser av sentrale produksjonsparametere fra norske ammekubesetninger, i en kombinasjon av feltstudier, data fra kontroll og økonomiske databaser. Identifisere hvilke effekter enkeltfaktorer og driftsopplegg har på produktiviteten i ammekubesetninger gjennom analyser av feltdata og simuleringer. Gjennomføre analyser i avlsplanlegging og avklare hvilke tiltak som optimerer det nasjonale avlsarbeidet på kjøttfe. Identifisere potensialet i systematiske kryssingsopplegg med hensyn på produksjonsvolum og økonomi. Foreta en overordnet evaluering og rangering av faktorer og produksjonsmodeller som har effekt på kjøttproduksjonsvolumet fra besetningene, og utarbeide et praktisk rådgivningsverktøy til nytte for sektoren. Stipendiat: Marit.Wetlesen@hint.no Digital kunnskapsbase i landbrukets foretaksøkonomi - KULAN HiNT og NILF har startet et arbeid for å lage et nytt læreverk i landbrukets foretaksøkonomi. Andre samarbeidspartnere er Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Hvam vgs, Mære landbruksskole, Skjetlein GKS, Tomb vgs, Handelshøyskolen NMBU, Landbrukets Dataflyt SA og Steinkjer Regnskap AS. Finansiert av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL), gjennomføres innen des. 2016. Målet med prosjektet er å fremme lønnsomhet og konkurransekraft i norske landbruksforetak ved å styrke primærprodusentenes økonomikompetanse. Prosjektet skal resultere i en modulbasert kunnskapsbase i landbrukets foretaksøkonomi. Kunnskapsbasen skal brukes til å sette sammen kompetansegivende kurs og opplæring på ulike nivå rettet mot nåværende og kommende bønder. Prosjektet består av tre hoveddeler: 1. Utvikling av fagmoduler i samarbeid med sentrale fagmiljøer. 2. Utvikling av en digital publiseringsplattform. 3. Utprøving gjennom en pilotstudie. 3

Automatiserte mjølkingssystem og beitebruk Stipendiat i startfasen Samarbeidspartnarar og finansiering 4

Bakgrunn for studiet - Siste års endringar i mjølkeproduksjonen - Teknologiske endringar - Endringar i lover og reguleringar - Utfordringar med beitebruk i kombinasjon med beitebruk - Aukande avdrått - Aukande besetningsstorleik - Nyare åtferds- og beitestudie - Kyr veljar ofte å vera inne store deler av dagen (Charlton et al. 2011a) - Det er ein klar reduksjon i tid på beite dagtid i løpet av beitesesongen, denne reduksjonen er betydelig redusert nattetid (Charlton et al 2011b) - Ein ser større motivasjon for å vera på beite nattetid enn på dagtid (Charlton et al. 2013, Falk et al. 2012) - Kyr på 24-timers beite føretrekk å beite når det er ljos nattbeite minskar med lengre netter (Spörndly & Wredle 2004) Formål med studiet Primærobjektiv - Generere ny kunnskap for å oppnå ei betre optimalisering av beitebruk i mjølkebesetningar med automatiske mjølkingssytem Sekundærobjektiv - Utvikle strategiar for optimal bruk av både beiteressursar og AMSkapasitet - Få ei betre forståing av korleis «beitemanagement» påverkar mjølkingsfrekvens og andre AMS-ytingsparameter - Undersøke økonomiske effektar av ulike beitemanagementsystem 5

Prosjektplaner og forsøksoppsett 2 arbeidspakker - WP 1: Kontrollerte forsøk: Strategier for optimal utnytting av beiteressurser og AMS - WP 2: Spørreundersøkelse og feltstudie: Beitemanagement og kutrafikk i praksis Prosjektplaner og forsøksoppsett WP 1: - Kontrollerte forsøk: Strategier for optimal utnytting av beiteressurser og AMS - 2 forsøk med ulik tilgjengelig tid til beite - 4+4 timer morgon+kveld - 12 timer natt - Tilleggsforsøk: Estimere TSopptak på beite gjennom vassopptak WP 2: Spørreundersøkelse og feltstudie: Beite-management og kutrafikk i praksis Lövsta Forskningscentrum slu.se 6

Prosjektplaner og forsøksoppsett - WP 1: Kontrollerte forsøk - WP 2: Spørreundersøkelse og feltstudie: Beitemanagement og kutrafikk i praksis - Kartlegge status quo, haldningnar og erfaringar. Identifisere flaskehalsar og suksessfaktorar - Effekt av kutrafikk på AMS ytelsesparametre - Påverknad av ulike beiteregimer på gardsøkonomi Me er framleis i startgropa men Haldis har varma opp, og er klar til marathon! 7