Rapport fra Norge Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003 2005 Regjeringen la fram Handlingsplan for rusmiddelproblemer 2003 2005 i oktober 2002. Regjeringens visjon og mål for rusmiddelpolitikken er frihet fra rusmiddelproblemer og en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Handlingsplanen finnes her: http://www.odin.dep.no/archive /sosvedlegg/01/02/darru009. pdf RUStelefonen for ungdom og foreldre Opprettelsen av RUStelefonen er ett av tiltakene i regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer. RUStelefonen ble offisielt åpnet 6. desember 2002. Telefonen er et tilbud til foreldre og ungdom som ønsker informasjon om rusmidler, rusmiddelbruk og hjelpetiltak. RUStelefonen er et utfyllende tilbud til de eksisterende telefontjenestene til Giftinformasjonen og Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Innringerne kan være anonyme og tjenesten er gratis. Telefontjenesten er et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet og Rusmiddeletaten, Oslo kommune. RUStelefonens nummer er 08588 og den er åpen mellom kl. 1300 2100. Rustiltak.no ny database over tiltak for rusmiddelmisbrukere Internettsiden rustiltak.no ble lansert av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) medio januar 2003. Rustiltak.no består hovedsakelig av en søkbar database med oversikt over tiltak for rusmiddelmisbrukere i Norge. Det gis informasjon om behandlings- og hjelpetilbudet ved de ulike tiltakene, og om evt. driftsavtaler med fylkeskommuner/helseforetak/ kommuner. Internettsiden er beregnet på ansatte i helse- og sosialsektoren med oppgave å videreføre rusmiddelmisbrukere til behandling eller omsorgstiltak, men er tilgjengelig for alle. Databasen er bygget opp av informasjon innhentet fra landets tiltak via et spørreskjema og SIRUS er ansvarlig for å innhente og kvalitetssikre informasjonen. Mer informasjon om siden finnes her: http://www.rustiltak. no Rusbrus i dagligvarebutikker Fra 1.1.2003 ble såkalte alcopops, eller rusbrus som det kalles på norsk, tillatt solgt i dagligvarebutikker. Alcopops ble tidligere bare omsatt på Vinmonopolet. Bakgrunnen for omleggingen var at EFTA-domstolen fastslo at Norge hadde unnlatt å oppfylle sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette gjaldt artikkel 16 (ved å opprettholde to former for salg hvor øl med et alkoholinnhold på mellom 2,5 og 4,75 volumprosent tillates solgt i dagligvarehandelen, mens andre drikkevarer i lukket forpakning og med samme alkoholinnhold bare tillates solgt gjennom Vinmonopolet), og artikkel 11 (ved å anvende strengere regler for retten til å skjenke drikkevarer i lukket forpakning og med et alkoholinnhold på mellom 2,5 og 4,75 volumprosent sammenlignet med reglene for retten til å skjenke øl). Konsekvensen av dette ble en endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven), hvor det nå er gitt forskrift om likebehandling av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og annen drikk med samme alkoholinnhold. Gjennom en dramatisk økning i tilgjengelighet og sterkt mediafokus har det naturlig nok vært en sterk økning i salget av alcopops eller rusbrus. Ekspertgrupper skal gi råd på rusområdet Som et ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer er det oppnevnt to ekspertgrupper, for henholdsvis alkohol og narkotika, som skal bistå Regjeringen med rusmiddelpolitiske anbefalinger. De rådgivende ekspertgruppene skal gi Regjeringen løpende råd om konkrete rusmiddelpolitiske utfordringer, evaluere tiltak, foreslå nye tiltak og stimulere til kunnskapsutvikling. Ekspertgruppen som skal arbeide med alkoholspørsmål, skal spesielt vurdere samt foreslå nye tiltak som kan forsterke og effektivisere det rusmiddelforebyggende og helse- LANDSRAPPORTER NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 20, 2003 ( 4 ) 299
fremmende arbeidet, samt behandlings- og omsorgstilbudet. Ekspertgruppen for narkotikaspørsmål skal vurdere forebyggingsstrategier, foreslå tiltak som kan bedre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstilbudet og skadereduserende tiltak. Begge gruppene har 12 medlemmer og er oppnevnt for perioden 2003 2005. Mer informasjon finnes her: http://www.odin.dep.no/sos/ norsk/ aktuelt/pressem/044051-070053/index-dok000-b-na.html Stortingsflertallet vil la Staten overta all behandling av rusmiddelmisbrukere Rusreform I og II Høsten 2001 oppnevnte Regjeringen en forskerkommisjon med mandat å frambringe best mulig grunnlag for framtidige rusmiddelpolitiske veivalg. Kommisjoliserte sosiale tjenester ble foreslått overført til kommunene (Rusreform II). Dette har medført stor motstand og bekymring i rusfeltet, både fordi det oppleves som kunstig å skille mellom behandlingstiltak som kan sies å yte spesialiserte helsetjenester og tiltak som kan sies å yte spesialiserte sosialtjenester og fordi en vanskelig kan forestille seg at andre enn de største kommunene kan drive egne behandlingstiltak. Etter mye diskusjon ser det nå ut til at behandlingstiltakene vil bli overført til Staten, mens kommunene får ansvar for mer omsorgsbaserte tiltak. Stortinget har bedt Regjeringen komme tilbake med et revidert lovforslag og utsatt behandlingen av saken til høsten 2003. Regjeringen fraråder lovendring for sprøyterom Etablering av sprøyterom for injeksjonsmisbrukere har vært gjenstand for mye debatt i Norge, se Astrid Skrettings tekst Sprøyterom i Norge? i dette tidsskrift. Regeringen har lagt saken fram for Stortinget med en negativ anbefaling. Stortinget forventes å behandle spørsmålet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003. Reorganisering av sprøyteutdelingen i Oslo Etter 15 års drift er den mobile sprøytebussen i Oslo nå nedlagt og erstattet med et fast utdelingssted i Oslo sentrum samtidig som det også er lagt til rette for organisert utdeling av sprøyter i tilknytning til ulike lavterskeltiltak utenfor sentrumskjernen. Det deles ut omkring 2 Norge er i ferd med å reorganisere ansvaret for tiltak for rusmiddelmisbrukere. Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) gir kommunen ansvar for å gi hjelp til rusmiddelmisbrukere, mens fylkeskommunen er ansvarlig for etablering og drift av institusjoner med tilknyttede spesialist-tjenester for behandling av rusmiddelmisbrukere. Gjennom sykehusreformen som trådte i kraft per 1. januar 2001 overtok Staten gjennom fem regionale helseforetak ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere som av ulike grunner var lovhjemlet i helselovgivningen. Når det gjelder tiltak som er lovhjemlet i sosialtjenesteloven, vedtok Stortinget høsten 2002 at også andre behandlingstiltak som i hovedsak kan sies å være en spesialisert helsetjeneste skulle overføres til Staten (Rusreform I), mens hjelpe- og behandlingstiltak som i hovedsak tilbyr det som kan kalles spesiamillioner sprøyter årlig i Oslo. Sprøyteutdeling foregår også i flere andre kommuner i Norge. Etablering av norsk register for narkotikadødsfall I Norge finnes det i dag ikke standardiserte retningslinjer for hva som defineres som narkotikadødsfall, noe som er en hindring for god statistikk på området. Helsedepartementet har derfor gitt Folkehelseinstituttet, ved Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, i oppdrag å etablere et nytt nasjonalt register basert på en enhetlig registrering av narkotikadødsfall. I tillegg til den nystartede prosjektgruppen ved Folkehelseinstituttet, er det opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra rettsmedisin, Kriminalpoliti-sentralen (KRI- POS), Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Sosial- og helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet er foreløpig tildelt midler for 2003 og registeret forventes å være på plass i 2004. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvilken instans som skal ha ansvaret for opprettholdelse og drift av registeret. Mer informasjon finnes her: http://www.fhi.no/publ/nyheter/2003-03-12-narkododsfall. html#topofpage Forskning på rusmiddelfeltet; en oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak 300 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 20, 2003 ( 4 )
nen har vært ledet av Knut Brofoss, direktør for Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Forskerkommisjonens rapport ble publisert i februar 2003. Kommisjonen peker på en rekke områder hvor forskningen er mangelfull eller helt fraværende, og tiltak kommisjonene trekker frem som særlig effektive er: Mini-intervensjon i helsevesenet, psykososial behandling sammen med metadon, interaktive tiltak i skolen samt regulering av alkoholbruk gjennom pris og tilgjengelighet. Utredningen finnes her: http: //odin.dep.no/sos/norsk/publ/ utredninger/nou/044001-020002/index-inn001-b-n-a. htm. Se også recension i dette tidsskrift. Utvalg har vurdert virkninger av grensehandel Som resultat av en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble det i januar 2003 oppnevnt er utvalg for å se på grensehandel. Rapporten: Særavgifter og grensehandel Rapport fra Grensehandelsutvalget ble overlevert Finansdepartementet i april 2003. Utvalget har således hatt svært begrenset tid til rådighet til å besvare det relativt omfattende mandatet. Utvalget har bl.a. beskrevet metoder som i dag benyttes for å beregne statens inntekter fra avgifter på grensehandelsutsatte varer og redegjort for forbruket av alkohol- og tobakk, samt metoder for å vurdere grensehandelens sammensetning og omfang. Utvalget har konstruert et første utkast til en alternativ beregningsmodell som tar hensyn til at alkohol og tobakk kan kjøpes innenlands og utenlands, samt omsettes ille- Cand. psychol Jón Þorvaldur Ingjaldsson (forsker ved Forsvarets institutt for ledelse), disputerte den 14. februar 2003 for dr.psychol.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Ubevisste prosesser og autonom akivering i alkoholavhengighet Avhandlingen gir et overblikk over sentrale psykologiske, medisinske, og psykobiologiske teorier som antar at den tilsynelatende irrasjonaliteten i avhengighet kan ses i lys av ikkegalt, og foreslår at Finansdepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå vurderer å videreutvikle modellen. Rapporten vil bli utgitt i NOU-serien (Norges offentlige utredninger), og finnes her: http://odin.dep.no/archive/ finvedlegg/01/13/grens054.pdf Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene Prosjektet Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene, ledet av Hans Olav Melberg ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) har utarbeidet en beregning over kommunenes kostnader i forbindelse med rusmiddelbruk og psykiatri og hvordan kostnadene varierer med ulike faktorer som eksempelvis gjennomsnittsalder på kommunens innbyggere og kommunens størrelse. Beregningen skal brukes til å se på mulige endringer i systemet som brukes ved overføringer av penger fra staten til kommunene (kostnadsnøklene i inntektssystemet). Det er publisert en forrapport, Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene som viser at store kommuner har større utgifter enn små kommuner. Enkelte store kommuner hadde større utgifter enn storbyene og det blir derfor feil å fokusere på kostnader knyttet til rusmiddelproblemer som kun et storbyproblem. Resultatene vil i sin helhet bli publisert i en SIRUS-rapport i løpet av året. Mer informasjon kan fås ved henvendelse til Hans Olav Melberg, SIRUS (hom@sirus.no). Heroinmisbruk og etterspørsel Cand. oecon. Anne Line Bretteville-Jensen (SIRUS) disputerte fredag 31. januar 2003 for dr.polit.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Understanding the demand for illicit drugs An empirical approach based on self-reported data. Utgangspunktet er påstanden om at forbruket av rusmidler blant rusmiddelavhengige vil forbli konstant selv om priser på alkohol og narkotika endres, grunnet deres avhengighet. Gjennom et stort antall intervjuer med narkotikamisbrukere som oppsøker den såkalte Sprøytebussen i Oslo viser avhandlingen at dette ikke er tilfelle. Også tyngre rusmiddelmisbrukere endrer forbruket vesentlig når priser og inntekt forandres. Avhandlingen diskuterer i tillegg ulike økonomiske teorier for etterspørsel og avhengighet, og hypotesen om at ulikheter i framtidsorientering er medvirkende til at enkelte personer utvikler avhengighet blir testet, men støttes ikke entydig av funnene. Ubevisste prosesser i alkoholavhengighet NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 20, 2003 ( 4 ) 301
bevisste motivasjonelle prosesser som opererer utenfor individets bevisste kontroll. Gjennom en rekke laboratorieeksperimenter benytter forfatteren seg av veletablerte teknikker for å begrense bevisst gjenkjenning av stimulus. Resultatene tyder på at alkoholikere kan prosessere alkoholrelatert informasjon på det ubevisste plan. Videre viste det seg at prosesseringen er relatert til misbrukerens subjektive ønske om å drikke. SRI som del av Nasjonalt Folkehelseinstitutt Statens Rettstoksikologiske Institutt (SRI) er en nøkkelinstans på rusmiddelfeltet i Norge. Her finner en den høyeste ekspertisen på blod- og urinanalyser av rusmidler, og instituttet ligger internasjonalt langt framme innen biologisk rusmiddelforskning. Fra årsskiftet 2002/2003 opphørte Statens Rettstoksikologiske Institutt å være en selvstendig enhet, og er nå lagt inn under Nasjonalt Folkehelseinstitutt (http://www.fhi.no). Rapporter og bøker: brukere, utarbeidet av Torleif Ruud og Deborah Reas (SIN- TEF), beskriver status på tjeneste- og behandlingstilbudet og om tilbudene fungerer etter intensjonene. Videre er det gitt anslag for tjenestebehovet for rusmiddelmisbrukeres helseproblemer og om dagens tilbud møter målgruppens behov. For mer informasjon om rapportene kan man henvende seg til Mari Trommald, avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten Samhandlingens monolog- en studie av interaksjon mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte i tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere, skrevet av Elin Berg ved SI- RUS, fokuserer på hva som skjer i møtet mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte i ulike tiltak for rusmiddelmisbrukere i Norge. Rapporten finnes her (SI- RUS-rapport nr. 1, 2003): http: //www.sirus.no/cwobjekter/ Sirusrap.1.03.pdf Påvirkes alkoholvaner blant ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo av norske drikkevaner eller er det omvendt? Forsker Ellen J. Amundsen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har foretatt en analyse av drikkevaner blant ungdom i Oslo. Analysen viser klare forskjeller i drikkemønster for ungdom med norsk bakgrunn og ungdom med ulik innvandrerbakgrunn. Forrapporten finnes her: http://www.sirus.no/cwobjekter/ ungdom_oslo_alkoholforbruk. doc Høsten 2001 inngikk Lotteritilsynet en avtale med Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og forskningsinstituttet NOVA om å gjennomføre Rapporten Helsetilstand hos tunge rusmiddelmisbrukere, utarbeidet av Nanna Kurtze og Arne H. Eide ved SINTEF Unimed, utgjør første del av et prosjekt gjennomført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Hovedmål for hele prosjektet har vært å utarbeide en samlet strategi for helsetjenestens arbeid med rusmiddelmisbrukere. Den første rapporten omhandler første delmål som dreier seg om kartlegging av helsetilstanden hos tunge rusmiddelmisbrukere. Den andre rapporten Helsetjenester for tunge rusmisbefolkningsundersøkelser for å kartlegge omfanget av pengespill og pengespillproblemer i Norge. Resultatene fra undersøkelsen er publisert i NOVArapport 01/03: Underholdning med bismak. Ungdom og pengespill, skrevet av Ingeborg Rossow & Marianne Hansen. SIRUS skulle ta for seg pengespillproblemer i hele befolkningen, og i SIRUS-rapporten 02/03 Pengespill og pengespillproblemer i Norge skrevet av Ingeborg Lund og Sturla Nordlund presenteres resultatene fra undersøkelsen av pengespilldeltakelsen og omfanget av pengespillproblemer. Sammendrag fra NOVA-rapporten fines her: http://www. nova.no/publis/rapport/2003/ 1sam.htm SIRUS rapporten finnes her: http://www.sirus.no Årsrapporten om narkotikasituasjonen i Norge 2002 er utarbeidet av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) som norsk focal point for Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk EMCDDA. Rapporten er en modifisert, oppdatert utgave av den engelske versjonen som ble levert til EMCDDA i oktober 2002. Spesialtemaene, som er nye hvert år, er ikke tatt med i den norske utgaven. Rapporten er basert på tekstbidrag og data fra sentrale norske offentlige instanser og andre aktører på rusmiddelfeltet. Rapporten finnes her: http:// www.sirus.no/cwobjekter/ nasjonal_arsrapport_no_2002.pdf Boken Dobbelt opp om psykiske lidelser og rusmisbruk, skrevet av Knut B. Kielland, Reidun Evjen, og Tone Øiern, har som målsetting å fokusere på hjelpebehovet hos 302 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 20, 2003 ( 4 )
personer som både har alvorlige psykiske lidelser og samtidig et rusmiddelproblem, samt å beskrive ulike tiltak. Det å trekke brukernes interesser inn i planarbeidet, gjøre allmenne tjenester tilgjengelige og dokumentere virksomme tiltak, vil være en utfordring i de nærmeste årene, og forfatterne gir flere eksempler på slike tiltak. Boken er utgitt på Universitetsforlaget (www. universitetsforlaget.no). Boken Det sårbare barnetbarn, foreldre og rusmiddelproblemer er skrevet av Kari Killén og May Olofsson. Dette er en bok om barn av foreldre med rusmiddelproblemer og de former for utviklingsforstyrrelser og omsorgssvikt som skadelig bruk av rusmidler bidrar til. Den handler om hvordan man kan hjelpe barna i disse familiene og hjelpe foreldrene i rollen som foreldre enten de forblir omsorgsgivere eller ikke. Boka henvender seg til ulike grupper helse- og sosialarbeidere som møter barn, gravide og foreldre. Boken er utgitt på Kommuneforlaget (http://www. kommune- forlaget.no). Elin Bye Rapport fra Island Alkoholpolitik Samtidig med, at salget af spiritus er blevet stærkt formindsket, besluttede staten at forhøje beskatningen på spiritus med 10 % den 1. januar i år. Det betragtes som noget ejendommeligt, fordi i langt de fleste lande er disse afgifter blevet nedsat, hvis de overhovedet er blevet ændret. Hensigten med afgiftsforhøjelsen var snarere at forøge statskassens indtægter end at ændre forbrugsvanerne. En anden beslægtet sag, der har været drøftet i Altinget, er om der skal tillades detailhandel med vin og øl i madvarebutikker. Et forslag i den retning er blevet fremsat mindst to gange i tinget uden at blive vedtaget. Med en ændring af alkoholloven i 1998 blev bevillingsmyndigheden flyttet fra staten til kommunerne. I perioden 1990 til 2002 steg værtshusene hurtigt i antal. I Reykjavík steg antallet 113 %, eller fra 92 steder til 196. Det samlede antal alkoholbevillinger steg knapt 311 %, fra 134 til 551. Antallet af udsalgssteder under ÁTVR (Statens monopolhandel med alkohol og tobak) er også steget betydeligt i antal i de sidste år. I 1993 var der 22, i slutningen af 2002 var tallet nået op på 40, som svarer til 19 udsalgssteder per 100 tusind indbyggere, som er 18 år og ældre. I februar i år var tallet 41. Det er endnu ikke blevet afgjort, om den islandske lov om forbud mod alkoholreklamer holder efter den svenske markedsdomstols dom i februar 2003. Gennem EES-aftalen er Island bundet af de samme regler om et frit marked, og dommen kommer derfor sandsynligvis til at medføre ændringer af reklameforbuddet i den islandske alkohollov. Der har været nogen debat om de reklamer, der findes i de islandske medier, om reklamerne for letøl i virkeligheden er for stærk øl eller ej. Det er interessant, hvor lidt debat der var om kampen mod beruselsesmidler i valgkampen op til valget til Altinget sidste forår. Op til valget i 1999 var der en forholdsvis livlig debat, og der kom mange løfter om forbedringer, blandt andet om højere bevillinger til kampen mod narkotika. ÁVVR (Rådet for bekæmpelse af alkohol og beruselsesmidler) fik IMG Gallup til at undersøge befolkningens holdninger til cannabisstoffer. Undersøgelsen fandt sted i juni i år, og ifølge resultaterne er 87% af befolkningen imod legalisering af cannabis i Island. Resultaterne er interessante, ikke mindst fordi der sidste forår var nogen diskussion om legalisering af cannabisstoffer. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 20, 2003 ( 4 ) 303