Morgondagens eldre i Vaksdal. Hilde Haaland-Kramer Daglig leder

Like dokumenter
FRAMTIDAS ELDRE. Hva mener de egentlig om velferdsteknologi?

Neste generasjon eldre og holdninger til teknologi

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon Bjørn Inge Furunes

75-åringers kunnskap om velferdsteknologi

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Friskere liv med forebygging

Janne Mo Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida?

Helse og omsorgsplan Salangen kommune

Utviklingen har vært enorm gjennom de siste 80 år.

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Sjef i eigen heim korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Å utvikle og drifte spennende og fremtidsrettede helsetjenester er en kontinuerlig prosess

Erfaringer med Velferdsteknologi

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Fagdag for Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Sluttrapport Inderøy Kommune

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen Eldre og bolig 2013

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Samarbeide med pårørende...?

Parallell sesjon VFT konferansen 7. Mars 2019

Søknadsskjema om helse- og omsorgstjenester, koordinering og individuell plan

«Et friskere liv med forebygging»

Konseptstudie Ny sjukeheim/ Nytt bygg - Vestnes kommune Workshop september 2016

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

Innovasjon og nytenking innen aktivitetstilbud for eldre og personer med demens Thon Airport Hotel Gardermoen 21. April 2017 Torhild Holthe

HØRING AV TEAMPLAN FOR HSO FRA DELTA

Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Siljan kommune. Merete Borgeraas, leder for pleie og omsorg i Siljan kommune

Oversikt over dagen Lunsj Velferdsteknologi Kommunikasjon Pause Case, gruppe, avslutning

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland

Vi ønsker å bli vokt over- Vi ønsker ikke å bli overvåket! «Velferdsteknologi er teknologi som forebygger, assisterer eller leverer velferdsytelser.

Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL Desse sakene vil me arbeide med frå :

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Deltakerne ble oppdelt i 5 ulike temagrupper der følgende ble formidlet til kommunen:

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Ny Analyse as. Funn fra rapporten Helse-Norge mot 2030 tiltak for å møte eldrebølgen

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

2/9/ Velferdsteknologi

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Informasjon til deg med demenssykdom. aktiviteter og tjenester i Bergen kommune

Lenger i eget liv. 8.juni Helsenettverk Lister

ELDREOMSORG ELDRE. Sjef i eget liv. Sjef i eget liv

SIRDAL KOMMUNE. 8. November Sirdal kommune. Velferdsteknologi Hvorfor Hvordan Gevinst Framtida. Kraftfull, nær og nyskapende

Lovendring om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad

Resultat svarprosent: TILTAK FUNKSJONS HEMMEDE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE. Utsendte skjema Svar Svarprosent 51% 47% 47%

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM. Nasjonal konferanse om rehabilitering Lillestrøm 14 juni v/ Prosjektleder Hanne Eggen

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Hva er viktigst? Lengst mulig

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon. Institusjonssjef Morten Hauken

Årsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

Transkript:

Morgondagens eldre i Vaksdal Hilde Haaland-Kramer Daglig leder

Forskningsspørsmål Hvem er «nypensjonisten» i Vaksdal? Hvilket sosialt nettverk har han/hun? I hvilke grad bruker han/hun ny teknologi og data? Hvordan er deres helsetilstand? Hvilke holdninger og forventinger har de til morgendagens tjenester? Hvilke holdninger har de til bruk av velferdsteknologi?

Spørreskjema Sendt ut til 368 innbyggere mellom 67 og 75 år Svarprosent 53%, gjennomfører en purrerunde. 57 spørsmål innenfor 7 tema Bolig Helse Gi og ta imot hjelp Sosialt nettverk Bruk av teknologi Holdninger til bruk av velferdsteknologi Forventninger til fremtidige behov Bakgrunn % Kvinne/Mann 52/48 Gift/samboer 71 Høyere utdanning 26 Ikke i arbeid 76 Kjører bil 77 Foreldre i live 12 Mottar hjelp fra kommunen 7

Bruk av teknologi og data Alle har mobiltelefon (97%). 9 av 10 har tilgang til datamaskin eller nettbrett hjemme (88%). Telefonen brukes mest til telefonsamtaler, sms (99,5%) og surfing (72%). 6 av 10 bruker datamaskin/nettbrett hver dag (64%), 23% noen ganger i uken, 6% sjeldnere og 7% aldri. Datamaskin/nettbrett brukes mest til nettbank (85%) og surfing (82%). Kun 3 av 10 ønsker å delta på opplæring i bruk av smarttelefon/ nettbrett/data. 1/3 svarer positivt på at de følger med på teknologifronten. 43% svarer at de synes teknologi er gøy. Teknologi-interessert gruppe!

Holdninger til velferdsteknologi 73% sier de kan tenke seg å bruke teknologi som kan bidra til at de kan klare seg i hverdagen og bo hjemme. 68% svarer at dersom de blir syk i fremtiden, kan de tenke seg å bruke teknologi for mestring av egen helse, behandling og pleie. 81% sier de kan tenke seg å installere trygghetsteknologi i hjemmet om det skulle bli nødvendig. 47% svarer at de kan tenke seg å være mottaker for alarmer dersom en av deres nærmeste har trygghetsalarm. 63% sier de er interessert i å bidra til utvikling og testing av nye hjelpemiddel og tjenester/tilbud. Stor vilje til å prøve ny teknologi!

Sosialt nettverk 80% svarer at de kjenner naboen sin godt eller særs godt. 23% sier at de har kontakt med familien sin hver dag (besøk eller via telefon/internett) og 62% har kontakt mer enn en gang i uken. 62,5% svarer at de har kontakt med venner en gang i uken eller oftere. Sterke sosiale bånd!

Frivillighet De fleste er positive til å hjelpe noen i familien som trenger hjelp (75%), men når det gjelder å hjelpe de utenfor familien ser vi at tallet går en del ned til 41% for venner og bekjente og 21% for personer man ikke kjenner. 49% sier at de får veldig lite hjelp fra familien, bare 8% sier at de får mye hjelp fra familien. 84% synes at de får nok hjelp fra familien. De fleste synes det er greit å få hjelp fra familien (73%), mens noen færre (54%) synes det er greit å få hjelp fra andre. Betinget frivillighet?

Helse 65% svarer at den generelle helsetilstanden er god eller bedre (25% sier svært god). 2/3 svarer at den fysiske helse ikke har gjort at man har fått gjøre mindre enn ønsket. 80% svarer at den psykiske helsen ikke har påvirket ens daglige gjøremål. 52% har mye overskudd en god del eller mesteparten av tiden. 53% svarer at hverken fysisk eller psykisk helse har påvirket deres sosiale aktiviteter. De positive effektene av sosial kontakt kan være like sterke som de negative effektene av røyking, fedme Robert Putnam, Bowling Alone

Bolig Nesten alle (88,5%) eier egen bolig eller leilighet. Flertallet (58%) mener at boligen er godt egnet for framtiden. På spørsmålet om de kan bo i boligen selv med gåproblemer svarer kun 35% «ja», mens hele 43% er usikre og 22% mener det ikke er mulig. 53% ønsker å flytte i omsorgsbolig dersom helsen svikter, 25% ønsker å selge/flytte og 19% vil bygge om. Mer informasjon nødvendig?

Forventninger til fremtidige behov 74% svarer positivt på påstanden Eg vil bu i heimen min så lenge eg lever 61% mener at de selv har ansvar for tilrettelegging av alderdommen 83% er enig i påstanden om at de ikke ønsker å ligge noen til last Spørsmål 47. Kva trur du vil vere viktig for deg for å kunne bu lengst mogeleg heime? Å få kunne bestemme sjølv over eige liv 5,72 Helsehjelp i heimen / Heimesjukepleie 5,40 Rådgjeving om tilbod og rettigheter 5,40 Praktisk hjelp i heimen 5,26 Tilgang på transport til lege, dagaktivitetar, etc 5,20 Tilrettelegging av tilbod 4,97 Tilrettelegging av bustad 4,97 Korttidstilbod / avlastning 4,90 Aktivitetstilbod og sosial fellesskap 4,75 Trim / treningstilbod utanfor heimen 4,57 Hjelp til hagearbeid / vedlikehald av hus 4,53

Offentlig vs. privat omsorg Mer enn halvparten (53%) ønsker å flytte i omsorgsbolig dersom helsen svikter Hvis de skulle bli alvorlig hjelpetrengende, ønsker 39% å få plass på sykehjem, 33% ønsker å motta hjelp hjemme og 28% vet ikke Kun 21% ønsker å betale for private tjenester til hjelp i hjemmet. 17% kan tenke seg selv å betale for teknologi som kan hjelpe de I hverdagen (40% vet ikke) På spørsmålet om hvem de helst ønsker hjelp fra svarer 50% det offentlige og 45% familie og pårørende Forventning om at det offentlige skal tilby tjenester i fremtiden!

Veien videre Presenterte resultatene på internasjonal konferanse i Porto i september og under besøk på UCSF. Lignende undersøkelser har blitt gjennomført i Grimstad, Bygland, Østre Toten og Songdalen. Arbeider videre med å sammenligne data. Publisere vitenskapelig artikkel. Takk for samarbeidet og oppmerksomheten!