Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep



Like dokumenter
Prosessen fra bekymring til handling

Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug

Fra bekymring til handling

Den viktige samtalen med barn

Fra bekymring til handling.

Den viktige samtalen med barn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Samtaler med barn. Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

La din stemme høres!

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1)

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Et lite svev av hjernens lek

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Barnesamtalen. Josefine Høyem Høifødt. Seminar om barnekonvensjonen Ingeniørenes hus

Barn som pårørende fra lov til praksis

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Ungdommers opplevelser

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Elin Mæhle Psykologspesialist

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Everything about you is so fucking beautiful

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Erfaringer fra barnesamtaler i tilsynssammenheng. Seniorrådgiver Ole H. Bals Sosial- og familieavdelingen

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Sjømannskirkens ARBEID

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Helse på barns premisser

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Fagetisk refleksjon -

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Seniorrådgiver, Barneombudet ELIN SAGA KJØRHOLT. BTI samling, 6. november 2018

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

som har søsken med ADHD

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

-Til foreldre- Når barn er pårørende

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

Innhold. Turist og guide i eget og andres land Introduksjon... 15

konsekvenser for miljøterapien

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Plan for arbeidsøkten:

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold

Transkript:

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand

Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017) Vold mot barn og unge er en folkehelseutfordring. Barneperspektivet skal styrkes. Kunnskap og kompetanse skal utvikles i tråd med barn og unges behov.

MÅLRETTET ARBEID: Forebyggende arbeid Tidlig innsats Samarbeid på tvers Fokus på både offer og overgriper

HVORDAN NÅ MÅLENE: Kunnskap om barns utvikling Kunnskap om rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet Kunnskap om vold og seksuelle overgrep Skadevirkninger av vold og seksuelle overgrep Kunnskap om symptomer Kunnskap om kommunikasjon med barn og unge. Hva bør vi gjøre og hva hindrer oss?

BARNS RETT TIL Å BLI HØRT: «Å snakke med barn og gi dem reell medvirkning, må bli en naturlig og integrert del av hjelpeapparatets arbeidsmetoder. Det må bli like naturlig å snakke med barn for å få deres perspektiver, som det er å snakke med foreldre eller voksne hjelpere om barnet».

HVA SKAL TIL FOR AT BARN KAN FORTELLE? Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse Barnet må oppleve at det har tillatelse til å fortelle

«TØRRE Å SPØRRE» «Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre en gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke fra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet».(graende,2007)

Å MØTE BARNSKROPPSSPRÅK: Du ser så sint/trist/lei deg ut Hva har skjedd? Fortell det til meg!

TING BARN TEGNER, LAGER OG SKRIVER Fortell meg om tegningen Hva er dette? Hvem er det du har tegnet? Hva er det du har tegnet her? Hva gjør og tenker han/hun?

Å GRIPE DEN GYLDNE MULIGHETEN «Ta ballen og returner den!!!» Ikke gi fra deg muligheten for å få informasjon med det samme. VÅG Å SPØRRE: Har du sett andre gjøre sånn? Er det noen som gjør sånn mot deg? Hvordan var det å være deg da?

INNLEDNINGTIL SAMTALE OM VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP Ta utgangspunkt i barnets signaler ; «Jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det sånn som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om fordi de er redde for hva som kan skje hvis de forteller. Jeg har lurt på om du også har opplevd noe du ikke tør å fortelle om?» ( NRSB,2000 )

HVA HINDRER BARN Å FORTELLE De er redd for å bryte vonde hemmeligheter De er redde for ikke å bli trodd De er redde for trusler De er redde for hva som skjer hvis de forteller

ROMME EGNE OG BARNETS FØLELSER Man kan ikke unngå å bli berørt Ta ansvar for egne følelser Benevne egne følelser Kreditere, takke for tilliten

FASER I SAMTALEN Etablere kontakt Si hvorfor samtalen finner sted Fri fortelling Utdype opplevelser og følelser Oppsummering Avslutning

KOMMUNIKASJON SOM ÅPNER Bydende form «Fortell meg» Bekreftelse Bruk barnets egne ord Oppsummering under veis Lytt mer enn du snakker Unngå for mange spørsmål Tål stillhet/pauser

KOMMUNIKASJON SOM LUKKER Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Invitasjon til forventet svar Projisering Overhøre Tvil og benekting

PLANLAGTE SAMTALER Ro, unngå distraksjonsmomenter Hjelpemidler, noe som gir trygghet Alene eller sammen med en kollega Også viktig å tåle det som ikke er planlagt/det uforutsigbare!

VIKTIG : Ikke bli for opphengt i maler/metoder Finn din egen stil Våg å spørre Stol på egen kompetanse Ikke send barnet videre uten å nøste i de ledetråder barnet legger ut. Vær åpen for spørsmål og behov for avklaringer

TAKK FOR OPPMERSOMHETEN OG LYKKE TIL MED DET VIKTIGE ARBEIDET DERE GJØR HVER ENESTE DAG!!!!!