Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

// REFERAT // Møtedato: 20.09.2017 // Tilstede: Liv Welde Johansen (NAV), Guri Henriksen (SAFO), Heidi Sørlie-Rogne (FFO), Jan Joakimsen (FFO), Andreas Henden (FFO), Johnny G. Johansen (FFO), Elin Langdahl (vara SAFO) og Kristin Horn (NAV) // Forfall: Karl Haakon Sævold (SAFO), Stian Innerdal (FFO) // Referent: Kristin Horn Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Sak 1: Fremtidens hjelpemiddelsentraler - NAV Informerer om utviklingsarbeidet som er igangsatt, prosessen videre og hvordan brukermedvirkningen vil bli ivaretatt NAV presenterte bakgrunn for og tilnærming til arbeidet. Utviklingsarbeidet vil være med forankring i behov hos de som trenger tjenesten vår, dvs. brukerne og kommunene. Utover workshop med brukere, ønsker NAV også å ha arenaer for brukermedvirkning på systemnivå, og foreslår at det opprettes en fokusgruppe som blir involvert i idé- og konseptutviklingen. Viser til presentasjon som ligger vedlagt referatet. Brukerorganisasjonene ønsker å være aktivt med i utviklingsarbeidet, og blant annet ha en tilknytning til utviklingsteamet som skal etableres. Arbeidet må forankres i brukerutvalget, og innspill nedfelles skriftlig. Brukerorganisasjonene pekte på at NAV ikke må glemme kunnskap man allerede har. Utviklingsteamet bør lese NHFs rapport «Rett hjelpemiddel til rett tid», høringsuttalelsene fra brukerorganisasjonene ifm. ekspertutvalgets rapport, samt det ekspertutvalget skriver om kvalitet i hjelpemiddelformidling. Brukerorganisasjonene anmodet også om at NAV er tydelig på at rammen for utviklingsarbeidet er grunnmodellen i dagens hjelpemiddelsystem, med forankring av brukernes rettigheter i folketrygdloven. Videre ble det stilt spørsmål ved hva formålet med utviklingen er. Er det bedre tjenester eller effektivisering? NAV var tydelig på at målet med utviklingsarbeidet er bedre tjenester for brukerne. Imidlertid vet NAV at eldrebølgen innebærer en økning i antall saker. Effektivisering er derfor en del av problemstillingen. Vi må løse dette for å få gode tjenester i fremtiden. Endret samhandling med kommunen, digitalisering, nye IT-verktøy og mer effektiv logistikk kan være aktuelle løsninger. NAV ønsker også tjenester som er bedre tilpasset brukerens behov, og at brukerne selv kan si noe om tjenestenivået de ønsker og trenger. Brukerorganisasjonene pekte på at i tillegg til rettigheter, så er kompetanse et sentralt punkt i diskusjon om oppgavefordeling. Spesielt på sansetapsområdet er det mangelfull kompetanse i kommunene. NAV HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING // STYRINGSENHETEN Postadresse: Postboks 6859 St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: C.J. Hambros plass // OSLO www.nav.no // hjelpemidler@nav.no

Brukerorganisasjonene stilte spørsmål ved hvorvidt prioriteringen av brukere i arbeid og utdanning og foreldre med funksjonshemmede barn innebærer at eldre ikke lenger skal være en målgruppe for hjelpemiddelsentralene og få hjelpemidler fra folketrygden. NAV understreket at hjelpemiddelsentralene ikke har fått endret ansvarsområde. Det blir imidlertid forventet at de er en aktør på NAV som helhet sine satsinger og fokusområder, blant annet knyttet til å sikre arbeidsdeltakelse for så mange som mulig. Berører regionalisering i NAV forøvrig hjelpemiddelsentralene og det utviklingsarbeidet som er igangsatt? NAV Hjelpemidler og tilrettelegging har så langt ikke vært direkte berørt. NAVs regionaliseringsprosjekt har handlet om fylkesenhetene. Imidlertid er det flere spørsmål om hvordan fylkessammenslåinger vil berøre hjelpemiddelsentralene. Dette er derfor relevant i forbindelse med det pågående utviklingsarbeidet. NAV understreket at analyser av behov for tjenestetilbud vil styre hvor mange hjelpemiddelsentraler det bør være og hva tjenesten skal inneholde. Sak 2: Ekspertutvalget og høringsrunden SAFO og FFO hadde spørsmål vedr. NAV sitt høringssvar til ekspertutvalgets rapport. Hovedinntrykket etter en oppsummering av alle høringsinnspillene er at det er stor motstand mot å overføre ansvar til kommunene. NAV sitt høringssvar skiller seg ut ved å åpne for overføring av ansvar til kommunen på boligområdet. Selve høringsbrevet oppfattes som politisk, hvor det blant annet i stor grad vektlegges økte kostnader ved en aldrende befolkning. NAV legger også opp til at enkelte grupper skal prioriteres fremfor andre. Det er spesielt det som skrives om hjelpemidler i omsorgsbolig og overføring av ansvar for høreapparater og ortopediske hjelpemidler som oppleves som uklart og potensielt problematisk. Når det gjelder hjelpemidler i omsorgsboliger formuleres det at «Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at finansiering av hjelpemidler i omsorgsboliger i sin helhet bør overføres til kommunen». Mener man her også individuelt tilpassede hjelpemidler eller kun hjelpemidler til tilrettelegging av omsorgsbolig? Dersom man mener alle hjelpemidler, vil beboere i omsorgsboliger i stor grad få svekket sine rettigheter, også sammenlignet med beboere i sykehjem. Det oppleves også utydelig om hvorvidt brukernes rettigheter til høreapparater og ortopediske hjelpemidler fortsatt skal være i folketrygden ved en overføring til spesialisthelsetjenesten. Brukerorganisasjonene ønsker en avklaring. NAV avklarer at det er felles forståelse internt, og kommer med en presisering til brukerorganisasjonene om dette. NHF, FFO og Norsk Ergoterapeutforbund har, med finansiering fra stiftelsen Sophies Minde, bestilt en vurdering av konsekvenser av å flytte ansvaret for hjelpemidler i bolig. Menon Economics har utført oppdraget. Konklusjonen er at det er åpenbare negative effekter ved å flytte ansvaret for hjelpemidler i bolig og at det er stor usikkerhet forbundet med realisering av nyttegevinst. Rapporten ble overlevert NAV på møtet, og kan leses her:

https://www.menon.no/wp-content/uploads/2017-14-konsekvenser-av-å-flytte-ansvaret-forhjelpemidler-i-bolig.pdf Sak 3: Utprøving ved skifte av rullestol som ikke lenger er prisforhandlet Hvilke rutiner har NAV vedrørende tilgang til utprøving av rullestol som ikke er 1. rangert? Det vises til en konkret brukersak hvor brukeren ikke fikk mulighet til å teste ut riktig og individuelt tilpasset stol, og fikk dermed ikke en hensiktsmessig utprøving. Er dette vanlig praksis? Prinsippet bør være at man i en utprøving tar utgangspunkt i hvilke hjelpemidler som er hensiktsmessig, og ikke hvilke produkter som er prisforhandlet. FFO ved Heidi Sørlie- Rogne sender mer detaljer i saken, og NAV undersøker nærmere. Brukerorganisasjonene rapporterer om at flere brukere ved bytte av rullestol uttrykker bekymring for å få en stol som ikke passer dem godt nok. Det er også identifisert noen problemer med noen av rullestolene som er prisforhandlet. NAV vil få tilsendt mer informasjon om dette. Sak 4: Tilskuddsordningen for enkle hjelpemidler. Noen innspill Brukere opplever at skjemaene for å søke om tilskudd til enkle hjelpemidler er unødvendig kompliserte. Er det mulig med et forenklet skjema? I tillegg er det også nødvendig med mer informasjon om hvordan man søker og andre praktiske opplysninger, f.eks. om hvordan pengene kommer inn på konto. NAV ser nærmere på dette. Sak 5: Klage udekkede tolkeoppdrag Sak er meldt inn av HLF. Det oppleves at den generelle klageadgangen ved avslag på tolk ikke god nok. HLF stiller seg undrende til at klage på tolkebestillinger skal behandles som serviceklager på administrative beslutninger. Tolk er et hjelpemiddel, ikke en del av NAVs service hvor det går mer på ris og ros. De mener at dersom en ikke får tolk må dette behandles som et avslag på et nødvendig hjelpemiddel og dermed som en klage på vedtak. Brukeren har da ikke fått oppfylt sin rettighet. Det er heller ikke godt nok hvordan klagene systematiseres og følges opp f.eks. ved innhenting av informasjon til bruk i statistikk. I tillegg er det vanskelig å finne frem på NAVs hjemmeside når en skal klage på vedtak. NAV redegjorde kort om regelverket. Det er klagerett på enkeltvedtak der NAV innvilger/avslår en bestemt persons rett til tolketjeneste. Dersom man får avslag eller delvis innvilget et tolkeoppdrag fordi oppdraget faller utenfor gjeldende lover og regelverk, vil også det være et enkeltvedtak som kan påklages. Når en bruker har fått innvilget rett på tolk i et enkeltvedtak, men ikke får dekket enkeltoppdrag fordi det ikke er tolkeressurser tilgjengelig, betyr ikke det at rett til å motta tolkehjelp bortfaller. Serviceklage er en klage som i hovedsak uttrykker misnøye med hjelpen som er mottatt eller mangelen på hjelp. Når NAV ikke klarer å levere en tjeneste skal dette behandles som en serviceklage. Dette står beskrevet i rundskrivet

(utdelt på møtet). Når det gjelder informasjon om klageadgang, følger dette alltid med når NAV gjør enkeltvedtak, samt at det er vedlagt et eget skriv med informasjon om klageadgang. Informasjon om serviceklager finner man under «Kontakt NAV» hvor det er et eget punkt som heter Klage, ris og ros. HLF er ikke fornøyd med ordningen slik det er i dag. De opplever at det er en forverring når det gjelder dekning på skrivetolk, og dette blir ikke systematisk registrert. Å ikke få tolk man har rett på, får konsekvenser for brukerne. NAV må ha et bedre system for å dokumentere underdekning. Brukerorganisasjonene lurte også på om det er svarplikt på serviceklage og hvordan disse klagene blir registrert. NAV svarte at alle serviceklager blir registrert og ført statistikk over. Lederne har plikt til å svare inne 3 uker. NAV vurderer hvordan man kan få bedre oversikt over underdekning på bestemte typer oppdrag, om man kan lage en bedre tilbakemeldingskanal og informere bedre om muligheten for serviceklager. Sak 6: Arbeidsgruppe tilskudd i stedet for utlån, jf. rapport fra ekspertutvalget og NAVs høringssvar I NAV sitt høringssvar til ekspertutvalgets rapport fremkommer det at NAV på generell basis ikke ønsker å innføre økt bruk av tilskudd. Samtidig kan det være hensiktsmessig å erstatte utlån med tilskudd for noe av de fastmonterte hjelpemidlene i bolig. Dette vil stimulere til mer hensiktsmessige og permanente løsninger, samtidig som statlige utgifter til administrasjon, montering og demontering reduseres. I den sammenheng er det behov for å undersøke om det kan opprettes tilskuddsordninger som er attraktive for bruker, og som ikke vil oppleves som en reell reduksjon av rettigheter. For å finne frem til slike ordninger er det nødvendig med et samarbeid med brukerorganisasjonene. NAV ser det derfor som aktuelt å opprette en arbeidsgruppe sammen med brukerorganisasjonene for å se mer på dette. Brukerorganisasjonene er tydelig på at bruk av tilskudd i stor grad avviker fra det som er deres grunnleggende holdning. FFO og SAFO ønsker fortsatt utlånsmodell og ikke tilskudd, og viser til sitt høringssvar i på ekspertutvalgets rapport. NAV utformer en skriftlig invitasjon til brukerorganisasjonene hvor formål, intensjon og mandat for en arbeidsgruppe kommer tydelig frem. Dette sendes FFO og SAFO, som vil gjøre en vurdering og gi NAV respons. Sak 7: Møtegodtgjørelse ved deltakelse på brukerutvalgsmøter På bakgrunn av en henvendelse fra FFO før sommeren, har NAV hatt en gjennomgang av praksis for godtgjørelse av deltakelse på brukerutvalgsmøter. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging ønsker å legge seg på retningslinjer utarbeidet sentralt i NAV. Dette innebærer at utvalgsmedlemmer som ikke er i ordinært arbeid får godtgjørelse i henhold til veiledende

satser i statens personalhåndbok. Godtgjørelsen er definert som honorar, ikke lønn. Det utbetales ikke ved sykdom eller annet fravær, og inngår ikke i feriepengegrunnlaget eller er pensjonsgivende. Sats pr dags dato er 439,- pr. time. Dersom deltakere blir trukket i lønn ved deltakelse på brukerutvalgsmøtene, vil NAV gi erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det er på bakgrunn av dette behov for en endring i mandat for brukerutvalget. Utkast til endring i mandat ble gjennomgått på møtet. Alle i utvalget sender NAV en oversikt over om man er i et arbeidsforhold, og eventuelt hvilken avtale man har med arbeidsgiver vedrørende deltakelse på brukerutvalgsmøter. NAV vil tilbakebetale godtgjørelse for møter gjennomført i 2017. Sak 7: Eventuelt - Hvordan fungerer ordningen med dekning av briller etter fylt 18 år? SAFO har blitt kontaktet av en mor. Datteren har tidligere fått briller gjennom en ordning fra NAV. Nå er datteren over 18 år, og dekning av briller er blitt mye vanskeligere. SAFO sender mer informasjon om saken, og NAV undersøker. - Vedr. elektrisk rullestol på ferie. Dersom det skjer noe, er det noe brukerne kan gjøre selv? NAV kan for eksempel utarbeide en liten sjekkliste som brukerne kan gå igjennom for å undersøke mulig feil. Generelt anbefaler NAV at man kontakter hjelpemiddelsentralen før man tar med elektrisk rullestol på reise. Viser til informasjon på nav.no: https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/nyheter+hele+landet/hjelpemidler-ogferiereiser NAV noterer innspillet om sjekkliste, og ser om de kan finne gode måter å gjøre dette på. - I vedtaksbrevene står det ikke hvilke hjelpemidler man har fått vedtak på. Dette er vanskelig for brukere som har flere hjelpemiddelsøknader under behandling. Dette bør det gjøres noe med. NAV er enig, og tar det videre.