Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Transkript

1 // REFERAT // Møtedato: , C.J. Hambros plass // Tilstede: Liv Welde Johansen (NAV), Guri Henriksen (SAFO), Håvard Ravn Ottesen (SAFO), Heidi Sørlie-Rogne (FFO), Stian Innerdal (FFO), Johnny G. Johansen (FFO), Andreas Henden (FFO) // Fraværende: Jan Joakimsen (FFO) // Referent: Solfrid Marken Møte i brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Sak 1: Brukermedvirkning i utviklingsarbeid i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Liv orienterte om utviklingsarbeidet. Organisering av utvikling i NAV skal følge prinsipper for kontinuerlig forbedring. Utviklingsarbeid blir derfor ikke primært organisert som tidsavgrensede prosjekter. Dette kan utfordre våre tradisjonelle strukturer for brukermedvirkning. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging ønsker derfor å invitere til en mer overordnet og generell drøfting av hvordan man kan sikre god brukermedvirkning i utviklingsarbeid. I dette er NAV også opptatt av hvordan man kan sikre at behov for endring blir identifisert og at de riktige løsningene og tiltakene blir igangsatt. Hvilken rolle kan brukerorganisasjonen ha i dette, og hvordan jobbe best sammen? Det er ønskelig å drøfte problemstillingen både overordnet og konkret knyttet til brukermedvirkning i gjeldende utviklingsarbeid Hjelpemiddelområdet Når det gjelder det sistnevnte er det utarbeidet et forslag som ønskes drøftet på møtet. Brukerorganisasjonene mente at mangel på medvirkning fra deres side har vært uheldig og de ønsker mer innflytelse i utviklingsprosjektet. De påpeker også at prosessen har dratt veldig ut i tid og at enkelte av tiltakene burde være mulig å igangsette uten videre utredning, som f.eks brukerpass. Det er gjort godt og grundig arbeid fra prosjektet side, men det ble konkretisert at brukermedvirkning må foregå på systemnivå for å ivareta brukerorganisasjonenes medlemmer. Brukerutvalget ønsker også dialog rundt hvilke konsepter som skal prioriteres. Det er særlig 3 punkter som etterspørres og som må avklares før neste møte: En oppsummering fra verksted med de 12 personene som ble intervjuet; hva fikk NAV ut av dette? Er det noen kvalitetsområder vi ønsker å få løst? Oversikt over de 4 konseptene En prosjektbeskrivelse og et tydelig prosjektkart med referansegruppe eller ressursgruppe bestående av brukerorganisasjonene. NAV HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING // STYRINGSENHETEN Postadresse: Postboks 6859 St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: C.J. Hambros plass // OSLO // hjelpemidler@nav.no

2 Liv beklaget at organisasjonene ikke er godt nok ivaretatt, men understreket at utviklingsprosjektet ikke skal erstatte allerede eksisterende fora eller gå utover brukermedvirkning. Vi vil derfor innkalle til møte hvor punktene skal diskuteres. Sak 2: Antall hjelpemidler hjem og dagtilbud Brukerorganisasjonene har fått tilbakemelding fra foreldre om at NAV hjelpemiddel kun innvilger et ståstativ for små barn (CP) med behov for støtte til å være oppreist. Det medfører at foreldre blir nødt å sende dette mellom hjem og barnehage. Folketrygden finansierer hjelpemidler som er spesielt tilpasset det enkelte barnet, slik at spesialstoler mv dekkes. Men for de minste barna inngår ikke ståstativ. Dette argumenteres at dette er et utstyr for trening/stimulering/aktivisering og at de minste barna ikke har leke- og sportsaktiviteter. Følgende står i Rundskriv til 10-7 Bokstavene a, c og d samt annet og tredje, punkt 3.3.3:Når det gjelder utstyr til trening, stimulering og aktivisering til bruk i skole og barnehage så er dette et kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar etter opplæringslova 9-3 og 5-7, da dette defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak. I henhold til folketrygdloven 10-8 vil det da ikke kunne gis stønad til hjelpemidler til dette formålet. Det kan likevel gis utstyr i skole eller barnehage som kun skal brukes utenom det pedagogiske tilbudet, f. eks. i friminutter i skolen, og skal da vurderes etter retningslinjer som nevnt under hjelpemidler til leke- og sportsaktiviteter, jf med tilhørende rundskriv punkt Vil ikke ståstativ for barn som ikke kan reise seg ordinært være å anse som et nødvendig hjelpemiddel for å kunne delta i lek? Liv informerte om at det er gjort undersøkelser med vedtaksfaglig nettverk som sier at formålet med ståstativet må vurderes. Dersom ståstativet i barnehagen skal benyttes til trening/stimulering, faller dette utenfor Folketrygden sitt ansvar. Dersom ståstativet i barnehagen skal benyttes til/for deltakelse i fri lek, dekkes det av Folketrygden. Det blir også vurdert hvor stort behov er det for å ha et ståstativ stående permanent i barnehagen. Alle de tre driverne av vedtaksfaglig nettverk sier at deres hjelpemiddelsentraler innvilger ståstativ både i barnehagen og i hjemmet der vilkårene er oppfylt. Ståstativet sees da på som posisjonering for å komme opp i stående for å kunne delta og være i aktivitet på linje med de andre barna. Dette er store hjelpemidler som er vanskelig å forflytte ute på ujevnt underlag og lite hensiktsmessig å flytte mellom hjem og barnehage/skole. Vi har undersøkt problemstillingen med direktoratet som er enig i forståelsen til driverne i vedtaksfaglig nettverk. Vi sender derfor ut melding til alle hjelpemiddelsentralene om dette slik at vi sikrer lik praksis fremover. 2

3 Sak 3. Prosedyre når leverandør kommer med nye produkter Innovasjon innen alle produktområder medfører at det kommer nye produkter og eldre fases ut. Et eksempel vedr. toalett: Geberit WS8000 er prisforhandlet, men er en utgående modell hos leverandør. Erstatningsmodell Geberit AquaClean Mera må søkes om spesielt, da denne ennå ikke er prisforhandlet. Brukere får da indirekte råd om å vente med tilpasning av bad i påvente av prisforhandling av ønsket produkt. Spørsmål: Bør ikke rammeavtalene være slikt utformet at man kan innta erstatningsprodukter med samme funksjonalitet og prisnivå? Til dette svarer Liv at NAV er opptatt av innovasjon og vi bruker mye tid på dialogaktiviteter i planleggingsfasen av anskaffelsene på hjelpemiddelområdet. Vi er også opptatt av innovasjon i kontraktsperioden og arbeider blant annet med Leverandørutviklingsprogrammet for å utvikle innovasjonsvennlige kontraktsbestemmelser. I våre rammeavtaler foreligger det endringsklausuler som gir leverandørene mulighet til å søke om produktendringer i avtaleperioden. Det er således mulig for enhver leverandør å søke om å få erstattet avtaleproduktet med et tilsvarende nytt produkt, f. eks når produsenten erstatter eldre produkter med nye produkter. NAV mottar mange endringssøknader på våre rammeavtaler og disse må vurderes opp mot av avtalens bestemmelser og anskaffelsesregelverket. Vesentlige endringer er i henhold til anskaffelsesregelverket ikke tillatt. Sak 4. Ulykke med gåbord. Informasjon om testing, anbud og forventet levetid for hjelpemidler Brukerorganisasjonene viser til rettssak der bruker gikk til sak mot NAV fordi hun ble skadet av et hjelpemiddel som knakk sammen. Gåbordet var 10 år gammelt og benet i gåbordet brakk grunnet materialtretthet. Bruker tapte saken i tingretten. Kan NAV informere brukere bedre om hjelpemidlers levetid for å forbygge ulykker? Ligger det forventet levetid for produktet til grunn for testingen og dokumentasjonen til NAV? Kan NAV stille krav om at det i bruksanvisningen stå hva som er forventet levetid for produktet, slik at bruker kan vurdere risiko og få skiftet til ny versjon? Vi har vært i kontakt med KBA som skriver følgende om kvalitet, testing og levetid: NAV stiller strenge kvalitetskrav til produktene i våre anskaffelser. Relevante standarder legges til grunn der de er tilgjengelige og NAV stiller krav til at testene skal være utført av et testlaboratorium som er akkreditert i henhold til de etterspurte standardene. At testene er 3

4 utført hos akkreditere testlaboratorier gir trygghet for NAV og våre brukere. NAV er opptatt av å kjøpe inn kvalitetsmessig gode produkter og kvalitet vektes nesten alltid høyere enn pris, i noen konkurranser så mye som 80 %. Når det gjelder gåbord har NAV i gjeldende rammeavtale stilt krav om at produktene skal være testet i henhold til og tilfredsstille aktuelle krav i NS-EN ISO :2005 Ganghjelpemidler som håndteres med begge armene - Krav og prøvingsmetoder - Del 3: Gåbord/Walking aids manipulated by both arms - Requirements and test methods - Part 3: Walking tables eller nyere, eller tilsvarende. Prøvingen skal være utført av prøvingslaboratorier som er akkreditert etter aktuell standard. For øvrig har NAV nylig kartlagt levetiden for elektromedisinsk utstyr og på bakgrunn av dette er det stilt nye krav om minimum levetid for enkelte av produktene som kjøpes i denne kategorien. Dette gjelder blant annet Personløftere hvor det er stilt krav til minimum levetid på 10 år for produktene. Brukerutvalget ber om at forventet levetid blir formidlet til brukerne igjennom brukerveiledning. Sak 5. Brukerutvalg bilsentrene. Forståelsen av mandatet. Det er en utfordring i flere utvalg at saker brukersiden tar opp med utgangspunkt i medlemmers erfaringer, med ønske om prinsipiell drøfting, blir avvist. Det betyr at erfaringer og utfordringer ikke blir drøftet, referatført eller brakt videre i NAV. I mandatet står det at BU skal bidra til å sikre kvaliteten. Liv støtter at det må være åpent for at erfaringer fra brukersiden kan drøftes og referatføres, samt at det må være rom for at slike saker kan meldes videre oppover i systemet. Sak 6. Støttemateriell ved utprøving av bil Oppfølgingssak. Brukerorganisasjonene ber om informasjon om fremdrift i saken og hvordan brukerorganisasjonene vil bli koblet på i videre arbeid, blant annet få presentert utkast til materiell. Bilsenterlederne i samarbeid med Fagsenteret planlegger å få arbeidet ferdigstilt før sommeren. I forrige uke ble det imidlertid sendt ut en e-post til SAFO og FFO hvor det bes om innspill vedr. den brukeropplevde kvaliteten: Hvordan opplever brukerne utprøvingene? Hvordan oppleves brukernes medvirkning i den enkelte sak? Tilbakemeldingene vil bli brukt i videre arbeid. Brukerutvalget vil bli koblet på når det foreligger et utkast. 4

5 Sak 7. Omstendelig prosess ved ombygging av bil En bruker har kommet med dette spørsmålet: "Har visse problem med å forstå kvifor bilen skal sendast frå fabrikken i Tyskland til Norge, så til Ålesund for registrering, så til Hønefoss, så til England for første ombygging, så tilbake til Hønefoss for vidare påbygging før den skal tilbake til Ålesund. Verkar tungvind og ekstra tidskrevjande og ekstra kostnadskrevjande, men der er vel ei meining med galskapen?" Dette fremstår som unødvendig tungvint og kostnadskrevende. Brukerorganisasjonene ber NAV kommentere. Det som beskrives gjelder biler som skal midtsenkes eller hvor taket skal forhøyes. Regler for import sier da at bilene først må fortolles inn til Norge før de igjen sendes ut for midtsenking eller takforhøying. I utgangspunktet gjøres dette som regel i ankomsthavnen. I noen veldig få saker kan det skje en glipp, der ombygger av en eller annen grunn ikke har vært tilstrekkelig årvåken, og den da sendes til bilombyggeren som har vunnet oppdraget, før den har vært i England. Da må lokal ombygger besørge videre frakt til rett sted. Bilsentrene stiller seg uforstående til at bilen i dette eksempelet først kom til Ålesund for registrering. Dette er ikke nødvendig, Registrering skjer kun datateknisk når den tas ut fra importhavnen, ikke når den fysisk har fått på skiltene hos lokal forhandler. Situasjonen som er beskrevet høres derfor ut som et unntak for det er ikke vanlig å sende bilene så mye frem og tilbake. Sak 8. Eventuelt a. Det skal gjennomføres periodisk ettersyn på spesialutstyr i bil. Hvem gjør dette og når vil det gjennomføres? Tidligere har NAV gitt full dekning av utgifter til periodisk kontroll av avansert kjøreteknisk spesialutstyr. Kontrollen har fulgt den periodiske kjøretøykontrollen og har blitt foretatt første gang fire år etter at utstyret ble innmontert og deretter hvert annet år. Brukeren er selv ansvarlig for å kontakte bilombygger som utfører kontrollen. Produsentene av spesialutstyr krever at utstyret skal etterses jevning av hensyn til garantien på utstyret. I henhold til den nye bilavtalen som får virkning fra og med våren 2018 vil derfor bilombygger kalle inn bruker for kontroll av spesialutstyr som produsenten av utstyret krever skal ha periodisk kontroll / ettersyn. I en overgangsfase vil enkelte brukere oppleve at bilombygger også kaller inn biler til periodisk kontroll / ettersyn av spesialutstyr på biler som er bygget om på inneværende avtale. 5

6 Hvor hyppig ettersynet skal være avhenger av om det er et kjøreteknisk eller annet type spesialutstyr. Kjøreteknisk spesialutstyr, innfestingsanordning for rullestol og heis må ha årlig ettersyn. For annet spesialutstyr er det tilstrekkelig med ettersyn hvert fjerde år. Bilombygger vil gjennomføre ettersynet etter produsentens anbefalinger. Ettersynet er kostnadsfritt for bruker. Leverandøren (ombygger) skal i samråd med NAV utarbeide planer for hvordan det periodiske ettersynet skal skje for å minimalisere unødvendige reiser for bruker. Når brukerne mottar innkalling fra bilombygger har de en plikt til å følge opp dette. Om oppsatt tidspunkt ikke skulle passe, henstilles brukerne til å ta snarlig snarlig kontakt med ombygger for å få endret time for kontroll. b: Valg av verksted ved reparasjoner av spesialutstyr. Hvis du av geografiske hensyn ønsker å bruke en annen bilombygger for å få reparere utstyr som har gått i stykker, er det greit? Hvilke retningslinjer gjelder? I henhold til den nye avtalen som trer i kraft med ombyggerne fra og med våren 2018 er hovedregelen at den ombygger som har bygget om bilen også skal reparere spesialutstyret. Dette har en sammenheng med garantien som leverandøren gir. Leverandøren skal forsøke å løse reparasjoner lokalt for minst mulig ulempe for bruker. c. Hvordan prioriteres reparasjoner av fastmonterte hjelpemidler, for eksempel heis og personløftere? Det er en vurdering som gjøres utfra fare for liv og helse. Det skilles mellom 1.prioritering hvor reparasjon skal være foretatt innen 24 timer og 2.prioritering som er innen1 uke. 6